Å stå på stand, som nå sist på Eplefestivalen, gir åpning for mange interessante og hyggelige samtaler. Jeg har lyst til å fortelle om en slik samtale , siden dette også innebærer et ønske om hjelp fra folk som sitter på kunnskaper om, og bilder av, de gamle musikkorpsene på Hvaler. Svein Daldorff  var mannen som tok kontakt for å fortelle at en gruppe personer i Borge, hvorav flere av disse er gamle musikanter, nå jobber med et bokprosjekt som skal fortelle historien om distriktets musikkorps, en viktig kulturhistorisk “faktor” i industrifylket Østfold. Nå var tiden inne for også å søke informasjon om de første korpsene på Hvaler og da spesielt korpsene som var knyttet til stenhoggermiljøene både på Kirkøy og Spjærøy.

Bildet over er hentet fra 1. mai-feiringen på Spjærøy (Sand) i 1912. Foran i toget går stenhoggernes eget korps der ungsosialistene og den nystiftede kvinneforeningen følger bak. Tilsvarende korps var det også på Kirkøy.

Spørsmålet er nå om det er etterkommere av musikanter i disse korpsene  som både sitter på bilder evt. også utfyllende opplysninger om disse korpsene og personene som var med her. Svein Daldorff og hans samarbeidspartnere i Borge historielag vil gjerne ha med korpstradisjonene på Hvaler når boka i løpet av de nærmeste årene skal realiseres.

Har du bilder eller opplysninger du kan bidra med – tak kontakt med undertegnede om vil videreformidle dette.

Paul Henriksen

 

Åtte mann ga fullt trøkk på kveldens dugnad på kystlekeplassen der tre av veggene og vindu kom på plass i garasjen til traktoren “Gråtass”. I tillegg til at veggene kom opp, ble det laget takstoler som er klare for montering på neste dugnadsøkt. Jeg lar bildene tale for seg på en dugnad der  Carsten Henriksen, Thor-Ivar Olsen, Erling Olsen, Ole-Christian Bärnholdt, Arild Johannessen, Jan Vassdal, Paul Henriksen og Helge Olav Lilleheier “ga alt”.

I løpet av oktober vil “Gråtass” være under tak. Neste bidrag til lekeplassen på kystmuseet vil være å bygge “verdens største bikube”, en ny og spennende utfordring for dugnadsgjengen. Før 1. juni neste år vil i tillegg informasjonstavler knyttet til kystlekeplassens to avdelinger bli satt opp, en i Brottet og en på kystmuseet.

Paul Henriksen

Dugnadsarbeidere i Brottet og på Brekke er kanskje ikke preget med den skjønnhet de gamle grekere så for seg, eller som Ibsen tenkte på da han skrev Hedda Gabler. Men det poetiske begrepet  “vinløv i håret” låner vi gjerne for å beskrive den hår og ansiktspryd  takskraperne på gamle Brekke i dag fremsto med etter timer med fjerning av løs maling i taket. “Skjønnheten” kommer kanskje mer til uttrykk i den livsglede som dugnadsarbeiderne, mange av den “langt nord i livet” som Erik Bye uttrykte det, preges av og som gir resultater både i Brottet, på kystmuseet (bilder under) og på Brekke. Det bor m.a.o. mye folkehelse i dette fellesskapet.

Maske for munnen og med “vinløv” i hår og skjegg i form av malingrester må dugnadsarbeiderne Eivind Børresen og Knut Hjortland utstå i lange øker med skrape oppe under taket.

Maling og atter maling av vinduer, mange av dem med glass fra 1700-tallet, er for øvrig det som står på programmet på Brekke i disse dager. Paul Henriksen og Ragnhild Nordengen i det “grønne rommet” i 2. etasje og Kjell Ole Brobakken i det “blå rommet”, tidligere bl.a. brukt som kjøkken, legger første strøk  med hvitt med pigmentet kimrøk (gråsjattering) i vinduskarmene. Dette etter anbefaling av fylkeskonservatoren.

