Gunnar Bjar fra fylkesmannen merket trærne som vil kunne felles om grunneier gir tillatelse. Kai Hermansen, Marius Jensen og Karin Gullhav fra initiativ-gruppa følger nøye med.
Arbeidet med de tidligere omtalte prosjektene i Arekilen er i god fremdrift, prosjekter som skal bestå av en ny modell av Arkimedesskruen, evt sammen med en modell av vindmølla som drev skruen, oppgradering av stier, tilrettelegge med informasjonstavler og etablering av et nytt fugletårn.
Det som nå pågår av arbeid er innhenting av nødvendige tillatelser, både fra fylkesmannen og fra grunneierne i området. I den forbindelse var det i dag en ny befaring ved skruen med tanke på å fjerne busker, kratt og noen større trær. For å få veiledning på hva som kan felles innenfor verneområdet, var Gunnar Bjar fra fylkesmannen med og merket med bånd de trærne som vil kunne felles om, og når , grunneier gir sitt ja. M.a.o. så langt har vi fått fylkesmannens tillatelse til en begrenset rydding, men venter som nevnt på det endelige “GO”.
God planlegging er som kjent en forutsetning for god fremdrift. Straks over påske er det derfor klart for videre detajplanlegging og rydding av stien fram til skruen, og av det som høyst sannsynlig vil være en midlertidig informasjonstavle. Arbeidet med selve skruen og tårnet, vil nok drøye noe da finansiering og gjennomføring av disse prosjektene nødvendigvis vil ta noe tid.
At Hvaler Kulturvernforening kan tilby historiske kart fra Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy er ikke noe nytt, men når vi nå går inn i påsketiden, og mange rydder og utbedrer hus og hytter, tar jeg sjansen på å minne om de flotte historiske kartene vi har over nevnte øyer. Kartene selges for kr 250,- pr stk til inntekt for Hvaler Kulturvernforening. Om du vil ha kartet tilsendt, må vi fakturere deg for ytterligere kr 150,- (porto + emballasje). På Hvaler leverer vi uten tillegg i pris.
Historisk kart over Spjærøy
Om du vil ta en titt på disse kartene i løpet av påsken, så er det full mulighet for dette. Vi har nemlig fått disse kartene preget på stålplater som er oppmontert på sjøbua på Nordgårdsbrygga ved Brottet.
Oppfordringen er derfor – gå en tur i området ved Brottet med Nordgårdsbrygga både for naturopplevelsen og for å se hvor fine disse kartene er. Bestille kart, gjør du til undertegnede på mail: paulh@online.no Betale gjør du til konto : 5010.06.92187 eller Vipps 15948
1. Når sto Spjærøy kirke ferdig?
a. 1887 b. 1891 c. 1896
2. Hvilket år gikk DS Hvaler sin første faste tur på Hvaler-øyene?
a. 1892 b. 1896 c. 1901
3. Når gikk den samme båten sin siste faste rute-tur mellom Fredrikstad og Hvaler?
a. 1966 b. 1976 c. 1986
4. Når sto Folkets Hus på Spjærøy (Norges eldste) ferdig?
a. 1878 b. 1889 c. 1898
5. Når ble Torbjørnskjær fyr automatisert?
a. 1984 b. 1986 c. 1990
6. I 1910 var det bosatt ca 4100 personer bosatt på Hvaler ( i dag 4500). Hva mange var bosatt på øyene på midten av 1600-tallet?
a. 660 b. 890 c. 1050
7. Tidlig på 1970-tallet var det registrert over 4000 hytter på Hvaler. Hvor mange var det straks etter krigen, cirka-tall?
a. 400 b. 800 c. 1200
8. Når startet utbyggingen av strømnettet på Hvaler?
a. 1938 b. 1948 c. 1958
9. Oslofjordens Friluftsråd har i mange år vært arbeidet for å sikre friarealer på Hvaler. Hvor og i hvilket år ble den første avtalen om sikring inngått?
a. Kuvauen i 1934 b. Storesand i 1939 c. Tisler i 1947
10. Det er registrert over 300 hustufter (midlertidige boplasser) på Hvaler, spesielt på de østre øyene. Fra hvilken historisk periode er disse?
a. Tidlig jernalder b. Middelalderen c. Bronsealderen
11. Hvilket område i kystens historie og virke forbinder du med begrepet ”mesan”? a. Redskap til å bearbeide gatesten b. Spesialbygget teine for hummer. c. Seil bak storseilet på en seilskute for å holde skipet stabilt.
