Birgit Sandstrøm og Ragnhild Nordengen har tilegnet seg verdifull kunnskap om gamle vinduer. Her i arbeidsrommet “midlertidig innredet” i verkstedet til Skjeærgårdstjenesten
En spennende side ved å restaurere et bygg som Brekke skole, med en rekke elementer fra det opprinnelige huset satt opp rundt 1770, er at de som er engasjert i arbeidet tilegner seg ny og viktig kunnskap. Og nettopp dette med å erverve ny kunnskap har Birgit Sandstrøm, Ragnhild Nordengen og Eivind Børresen gjort gjennom å gå på kurs i restaurering av gamle vinduer. I disse dager er turen kommet til et av klenodiene i det gamle skolebygget , gavlvinduet på nord-veggen.
Det er spesielt på nord-veggen at vi fortsatt har et godt utvalg av blåst vindusglass fra 1700-tallet
Når det gjelder dette med å tilegne seg kunnskap om gamle byggemåter, malingtyper, tapeter og håndverkstradisjoner, så legger flere av de organisasjonene som støtter oss økonomisk nettopp vekt på det. I så måte kan vi også dokumentere dette som en godt innarbeidet praksis i arbeidet med Brekke på flere av de nevnte områdene. Dette er kunnskap som forhåpentligvis kan formidles videre til dem som i “neste ledd” skal overta forvaltningen av dette historiske bygget, eller gå løs på et annet verneverdig bygg.
Dugnadsgjengen “i Brottet” startet 2017 som den avsluttet 2016, med full innsats. Det som imidlertid preget kvelden i tillegg til innsatsen, var et svært vått og surt vær.
Det som sto på kjøreplanen i kveld var sikring av hummertena i tråd med regelverket for lekeplasser. Saken er den at slik denne store hummertena i sin tid ble laget, med store åpninger mellom bordgangene (bildet til venstre), så ville denne ikke kunne godkjennes for lek. Dette synes vil alle er synd fordi en hummertene med minimale åpninger minster noe av sin form, men slik er det, reglene må følges. For barna som skal leke inne i tena, blir dette uansett et spennende sted å klatre og snurre rundt. Informasjon om bruken av en “ekte” tene, vil bli montert på utsiden.
Fremmøte på en slik “standard” dugnadskveld ligger på 8 – 10 mann. Dette gir som regel muligheter for fordeling på to eller flere lag. I kveld tilsa oppmøtet og oppgavene to lag hvor av det ene jobbet på tena, det andre på den nye sjøbua der ny dør og kantbord ble montert opp.
Når våren smyger seg innpå og værgudene viser seg fra en annen side enn på kveldens samling, vil dette garantert bli et attraktivt område både for folk på kystledhyttene, for dagsturister som vil fiske og slappe av, for lokalbefolkningen på sin daglige tur og forhåpentligvis også for ansatte og beboere på Dypedalsåsen. Med tilrettelagt vei fra aldershjemmet og ned i Museumshavna ved Brottet, vil det dugnadsgjengen nå legger til rette for, både kunne tiltrekke barn og unge, men også bli et attraktivt område for våre eldste naboer.
Høsten 2014 kom jeg i kontakt med velforeningen på Siljeholmen der to ildsjeler, Lillian Bekkerud og Jan Oscar Svae, hadde gjort et flott arbeid gjennom å samle historien til et av de første områdene som ble hyttifisert på Hvaler. Heftet “Siljeholmens historie i ord og bilder” er et stykke Hvaler-historie av stor betydning langt ut over de 95 familiene som i dag er representert med hytter på “holmen”. I desember 2014 ble dette heftet presentert på vår hjemmeside.
Grunnen til at vi på nytt forteller om dette viktige kulturhistoriske arbeidet, er at deler av presentasjonen har falt ut av “arkivet” grunnet tekniske forhold. Begrunnelse nummer to, og kanskje den viktigste, er at dette er et dokument som forteller om en holme der en fast bosetting fra midten av 1860-tallet , etter hvert tar imot badegjester til losji for så igjen å gi støtet til en større etablering av hytter.
