Eivind Børresen, Ragnar Holte og Knut Hjortland ønsker velkommen til 2017 et spennende år på Brekke skole der stempling av taket allerede er gjennomført. 5 cm ble taket presset opp.

Mens arbeidet på gamle Brekke skole i 2015 og 2016 hovedsakelig dreide seg om utvendig arbeid, åpner vi nå for alvor døra for et mangesidig arbeid inne i bygget. Allerede har firmaet “Fyr og Flamme” fra Halden gått i gang med å installere nye røykrør  i pipa og fortsetter dette arbeidet uka ut. Midler til dette har vi mottatt fra UNI-stiftelsen og fylkeskonservatoren totalt kr 83.500,-

To rør skal ned i pipa for å sikre muligheten for fyring med ved både i 1. og 2. etasje og dernest for å kunne bruke grua og bakerovnen.

I arbeidet med å restaurere en gammel skole, som i tillegg har blitt brukt som lagerplass både for skoler, barnehager og andre kommunale virksomheter, er det å stoppe opp og mimre over bruk av gammel teknologi som skrivemaskiner, en “urgammel” kalkulasjonsmaskin  og stensilmaskinen en del av opplevelsen på en dugnadsettermiddag. Det kontortekniske utstyret er godt kjent av gutta som i dag var på “jobb”, mindre kjent er det nok for mange av dem som i dag har kontor som sitt arbeidssted. Det var imidlertid ikke bare gammelt teknisk utstyr som dukket fram i dag, også gamle klassesett av “Trafikkavisen” fra 50-tallet ble plukket fram. Dette er av det vi nå tar vare på sammen med et utvalg gamle pulter, bord, et par skap, plansjer kart, skolebøker og bilder.

Vi ser ikke for oss at Brekke skal fremstå som et museum, men de som kommer til gamle Brekke skole, skal helt klart bli minnet på at skole er det som har vært den dominerende funksjon i dette historiske bygget med historie tilbake til 1770-tallet.

På bildet under er en gammel lagrings- og fordelingsenhet ( Hvalers første generasjon datautstyr?) på vei “ut”.  Denne grundige oppryddingen er selvsagt først gjort for å kunne sette i  gang det omfattende arbeidet på gulv, tak og vegger, men gir også grunnlag både for humørfylte samtaler, historiske poenger og ny kunnskap.

Utstyr fra “tidligere tiders” dataalder fant også veien til Sandbakken i dag.

Paul Henriksen

Les mer

Kveldens dugnad i sprakende fint, men kaldt vintervær hadde, for de fleste av den ti mann sterke gjengen, kystlekeplassen som fokus. “Verdens største hummertene” skal nemlig fremstå som en “ekte” hummertene, samtidig som den skal tilfredsstille offentlige krav til sikker lekeplass. For å få dette til skal det ikke være åpninger på mer enn 3 cm. Sist mandag satte vi derfor på plank for å tilfredsstille kravet. Stemningen var heller negativ til denne løsningen da dette tok bort opplevelsen av en “ekte” hummertene. I kveld ble derfor forrige mandags “innsats” tatt ned for å bli erstattet med pleksiglass. Dette blir en meget god løsning der vi nå både kan opprettholde “ektheten” og samtidig ivareta sikkerheten. Støtte på kr 25.000,- fra Hvaler hytteforening gjorde dette skiftet mulig gjennom innkjøp av pleksiglass. Jonas Jonassen, Per Christiansen, Thor Ivar Olsen og Arild Johannessen tilpasser og monterer opp plater med pleksiglass

Det var ikke bare hummertena som hadde fokus i kveld,  skøyta Takaka skal også settes i stand før sesongen setter inn i april/mai. Igjen er det balansen mellom å ha den landbaserte båten sikker ved lek, samtidig som den skal fremstå autentisk både med mast, bom og baugspyd.  I kveld kom det første bidraget på plass gjennom trappa som skal ta barn, foreldre og besteforeldre om bord. Helge Olav Lilleheier og Carsten Henriksen kan i løpet av våren ønske velkommen om bord på en staslig skute godt plassert i “tørrdokka”.

Vi nærmer oss også ferdigstillelse på brygga, der Petter Wistner i kveld sørget for vannbord på sjøbua. Petter for øvrig en nøkkelmann med sin brede kompetanse på det bygningstekniske området.