12. I hvilket år ble brua over Skjelsbusundet åpnet?
a. 1955 b. 1959 c. 1964
13. Som første kvinne på Hvaler ble Torine Madsen valgt inn i herredsstyret
(kommunestyret) i hvilket år?
a. 1905 b. 1913 c. 1917
14. Gården “Putten” på Kirkeøy er slektsgården til en kjent rederfamilie, hvilken?
a. Wilhelmsen b. Høegh c. Ditlev-Simonsen
Brødrene Aksel Thomas Simonsen og Olaf Ditlev Simonsen. Foran Eva (Vav) D-S. De øvrige er ikke kjent.Dagny og Olaf Ditlev Simonsen på Putten, Kirkeøy på 1920-tallet.
15. Ved marinaen på Sand ligger vraket av et gammelt seilskute, en såkalt «slavetrader». Hva heter skipet?
a. Falcon b. Savannah c. Christiania
16. Hvilket år ble fergeforbindelse mellom Tangen (Kråkerøy) og Revholmen (Vesterøy) åpnet?
a. 1954 b 1959 c. 1967
17. Hvaler kulturvernforening restaurerer Hvalers første faste skole «Brekke skole». Når ble skolen åpent?
a. 1840 b. 1849 c. 1855
18. De lærde og mindre lærde strides om alderen på Hvaler kirke, men antas å være fra:
a. Siste del av 1100-tallet b. Siste del av 1200-tallet b. Rundt 1320
19. Perioden før 1. verdenskrig var stenindustriens storhetstid på Hvaler. Hvor mange mann var i jobb i denne perioden?
a. ca 250 b. ca. 350 c. Ca. 400
20. Norges første naturistleir åpnet i 1959 på Hvaler, men hvor?
a. På Herføl b. Kjerringholmen ved Bølingshavn c. Ingerholmen (Spjærøy)
21. Hvilken kjent norsk forfatter bodde tidligere på Knatten, Asmaløy
a. Johan Borgen b. Agnar Mykle c. Axel Jensen
22. I 2014 fikk Hvaler kulturvernforening laget en modell av den optiske telegrafen (klaffetelegrafen) som i 1814 sto på:
a. Botneveten b. Skjelsbuveten c. Bankerødkollen
23. Hvalers eldste moloanlegg (1897) er fredet. Hvilket havneanlegg er dette?
a. Brattestø b. Vikerhavn c. Utgårdskilen
24. Asmaløy fyrlykt (Pikesten) ser ut til å bli stående i sin nåværende form. Når kom denne viktige fyrlykta og symbolet på kystsamfunnet Hvaler i drift?
a. 1895 b. 1912 c. 1925
25. Når ble de to telefonsentralene på Hvaler nedlagt (Kirkeøy og Spjærøy)
Ca 1960 b. ca 1970 c. ca 1980
Mange er det som har spurt om når det blir gjensyn med “klassikerne” i Brottet; “Stenhogger’n” og “Brottsjø”, musikkspill som bokstavelig talt spiller på vår gjenkjennelige historie. Nå synes alt å være klappet og klart, vi kan glede oss til ny-oppsetting av Brottsjø med premiere onsdag 11. juli!
Kort kan forestillingen presenteres på følgende måte:
”Året er 1920. Forestillingen handler om fiskerbonden Thorvald og hans kone Josefine. Under trange kår forsøker de å få både gårdsbruk og fisket til å gå rundt. Plutselig en dag kommer Thorvalds bror hjem etter 20 år på sjøen. Alle har trodd at han omkom i et forlis under verdenskrigen. Brorens hjemkomst snur opp ned på ekteparets forhold og deres virksomhet. Det hele ender i et oppgjør mellom brødrene på et øde skjær. Bare en av dem kommer tilbake i live.” Blant dramatikken presenteres tidsbilder om sildefisket, barnearbeid på gården, smuglervirksomhet i forbudstiden og mye mer”. .
Musikkspillet “Brottsjø” er skrevet av Hans-P. Thøgersen (manus), Svein Gundersen (musikk), regien har Ole-Hermann Gudim Lundberg. Disse har stått for oppsetninger i Brottet siden oppstarten og med det bidratt til formidlingen av Hvalers historie på en fortreffelig måte.
