Lønnsaken på Asmaløy – Norges lengste skolestreik

I de første to ti-årene etter krigen opplevde Asmaløy-samfunnet  en opprivende skolestrid knyttet til lærer Rolf Bjarne Lønn.   Ja så omfattende var striden om lærerens «skikkethet» at også Oslo-pressen og bildebladet Aktuell dekket saken, i tillegg til den oppmerksomhet saken fikk i Østfoldavisene. Mao til den tid å være, en stor mediesak.

Asmaløy skole 1960. Bildet fulgte en reportasje i Dagbladet om Lønn-saken.
Asmaløy skole 1960. Bildet fulgte en reportasje i Dagbladet om Lønn-saken.

Hva var det så  striden bestod i? Hva var det som ga grunnlag for en mangeårig skolestreik, bøt-legging av foreldre, alternativ undervisning, psykiatriske uttalelser, elevers tap av hele skoleår, flytting fra området, splittede familier og antydninger om psykiatrisk ubalanse hos læreren, bare for å nevne noen av de mange ingredienser  den mangeårige
striden om lærer Rolf Bjarne Lønn inneholdt. Gjennom flere år var saken om lærer Lønn på sakskartet i samtlige av skolestyresakene.

I forbindelse med arbeidet på Hvalers siste bygdebok,»Hvaler – en samtidshistorie» (2010), gikk undertegnede gjennom samtlige av skolestyrereferatene fra 1951 – 1966. Her blir det klart dokumentert at saken om lærer Lønn var på sakskartet i de aller fleste av skolestyrets  møte gjennom flere år. Et sammendrag av disse referatene fra skolestyret og en artikkel undertegnede skrev om saken i 2011, finner du på siden Dypdykk i Hvaler-historien

Henrettelsen av Gunilla Taraldsdatter høsten 1713

Litt vest for Singløya mellom Hvaler og Torsneslandet ligger det noen små holmer, Lille og Store Gunilla og Gunillaskjær.  Navnene skjuler en tragisk skjebne som ikke så svært mange kjenner til. Holmene har nemlig navnet etter Gunhild Taraldsdatter som ble henrettet høsten 1713.

Hele Roar Julsens artikkel om Gunilla finner du på Dypdykk i Hvaler-historien .  Historien er tankevekkende når vi i år feirer 100-års jubileet for allmenn stemmerett i Norge. Fra Gunilla ble henrettet i 1713 til vårt 2013, har det funnet sted et kvantesprang i synet på menneskeverdet og  kvinners stilling spesielt. Ikke minst sier dette noe om betydningen av kampen mot fattigdom og viktigheten av informasjon og utdanning.