 

Etter en god økt i kaldt, men fint vintervær smaker det ekstra godt med kaffe, medbrakte kaker og kjeks og en god dose verdensproblemer

Paul Henriksen

 

På 70-tallet går “Hvaler” sin siste tur mellom Fredrikstad og Hvaler . Utbyggingen av fastlandsveien med bruer  (70-tallet) og tunell (1989) bidrar til å snu en negativ befolkningsutvikling

I 1977 blir Hvaler hytteforening stiftet. Året før vedtok Hvaler kommune byggestopp på hytter. En utfordrende tid både for hytteiere, skuffede tomteeiere og Hvaler kommune.

Grendeskolene avløses av sentralisering og ny organisering av skolene, her  representert ved Åttekanten skolen, der ny arkitektur og pedagogisk praksis satte Hvaler på kartet (1968). Telefonsentralen legges ned i 1976

Hvaler på 50- og 60-tallet er på mange vis et krisebelagt samfunn preget av sterk fraflytting . Samtidig skjer det en eksplosjonsaktig vekst i antallet hytter fra 350 – 400 i 1946 til nærmere 4000 da vi passerer 1971. Fra rundt 1970 snur utviklingen fra fraflytting til en vekst i befolkningen. Fastlandsveien med bruer og etter hvert tunell er hovedårsaken til dette.

Nettopp fra denne tidsperioden er det at NRK har laget en severdig dokumentar som vi også har vist tidligere, men som mange ikke har sett (1971). Dette er ikke en dyptpløyende analyse av en kommune i brytningstid, men like fullt et viktig tidsbilde. Sist, men ikke minst viser dokumentaren oss en intervjuform som for mange vil være fremmed.

https://tv.nrk.no/program/fola03008571/hvaler-i-ferietid-og-hverdag

Paul Henriksen

Birgit Sandstrøm og Ragnhild Nordengen har tilegnet seg verdifull kunnskap om gamle vinduer. Her i arbeidsrommet “midlertidig innredet” i  verkstedet til Skjeærgårdstjenesten

En spennende side ved å restaurere et bygg som Brekke skole, med en rekke elementer fra det opprinnelige huset satt opp rundt 1770, er at de som er engasjert i arbeidet tilegner seg ny og viktig kunnskap. Og nettopp dette med å erverve ny kunnskap har Birgit Sandstrøm, Ragnhild Nordengen og Eivind Børresen gjort gjennom å gå på kurs i restaurering av  gamle vinduer.  I disse dager er turen kommet til et av klenodiene i det gamle skolebygget , gavlvinduet på nord-veggen.

Når det gjelder dette med å tilegne seg kunnskap om gamle byggemåter, malingtyper,  tapeter og håndverkstradisjoner, så legger flere av de organisasjonene som støtter oss økonomisk nettopp vekt på det. I så måte kan vi også dokumentere dette som en godt innarbeidet praksis i arbeidet med Brekke på flere av de nevnte områdene. Dette er kunnskap som forhåpentligvis kan formidles videre til dem som i “neste ledd” skal overta forvaltningen av dette historiske bygget, eller gå løs på et annet verneverdig bygg.

Paul Henriksen

Dugnadsgjengen  “i Brottet” startet 2017 som den avsluttet 2016, med full innsats. Det som imidlertid preget kvelden i tillegg til innsatsen, var et svært vått og surt vær.

Det som sto på kjøreplanen i kveld var  sikring av hummertena i tråd med regelverket for lekeplasser. Saken er den at slik denne store hummertena i sin tid ble laget, med store åpninger mellom bordgangene (bildet til venstre), så ville denne ikke kunne godkjennes for lek. Dette synes vil alle er synd fordi en hummertene med minimale åpninger minster noe av sin form, men slik er det, reglene må følges. For barna som skal leke inne i tena, blir dette uansett et spennende sted å klatre og snurre rundt. Informasjon om bruken av en “ekte” tene, vil bli montert på utsiden.

Fremmøte på en slik “standard” dugnadskveld ligger på 8 – 10 mann. Dette gir som regel muligheter for fordeling på to eller flere lag. I kveld tilsa oppmøtet og oppgavene to lag hvor av det ene jobbet på tena, det andre på den nye sjøbua der ny dør og kantbord ble montert opp.

Når våren smyger seg innpå og værgudene viser seg fra en annen side enn på kveldens samling, vil dette garantert bli et attraktivt område både for folk på kystledhyttene, for dagsturister som vil fiske og slappe av, for lokalbefolkningen på sin daglige tur og forhåpentligvis også for ansatte og beboere på Dypedalsåsen.  Med tilrettelagt vei fra aldershjemmet og ned i Museumshavna ved Brottet, vil det dugnadsgjengen nå legger til rette for, både kunne tiltrekke barn og unge, men også bli et attraktivt område for våre eldste naboer.