Musikalsk ansvar ved årets forestilling har Mats-André Solli og kor-ansvar er Aina B. Gundersen. Musikkprodusent er komponisten selv; Svein Gundersen, en legende i norsk musikkproduksjon, bl.a. som låtskriver og produsent for The Pussycats, Trond Granlund, Halvdan Sivertsen, Jørn Hoel og Sissel Kyrkiebø
Fra forestillingene Brottsjø i 2009 og 2010. Foto Fredriksstad Blad
For første gang er Hvaler Kulturvernforening med og tar et produsentansvar for en forestilling i Brottet sammen med barne- og ungdomsteateret Brottungær og vår mangeårige samarbeidspartner Kulturværste AS.
I tillegg til å ta et medansvar både for økonomi og praktiske oppgaver, så bidrar Kulturvernforeningen med rundt 75 frivillige under spelet som funksjonærer, parkeringsvakter osv. Brottungær består av 25 barn og unge i alderen 8- 18 år og deres foreldre. De unge aktørene står på scenen sammen med øvrige aktører og deres foreldre er med i styringsgruppen og diverse undergrupper på kostyme, rekvisita, kostyme, PR m.m. Foreldrene bidrar også som funksjonærer.
Kulturværste består av de to opphavsmennene Svein Gundersen/Hans-Petter Thøgersen og regi-ansvarlig Ole Herman Lundberg. Deres medvirkning er en blanding dugnadsarbeid og honorar
Dette er m.a.o. er stort, spennende og flott samarbeidsprosjekt som vi håper mange stiller opp på. Forestillingen spilles på følgende datoer: 11., 15., 18., 20., og 25. juli, alle dager kl 20:30.
Vi gleder oss – vi håper det er mange som vil dele denne gleden i løpet av sommeren 2018.
I kveld vedtok et enstemmig kommunestyre Hvalers første “Kommunedelplan for kulturminner” gjeldende for perioden 2018 – 2030. 18 år skulle det m.a.o. gå fra det første initiativet (2000) ble tatt for en slik plan, til vedtaket i dag. Jeg skal ikke gå inn på hvorfor det har tatt så vidt lang tid, men tvert imot legge vekt på den glede og ros som et samstemt kommunestyre ga uttrykk for i dag. Vedtatte plan, som er gitt en meget fin grafisk form, er blitt til gjennom dyktig prosjektledelse av Anette Hansen (tidligere Hvaler kommune, nå Cowi), bred faglig-historisk involvering og lokal deltagelse. I den forbindelse må det være lov å si at dette er en plan der Hvaler kulturvernforening har gitt vesentlige bidrag, og satt sitt “fotavtrykk” på, gjennom registreringsarbeid og skriving av flere kapitler. Det som også er spennende – og utfordrende, er at flere tiltak som planen ønsker å prioritere, allerede er godt ivaretatt gjennom foreningens engasjement. Bildene under av “stolpehuset” på Brekke (restaurering igangsettes i 2018), Arkimedesskruen (restaurering igangsettes i 2018), og arbeidet med å erstatte de gamle kanonlavettene på Akerøy fort med nye (er allerede igangsatt) , illustrer den aktive og praktiske rolle Hvaler kulturvernforening, i samhandling med en rekke frivillige, står for sikringen av ut over å gi bidrag til selve planen.
At vi nå har fått en god plan (som også kan leses som en historiebok), er selvsagt svært gledelig. Dette vil bli et viktig redskap både for den kommunale forvaltningen, den enkelte grunneier og utbygger. Det som også må vektlegges er at en slik plan forplikter, ikke minst forplikter den Hvaler kommune til å ha dedikerte personer i administrasjonen som følger opp planens handlingsdel (opplisting av tiltak som skal gjennomføres).
I budsjettet for 2017 bevilget flertallspartiene H og Frp et betydelig beløp (kr 500.000,-) til kulturhistorisk arbeid, og ga kulturvernforeningen den tillitt å forvalte disse midlene. Dette var et svært gledelig vedtak og bidro til at kommunen og frivilligheten kunne utvikle et samarbeid med gode og raske resultater. Når vi i dag har fått vedtatt en ny kulturminneplan, bør nettopp disse erfaringene legges til grunn i det videre arbeidet med å få realisert planens handlingsdel.
Hvaler kulturvernforening ønsker med dette som grunnlag å utvikle samarbeidet med Hvaler kommune om videre kulturhistorisk arbeid, imidlertid ikke ute å bli tilført en merverdi både faglig og økonomisk.
Første lag maling med gult på veggene på kjøkkenet, en liten egglikør og nybakte kremboller fra Ragnhild Nordengen var den svært hyggelige rammen for dagens “påske-dugnad” på gamle Brekke skole. Med nymalt hvitt tak, et nytt strøk med gult på veggene rett over påske og en liten finpuss på de gamle dørene som skal beholdes umalt, så nærmer vi oss ferdigstilling av tak, vegger og grue. Det som gjenstår da, er legging av nytt gulv og montering av den gamle utslagsvasken som rekvisitt. M.a.o. før vi skriver juni, bør kjøkkenet på Brekke skinne.
