Utvalget  for samfunnsutvikling i Hvaler kommune ( 7 medlemmer fra H, Frp, AP og SP) sørget i kveld enstemmig for et svært viktig vedtak da kr 50.000,- ble bevilget til arbeidet med gamle Brekke skole. Beløpet er identisk med det vi søkte om. I tillegg til at dette er viktig for oss rent økonomisk , så viser vedtaket at arbeidet nyter stor tillit. Dette tar vi til oss og med oss videre.

Hva bruker vi så et slikt beløp til? Bevilgningen gir oss et pusterom med tanke på kravet til egenfinansiering som vår største finansieringskilde Norsk kulturminnefond opererer med. Her får vi nemlig kun dekket 67% av de faktiske kostnadene. De øvrige 33% må vi sørge for selv på en eller annen måte. Dernest åpner bevilgningen for at vi kan virkeliggjøre et stort ønske, nemlig å sette i stand den gamle grua med bakerovnen. For å få dette til, må vi ha et stålrør nr 2 i den nyrestaurerte pipa.

Avslutningsvis er det bare å si et hjertelig takk til utvalget for samfunnsutvikling for flott støtte. Dette varmet etter en kald og støvete dag på Brekke.

Paul Henriksen

 

For øvrig var dagen på Brekke preget av skikkelig møkkejobbing med bunnbind. I løpet av to timers intens jobbing ble nesten all gammel “isolasjon” i form av fin leire gravd ut og båret ned.

En pust i bakken var fra tid til annen nødvendig for Knut Hjortnes, Paul H, Jan Berntzen, Eivind Børresen og Ragnar Holthe. Støvskya var til tider ganske intens og gjorde nok denne rengjøringsøkta på loftet til den største møkkajobben så langt på Brekke. I etasjen under tok Frode Lund imot sekk på sekk med historisk isolasjonsmasse.

Loftet på gamle Brekke skole er for øvrig et flott rom med svært gamle tømmerstokker som bærebjelker. Med nytt og isolert gulv kan dette bli en perle i huset. Og kanskje er nettopp disse synlige bærebjelkene (stokkene) en del av det opprinnelige huset satt opp som et enetasjes hus på 1770-tallet. Teorien om at huset ble løftet til et to-etasjes hus med loft noen ti-år senere da de ble aktuelt å med skole her, avvises på ingen måte av fylkeskonservatoren.

Førstkommende onsdag (7.12), tar vi på ny en sjau på loftet og får ut resten av leira. Med denne runden har vi fått et lite forsprang på den mangesidige jobben som skal gjøres ut over i neste år – vel og merke om vi får de midlene vi har søkt om. I så måte er vi som alltid optimister!

Paul Henriksen

 

Årets julemarked på kystmuseet vil by på mange overraskelser og godbiter for den søker julepresanger med lokalhistorisk tilknytning, en av de ypperste er uten tvil Lars Ole Klavestads bok “Fra Fredagshølet til Isegran”. Etter lanseringen på Litteraturhuset den 27. oktober har Lars Ole høstet applaus og terningkast 6 for praktboka om stedsnavn i Råde, Fredrikstad og Hvaler. Forfatteren er selv tilstede på kystmuseet denne dagen og signerer bøker.

Vi skal ikke garantere pent vær den 3.12, men det ser virkelig bra ut.! Møt fram kl 12:00

Paul Henriksen

Selv om det er mørkt når vi kommer og mørkt når vi går på denne siden av kalenderen,  er det godt å se at en tre – fire timers dugnad kan være effektiv. Kveldens dugnad i to lag hadde flotte værforhold med minus 1 og vindstille. Det som imidlertid sikrer fremdriften på en slik kveld, er god planlegging både i form av materialinnkjøp og fordeling av mannskapene. Det å ha folk på hvert lag som både kjenner arbeidstegninger og kan “stammespråket” gode håndverkere behersker, er gull verdt. I så måte er vi godt forspent, nettopp ved å ha denne kompetansen.

