En dugnadsøkt med kitt og pepper som «våpen».

Fronten på  gamle Brekke skole fremstår nymalt både på selve veggen, døra og vinduene. Det som imidlertid har  vært  gjenstand for vurderinger og spørsmål til fylkeskonservatoren har vært; hva gjør vi med de nærmere tre hundre hullene i veggen som er resultat av at gamle spikere erstattet med nye? Svaret var klart og greit å forholde seg til: » det beste er å fylle hullene med linoljekitt, helst litt halvtørt kitt». Rådet som i tillegg kommer fra en annen fagperson var; bland pepper i kittet for å holde fuglene unna det appetittvekkende kittet. Rådene ble selvsagt tatt til følge og samtlige hull tettet av Kjell Ole Brobakken, Eivind Børresen, Paul H og Knut Hjortland. Karin Olsen i Brekke barnehage kom på hyggelig besøk for å følgen med på det mangesidige arbeidet.

Dagens dugnad ga også rom for rydding i området rundt skolen, et arbeid Frode Lund og Ragnar Holte sto for. Den gamle eka, eiendommens tuntre, ble profesjonelt frisert, mens bukser, kratt og mindre trær fjernet. Dette for å skape luft rundt skolen og bringe frem i «lyset» det gamle stengjerdet som omkranser deler av eiendommen på Brekke. Skjøtsel av området er m.a.o. også en viktig ingrediens i arbeidet.

Restaureringsarbeidet på Brekke , er en miks av profesjonalitet og dugnadsinnsats. I år er byggmester Harald Solvang engasjert for deler av de innvendige arbeidet. I første omgang gjelder det istandsetting av taket i annen etasje og trappa opp til loftsetasjen.

Neste onsdag ettermiddag kommer journalist Geir Løvli i Fredriksstad Blad på besøk for å lage en reportasje om restaureringsarbeidet. Vi ser  fram til å fortelle et større publikum om det spennende historiske arbeidet som pågår på Brekke.

 

Paul Henriksen

 

Syng deg glad i Amfigrotta søndag 2. april

Bli med oss på konsert i Amfigrotta ved Brottet søndag 2. april kl 17:00.

Konserten er et samarbeid mellom Smaalenenes Spellemannslag og Hvaler kulturvernforening. Bildene over er fra en tidligere konsert med Smaalenenes Spellemannslag i Amfigrotta. Den gang som nå inviteres publikum med på allsang.

Bli med på en hyggekveld av godt gammelt merke. Salg av kaffe, mineralvann, øl og vin.

Inngang kr 100,-

 

Paul Henriksen

Hyggelig hilsen motiverer til videre dugnadsinnsats

Sist helg åpnet to av kystledhyttene (Stenhoggerhytta og Mundastua) dørene for nye gjester. Været kunnet ikke vært bedre og de som hadde tatt sjansen på å leie seg inn en helg i slutten av mars, hadde tydeligvis et minnerikt opphold, noe gjesteboka bærer bud om.

7. april åpner den tredje kystledhytta, «Klyven», for årets gjester. Det gjenstår noe arbeid innvendig, men for øvrig er hytta nå klargjort også for de av våre gjester som er avhengig av rullestol. Se bilder under.

Fra kystledhyttene er det kort vei til bade- og fiskeplass. Baderampe er lagt ut, og fra det nye bryggeanlegget er det mulig å få både småtorsk og ørret.

Kveldens dugnad kunne også presentere en av våre to eker i restaurert utgave, et arbeid  Thor-Ivar Olsen har stått for. Hvaler kulturvernforening har klippefast tro på at kunnskap om kulturgjenstander og bruken av disse, lettest blir overført ved selv å ta disse i bruk . I så måte er det å ro en tradisjonell eke (pram), en viktig del av vårt formidlingsarbeid. Denne tanken ligger også til grunn når vi i disse dager sluttfører arbeidet på den nye Nordgårdsbrygga.

Også på «dagskiftet» ble det gjort viktig arbeid i dag. Ikke uten humor, skarpe replikker  og profesjonell innsats fra Morten Norheim ble trapper lagt på plass ved Amfigrotta/Brottet. Emnene til trappa har Jan Arntzen fått fra Rezas eiendom i Storgata i Fredrikstad. I dag ble disse tilpasset og lagt til rette som del av utviklingen og forskjønningen av Brottet.

