Våryr dugnad med kost, skrape og krafse

Da styret i Hvaler kulturvernforening besluttet å gå inn for restaurering  av gamle Brekke skole i 2013, så var det flere enn undertegnede som var spent på om dette engasjementet ville utfordre, ja muligens også bremse det store arbeidet vi fortsatt hadde foran oss i området ved Brottet. Heldigvis ble skepsis raskt snudd til optimisme da en ny dugnadsgjeng, med mangesidig kompetanse,  vokste frem da startskuddet for dugnadsarbeidet gikk høsten 2015.

September 2015 – den første dugnaden på gamle Brekke skole; taket ryddes for sten for i neste omgang å skifte hele taket.

Når vi nå går en ny vår i møte, holder denne flotte gjengen fortsatt sammen og i ettermiddag var det en ny omgang  med innsats både utenfor og inne i bygget.

To stekkede ribben etter fall fra stigen hindrer ikke Ragnar Holte i å svinge krafsa i en herlig vårdans der hagen skal prepareres. Deretter  ble vegger sparklet for å klargjøre disse for tapetsering.

 

 

 

 

 

 

Selv om våren også åpner for noe utvendig arbeid, som rydding i kjeller og planering av grøfter, så er det inne at det store arbeidet pågår. I dag var Kjell Ole Brobakken, Knut Hjortland og Jan Berntzen engasjert med å male/pusse, mens Eivind Børresen bl.a. fikk på plass nye taklister.

Og som alltid; inne som ute – kaffen og den gode praten , ikke minst om gjøremål på neste dugnad

Paul Henriksen

“Fjellgrå dugnad” i Brottet i dag.

Vi nærmer oss midten av april og med det snart forbud mot bålbrenning. Opprydding med etterfølgende bål har derfor vært en oppgave for dugnadsfolket i Brottet de siste ukene. I dag var det duket for brenning både av ukurante materialer og en halv båt.  Gråvær, tilnærmet ingen vind og litt duskregn gjorde dette til en maks dag for bålbrenning.

Med drahjelp fra Morten Nordheim fikk vi på plass deler av en gammel livbåt på bålet. Men også mannekraft var nødvendig, her ved Arild Johannessen, Thor-Ivar Olsen, Leif Hansen, Steinar Pettersen, Jan Appelgren og Ole-Christian Bärnholth

Med en gryende vår på gang, kunne vi også i dag starte arbeidet med å beise Amfigrotta som i fjor høst ble kledd inn med treverk. Bygget skal nå beises nettopp i  “fjellgrå” for å gli mest mulig i ett med terrenget. På bildene under er Leif Hansen, Arild Johannessen og Paul H i gang med første strøk, mens nestor Jan Arntzen bivåner det hele. I løpet av april bør vi kommet rundt bygget med to strøk.

 

 

 

 

 

 

Også på andre områder ble det jobbet . Her fra arbeidet med å sette “Billetten” i stand for sesongen med nytt gulv og ny trapp. I publikumstoalettene blir det også gjort forbedringer i form av bedre avskjerming, og start på arbeidet med dusjrommet. Dette er først og fremst et tilbud til kystledfolket, men vil også kunne brukes av aktører i Brottet og andre. Automat blir installert i løpet av de første ukene.

Paul Henriksen

 

Hvaler Kulturvernforening vil redde stolpebua (stabburet) på Brekke

En gang to  bygninger i samme gårdsbruk, den gamle skolen som eies og restaureres av Hvaler Kulturvernforening, og “stolpebua” (stabburet) som eies av Hvaler kommune.  Mellom disse to bygningene lå  låven som ble dessverre ble revet på 90-tallet. Det hvite huset til venstre for skolen, er lærerboligen fra 1920-tallet, nå overtatt av private (Sjur Hansen).

På flyfotoet av bygningene på Brekke (1957), ser vi tydelig både skolen og lærerboligen, låven og stolpehuset. Til høyre i bildet den “nye skolen” (nå en del av Brekke barnehage)  bygget i teglstein på midten av 1890-tallet.

