Da kua “Anka” skulle til oksen på Spjærøy for å gjøre seg “fet”.

I arbeidet med å innrede og skape en historisk ramme i Amfigrotta, “kulturhuset” i tilknytning til Brottet, har Hvaler kulturvernforening tidligere etterlyst bilder som forteller om livet i “gamle dager”. På vår invitt har det kommet inn en rekke gode bilder både fra tiden før og etter krigen, og vi vil i nærmeste framtid ta kontakt med personer som har meldt fra at de har bilder tilgjengelig.

marie Kviberg , ca 1930Frakting av ku - Bukkholmen i bakgrunnFrakting av ku 3Frakt av ku 5

Noen bilder peker seg imidlertid allerede ut som denne lille serien tatt på Ingerholmen rundt 1930 da “Anka”, kua til Marie Kviberg (født 1874) skulle til oksen inne på Spjærøy. Bildene er tidligere stilt til rådighet av familien Kviberg og formidlet gjennom Ragnar Homstvedt. Den lille gutten på bildet er Edvard Opdal. Edvard fylte 90 år 16. november. Det var hans (og mine) slektninger fra Storengkilen som kom støttende til når kua til Marie Kviberg skulle tilbringe noen dager hos oksen.

Legg merke til hvordan to eker ble festet til hverandre både med tauverk og årer  for å skape best mulig stabilitet for kua og oppasserne. Bildene representerer et tidshistorisk dokument av de sjeldne.

Paul Henriksen

Hjelp dugnadsgruppene til finaleplass om den nasjonale frivillighetsprisen? Send SMS til 2131 og tast inn: fpri 5 . Se blogginnlegg for ytterligere informasjon: https://hvalerkulturvernforening.wordpress.com/2015/11/16/hvaler-kulturvernforening-er-i-semifinalen-i-frivillighet-hjelp-oss-a-na-finalen/

Mandagsdugnad under fullmånen

 

Munda 23.11. 2 Munda 23.11.2015 1        I lyset fra diverse lyskastere og en tilnærmet fullmåne, kom vi et godt stykke videre også denne mandagskvelden både på kystledhytta og den nye brygga. Taksperrene er oppe og duk er lagt over hele taket. I løpet av november/tidlig desember vil taket på Mundastua være på plass og vi kan, straks på nyåret, starte arbeidet med å legge kledning på veggene både innvendig og utvendig . Vi er mao i rute.

Brygga 23.11.

Fremdriften på Nordgårdsbrygga har ikke vært like god. Kulturvernforeningens folk har, med hjelp av entreprenør Morten Norheim, stått på for å sette ned påler fra landsiden . Manglende oppfølging fra firmaet som skulle sette påler fra sjøsiden har imidlertid skapt forsinkelser. Vi jobber nå med alternative løsninger og regner med at vi er i rute i løpet av de første vintermånedene slik at deler av bygga kan tas i bruk innen 1. juli neste år, hele innen utløpet av september.

Paul Henriksen

 

 

Med fokus på dugnadshistorien – innspurt i kampen om finaleplass.

Kommer kulturvernforeningen til den nasjonale finalen om årets pris for frivillig arbeid? Å stille spørsmålet føles både rart og fremmed. Samtidig inngir dette stolthet på vegne av det arbeid mange ti-talls mennesker har lagt ned de siste 11 årene for å utvikle kultur, ta vare på kulturminner og utvikle turisttilbud i form av kystledhytter .

Allerede har dugnadsarbeidet i Hvaler kulturvernforening kvalifisert seg til å være blant de ti som skal konkurrere om finaleplass, heder og ære den 3. desember i Oslo, men det skulle smake godt å bli nevnt den dagen de tre finaleplassene er klare. Derfor går vi nå inn i en uke med klar beskjed til medlemmer og støttespillere: Send din sms til  2131 og tast inn : fpri 5. Da er vi ett steg nærmere finaleplass. Bilder fra dugnader de siste 11 årene forteller sitt om hvorfor vi bør være kvalifisert til finaleplass, ja kanskje også til plassen øverst på pallen. Stikkord for dette er: kontinuitet, evne til å skape resultater, godt sosialt miljø, fagkunnskap og evne til engasjement.

Vi lar et utvalg bilder gi et utsnitt av historien om dugnadsarbeidet i perioden 2004 – 2015.

Jan og Paul 2004 - Demokraten storRolf og Jan A 2004 storVinteren 2005 stor

Av de første bildene som ble tatt høsten 2004 og vinteren 2005 i arbeidet med Brottet

Smia-21-10-08-10-590x442[1]OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Arbeid med restaurering av smia, anlegg av parkeringsplass og oppføring av verksted 2006 – 2009

OLYMPUS DIGITAL CAMERA602956_586039471412215_1195508854_n[1]Kynningsrud er et av mange firmaer som har gitt oss betydelig støtte. Her fra leveransen av takelementer til Amfigrotta i april 2013

Opp kom ny kiosk og Amfigrotta 2011 – 2015

OLYMPUS DIGITAL CAMERASkåler til gjenbruk 212.03 sendte NRK et innslag om arbeidet på den optiske telegrafen som nå skal reises på Skjelsbuveten

Nye toaletter, stensetting av taket på Grotta og bygging av den optiske telegrafen 2011 – 2013

IMG_1436img_0594[1]OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etablering av kystlekeplassen og drift av kystledhytter 2011 – 2015

Irene - loddDugnad Brekke 4Basto 15.06. 3

Arbeid med å restaurere Gamle Brekke skole og merking av stistystemet “Kulturleden” – store prosjekter i 2015. Inntektssikring i form av loddsalg – en årlig aktivitet.