Mens historien om etablering av hytter og badegjestenes liv på østre Hvaler fra slutten av 1800-tallet i stor grad gir oss bildet av rikfolks ferieliv, er fortellingen om hyttefolket på Siljeholmen først og fremst arbeiderklassens historie. Siljeholmens historie er historien om stenhoggerne som brukte ruffen (mannskapsdelen) på seilskuta Gustav til spisebrakke for så å bygge denne inn i ny og senere ombygd hytte. Dette er også historien om enkelt teltliv og om arbeidere bl.a. på Torp bruk og Seut Mekaniske verksted som fraktet materialer ut på pram, i robåt og snekke for å sette opp det som skulle bli første generasjon hytter, hytter som senere har gått i arv og blitt utvidet.
Hytta med navnet “Ruffen i dag”. Fastlandsveien over Stokken i bakgrunnen
En tredje og viktig grunn til å fortelle om det historiske arbeidet i regi av Siljeholmen vel, er at det i 2017 er 40 år siden Hvaler hytteforening ble stiftet (1977). I den forbindelse vil kulturvernforeningen sette fokus på hyttehistorien både på hjemmesiden og på bygdedagen den 3. juni.
I dette fokuset på hyttehistorien og hyttefolkets betydning både kulturelt, økonomisk og i forhold til den samferdselsmessige utviklingen, håper vi på hjelp både fra hyttefolket selv og fra andre. Dokumenter som det velforeningen på Siljeholmen har laget er selvsagt svært viktig, men også tilgang til bilder, dokumenter og enkelthistorier er vi interessert i . Så, om du har noe du vil fortelle fra vår snart 150 år lange hytte- og friluftslivshistorie, ta kontakt. Send gjerne tips, bilder eller din historie til paulh@online.no
Hvert år siden vi startet opp med egen facebook- og hjemmeside har vi registrert økende interesse for det vi har presentert. En aktiv markedsføring via disse kanalene har derfor blitt en viktig side ved arbeidet både for å fortelle om den daglige aktiviteten i Hvaler kulturvernforening, men ikke minst for å gi kunnskap om kystens liv og historie.
Selv om vi er stolt av det vi har fått til så langt på området markedsføring og informasjon, har vi siste året avdekket svakheter ved dagens system i forhold til at bilder og lenker har falt ut. Dette har ført til at vi har satt i gang et arbeid for å fornye hjemmesiden både med tanke på alle de som søker informasjon og gjennom å forbedre verktøyet for oss som produserer stoff til siden. Ikke minst ønsker vi at hjemmesiden skal fremstå som et “arkiv” for alle dem som søker kunnskap om Hvalers kultur og historie.
Fram til vi kan presentere den nye siden har vi imidlertid rekonstruert “dagens side” i form av å føre lenker og bilder tilbake. Dette betyr at de som har etterlyst filmen om stenhoggerne på Dypedal (NRK 1967) , Arne Martin Klausens artikkel “Løper’n er dyp”, “Eventyret om Brekke gamle skole” og mye annet, nå kan finne dette både under fanen “Historien om Hvaler” og “Lenker til historien” https://hvalerkulturvernforening.wordpress.com/historiske-blikk/
Da ønsker vi et godt dypdykk i historien og velkommen til en ny og oppdatert hjemmeside når den er klar om noen uker.
“C Foltmar Formannskapets ordfører” står det skrevet innledningsvis i protokollen fra 1837
Innbundet i skinn kunne boka over vært hvilken som helst gammel og erværdig bok. For de av oss som er interessert i historien om Norge og utviklingen av norske lokalsamfunn, er denne av spesiell betydning da den inneholder protokollene fra de første formannskap (herredstyre) på Hvaler fra 1837 til 1895. Sirlig er det ført protokoller for forhandlingene år for år. Toppen 2 – 3 sider for hvert år. I perspektiv litt av en endring fram til dagens saksmengde både i papirform og digitalt.