Paul Henriksen

Hytta på Hvaler, fra privilegium for de få til mulighet for de mange.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I forbindelse med at Hvaler hytteforening kan feire 40 års jubileum i år, er undertegnede engasjert for å skrive fire artikler til foreningens blad HvalerNytt i 2017.  Artikkelserien skal ta for seg hyttehistorien på Hvaler og hytteforeningens rolle i denne fram til vår tid . Den første artikkelen som tar for seg perioden fra 1880-tallet og fram til foreningen ble stiftet i 1977, er nå publisert i HvalerNytt og kan leses på link under.

Hytta på Hvaler

 

Paul Henriksen

 

Hvor går Hvaler kulturvernforening?

Ja dette er spørsmålet som styret i kulturvernforeningen får seg forelagt på møtet førstkommende tirsdag. Et så vidt omfattende spørsmål skal selvsagt ikke besvares der og da. Poenget er å starte en prosess fram mot årsmøtet i 2018 som skal munne ut i en strategisk plan for perioden fram til 2023.

Hva er så bakgrunnen for at vi nå ser nødvendigheten av en slik gjennomgang og  behovet for en strategisk plan? La meg illustrere dette i form av bilder og tekst i en noe forenklet fremstilling.

Hvaler kulturvernforening i perioden 1972 – 2003

 

I foreningens første 30 år var aktivitetene knyttet til  Nordgården bestående av hovedbygget, Emilstua den gamle stenhoggerboligen, og  låven med samlingen av gjenstander. Et styre på syv personer styrer denne virksomheten

Hvaler kulturvernforening i perioden 2004 – 2017

                                   Med makeskiftet i 2004,  og byggingen av av Brottet, startet et nytt kapittel i historien om Hvaler kulturvernforening med etablering av ny parkeringsplass og restaurering av den gamle smia og maskinhuset.

Bygging av flere støttefunksjoner som kiosk, orkesterhus, lystårn og verksted, etablering av 12 km kyststi (Kulturleden)  og  bygging av den optiske telegrafen på Skjelsbuveten. (2014)

Fra 2012 drifting av to kystledhytter, fra 2016 bygging og drift av den tredje. Fra 2015 restaurering av gamle Brekke skole. Fra 2012 – pt arbeid med å etablere kystlekeplassen med to avdelinger.

Bygging av de nye Nordgårdsbrygga (2016), drifting av Amfigrotta som selskapslokale og samarbeid med Hvaler kommune bl.a. om forvaltning av Akerøy fort (2017).

Denne lista over aktiviteter og prosjekter er ikke utfyllende. Et styre på syv personer styrer denne virksomheten.

Om vi skal oppsummere foreningens styrke og sårbarhet etter denne sterke veksten fra 2004 og fram til i dag, kan den sammenfattes i følgende punkter:

Styrke:

  • stor og kompetent frivillighet gjennom hele perioden
  • mangesidig og positiv tilbakemelding på formidling av Hvalers historie og kultur
  • betydelig støtte fra næringsliv og offentlige instanser
  • bred dekning i media
  • bevissthet om nødvendigheten av å bygge nettverk
  • bevissthet om nødvendigheten av aktiv markedsføring
  • opplever å være en merkevare/renomé-bygger i Hvaler-samfunnet
  • Økende medlemsmasse 2010 , 125. – 2017, 290.

Sårbarhet:

  • Nær 100% av all administrasjon, drift og utvikling er basert på frivillighet
  • Organisasjonen, gjennom et styre på 7 medlemmer og 3 – 4 undergrupper, er ikke tilpasset dagens aktivitetsnivå.
  • Utviklingen fra  investeringsperiode til driftsperiode setter press på økonomien
  • Sterkt økende driftskostnader.

Det som er presentert ovenfor må leses som en kortfattet og skjematisk beskrivelse av Hvaler kulturvernforening. Forhåpentligvis bidrar dette imidlertid til å få fram nødvendigheten av å starte en prosess der vi kan utvikle de mange sterke sidene organisasjonen i dag har opparbeidet, men som samtidig tar den åpenbare sårbarheten på alvor. For å gå inn  i denne tematikken, og forhåpentligvis komme ut med en styrket organisasjon,  trenger vi styrets grundige gjennomgang. Det vi  ikke minst håper å hente inn er  synspunkter fra medlemmer og andre støttespillere.