Det er vel kjent og omtalt at Hvaler kulturvernforening er godt i gang med å restaurere den gamle skolen fra 1849,  et bygg med en historie tilbake til 1770-tallet. Den gamle “stolpebua” (stabburet) noen ti-talls meter unna, er imidlertid i sterkt forfall med flere hull i taket og sopp og råte i deler av tømmerveggene – se bildene under.

I den nylig vedtatte kulturminneplanen er dette historisk viktige bygget prioritert “vernet”, et arbeid som Hvaler kommune vil ha kulturvernforeningen med på. På denne utfordringen har vi sagt “ja”. Et første grep for bevaring tok vi imidlertid allerede for snart to år siden da vi  “pakket huset inn” i en større presenning, samtidig som vegetasjonen “tett på” ble fjernet og taksten tatt ned. Nå følger vi opp med avsetning av midler for istandsetting ( midler fra samarbeidsprosjektet med Hvaler kommune). I tillegg søker vi vernemyndighetene om midler til såkalte “strakstiltak”, midler som er rettet inn mot historisk viktig bygg som står i fare for å bryte sammen . I bunnen for dette engasjementet har vi fylkeskonservatorens klare budskap nedfelt i brev til Hvaler kulturvernforening allerede  i november 2013 – her i utdrag:

“En vet lite om byggets alder, men det er sannsynlig at det er oppført samtidig med skolebygningen (ca. 1770). Stabburet har innebygget svalgang og hviler på stående, grovt tilhugget, granittstolper. På inngangssiden mot sydvest, står det en stor steintrapp som er nesten like bred som gavlen på stabburet. Trappens tilstand er god, men en stor del av sementfugene har begynt å forvitre/løsne og det bør spekkes med ny kalk ganske raskt. På taket ligger det enkeltkrummet tegIstein, som sannsynligvis er original. Det virker som tegIsteinen er i god stand, men taket for øvrig har en rekke punkter der det er lekkasje. Dette bør helst repareres før vinteren kommer. Trær som vokser tett innpå huset bør fjernes, da den har en svært negativ påvirkning husets overflater og fører til raskere forfall. Bygningen vil også bli lettere å vedlikeholde/bevare, dersom trærne ble borte. Kledningen består av over og underliggere og mye av denne er sannsynligvis original. Den er malt med en komposisjonsmaling av samme type som «Falu Rödfårg». Innvendig er laftet fuget med moderne/kunstige materialer, som over lang tid vil kunne påvirke tømmeret negativt. Det anbefales at dette fjernes og erstattes med tradisjonelle materialer som vi vet fungerer i
denne typen trebygninger. I dag lagres det en rekke gamle gjenstander i stabburet. Dette bør fjernes slik at man kan få vurdert byggets tilstand bedre.
Fylkeskonservatoren har vurdert stabburet til å ha meget høy vernegrad, både som enkeltobjekt og som en del av det gamle bygningsmiljøet på Brekke. Det anbefales at det gjennomføres en ny befaring når bygningen er ryddet og står tom, samt at trærne rundt er hugget ned”.

Stolpehuset på Brekke fotografert i 2016

Arbeidet med å restaurere det gamle stoplehuset skal ikke gå på bekostning av arbeidet med skolebygget. Det bør imidlertid ikke bety at vi også tar skritt for å bevare og restaurere stolpehuset som forteller sin del av Hvalers historie. Også i dette arbeidet håper vi på samme entusiasme og flotte støtte både for vernemyndighetene, næringsliv og enkeltpersoner, som det vi har sett i arbeidet med gamle Brekke skole.

Paul Henriksen

Kr 30.000,- fra fylkeskonservatoren gir motivasjon til skraperne og maling i spannet!

Selv om vi skal være ærlige å innrømme at vi nok hadde regnet med en større bevilgning fra fylkeskonservatoren i 2018 til arbeidet på Brekke skole, så hilser vi selvsagt bevilgningen velkommen og takker for kr 30.000,- som nå er på vei inn på konto. Vi vet at det er mange prosjekter å konkurrere med, og fylkeskonservatoren har vært en støttende kraft i alle år fra 2014, med en samlet tildeling på rundt kr 180.000,- Derfor bærer vi over med at årets tildeling ble mindre enn vi var forespeilet.