Fargekomiteen har gjort sitt valg og dugnadsgjengen ved Jan Berntzen, Knut Hjortland og Eivind Børresen gjorde resten av jobben ved å male kjøkkenet gult i dag.
Høy og “gul” påskestemning med kremboller, egglikør og kaffe. Hyggelig er det også å slå fast at skoleminner dukker fram gjennom arbeidet. Her Marianne og Eivind med tegninger laget av elever på realskolen på Brekke tidlig på 50-tallet. Klargjøring av snekker og seilbåter var et aktuelt tema da som nå også som tema i tegnetimen.
Det nye våtrommet på Brekke blir lite, men funksjonelt med do, dusj og vask. Allerede har Borge Rør gitt oss vegger til dusjkabinett, mens Geir Løkås (Plankebyen Elektriske) har bidratt med varmeelementer i gulvet som nå skal støpes. Det at næringslivet stiller opp på denne måten, er den same gode erfaringen vi har med oss fra arbeidet med bl.a. Brottet og Amfigrotta.
Kommunalt vann, av mange kalt “by-vann”, ble først ført frem til “alle” på Hvaler fra 1994. Før det var brønnvann en selvfølge for mange, på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet også for offentlige institusjoner som Brekke skole. Den flotte stensatte brønnen, med brønnhus og vippestang, som forsynte skolen med drikkevann, er fortsatt synlig tett ved Svanekilveien. Ønsket til dugnadsgjengen er å få denne ført tilbake slik bildet fra rundt århundreskiftet viser. Det som imidlertid haster, er å få den sikret av grunneier!!!
I dag preger gjengroing og forfall både selve Arkimedesskruen og området rundt. I løpet av våren skal området ryddes som første etappe i arbeidet med å få på plass en ny “skrue”. I tillegg skal det gjøres undersøkelser rundt den gjennomgående akslingen på skruen. Spennende å se om noe av den over hundre år gamle skruen fortsatt kan leve videre i ny “kropp”. Det er Petter Wistner, som nå lager nye kanonlavetter til festningen på Akerøy, som skal stå for arbeidet med Arkimedesskruen.
Utsagnet over kom fra seniorrådgiver hos fylkesmannen i Østfold, Gunnar Bjar på møtet på Hvaler Arbeidssenter om Arekilen torsdag 15. mars. Dette møtet, som samlet rundt 15 engasjerte deltagere, var en oppfølger av møtet den 30 januar. Her ble starten på arbeidet markert, et arbeid som utvilsomt vil være ønsket av alle med interesse for de natur- og kulturhistoriske verdiene i området, og som i Hvalers kulturminneplan er et prioritert område for tiltak.
Gjennom prosjektet skal stier rustes opp for å gi muligheter for turer i dette vakre våtmarksområdet. Men, glem ikke å bruke den muligheten vi har i disse dager med sikker is, kanskje den flotteste muligheten til å utforske hele området.
På møtet den 15. mars besluttet initiativgruppa å jobbe videre med følgende delprosjekter
Istandsetting av stier og tråkk i og utenfor verneområdet. Disse skal knyttes til allerede merkede kyststi-traséer, bl.a. til stien i Ørekroken
Å gjenskape Arkimedesskruen samt etablere informasjonstavler i området. I tilknytning til “skruen” skal det også vurderes å få laget en modell av vindmølla som i sin tid drev “skruen”.
Bygge utkikkstårn for ornitologer og alle dem som for øvrig vil oppleve Arekilens rike dyre- og fugleliv.
Møtet besluttet dessuten å opprette arbeidsgrupper knyttet til hvert av disse områdene. Arbeidet skal ledes av Hvaler kulturvernforening innenfor samarbeidsavtalen som er på plass mellom Hvaler kommune og kulturvernforeningen om ulike natur- og kulturhistoriske tiltak.
Initiativet og den fremdrift som nå er lagt for arbeidet i Arekilen høstet positiv støtte både fra fylkesmannens representant Gunnar Bjar, og fra Laila Kjølbo Rød på vegne av Hvaler kommune. Det var i oppsummeringen av møtet at Bjar uttrykte sin “gode følelse og tiltro til prosjekt” der han også lovet rask saksbehandling når nødvendige søknader om tiltak blir spilt inn. Her kan nevnes at den første søknaden om å rydde i området rundt skruen blir fremmet allerede kommende uke. Dette betyr at før sommerferien vil det være klare tegn på at arbeidet med å hente Arekilen frem fra “glemselen” er godt i gang.