Styret i kulturvernforeningen  skal som nevnt  behandle denne saken førstkommende tirsdag og vil da forhåpentligvis  legge opp til en prosess der vi kan hente inn flest mulige innspill.

Årsmøtet i 2018 vil gi svar på om vi er i stand til å løfte Hvaler kulturvernforening videre som en mangesidig samfunnsaktør og formidler av Hvalers og kystens historie og kultur.

 

Paul Henriksen

 

Dugnad i vårlig ramme på Brekke skole i dag

Etter at dugnadsgjengen på gamle Brekke skole i flere uker har jobbet innendørs, var tiden nå inne til også å fokusere på utearbeid i form av brenning av kvist, kvast og tørt gress i det som vil bli en viktig hage for aktiviteter knyttet til huset. I tillegg ble det reist stillas på sørveggen som nå vil bli vasket og malt. Våren ble ikke minst understreket av at påskeliljene Frode lund satte i høst, nå spirer under en nymalt vegg der også nymalt vindu og ytterdør vitner om stor fremdrift i dugnadsarbeidet.

Stilas er på nytt reist på sørveggen. Nå skal veggen vaskes og deretter males  i ukene fram mot sommer og ferie.

Stabburet (stolpehuset) en utfordring for Hvaler kommune, en mulighet for oss

Knut Hjortland, Eivind Børresen, Ragnar Holte, Frode Lund og Paul H hadde befaring på stabburet i dag, og ser muligheten til både å sikre et viktig kulturminne og samtidig sikre skolebygget viktige funksjoner

Like i nærheten av den gamle skolen ligger stabburet fra 1700-tallet, en gang et viktig bygg i storgården og kommunesenteret på Brekke. Med byggets historie og plassering er dette et viktig kulturminne som den nye kulturminneplanen (vedtas senere i år)  utvilsomt vil sette et utropstegn ved. I mange ti-år har imidlertid stabburet vært uten vedlikehold fra eieren Hvaler kommune, med det til følge at det har vært langvarige lekkasje i taket og råteangrep i deler av den massive tømmerveggen.

Nå er tanken reist om muligheten for å flytte stabburet nærmere skolen og dermed bidra til å løse noen av de utfordringer vi ser at skolebygget vil ha både i forhold til lagerplass, men også i forhold til våtrom/dusj. Om styret i kulturvernforeningen sier ja til å gå i forhandlinger med kommunen om en avtale knyttet til stabburet, slik dugnadsgjengen applauderer, vil dette kunne bety sikring av et viktig kulturminne, samtidig som viktige funksjoner med tanke på fremtidig drift sikres. Uansett  – det haster med å «ta et nytt tak på Brekke» . Denne gangen handler det om taket på stabburet. Vi kjenner til støtteordninger for denne type sikring. Spørsmålet er så om eieren gir grønt lys for å ta et grep også her.

Paul Henriksen

Foreslå kandidater til Hvalerprisen 2017

 

I en årrekke  hadde Hvaler kommune både en kulturpris og en byggeskikkpris til den eller de som hadde utmerket seg enten gjennom innsats på kulturområdet eller for restaurering/oppføring av bygg. Brottet amfi fikk for eksempel byggeskikkprisen i 2006.

 I siste møte i utvalget for samfunnsutvikling vedtok politikerne igjen å opprette en slik pris kalt «Hvalerprisen» . Prisen skal tildeles  personer som har gjort en ekstraordinær innsats innenfor områdene kultur, idrett og frivillighet.  I etterkant av vedtaket om å opprette Hvalerprisen, har kulturadministrasjonen lagt ut følgende på Hvaler kommunes hjemmeside:

Kjenner du noen som gjør en innsats på Hvaler innen områdene kultur, idrett eller frivillighet, som fortjener å bli hedret?

Lørdag 20. mai (med forbehold) blir det en markering i Brottet Amfi, med underholdning og utdeling av ulike kulturpriser.