Årets tildeling, og fortsatt penger på “bok” fra fjoråret, gjør sitt til at skraping, atter skraping og maling pågår for fullt, i dag med grundig skraping og pussing av de gamle dørene som har levd med bygget på Brekke siden 1700-tallet.

“Skrapelaget” bestående av Ragnhild Nordengen, Knut Hjortland, Eivind Børresen, Ragnar Holte, Jan Berntsen og Paul H i gang med å skrape de tynne dørene fra 1700-tallet  i andektighet over de historiske lagene som må av, og i forhold det som skal beholdes.

Tiden er inne for også å se på “detaljer” som klassiske håndtak, her “prøvekjørt” på en av de flotte dørene  på kjøkkenet og på en av dørene i storstua som fortsatt trenger flersidig behandling.

 

 

 

 

I løpet av våren skal  svalgangen fremstå både mer ryddig og forhåpentligvis også nymalt. I dag tok Ragnar Holte tak og ryddet det som skal bli et flott inngangsparti, på et historisk flott bygg – gled dere.

Paul Henriksen

 

 

“Det glade påskebudskap” – Betydelig støtte til Brottet amfi om fylkespolitikerne sier ja 11. april.

Om fylkespolitikerne sier “ja” i sitt møte den 11.4. vil kulturvernforeningen få kr 278.000,- til utvikling av Brottet amfi og Amfigrotta, dette til stor glede for både store og små. Her fra Brottsjø (2009) og Pinocciho (2017)

Da det ble klart at forslaget om å bygge en fylkesscene i Østfold ikke ville bli realisert, ble det stilt til rådighet rundt kr 30 mill for kulturmyndighetene i Østfold fylkeskommune med det mål å styrke allerede eksisterende sceneanlegg i fylket. Her åpnet det seg da også en mulighet for Hvaler kulturvernforening til å få midler for utbedring og utvikling både av Brottet amfi og Amfigrotta.

Gjennom en utfordrende søknadsprosess, der vi fikk meget god støtte og veiledning fra Hvaler kommune ved Thomas Holmen Olsen og Elin Bankerød , ble det i fjor høst fremmet en søknad  knyttet til et prosjekt med en totalramme på rundt kr 900.000,- . Nå er det imidlertid slik at fylket kun bidrar med 1/3 av totalkostnadene, de øvrige 2/3 må dekkes inn både gjennom dugnadsinnsats og egen økonomi fra eier av anlegget, i dette tilfelle Hvaler Kulturvernforening. Når vi så er innstilt til en bevilgning på kr 278.000,- når fylkespolitikerne skal stemme den 11.4., er vi likevel godt fornøyd med dette i visshet om at vi skal kunne greie “egenandelen”, nettopp fordi dugnadsinnsatsen er stor.

Hva skal så penge brukes til?

Fjerning av tonnevis med sten og innkledning av hele Amfigrotta i treverk er noe av det pengene vil bli benyttet til

Det vi har søkt og forhåpentligvis får støtte til er følgende:

  • Fjerning av store mengder sten og innkledning av hele Amfigrotta med treverk – allerede gjennomført
  • Bedring av utvendig og innvendig belysning, og elektriske innstallasjoner i verksted – delvis gjennomført
  • Utstyr for nummerering av plassene i Brottet amfi (sikrer mulighet for plassbestilling)
  • Utbedring av tårn for lyd og lys
  • Utbedring av inngangspartier på to sider av Brottet
  • Maling av Amfigrotta utvendig
  • Utbedring av trapper og rekkverk for sikring av publikum i Brottet

Vi skal selvsagt ikke “selge skinnet før bjørnen er skutt”, men har stor tro på at fylkespolitikerne har merket seg den store dugnadsinnsatsen som legges ned i Brottet året igjennom, samtidig som de ser hvor viktig dette anlegget er både for voksene, men også for barn og unge på Hvaler gjennom den utvikling barne- og ungdomsteateret “Brottungær” har hatt de siste årene. Ikke minst opplever vi at  lokale og fylkeskommunale myndigheter ser det potensial Brottet og Amfigrotta har for å kunne bli et anlegg av regional betydning, slik målsettingen er i vårt eget strategidokument.

Paul Henriksen