I arbeidet med å restaurere gamle Brekke skole hører vurderinger av ulike alternativer for fremtidig bruk med. Det er ingen grunn til å sette i gang et omfattende, krevende og økonomisk stort arbeid uten å ha for øye fremtidig bruk. Kan vi ikke dekke løpende driftskostnader, kan salg til private bli en mulig løsning, en løsning som imidlertid ikke er ønsket verken av kulturvernforeningens styre eller venneforeningen. Bruk for allmennheten, evt. i samarbeid med private aktører er en mulig løsning, en løsning som nå også har fått en aktuell referanse gjennom Veierland skole (Nøtterøy kommune). Veierland skole ble i dag (9.6.)  åpnet som kystledhytte, og undertegnede i egenskap av styremedlem i Oslofjordens friluftsråd, fikk være med på begivenheten.

Veierland skole, bygget som skole i 1918 og nedlagt i 2013 er et større skolebygg enn skolen på Brekke, men er som Brekke  lokalisert inne på øya, med kort vei til sjøen. På Veierland skole vil to av rommene, “lærerværelset” og “klasserommet”, bli leid ut til besøkende gjennom OF. I annen etasje skal et kunstnerektepar ha sitt  atelier. Her har vi m.a.o. en modell som også kan tenkes utviklet på Brekke.

Det er fortsatt langt fram til vi er ferdig med å restaurere skolen på Brekke, men dagens besøk til Veierland ga så avgjort inspirasjon til en fremtidig løsning på driften av Brekke  skole, skal vi håpe fra 2019, 170 år etter at skolen hadde sitt første virkeår?

Paul Henriksen

I et krevende arbeid som det Hvaler kulturvernforening har gått i gang med på gamle Brekke skole, er det viktig med faglig, smidig og humørfylt veiledning, slik vi opplever å få fra fylkeskonservatoren i Østfold. I dag hadde vi besøk av Stefan Ädel, en av fylkeskonservatorens dyktige fagpersoner. Sammen gikk vi igjennom utfordringene vi er stilt overfor knyttet til bærende konstruksjoner, istandsetting av vinduer, hva skal rives/ikke rives av panel, hva med ytterdøra skal den beholdes og hvordan forsterker vi grunnmuren?. Fasit finnes det ikke på dette området, men faglighet og erfaring er viktig å lytte til nå frivilligheten skal slippes løs.

Vinduer med munnblåst glass fra 1700-tallet er det flere av i huset og de håndteres og settes i stand med finfølelse og historisk respekt. Det samme gjøres når ytterkledningen tas ned og nummereres for senere å bli satt på plass. På bildet til venstre: Kjell Ole Brobakken, Eivind Børresen og Stefan Ädel. Frode Lund, bildet til høyre, tar respektfullt ned ytterkledningen

Mens Eivind Børresen og Kjell Ole Brobakken går i gang med det andre strøket på nordveggen, reiser Frode Lund og Ragnar Holthe stilas  for å kunne rive deler av østveggen som er svært dårlig både p.g.a. råte og angrep av maur.

Vil du vite mer om dette viktige kulturhistoriske arbeidet, merk deg dagen lørdag 13. august. Da arrangerer Hvaler kulturvernforening og Venneforeningen for gamle Brekke skole “Brekkedagen”. Vi kommer tilbake til programmet , men kan allerede nå love “rundtur i huset” , informasjon om restaureringsarbeidet, mat og drikke, salg av plansjer, kart og bøker og god underholdning. Vi gjentar gjerne: Brekkedagen 13. august

Paul Henriksen

Kveldens dugnad går inn i den lange og gode rekken av dugnader der spennvidden er stor fra arbeid med pulttak over inngangspartiet i Brottet, legging av gulv i den nye kystledhytta til nye kvadratmeter med dekke på Nordgårdsbrygga.