Selv om det aller meste av dugnadstiden på Brekke er knyttet til arbeid inne, så skjøttes også uteområdet. Her trimmer Jan Borger Berntzen og Knut Hjortland gresset i hagen som fra neste år skal opparbeides

KYSTLEKEPLASSEN – KYSTMUSEET

Dugnadsgjengen i Brottet er for tiden engasjert med flere oppgaver, bl.a. i arbeidet med å bygge garasje for traktoren “Gråtass”, det som vil bli en viktig del av lekeplassen på kystmuseet. Reisverket er nå på plass, mandag kommer takstolene opp. Om ikke hummerfisket tar all for stor del av mannekraften bort fra arbeidet, er det håp om å få garasjen opp og under tak før utgangen av oktober. På bildene Erling Olsen, Jan Vassdal, Carsten Henriksen og Thor Ivar Olsen.

Paul Henriksen

Frøkengården ligger innerst i Korshavnskilen og er et unikt kulturminne, som i dag driftes som museum. Stiftelsen Korshavn har vært så heldige å få tildelt 100.000 kroner fra prosjektet Kulturminner for Alle – Fortidsminneforeningen. Dermed kan restaureringen av det gamle huset nå fortsette! I fjor ble butikken, som frøknene drev i en periode ferdigstilt, – nå er det soverommene som står for tur!

Restaureringen av det gamle våningshuset fra 1700 og 1800-tallet skjer på antikvariske premisser og har pågått i lang tid. Mandag til fredag i uke 38 mellom 12.00 -15.00 holder vi åpent hus så publikum kan komme å se og lære om ulike gamle håndverksteknikker. Tapetsering på strukket veggstrie og gamle mureteknikker vises i praksis. Snekkeren er også på plass og legger siste hånd på ny haveport i stakittgjerdet –

Velkommen på besøk!

Stiftelsen Korshavn

Sist torsdag behandlet kommunestyret i Hvaler en sak som kan få betydelige positive konsekvenser for Hvaler kulturvernforening både økonomisk, faglig og i form av at det utvikles nye samarbeidsrelasjoner lokalt, regionalt og med partnere i Sverige. Dette igjen som bidrag til å profesjonalisere dagens næringsaktører på Hvaler og ikke minst bidra til å skape nye arbeidsplasser.

Stikkord for Interreg-prosjektet er utvikling av vannveiene og spesifikke besøksmål knyttet til disse. På bildene over er dette illustrert med Håpets katedral, drift av DS Hvaler,  Glomma fra Roald Amundsens Minne, Kråkerøyskjærgården  Hvalers sund og holmer og utvikling av Brottet amfi. Alt som et grunnlag for en ny strategi for næringsutvikling i regionen.

Fra saken, som ble enstemmig vedtatt i Hvaler kommunestyret 13. september, har jeg sakset følgende:

Hvaler kommune er invitert av Fredrikstad kommune ved kulturetaten (prosjektansvarlig på Norsk side) til å delta i Interregprosjektet «Plask» (Plassutvikling Samarbeid Kulturarv) – et samarbeid på Svensk side med Innovatum i Trollhättan. Prosjektet har følgende arbeidsmål :
«Prosjektet skal på et antall komplekse besøksmål med kobling til vann teste nye former for samarbeid og utvikling, med mål om å forbedre forutsetningene for eksisterende besøksnæring, nye entreprenører og ideelle og offentlige aktører. Prosjektet skal øke kapasitet og attraksjonskraft på de enkelte besøksmål samt utvikle kommunikasjon rundt besøksmålene».
Med bakgrunn i ovennevnte arbeidsmål og møte med prosjektansvarlig er prosjektet vurdert som meget interessant sett opp imot kommunens næringsstrategi ift. besøksnæringen og attraksjonskraft, men også kulturminneplan. Dette fordi begrepet «komplekse besøksmål» særlig handler om kulturarvmiljøer,  der kommunens ferske Kommunedelplan for kulturminner nettopp tar opp kulturarven som ressurs for den lokale samfunnsutviklingen, jfr. kap. 6 i planen, «Kulturarv, verdiskaping og kulturbasert næring». Med andre ord er det en sterk kobling mellom prosjektets arbeidsmål og kommunens målsettinger innenfor næring og kulturminner.
Prosjektet har en varighet på 3 år og kommunens andel utgjør kr. 400.000 fordelt med kr. 200.000 i kontanter og kr. 200.000 i arbeidsinnsats/timer. Kommunen ønsker å benyttet Hvaler kulturvernforening som kommunens representant og finansiert fagressurs inn i prosjektet (uthevn. er gjort av undertegnede)