Paul Henriksen

 

Høsten 2014 kom jeg i kontakt med velforeningen på Siljeholmen der to ildsjeler, Lillian Bekkerud og Jan Oscar Svae, hadde gjort et flott arbeid gjennom å samle historien til et av de første områdene som ble hyttifisert på Hvaler. Heftet “Siljeholmens historie i ord og bilder” er et stykke Hvaler-historie av stor betydning langt ut over de 95 familiene som i dag er representert med hytter på “holmen”. I desember 2014 ble dette heftet presentert på vår hjemmeside.

Grunnen til at vi på nytt forteller om dette viktige kulturhistoriske arbeidet, er at deler av presentasjonen har falt ut av “arkivet” grunnet tekniske forhold. Begrunnelse nummer to, og kanskje den viktigste, er at dette er et dokument som forteller om en holme der en fast bosetting fra midten av 1860-tallet , etter hvert tar imot badegjester til losji for så igjen å gi støtet til en større etablering av hytter.

Mens historien om etablering av hytter og badegjestenes liv på østre  Hvaler  fra slutten av 1800-tallet i stor grad gir oss bildet av rikfolks ferieliv, er fortellingen om hyttefolket på Siljeholmen først og fremst arbeiderklassens historie. Siljeholmens historie er historien om stenhoggerne som brukte ruffen (mannskapsdelen) på seilskuta Gustav til spisebrakke for så å bygge denne inn i ny og senere ombygd hytte. Dette er også historien om enkelt teltliv og om arbeidere bl.a. på Torp bruk og Seut Mekaniske verksted som fraktet materialer ut på pram, i robåt og snekke for å sette opp det som skulle bli første generasjon hytter, hytter som senere har gått i arv og blitt utvidet.

En tredje og viktig grunn til å fortelle om det historiske arbeidet i regi av Siljeholmen vel, er at det i 2017 er 40 år siden Hvaler hytteforening ble stiftet (1977). I den forbindelse vil kulturvernforeningen sette fokus på hyttehistorien både på hjemmesiden og på bygdedagen den 3. juni.

I dette fokuset på hyttehistorien og hyttefolkets betydning både kulturelt, økonomisk og i forhold til den samferdselsmessige utviklingen, håper vi på hjelp både fra hyttefolket selv og fra andre. Dokumenter som det velforeningen på Siljeholmen har laget er selvsagt svært viktig, men også tilgang til bilder, dokumenter og enkelthistorier er vi interessert i . Så, om du har noe du vil fortelle fra vår snart 150 år lange hytte- og friluftslivshistorie, ta kontakt. Send gjerne tips, bilder eller din historie til paulh@online.no

Paul Henriksen

Hvert år siden vi startet opp med egen facebook- og hjemmeside  har vi registrert økende interesse for det vi har presentert. En aktiv markedsføring via disse kanalene har derfor blitt en viktig side ved arbeidet både for å fortelle om den daglige aktiviteten i Hvaler kulturvernforening, men ikke minst for å gi kunnskap om kystens liv og historie.

Selv om vi er stolt av det vi har fått til så langt på området markedsføring og informasjon, har vi siste året avdekket  svakheter ved dagens system i forhold til at bilder og lenker har falt ut. Dette har ført til at vi har satt i gang et arbeid for å fornye hjemmesiden både med tanke på alle de som søker informasjon og gjennom å forbedre verktøyet for oss som produserer stoff til siden. Ikke minst ønsker vi at hjemmesiden skal fremstå som et “arkiv” for alle dem som søker kunnskap om Hvalers kultur og historie.

Fram til vi kan presentere den nye siden har vi imidlertid rekonstruert “dagens side” i form av å føre lenker og bilder tilbake. Dette betyr at de som har etterlyst filmen om stenhoggerne på Dypedal (NRK 1967)  , Arne Martin Klausens artikkel “Løper’n er dyp”, “Eventyret om Brekke gamle skole” og mye annet, nå kan finne dette både under fanen “Historien om Hvaler” og “Lenker til historien” https://hvalerkulturvernforening.wordpress.com/historiske-blikk/

Da ønsker vi et godt dypdykk i historien og velkommen  til en ny og oppdatert hjemmeside når den er klar om noen uker.