På brygga ser vi nå reisverket til den første sjøboden. Det haster med å få denne opp for å møte en eventuell streng vinter med is. Sjøboden på 15 kvadratmeter skal nemlig huse kompressoren som skal bidra til å holde området rundt brygga isfri. I tillegg er boden tiltenkt utstyr til kystledhyttene.

Men også på kystledhytta Klyven ga novemberkvelden en god oppstart . Her lages det nå en større uteplass som skal gi rom for “bevegeligheten” til en rullestolbruker. I tillegg til uteplassen, får kystledhytta rampe og ny dør som sikrer tilgjengelighet for de som er avhengig av rullestol.

Vi forbedrer Amfigrotta for utvidet bruk og utleie

Amfigrotta har siden oppstarten i fjor vist seg svært attraktiv med tanke på utleie til lag og foreninger. Det som også er gledelig, er at et økende antall privatpersoner som ønsker å feire fødselsdagen, barnets dåp, bryllup eller en annen av livets merkedager, ser Amfigrotta som et spennende alternativ. Vi ønsker nå å forbedre tilbudet. I kveld hadde vi derfor en større gjennomgang av lokalitetene for å se hvordan disse kan utnyttes best mulig.

Og møtet i kveld konkluderte med å legge en plan for utbedringer, en plan som vi iverksetter i perioden 7. januar – 15 februar. Målet er å få et bedre alternativ for utleie enn hva tilfellet er i dag. Merk deg dette når du skal leie selskapslokale i 2017

Paul Henriksen

Som vel kjent har Hvaler kulturvernforening tatt ansvaret for å restaurere gamle Brekke skole, Hvalers første faste skole fra 1849. Huset har imidlertid også gitt rom for en rekke andre “tjenester” opp gjennom sitt rundt 150 år lange liv. Det er nok å nevne:

• Presteenkesæte (bolig for enker etter prester)
• Bank
• Post
• Møtelokale for en rekke kommunale råd og utvalg
• Herrestyresal
• Lærerbolig

Det er således et svært viktig historisk bygg kulturvernforeningen, i samarbeid med venneforeningen for gamle Brekke skole, har gått løs på. Selv om vi har fått god støtte fra ulikt hold de to første årene vi har arbeidet med skolen, så krever imidlertid dette arbeidet at vi også skaffer tilveie en større egenkapital. Dette kan du nå hjelpe oss med gjennom å kjøpe innrammet eller uten ramme Axel Thorenfeldts tegninger av den gamle skolen. Ønsker du en slik tegning til deg selv eller som julegave kan du få kjøpt denne på årets julemarked på kystmuseet 3. desember, eller du kan betale direkte inn til venneforeningens konto: 1503.37.73584 – husk å merke innbetalingen “Bilde Brekke”. Siden vi har laget to bilder, hvorav det ene er tegnet etter et gammelt fotografi, må du også angi hvilket av disse to du ønsker. Mail om dette kan du sende til  paulh@online.no

Vi opererer med to priser; en med og en uten ramme, henholdsvis kr 800,- og kr 500,-. Dette er minimumspriser, så om du ønsker å betale mer, er du selvsagt hjertelig velkommen til det.

Paul Henriksen

 

Gjennom avtale med Hvaler kulturvernforening forvalter Østfoldmuseene gjennom Kystmuseet Hvaler bygninger og gjenstander på Nordgården. Dette betyr både gjenstandene på låven og samlingen av eker, sjekter og andre mindre tradisjonsbåter lagret i et båthus. Mange av disse er i så vidt dårlig forfatning at det nå var tid for å gjennomgå samlingen med det mål for øye å avhende de dårligste. Først skulle imidlertid alle de aktuelle båtene dokumenteres, herunder fotograferes et arbeid som har pågått de siste dagene.