Det at en frivillig organisasjon som Hvaler kulturvernforening trekkes med som fagressurs i dette omfattende arbeidet ser vi på som en stor tillitserklæring, samtidig som det er en enestående anledning til å heve organisasjonens arbeid knyttet til nærings- og kulturutvikling. Hvaler kulturvernforening har tidligere jobbet i nær samhandling med Hvaler kommune for å få på plass kulturminneplanen og er for tiden i gang med andre samarbeidsprosjekter på området kulturminnevern og turisme ( i Brottet, i Arekilen og på Akerøya). Blir denne omfattende søknaden som Fredrikstad og Hvaler nå fremmer sammen med svenske partnere godkjent, løftes samarbeidet til et nytt nivå, forhåpentligvis med det som resultat at Hvaler som destinasjon utvikles med flere arbeidsplasser. Om så blir tilfelle, vet vi imidlertid først 1. november da søknaden skal behandles i en egen styringsgruppe. Her og nå er det bare å krysse fingrene.

 

Paul Henriksen

 

 

 

 

“Tore prest”, Paul Henriksen og Kathrine Sandstrøm loste et stort antall fremmøtte gjennom det mangesidige og spenningsfylte møtet mellom radikale stenhoggere og en konservativ lokalbefolkning på Hvaler mellom 1885 og første verdenskrig

Stenhoggerindustrien med betydelig svensk innvandring  og radikal sosialistisk påvirkning på lokalsamfunnet Hvaler fra 1880-årene og inn mot unionsoppløsningen i 1905, lå til grunn da det fjerde arrangementet i “Kulturdagene på Hvaler, ble avviklet i dag. Dagen startet med en fullsatt kirke der “Tore prest” og undertegnede, på vegne av Hvaler kulturvernforening,  tok forsamlingen med inn i stenhoggerhistorien og Spjærøy kirkes (1891) plass i denne.

Korpstradisjon, opprinnelig med røtter i Tyskland, ble tidlig en del av arbeiderbevegelsens “uttrykk”. I dag loste Hvaler musikkforening en stor gruppe fra gudstjeneste i Spjærøy kirke til foredrag på Norges eldste Folkets Hus (1898) på Spjærøy

Dagens “kirkekaffe” til rundt 60 fremmøtte ble servert på Folkets Hus, kun en hyggelig marsj eller fem unna Spjærøy kirke. Her tok kulturhistoriker Kathrine Lorentzen Sandstrøm  oss med inn i det dramatiske møtet mellom radikale svenske stenhoggere og en konservativ kystbefolkning. Gjennom Kathrines foredrag fikk vi et levende bilde av spenningene mellom den nystartede arbeiderkvinne-bevegelsen (1913) og de religiøse kvinneorganisasjonene med fokus på “hedningene” og sjøfolkenes situasjon. Dette var spenninger som senere skulle skape grunnlag for samarbeid og vekstkraft i det sosiale arbeidet for bygdas “trengende”.

For det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler og gjennomføringen av kulturminnedagene spesielt,  ble søndag 16.september i Spjærøy kirke og på Folkets Hus en dag for minneboka.  Takk til alle som bidro til dette.

Paul Henriksen

 

 

Forrige uke kunne vi fortelle om vandring i området Arekilen der initiativgruppa for gjenåpning av Arekilen har store planer for rydding av turstier, restaurering av Arkimedesskruen samt bygge et fugletårn med informasjonstavler for å kunne øke forståelsen av naturmangfoldet i dette verneområdet. En usikkerhet bar vi imidlertid på – ville vi få grunneiers tillatelse til disse tiltakene?