Det skal deles ut tre priser: Kulturpris, Idrettspris og prisen «Årets Hvalær». Prisene skal være med å stimulere til lokal frivillighet, kulturelt og sportslig engasjement, og bidra til inspirasjon for økt livskvalitet og fellesskap. I tillegg er det ønskelig at idrettslag og andre kommer med innspill på enkeltprestasjoner som er ønskelig å markere (NM, cup, viktige opprykk og spesielle ferdigheter eller lignende)

Foreslå din kandidat her, fristen er torsdag 20. april. Kandidater bør det være nok av!

 

 

Frivilligheten en stor og mangfoldig ressurs i arbeidet for bedret folkehelse

I kveld inviterte virksomhet kultur i Hvaler kommune  til nettverksmøte med frivillige lag og foreninger, en samling der det bl.a.  møtte representanter for idretten, korpset, menigheten, jeger- og fiskerforeningen, kulturskolen, Sanitetsforeningen og Hvaler kulturvernforening. En rekke temaer sto på dagsorden, herunder frivillighetens betydning i arbeidet med bedret folkehelse. Og at frivillig arbeid, eller om man vil dugnadsarbeid, er av stor betydning er hevet over tvil. Dette er også sterkt understreket i kommunens plan for folkehelse: https://www.hvaler.kommune.no/Documents/Helse%20og%20Sosial/2014/folkehelseplan2014.pdf

Gjennom dugnadsarbeid får en brukt sine ressurser på prosjekter en brenner for, har kompetanse for, identifiserer seg med og i et fellesskap der en rett og slett trives. I så måte er det hyggelig for n’te gang å sette fokus på den dugnadsinnsats og bidrag til folkehelsen som arbeidet i regi av kulturvernforeningen kan fremvise «en traust mandag» i mars.

Rita Wiborg og Anne-Lise Persson ønsker velkommen til den sjette sesongen på Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua. Allerede før dørene åpnes for de første gjestene fredag 24. mars er 120 døgn booket på de tre kystledhyttene. I ettermiddag var det derfor full  innsats med rengjøring og oppgradering av  hyttene som ligger vakkert til kun meter fra Skjelsbusundet.

Å få sjøbua på plass med riktig takvinkel har skapt frustrasjon, ekstra arbeid, ekstra kostnader, men også positive erfaringer som vi tar med oss videre. I kveld ble dette arbeidet tilnærmet sluttført, noe Thor-Ivar Olsen, Asbjørn Svendsby, Per Christiansen og Jonas Jonassen sørget for

.

På den nye uteplassen og rampa på kystledhytta Klyven var det også full innsats. Her Arild Johannesen i gang med å male leveggen på den romslige uteplassen. I området sør for kystledhyttene er Jan Vassdal og Helge Olav Lilleheier i gang med å grave grøfter for vann- og strømledninger til kystledhyttene.

Dagens dugnadsøkt  ga også mulighet for planlegging av den ytre delen av Amfigrotta. Carsten Henriksen, Petter Wistner, Jan Vassdal og Jan Arntzen her i samtale om ulike løsningsforslag, med det mål for øye og «bygge inn» Amfigrotta før vi skal ønske publikum velkommen til sesong nummer 13 i Brottet.

Paul Henriksen

 

 

 

 

Øst for Nord, Nord Nord øst, Nord for Nord Øst, Nord Øst, Øst for Nord Øst……..

KOMPASSROSA

 

 

I disse dager avsluttes arbeidet med «Kulturminneplan for Hvaler kommune». I løpet av 2017 vil denne viktige planen beskrive «spor etter menneskelige aktivitet på Hvaler», dette både for å gi oss historisk kunnskap om kystkommunen Hvaler og for å gi kunnskap til dem som skal forvalte bygninger, installasjoner og arealer i fremtiden slik at «sporene» bevares.

I et slikt omfattende planarbeid må naturlig nok viktige spor i vår kulturhistorie tones ned , ja også utelates. Spesielt rammer dette den immaterielle kulturarven så som språk, utøvende kunst, sosiale skikker og håndverkstradisjoner.

 

Fra far Konrad og onkel Kolbjørn, den ene i arbeid på  dekk, den andre i maskinen, kom det eksotiske kort fra «Miami» og «tropene» til familien på Hvaler. De hadde mye med seg i bagasjen fra tiden de «seilte». Bl.a. hadde de et sterkt forhold til kompassrosa og deklamerte sprangene i denne  i hyggelig lag, et klart uttrykk for den immaterielle kulturarven de bar med seg. Ja for mange av sjøfolkene var kompassrosa så sentral i deres daglige virke at de gikk ut fra «Tattoo Jack» i Rotterdam eller fra «Slapy Joe’s bar» i Havana med rosa tatovert på armen.