Pau Henriksen

Innbundet i skinn  kunne boka over vært hvilken som helst gammel og erværdig bok. For de av oss som er interessert i historien om Norge og utviklingen av norske lokalsamfunn, er denne av spesiell betydning da den inneholder protokollene fra de første formannskap (herredstyre) på Hvaler fra 1837 til 1895. Sirlig er det ført protokoller for forhandlingene år for år. Toppen 2 – 3 sider for hvert år.  I perspektiv litt av en endring fram til dagens saksmengde både i papirform og digitalt.

Fram til formannskapsloven ble vedtatt den 14. januar i 1837, m.a.o. for temmelig nøyaktig 180 år siden, var det amtmann og fogd som styrte norske bygder sammen med presten. Etter vedtak av formannskapsloven var det de valgte representanter som skulle ta de fleste avgjørelsene lokalt og med det reduserte amtet og statens innflytelse på lokale saker. Loven av 1837 innevarsler derfor et viktig skille i forvaltningen av norske lokalsamfunn selv om der fortsatt var de godt bemidlede og presten som hadde den dominerende innflytelse i bygda.

Selv om loven trådte i kraft i januar 1837, skulle det gå nå nærmere et år før det første formannskapsmøtet ble avholdt og  sogneprest Christian Ulrik Ditlef Foltmar ble valgt til herredets første ordfører. Protokollen, som fortsatt befinner seg på rådhuset på Skjærhalden, forteller at datoen for det første møtet var 4. desember 1837. Årsaken til at møtet først ble holdt så vidt sent på året, var at to av de valgte var til sjøs og kunne ikke møte tidligere. I tillegg til Foltmar ble følgende valgt til formannskap: Peder Fabian Holst (varaordfører), Lars Asbjørnsen Gjuerød og John Legassic Goddchild (regnskapsfører). Alle velstående borgere bosatt på Kirkeøy (kilde: Protokollen og Inger Jensen, Havet var leveveien).

For å ta et langt sprang til dagens debatt om kommunestruktur, kan det være interessant å se på utviklingen i antallet kommuner nettopp fra året 1837 da Hvaler fikk sitt første formannskap (øverste organ) sammen med 391 andre kommuner i Norge.

Utviklingen i antall kommuner i Norge
År      Antall        Kommentar
1837- 392           Formannskapslovene ble innført
1930- 747           Maksimalt antall kommuner
1957- 744
1967- 454           Etter at Schei-komiteens anbefalinger var gjennomført
1974- 443
1978- 454
1994- 435
2002- 434           Re og Våle blir slått sammen
2005- 433           Bodø og Skjerstad blir slått sammen
2006- 431            Vindafjord og Ølen blir slått sammen, Aure og Tustna blir slått sammen
2008- 430           Kristiansund og Frei blir slått sammen
2012- 429            Inderøy og Mosvik blir slått sammen
2013- 428            Harstad og Bjarkøy blir slått sammen
2017- 426             Sandefjord, Andebu og Stokke blir slått sammen som første nye   kommune i den pågående kommunereformen.

Kilde: Kommunal rapport

Paul Henriksen

 

 

Det var alt annet enn idyll da fregatten Lossen møtte sin skjebne utenfor Stolen på Vesterøy julaften 1717.

Selv om det kun er en uke siden julaften 2016, er det all mulig grunn til allerede nå å feste blikket på julaften 2017. Da er det nemlig nøyaktig 300 år siden det dramatiske forliset  til fregatten Lossen som gikk på grunn og sank utenfor Stolen på Vesterøy julaften i 1717. Av et mannskap på 109, omkom 55. I årene 1967, 1968 og 1974 ble vraket av Lossen gravd ut, et pionerarbeid i norsk marinearkeologi med registrering av rundt 4500 gjenstander. Lossen .

Denne dramatiske hendelsen er omtalt en rekke ganger, men området der Lossen gikk ned har aldri blitt markert. Både Lossen som skip, skipets rolle i den store nordiske krigen og de dramatiske hendelsene knyttet til selve forliset bør synliggjøres gjennom  en informasjonstavle i området ved Stolen. Store kostnader er det ikke knyttet til en slik tavle. Det handler kun om å få jobben gjort. Ideen skal i alle fall legges fram for foreningens styre, så får vi se hva grunneier og nasjonalparkens styre sier til en slik tanke. Grunnen bør være gode for at en slik informasjons- og minnetavle blir montert opp før julen 2017 ringes inn.

Paul Henriksen