I dag kom svaret fra søstrene Randi, Anne og Turid Eilertsen  gjennom en underskrevet avtale der de gir tillatelse til bygging av fugletårn i tillegg til å kunne etablere tak over den etter hvert restaurerte Arkimedesskruen. Tidligere har de samme gitt tillatelse til rydding av stien inn til disse punktene i verneområdet. Her er det bare å si: Hjertelig takk for den velvilje dere som grunneiere har utvist. Det er mange som takker dere for dette.

Med denne grunneieravtalen på plass, er det kun en formalitet som gjenstår, en godkjent byggetillatelse fra Hvaler kommune. Vi velger imidlertid å tro at dette er en ren formalitet all den stund både grunneierne og fylkesmannens miljøvernavdeling stiller seg positive.

Vi tar sjansen på å si: Vi er endelig på vei til å “gjenåpne Arekilen.”

Paul Henriksen

 

Å fortelle om fremdriften i dugnadsarbeidet på Brekke i denne perioden, blir å sammenligne med sakte-TV. Allerede er taket i første etasje malt, men for øvrig består det aller meste av arbeidet i å skrape, pusse og sparkle dører, lister og dørkarmer. Dette arbeidet vil nok fortsatt pågå på flere dugnadsdager, men allerede i oktober vil det bli satt i gang et omfattende arbeid med å male områdene vi nå skraper og pusser ned..

Dette er ikke et bilde av en mann kastet på glattcelle, men Petter Wistner som avslutter arbeidet med våtromsplatene i husets nyskapning, dusj og toalettet.

Den gamle finstua, del av lærerens boenhet, skrapes ned. Dette gjelder både de profilerte karmene (Paul Henriksen) og dørene (Kjell Ole Brobakken)

 

Også i svalgangen (Knut Hjortland) og i andre etasje (Ragnhild Nordengen) er det pussing, skraping og sparkling med linoljesparkel som gjelder. Området som er rammet inn med blå tape (bildet til høyre) skal, med sine skriblerier, beholdes som det er for ettertiden.

Paul Henriksen

 

 

Kulturminnedagene på Hvaler,  med en rekke på åtte arrangementer fra 19. august til 8. oktober ruller videre. I går kveld var Amfigrotta stedet for et svært engasjerende og humoristisk foredrag kalt “Språk i grenseland”. Det var  Dr. Philos Ruth Vatvedt Fjeld fra Universitetet i Oslo som tok forsamlingen med inn i den historiske og gjensidige språklige påvirkningen i grenseområdene både internt i Østfold og i grenseområdene mellom Sverige og Norge.

Søndag 16. september kl 11:00 løfter vi temaene knyttet til kulturell påvirkning videre gjennom et fellesarrangement av Hvaler kulturvernforening, Hvaler menighet og Folkets Hus på Spjærøy. Det er spesielt den svenske innvandringen av stenhoggere til Hvaler fra rundt 1890 det settes fokus på, mange av dem glødende sosialister som satte sitt store preg på lokalsamfunnet og til dels splittet befolkningen. Det var en tid med sterke meninger , tro og tvil, en tid da også viktige samfunnsinstitusjoner ble bygget, nettopp av stenhoggerne.  Spjærøy kirke (1891) med sten for Lindalen like ved kirken og Folkets Hus på Spjærøy (1898), kun en liten kilometer unna ble bygget av og etter initiativ fra bl.a. stenhoggerne.

Kathrine Sandstrøm, bildet til venstre (hvit bluse) har skrevet en større avhandling nettopp om stenhoggerne, arbeiderkvinnelaget og den svenske påvirkningen på lokalsamfunnet.

Arrangementet som starter i Spjærøy kirke fortsetter med “kirkekaffe” og foredrag på Folkets hus der Kathrine Sandstrøm ved Kystmuseet Hvaler/Østfoldmuseene vil fortelle om den påvirkning innvandringen fra Sverige hadde på samfunnsutviklingen ikke bare på Hvaler, men i store deler av ytre Østfold.  Hvaler Musikkforening vil også delta i arrangementet og marsjerer fra Spjærøy kirke til Folkets Hus etter gudstjenesten.

 

Paul Henriksen