Det var ikke bare i Brottet det var fullt dugnadstrøkk i går, også på Brekke gikk arbeidet sin gode gang. Som nevnt i flere innlegg på denne bloggen, er det skraping, pussing og maling som tar det aller meste av dugnadsgruppas tid. Med dugnaden i Brottet og på Brekke var hele 15 personer på “jobb” i går – en viktig forutsetning for den gode fremdriften vi registrerer på flere prosjekter.
Sparling av sprekker i taket med linoljesparkel og skraping av veggene på kjøkkenet var hovedinnholdet i gårsdagens dugnad. Med blikket festet i taket og på veggene: Eivind Børresen, Jan Berntzen, Ragnar Holte, Frode Lund og Ragnhild Nordengen. I kammerset innenfor kjøkkenet skimtes røropplegget i det som blir toalett og dusjrom i 1. etasje (kystled).
Siden den lille smaken av vårsol nådde Brekke i går, ble det mulig også å gjøre en jobb ute, nemlig å støpe en fast kant ved kjellernedgangen, et lite men like fullt viktig skritt i helheten. “Vårsola” ga også muligheter for den gode praten og kaffekoppen som hører med på en hver dugnad. Rundt bordet Kjell Brobakken, Eividn Børresen, Frode Lund, Jan Berntzen og Ragnar Holte.
Da er det klart at 8. og 9. august er det duket for to helt spesielle og spektakulære konserter i Brottet amfi. Gruppa som tidligere kalte seg Pub-Floyd, men som nå har tatt navnet Norwegian Pink Floyd, starter Norge-turnen, med i alt 6 – 7 konserter, nettopp i Brottet. Denne Pink Floyd “tribute” konserten, vil som nevnt bli spektakulær. Selvsagt er bandet gode til å spille og tolke Pink Floyd, men dette vil i tillegg bli effektenes konsert med pyro-teknikk, laser, lys og helikopter som kommer inn over amfiet.
Allerede nå har manager for bandet, Bent Stoa fra Moss, gikk oss anledning til å gå ut med plakat for forestillingen, en plakat som vil få et navn i tillegg noe senere da en ny bassgitarist vil komme til i løpet av de nærmeste ukene.
Som amfi-eier er vi selvsagt svært fornøyd med at et profilert band, med en stor tilhengerskare, har valgt nettopp Brottet som arena for to av sine konserter i år. Vi skal gjøre vårt for at dette skal bli en begivenhet både for band og publikum. Så får vi håpe og tro at dette kan være starten på et bredere samarbeid som, i tråd med Bernt Stoas klare intensjoner, også vil inkludere Brottet amfi i kommende års turne-planer.
Mandagens dugnad måtte avlyses grunnet snøvær og utrivelige arbeidsforhold, da mye av det som gjøres er utearbeid. I dag så “verden” annerledes ut med strålende sol og flotte forhold for øvrig. Gjengen på ni mann var fordelt på fire arbeidsområder. Det ble lagt plater på deler av veggene i kjøkkenet i Amfigrotta for å hindre ødeleggende vannsprut og søl, arbeidet med barnesikringer på hemsen i kystledhyttene ble ferdig, parkeringsskilt ble montert og i “Billetten”, billettkiosken ved Brottet startet arbeidet med å renovere denne innvendig. Alt med fokus på den hektiske sesongen vi har foran oss.
Nydelig “påskevær” ga en flott ramme for en mangesidig dugnad her representert ved Erling Olsen, Ole -Christian Bärnholth og Thor-Ivar Olsen.
Flere foreldre med små barn som har gjestet kystledhyttene ved Brottet har etterlyst sikring på hemsen, et populært sted å sove og ha det gøy. Kun et strøk maling unna, så er denne sikringen på plass på alle tre hyttene, flott utført av Thor-Ivar Olsen
En gang seilte de til sjøs sammen på “Barber” av Tønsberg, en av Wilhelmsens båter. Her var Leif Hansen “chief” og Jan Vassdal motormann. Nå jobber de “gamle” kollegene dugnad sammen, i dag med å renovere billettkiosken, “Billetten”, innvendig. Billetten er styrehuset på den gamle fiskerbåten “Torglimt”.
Det gamle styrehuset på Torglimt sto i mange år på kystmuseet før det ble klargjort for “avreise” til en ny hverdag som billettkiosk i Brottet