Selv om sjøfolk i våre dager fortsatt bruker kompasset som instrument når de skal stikke kursen eller på annen måte orientere seg, er kompasset erstattet av en rekke langt mer avanserte instrumenter styrt bl.a. fra satellitter. Sannsynligheten er imidlertid stor for at dagens sjøfolk ikke deklamerer kompassrosa i festlig lag eller fester den på kroppen som yrkessymbol.

 

 

 

 

Kompassrosa hogget inn i fjellet på Hvileberget sør for Skjærhalden er et svært viktig kulturminneminne antagelig fra tiden rundt 1814

Om ikke det immaterielle  forholdet til kompassrosa bæres videre, har vi imidlertid klare bevis på kompassrosas betydning både i krigs- og fredstid på Hvaler.  På Hvileberget på Skjærhalden (høydedraget mot Homlungen fyr). er kompassrosa fortsatt synlig preget  i fjellet. Her er det imidlertid et sterkt behov, både gjennom plan og praktiske tiltak, for vern om ikke også denne delen av kompassrosas historie skal «vaskes bort». Det er også fortalt at det skal være en slik kompassrose slått inn i fjellet i området ved Storengkilen på Spjærøy, men dette er ikke bekreftet.

I samarbeid med Hvaler kulturvernforening ble det 25. juni 2014 foretatt en måling av kompassrosa på Hvileberget ved hjelp av et gyro-instrument utført av tre pensjonister fra Forsvarets forskningsinstitutt – FFI. Denne målingen understøtter teorien om at kompasset faktisk ble hugget i tidsrommet omkring 1814 og det er svært nærliggende å tro at dette ble gjort spesielt som del av forsvaret av skjærgårdsflotiljen/robåtflotiljen/kanonbåtflotiljen som lå på Hvaler i tiden frem til 1814 ( kilde: Arne Kildal)

Øst for Nord Øst, Øst Nord Øst, Øst Nord Øst, Nord for Øst,  Øst…….  Kompassrosa en på alle måter viktig del av Hvalers og kystens kulturarv, vel kvalifisert for Hvalers første kulturminneplan.

 

Paul Henriksen

 

Den optiske telegrafen. Et lite tilbakeblikk med påfyll

I forkant av grunnlovsjubileet i 2014 ble Hvaler kulturvernforening oppfordret av historiker Petter Ringen Johansen til å etablere en modell av klaffetelegrafen (optisk telegraf) som sto på Skjeldsbuveten i noen år fram til 1814.  Som oppfordret så gjort. Foreningen tok jobben på hæl’n og tre eminente håndverkere utførte arbeidet; Eivind Børresen, Thor-Ivar Olsen og Petter Wistner.

 

 

 

12. mail i 2014 ble masta løftet på plass på «Veten» med hjelp av helikopter sponset av Nettpartner. Her kan du gjenoppleve det fantastiske øyeblikket da mata kom svevende over Skjelsbusundet og plassert på «Veten» : https://www.nrk.no/ostfold/gjenreiste-signalmast-pa-hvaler-1.11713408

Mange fulgte dette arbeidet med stor interesse, en av dem Arne Kildal med hytte på Hvaler. Arne har nå sendt oss et flott og illustrerende kart over det nettverk av stasjoner som dekket kysten som vern mot den svenske marinen. Vår utfordring går nå til velforeningen på Skjelsbu om å få dette kartet montert tett ved den optiske telegrafen.

Kart over Tellegraf Linien langs kysten i det Sydenfjeldske Norge fra Hitterøen til Hvaler 1809

http://kart.fredrikstad.kommune.no/webdocs/Fredrikstad/historiskeKart/bilder/Optisk_telegraf_1809.jpg

I underkant av kartet står det følgende: De med litra betegnede steder ere Hovedstationer i tallet 18. (deriblant Skjelsbuveten). De nummererede Stæder er Repeteer stæder i tallet 72. Summa stationer 90.

 

Paul Henriksen