Paul Henriksen

 

Ny gladmelding; UNI-stiftelsen med flott støtte til arbeidet med gamle Brekke skole

Med beskjeden i dag fra UNI-stiftelsen om at styret har vedtatt å støtte arbeidet med gamle Brekke skole med kr 50.000,-, kan vi notere nok en gladmelding på under en uke.

Grue (1)PipeløpRom 1 (1)

Det er spesielt til pipesystemet, herunder grue, bakerovn og vedovner,  at vi nå har søkt om støtte.  Med støtte fra UNI-stiftelsen, og gode odds for friske midler både fra Norsk kulturminnefond og fylkeskonservatoren, har vi stor tro på at vi skal nå målsettingen for 2016 både med tanke på å få restaurert pipa og startet arbeidet med ytterkledningen.

Brekke skole - Hvalers første faste skole fra 1849

På to av veggene må kledningen skiftes helt ut, på de to andre “delvis repareres”. Finansieringen (mangler svar fra en mulig støttespiller) avgjør hvor langt vi kommer med denne delen av restaureringsarbeidet.

Uansett, i dag gleder vi oss over den beslutning UNI-stiftelsen har tatt om støtte til restaureringen  av gamle Brekke skole. Styrets takk til UNI er avsendt.

Har du husket å stemme dugnadsarbeidet i kulturvernforeningen fram til finaleplass i kampen om “frivillighetsprisen”? Hvis ikke send sms til 2131 og tast inn fpri 5 . Da er vi et skritt nærmere.

Paul Henriksen                                                                                                                                      Leder i Hvaler kulturvernforening

 

Et tidsbilde fra den gang Gamle Brekke skole var en ny og moderne skole

Gamle Brekke skole

Undertegnede får mange henvendelser; fra folk som driver med slektsforskning, som ønsker opplysninger om en seilskute, vil ha forklaringer på stedsnavn eller for rett å slett å fortelle en historie.  Noe av dette er det relativt greit å gi svar på, andre ganger møter vi/jeg veggen. Uansett gir hver slik henvendelse et bidrag til ny kunnskap om Hvaler-samfunnets liv og historie.

I dag ringte en hyggelig kar, Thorbjörn Enberg fra Norrbotn i Sverige med en spesiell historie og prosjekt, et prosjekt som innebærer arbeid med en dokumentarfilm om oldefar fra tiden 1850 – 1935. Thorbjörn har røtter tilbake til Korshavn der hans oldefar på morssiden , Carl Martin Christianssen  ble født i 1847 med far sjøkaptein Niels Christianssen Barfod (68) og  mor, Eva Sofie Samuelsdotter (25), prestedatter fra Sverige.

http://stamtavle.barfod-barfoed.dk/getperson.php?personID=I3805&tree=barfod1

Carl Martin gikk på Brekke skole, der han startet allerede i 1853. Hans beskrivelse fra tiden som elev ved  Hvalers første faste skole er det første “tidsbildet” vi har fra skolen.

Scan0010Scan0009

Klassebilder fra Gamle Brekke skole tatt på slutten av 1800-tallet, mao langt senere enn tiden da Carl Martin Christiansen strevde seg fra Korshavn fram til  den nye skolen på Kirkeøy, Brekke skole 

Jeg gjengir her Carl Martins beretning slik Thorbjörn Enbergs  sendte den til oss:

Så här skriver en elev som startade i skolan 1853: Vid fyllda 6 år fick jag börja gå i skolan hos läraren Hanssen som även var kyrksångare, på Bräkke som låg omkring 2 kilometer från hemmet. Skolan bestod av 2 klasser, en mindre och en större, den mindre tisdag, torsdag och lördag och den större måndag, onsdag och fredag, med början sommaren kl 8 och om vintern kl 9 fm, med undervisning till kl 2 med en timmes rast mitt på dagen. Skolsalen belägen på nedre botten av ett hus som även tjänade till bostad åt kyrksångaren, var högst primitivt inredd, med 2 långbord med vardera 2 par långbänkar samt en kateder för lärarna, gossarna vid bordet närmast läraren och flickorna längst bort. Som instrument fanns en s k salmedekon och en stämgaffel det var allt. Undervisningen i skolan bestod
av innanläsning, skrivning och räkning, förhör av läxor som skola läras i hemmet, kristendom ur Luthers katekes samt Växels bibliska historia, därjämte förläste läraren ofta ur någon bok, n~gon god berättelse. För den yngre klassen var att räkna och skriva på griffeltavla, sedan med blyerts innan man blev anförtrodd att få använda bläck och fjäderpenna, ty stålpennan var ej kommen i bruk i början av min skoltid.
Skollärar Hansen var en mycket sträng man, men som lärare var han utmärkt, ty de gedigna kunskaper han enligt den tidens begrepp var i besittning av önskade han även bibringa sina elever och ej förekom att några analfabeter släpptes igenom från hans
skola.

Paul Henriksen