I samlingen på Nordgården er det også båter av mer kuriøs art. Thor-Ivar Olsen, med bakgrunn som båtbygger, ser med en viss skepsis på elvebåten med bakgrunn fra Indre Østfold eller Øyeren. Har den blitt tatt av flomvannet og ført til Hvaler? Den fine livbåten eller sjaluppen til høyre, er gitt av skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen som tilbrakte store deler av sitt liv på Putten på Skjærhalden

Etter registrering og fotografering, ble de utvalgte båtene igjen satt på plass i båthuset. Forhåpentligvis vil vi i fremtiden kunne tilby båtsamlingen langt bedre lagringsforhold og muligheter for eksponering for publikum enn dagens løsning.

 Prosjekt vad

Uavhengig av, men samtidig med, museets opprydning i båtsamlingen har en gruppe på Skjærhalden bestående av Vidar Pedersen, Dagfinn Trømborg, Odd Ragnar Nordal og Roy Friberg tatt initiativ til et spennende kulturhistorisk prosjekt der de vil prøve ut den gamle metoden å fiske gjennom å trekke vad (not). Vadet trekkes fra land med støtte fra en eller flere båter. I dag er dette ikke lenger lov, men det er gitt signaler fra fiskeriforvaltningen at det kan åpnes for et slik begrenset prosjekt.

Går det slik vi håper, betyr det også at vad-gruppa tar ansvar for å sette i stand en av de gamle ekene som var klarert for avhending. Gruppa skal nå konkretisere sine planer og muligheter og vil deretter fremme et forslag til samarbeid med Hvaler kulturvernforening der foreningen bl.a. kan bistå med søknad om midler til istandsetting av en båt for formålet.

Paul Henriksen

 

Fra i dag 22. november kl 10:00 kan du bestille plass på kystledhyttene, vel og merke om du er medlem av Oslofjordens friluftsråd. Du kan melde deg inn ved booking. Om du velger å være uten dette medlemskapet må du vente med til torsdag 24. november. Bestille gjør du via nettsiden til Oslofjordens friluftsråd

http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of/kystleden?displaypage=TRUE&element_id=16217

Inntil i fjor var 3 utleiedøgn det man kunne reservere på kystledhyttene Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua. Fra i år er følgende nytt:

• Alle tre hyttene kan leies inntil 5 døgn sammenhengende
• Klyven, den midterste av hyttene, blir i vinter bygget om og tilrettelagt for rullestolbrukere. Hytte får også en større og mer skjermet uteplass
• Det er lagt bedre til rette for badene (stige og badeplattform) og for tilgang til de to gamle ekene som er stilt til disposisjon
• Den nye brygga nedenfor hyttene gir muligheter både for rekreasjon og en flott fiskeplass
• Hyttene er åpen for leie i perioden 18. mars – 31. oktober.

Ved å leie kystledhyttene Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua er du med å støtte Hvaler kulturvernforening. Som eier av hyttene får vi 60% av døgnprisen.

Paul Henriksen

Petter Wistner har forært den nye brygga to benker laget i verkstedet hjemme på Viker. Takk til Petter fra alle oss som snart kan nyte en stille stund ved Skjelsbusundet på flotte benker laget av en meget dyktig møbelsnekker.

Dugnader, det være seg i området ved Brottet eller på Brekke, tilsier  ikke alltid de store og synlige endringene, men arbeidet som gjøres kan være viktig nok for å komme videre.  I kveld betød det ferdigstilling av takstolene til ny sjøbu,  samt klargjøring for start på arbeidet med uteplass og rullestolrampe på kystledhytta Klyven .

Da vi ryddet under kystledhytta (tidligere stenhoggerbrakke) fant vi både et spesielt par årer og fire godt bevarte “vogner” eller ruller for frakt av stenblokker .  Disse vil nå bli tatt godt vare på og inngå i en samling av gjenstander og verktøy fra den 90 år lange perioden med stenindustri i området ved Nordgårdsbrygga.