Samtidig med at det ble lagt gulv i den den nye kystledhytta ( Per Christiansen, Espen Wistner og Thor Ivar Olsen), ble det jobbet videre med å legge dekke på den rundt 17 meter brede Nordgårdsbrygga. Her vil  høsten gå med før Leif Hansen, Kennet Baarstad, Egil Hauge Pedersen, Asbjørn Svendsby, Carsten Henriksen og Tønis Sørensen kan skåle for avsluttet jobb.

I løpet av kommende uke blir den nye kystledhytta, Mundastua, innredet. 1. juli er det klart for de første gjester på denne perlen ved Skjelsbusundet.

Nyoperert, men likevel på plass på dugnadskvelden; Petter Wistner med gode råd til “bryggegjengen” som nå har lagt dekke for å kunne gi bryggeplass til tre nye fartøyer. De tidligere fiskebåtene Venus og Håbet vil snart kunne kalle Nordgårdsbrygga “min hjemhavn”. Med en bredde på rundt 17 meter vil den nye Nordgårdsbrygga også kunne ønske velkommen større fartøyer. Kanskje kan vi ønske Najaden velkommen til Dypedal i 2017? Det er jo lov å håpe.

Paul Henriksen

 

Amunda Johansen eller mer kjent som Munda, skulle i 12 år ro leg og lærd, ung og gammel, edru og påseilet over Skjelsbusundet. I 1987 ble hun og andre Hvalerkvinner hedret med en egen sang i Spjærøyrevyen. Sangen vil bli å finne i glass og ramme på den nye kystledhytta.

I arbeidet med de mange kulturhistoriske prosjektene i regi av Hvaler kulturvernforening, hender det ofte at folk tar kontakt med tilleggsopplysninger. Det kan være faktaopplysninger, bilder, offentlige papirer, en slektshistorie, private brev osv, opplysninger som er svært verdifulle for oss som ønsker å fylle ut mulige “hull” i Hvalers mangesidige historie. Dette har også vært tilfelle med Mundastua, den nye kystledhytta på Spjærøy. Da vi annonserte at vi ønsket å gi navn til den nye hytta etter en kvinne som har utført en stor samfunnstjeneste som ferjekvinne i Skjelsbusundet , Amunda Johansen, eller på folkemunne kalt Munda, kom det en rekke hyggelige henvendelser både fra gamle naboer og slektninger. Det siste skuddet på denne rekken av henvendelser er en sang Frøydis Iversen har sendt oss. Sangen med navn “Ferjekvinnen” er skrevet av Alf Preus til Spjærøyrevyen i 1987. Teksten til sangen, en hyldest til “kvinnfolka på Hvaler”,  er skrevet  Alf Preus, far til den velrenommerte musikeren Anne Grethe Preus. Alf var logoped på Hvaler og sammen med sin kone Gudlaug (lærer på Lunde skole), en aktiv samfunnsdeltager.

Syng med til ære for de kraftfulle Hvalerkvinnene:

Ferjekvinnen, Alf Preus

Paul Henriksen

Med temperatur på nærmere 30 grader ble det et varmt møte med gamle Brekke skole i ettermiddag der fire mann stilte til innsats, først gjennom å reise stillas på nordveggen, dernest for å gå løs på frontveggen. Her var spørsmålet: hva, om noe, er igjen av bunnsvillene og hva består grunnmuren av? Svaret er kort og greit, alt må bort og nye bunnsviller må på plass. Det siste kommer ikke som noen stor overraskelse og fra Vidar Brenne har vi fått tilkjørt flotte emner som nå skal lirkes inn. Her snakker vi om malmfuru (furu som har hatt sein (tett) vekst og derfor har stor malmandel (andel kjerneved).

Der Kjell Ole Brobakken, Eivind Børresen og Ragnar Holthe fjerner det som en gang bar husets frontside,  skal ny grunnmur og friske stokker (malmfuru) nå på plass.

Paul Henriksen