Den optiske kysttelegrafen og 1814.

Åpent museum på Kystmuseet Hvaler onsdag 10. april kl. 19:00.

Hvordan løste man problemet med å kommunisere over store avstander i tidligere tider, før telegraf og radio var oppfunnet? Var det i det hele tatt mulig å skape en slik teknologi? Det finnes noen kjente forsøk, ett av dem var den optiske kysttelegrafen som ble utbygd rundt hele norskekysten fra 1807.

Også i vårt distrikt fant vi den optiske telegrafen. Det sto stasjoner på Spjærøy, på Kråkerøy og i Onsøy, og trolig var det også hjelpestasjoner på Søndre Sandøy og på Botneveten. Spor etter stasjonen på Botneveten prøvde vi å se etter under den kulturhistoriske vandringen Kystmuseet arrangerte i august i fjor.

Optisk telegraf

Den optiske kysttelegrafen slik den kan ha tatt seg ut på Kjøkøy varde. Dansk-norske soldater er stasjonsvakter og holder utkikk etter signaler.
Ill: Lars Ole Klavestad for MindreAlv XIII.

Etter 1814 ble kysttelegrafen nedlagt, den krevde for mye ressurser å holde i drift, og signalmastene forfalt, ble revet eller brent. I 1850-årene ble det diskutert om man skulle reetablere systemet, men før man kom til en avgjørelse, kom ny og revolusjonerende teknologi på plass og den optiske kysttelegrafens rolle ble helt utspilt.

Historiker og statsstipendiat Petter Ringen Johannessen har befattet seg med historien til den optiske kysttelegrafen. Han kommer til Kystmuseet 10.4.  kl 19:00  for å fortelle oss det vi kan vite om dette kommunikasjonssystemet og hvilken rolle det spilte.

Vel møtt

Lønnsaken på Asmaløy – Norges lengste skolestreik

I de første to ti-årene etter krigen opplevde Asmaløy-samfunnet  en opprivende skolestrid knyttet til lærer Rolf Bjarne Lønn.   Ja så omfattende var striden om lærerens «skikkethet» at også Oslo-pressen og bildebladet Aktuell dekket saken, i tillegg til den oppmerksomhet saken fikk i Østfoldavisene. Mao til den tid å være, en stor mediesak.

Asmaløy skole 1960. Bildet fulgte en reportasje i Dagbladet om Lønn-saken.
Asmaløy skole 1960. Bildet fulgte en reportasje i Dagbladet om Lønn-saken.

Hva var det så  striden bestod i? Hva var det som ga grunnlag for en mangeårig skolestreik, bøt-legging av foreldre, alternativ undervisning, psykiatriske uttalelser, elevers tap av hele skoleår, flytting fra området, splittede familier og antydninger om psykiatrisk ubalanse hos læreren, bare for å nevne noen av de mange ingredienser  den mangeårige
striden om lærer Rolf Bjarne Lønn inneholdt. Gjennom flere år var saken om lærer Lønn på sakskartet i samtlige av skolestyresakene.

I forbindelse med arbeidet på Hvalers siste bygdebok,»Hvaler – en samtidshistorie» (2010), gikk undertegnede gjennom samtlige av skolestyrereferatene fra 1951 – 1966. Her blir det klart dokumentert at saken om lærer Lønn var på sakskartet i de aller fleste av skolestyrets  møte gjennom flere år. Et sammendrag av disse referatene fra skolestyret og en artikkel undertegnede skrev om saken i 2011, finner du på siden Dypdykk i Hvaler-historien

Henrettelsen av Gunilla Taraldsdatter høsten 1713

Litt vest for Singløya mellom Hvaler og Torsneslandet ligger det noen små holmer, Lille og Store Gunilla og Gunillaskjær.  Navnene skjuler en tragisk skjebne som ikke så svært mange kjenner til. Holmene har nemlig navnet etter Gunhild Taraldsdatter som ble henrettet høsten 1713.

Hele Roar Julsens artikkel om Gunilla finner du på Dypdykk i Hvaler-historien .  Historien er tankevekkende når vi i år feirer 100-års jubileet for allmenn stemmerett i Norge. Fra Gunilla ble henrettet i 1713 til vårt 2013, har det funnet sted et kvantesprang i synet på menneskeverdet og  kvinners stilling spesielt. Ikke minst sier dette noe om betydningen av kampen mot fattigdom og viktigheten av informasjon og utdanning.

 

Løper’n er dyp

Gå til siden «Blikk på Hvaler-historien» og les Arne Martin Klausens artikkel fra tidlig 90-tall om sosiale og kulturelle skiller øst – vest på Hvaler. Er «Løper’n» fortsatt like dyp, eller er dette et Hvaler som forsvant med fastlandsvei, tunell og felles ungdomsskole?