Arbeidet med den optiske telegrafen er i gang

Går alt som planlagt, vil 17. mai-programmet 2014 få et spennende og historisk relevant innslag i forhold til Grunnlovsjubileet. Målet er nemlig  å kunne “avduke” en modell av den optiske telegrafstasjonen som  ble etablert på Skjelsbuveten i 1809 som del av forsvarsverkene mot svenske-hæren,  nettopp på nasjonaldagen.

David Smuts-Muller, engelskmann bosatt i Tønsberg og en av ildsjelene bak to modeller reist i Vestfold, besøkte i kveld kulturvernforeningen
David Smuts-Muller, engelskmann bosatt i Tønsberg og en av ildsjelene bak to modeller av den optiske telegrafen reist i Vestfold, besøkte i kveld kulturvernforeningen. Her med en av klaffene i signalmasta

I kveld gjestet David Smuts-Muller fra Tønsberg kulturvernforeningen, der han ga oss svært verdifulle opplysninger både om tekniske og økonomiske forhold knyttet til et tilsvarende prosjekt som ble avsluttet i Vestfold i 2011. Dette i tillegg til viktig historisk kunnskap om den rollen dette kystlange signalsystemet spilte i tiden tett opp til 1814.

Med møtet i kveld, og etablering av en mindre arbeidsgruppe knyttet til prosjektet, er vi klar for det praktiske arbeidet. I første omgang innebærer det å skaffe til veie den drøyt sju meter lange masta, dernest å få laget signalklaffene, snorsystemer og øvrige beslag og bolter som skal til både for å få selve signalmasta klargjort, dernest for å få masta forankret på “Veten”.

Vi skal holde kulturvernforeningens medlemmer og støttespillere løpende orientert om fremdriften i prosjektet, et prosjekt som i kveld fikk en flying start gjennom besøket fra det kulturhistorisk engasjerte miljøet i Vestfold.

Paul Henriksen                                                                                                                                    Leder i Hvaler Kulturvernforening

 

Nytt håp for Brekke gamle skole?

For snart et år siden skrev undertegnede et innlegg på denne siden med overskriften Utfordring for oss alle – Hva gjør vi med Brekke skole? Bakgrunnen for innlegget var erkjennelsen av at forfallet på den gamle skolen ( som eies av Hvaler Kulturvernforening), var så vidt langt kommen at det både ville være dyrt og arbeidskrevende å få Hvalers og en av landets første skoler rehabilitert. I tillegg til foreningens bekymring, har det vært et visst engasjement fra kommunes side for å få en avgjørelse for mulig annen bruk av tomta. Bygget har samtidig vært gjenstand for mindre vedlikehold utført av en privatperson. Dette har hindret ytterligere råte og angrep av maur i bygget.

Brekke gamle skole kan vise seg å være eldre enn først antatt, noe som vekker stor interesse både i Hvaler kommune og hos fylkeskonservatoren
Brekke gamle skole kan vise seg å være eldre enn først antatt, noe som vekker stor interesse både i Hvaler kommune og hos fylkeskonservatoren

Etter at representanter for Hvaler kommune og fylkeskonservatoren for leden besøkte den gamle skolen, har det kommet nytt engasjement i saken. En mulig tanke om å rive bygningen er nå langt død, samtidig som det kan være gode grunner for å anta at bygget ikke er satt opp i 1849 slik bla bygdeboka “Havet var leveveien” antyder. Mye tyder på at huset, eller i alle fall deler av dette skriver seg fra 1770 årene da Brekke fungerte som enkesete for presteenker. Et nytt besøk fra fylkeskonservatoren 29. august vil kunne gi oss ny innsikt både for å fastslå alder, samt gi oss en oversikt over hva som må til for å restaurere bygget.

Styret i Hvaler Kulturvernforening skal behandle Brekke gamle skole på sitt styremøte tirsdag 20. august. Etter alle solemerker vil nok styret konkludere med en anbefaling om å videreføre arbeidet  i samarbeid fylkeskonservatorens og kommunes folk med det mål for øye å få bygget oppgradert. I så måte kan det bli aktuelt å søke nasjonale og regionale støtteordninger for å klare en slik utfordring. Mao, for de av oss som ønsker Brekke gamle skole vernet og istandsatt, er de siste dagenes engasjement  meget positivt. Det er fortsatt en lang vei å gå, men det er skapt et håp om at det fortsatt er mulig å gi liv til en av landets aller første faste skoler.

Paul Henriksen                                                                                                                               Leder i Hvaler Kulturvernforening

 

Modeller av den optiske telegrafen kan bli reist på Hvaler

Eivnd B ved telegrafen på Tjøme

Modeller av den optiske telegrafen, lik denne i Vestfold, kan bli reist på Hvaler i 2014

 10. april i år holdt historiker og statsstipendiat Petter Ringen Johannessen foredrag på Kystmuseet Hvaler om den optiske kysttelegrafen. Dette signalsystemet ble etablert rundt hele norskekysten fra 1807 som en del av kommunikasjons- og forsvarsvernet mot svenskehæren. På slutten av møtet utfordret Ringen Johannessen det «kulturhistoriske miljøet» på Hvaler til å lage to modeller av disse stasjonene slik de har gjort i Vestfold.

Undertegnede har nå tatt initiativet til å virkeliggjøre denne tanken om å få på plass slike modeller i full størrelse på henholdsvis Skjelsbuveten og Botneveten som del av Grunnlovsjubileet i 2014. Kystmuseet Hvaler har allerede signalisert sin «moralske støtte» til initiativet, mens styret i Hvaler Kulturvernforening skal behandle sin deltagelse i prosjektet førstkommende tirsdag. Undertegnede som initiativtakere ønsker imidlertid allerede nå å invitere til et møte der målet er å etablere en arbeidsgruppe som både kan organisere det praktiske arbeidet samt arbeide med økonomien i prosjektet.  Møtet holdes på Kystmuseet Hvaler onsdag 28. august kl 18:00. Du er hjertelig velkommen!

Siden det er gjennomført et tilsvarende prosjekt i Vestfold, er vi allerede lovet verdifull støtte derfra både i form av arbeidstegninger og informasjon om økonomi. Dette i tillegg til invitasjon om å besøke de stedene der mastene er etablert.

Når det gjelder informasjon om den optiske telegrafen, viser vi til artikkel med bilder av modellene i Vestfold på Kulturvernforeningens hjemmeside publisert i juni. Utfyllende artikkel finnes for øvrig i Fredrikstad Museums årbok Mindre Alv 2008-2009.

Initiativtakerne

Eivind Børresen                            Paul Henriksen