Fram til formannskapsloven ble vedtatt den 14. januar i 1837, m.a.o. for temmelig nøyaktig 180 år siden, var det amtmann og fogd som styrte norske bygder sammen med presten. Etter vedtak av formannskapsloven var det de valgte representanter som skulle ta de fleste avgjørelsene lokalt og med det reduserte amtet og statens innflytelse på lokale saker. Loven av 1837 innevarsler derfor et viktig skille i forvaltningen av norske lokalsamfunn selv om der fortsatt var de godt bemidlede og presten som hadde den dominerende innflytelse i bygda.
Selv om loven trådte i kraft i januar 1837, skulle det gå nå nærmere et år før det første formannskapsmøtet ble avholdt og sogneprest Christian Ulrik Ditlef Foltmar ble valgt til herredets første ordfører. Protokollen, som fortsatt befinner seg på rådhuset på Skjærhalden, forteller at datoen for det første møtet var 4. desember 1837. Årsaken til at møtet først ble holdt så vidt sent på året, var at to av de valgte var til sjøs og kunne ikke møte tidligere. I tillegg til Foltmar ble følgende valgt til formannskap: Peder Fabian Holst (varaordfører), Lars Asbjørnsen Gjuerød og John Legassic Goddchild (regnskapsfører). Alle velstående borgere bosatt på Kirkeøy (kilde: Protokollen og Inger Jensen, Havet var leveveien).
Christian Ulrik Ditlef Foltmar var Hvalers første ordfører, en posisjon han hadde i periodene 1837 – 1842 og fra 1845 – 1845
For å ta et langt sprang til dagens debatt om kommunestruktur, kan det være interessant å se på utviklingen i antallet kommuner nettopp fra året 1837 da Hvaler fikk sitt første formannskap (øverste organ) sammen med 391 andre kommuner i Norge.
Utviklingen i antall kommuner i Norge
År Antall Kommentar
1837- 392 Formannskapslovene ble innført
1930- 747 Maksimalt antall kommuner
1957- 744
1967- 454 Etter at Schei-komiteens anbefalinger var gjennomført
1974- 443
1978- 454
1994- 435
2002- 434 Re og Våle blir slått sammen
2005- 433 Bodø og Skjerstad blir slått sammen
2006- 431 Vindafjord og Ølen blir slått sammen, Aure og Tustna blir slått sammen
2008- 430 Kristiansund og Frei blir slått sammen
2012- 429 Inderøy og Mosvik blir slått sammen
2013- 428 Harstad og Bjarkøy blir slått sammen
2017- 426 Sandefjord, Andebu og Stokke blir slått sammen som første nye kommune i den pågående kommunereformen.
Det var alt annet enn idyll da fregatten Lossen møtte sin skjebne utenfor Stolen på Vesterøy julaften 1717.
Selv om det kun er en uke siden julaften 2016, er det all mulig grunn til allerede nå å feste blikket på julaften 2017. Da er det nemlig nøyaktig 300 år siden det dramatiske forliset til fregatten Lossen som gikk på grunn og sank utenfor Stolen på Vesterøy julaften i 1717. Av et mannskap på 109, omkom 55. I årene 1967, 1968 og 1974 ble vraket av Lossen gravd ut, et pionerarbeid i norsk marinearkeologi med registrering av rundt 4500 gjenstander. Lossen .
Denne dramatiske hendelsen er omtalt en rekke ganger, men området der Lossen gikk ned har aldri blitt markert. Både Lossen som skip, skipets rolle i den store nordiske krigen og de dramatiske hendelsene knyttet til selve forliset bør synliggjøres gjennom en informasjonstavle i området ved Stolen. Store kostnader er det ikke knyttet til en slik tavle. Det handler kun om å få jobben gjort. Ideen skal i alle fall legges fram for foreningens styre, så får vi se hva grunneier og nasjonalparkens styre sier til en slik tanke. Grunnen bør være gode for at en slik informasjons- og minnetavle blir montert opp før julen 2017 ringes inn.