Paul Henriksen

I 2017 kan Hvaler hytteforening markere sitt 40 års jubileum som interesseorganisasjon for hytteeierne, men samtidig også som en viktig samarbeidspartner for Hvaler kommune, et samarbeid som særlig har blitt utviklet i senere år. At foreningen nettopp ble etablert midt på 70-tallet, nærmere bestemt i 1977 med Martin Sørlie Nilsen som formann ( en forløper på  Kirkeøy ble stiftet  i 1975), var ingen tilfeldighet. Fra rundt 400 hytter på Hvaler ved utløpet av krigen, steg tallet til over 4000  rundt 1970. Denne veksten ga naturlig nok en rekke utfordringer som måtte få politiske konsekvenser bl.a. gjennom byggestoppen i 1976.

Fire “ansikter” på hytte- og fritidskommunen Hvaler; en nå revet hytte i Botnekilen, sannsynlig bygget på 50-tallet, et tidligere salteri, nå hytte på Søndre Sandøy, Iversens badehotell på Skjærhalden og flyfoto av Siljeholmen med i dag rundt 95 hytter, en av de  første øyene der små kassehytter skjøt opp.

Hva var det så som ga støtet til den veldige veksten i hyttebyggingen på Hvaler  og for den del i andre kommuner som Fredrikstad og daværende Osnøy kommune? Tre faktorer må nevnes i så måte:

• Lovverk som ble vedtatt og som ga mulighet for økt ferie og friluftsliv
  • Lov om arbeidervern, herunder rett til 9 dager betalt ferie, vedtatt i 1937
  • Ferieloven vedtatt i 1947 med rett til 3 ukers ferie
  • Friluftsloven som styrket allmennhetens rett til fri ferdsel, vedtatt i 1957
• Generell optimisme og velstandsøkning etter krigen
• På Hvaler førte stor fraflytting og ledige tomter til muligheter for å bygge hytter i perioden etter krigen

Utviklingen av antallet hytter har utvilsomt hatt stor betydning på utviklingen av Hvaler-samfunnet etter krigen. Dette gjelder både økonomisk/næringsmessig, med tanke på infrastruktur og kulturhistorisk. Det siste bl.a. ved at fritidsbefolkningen overtok og restaurerte gårder og bruk som ellers hadde forfalt. I en rekke tilfeller har nok dette skjedd uten plan og på en måte som burde vært unngått, men i det store og hele er bildet at viktige kulturhistoriske byggverk er blitt reddet takket være eiernes innsats. I så måte burde Hvaler hatt en plan for kulturminner for mange år siden. Håpet er at imidlertid at kulturminneplanen, som ventelig blir vedtatt i 2017, skal sikre at byggverk og anlegg som forteller om feriekommunens utvikling, blir ivaretatt for ettertiden.

Familietur til Heia i 1947 og MS Hvaler i Botnekilen på 60-tallet forteller sitt om det gode ferieliv i hytta på Hvaler.

2017 vil .a.o. være et år da det er gode grunner til å sette Hvaler som hyttekommune på dagsorden. Jeg antar at Hvaler hytteforening vil markere sitt 40 års jubileum i kommende år. Hvaler kulturvernforening har ennå ikke tatt stilling til om, og i tilfelle hvilken form, hytte-historien kan markeres, men det er gode grunner for at bygdedagen 3. juni (pinseaften) spesielt løfter denne delen av Hvalers kulturhistorie.

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

 

 

Tradisjonen tro inviterte styret i Hvaler kulturvernforening i kveld dugnadsfolket til fest i en staslig pyntet Amfigrotte. Dette som takk for nok et fantastisk år med en rekke større prosjekter enten ferdigstilt eller vel påbegynt både i området ved Brottet og på gamle Brekke skole.

27 av i alt nærmere 35 personer hadde mulighet til å være med da vi inviterte til hjemmelaget får i kål og godt drikke, vel fortjent etter flere tusen dugnadstimer bokført i 2016. Her snakker vi m.a.o. om imponerende dugnadsinnsats som pågår år etter år.

Kveldens hyggelig treff ga bl.a. mulighet for  Jan Arntzen og Eivind Børresen, to generasjoner dugnadsarbeidere, til å utveksle erfaringer om arbeidet med å ta vare på gamle Brekke skole

Paul Henriksen