Historien om kystens liv og virke, har fortsatt mange hull. Ikke minst er det mange hull å fylle om fiskerne, deres redskaper, liv og  familier. Boka “Med angel not”, skrevet av Audun Dyrdahl og utgitt på Museumsforlaget, gir et godt bidra til å fylle et av de mange hullene i denne mangesidige historien. Boka som spesielt beskriver fiskeredskap fra stenalderen og inn i våre besteforeldres hverdag, er nå å få kjøpt for de mange som jeg vet er interessert i denne tematikken.    http://www.museumsforlaget.no/index.php/hikashop-menu-for-module-116/product/69-med-angel-og-not-fiskeredskap-pa-kysten-fra-steinalder-til-motoralder

 

Paul Henriksen

 

 

 

For noen dager siden kunne jeg fortelle  om en samtale jeg hadde med Svein Daldorrf fra Borge under Eplefestivalen på Rove. Det Svein kunne fortelle, var at personer interessert både i korps, og korpsbevegelsens historie, har startet arbeidet med å samle stoff til en bok om musikkorpsene i distriktet, herunder også på Hvaler . Når det gjelder seksti- og syttiårenes korps, så er disse relativt godt dokumentert. Verre er det med de eldste korpsene som begge, både på Kirkøy og Spjærøy,  var knyttet til Arbeiderbevegelsen og da spesielt til stenhoggerne.

Heldigvis er det folk som har tatt godt vare på historien både i form av bilder, navn, opplysninger om årstall og annen dokumentasjon for eksempel i form av noter. En av disse er tidligere sosialsjef Sigurd Aleksandersen, viss far Sverre var en av grunnleggerne av Kirkøy musikkorps i 1934, for øvrig sammen med sin bror Harry Torgersen og Alf Hultmann (ordfører 1963 – 1964).

Fra Sigurds fine bildesamling har jeg fått anledning til dele bildene under via kulturvernforeningens nett- og facebookside. Disse vi nå også bli stilt til rådighet for initiativgruppa i Borge historielag

Kirkøy musikkorps 1934

 Bak fra venstre: Franz Karlsen, Åge Tilgren, Aage Johansen, Harry Torgersen, Johan Hultman, Johan Mathisen og Alf Hultman. Foran fra venstre: Edvard Corneliussen,Winther Johansen, Anders Ellefsen, Ole Hultman, Sverre Aleksandersen og Sigurd Torgersen

Kirkøy musikkorps 1950 sammen med sin dirigent Anders Ellefsen i midten.  Bak fra venstre : Johan Mathisen, Harry Torgersen, Alf Hultman, Johan Hultman, Rolf Hansen (Tjernås), Knut Antonsen, Winther Johansen. Foran fra venstre: Sverre Aleksandersen, Ole Hultan og Torger Aleksandersen

På bildet tatt 17.05.1950 under en pause ved kirken Alf Hultman og Sverre Aleksandersen

17. mai 1964 var Kirkøy musikkorps med å markere den nye brua over Skjelsbusundet som åpnet nettopp i 1964. På bildet til venstre er korpset om bord på fiskebåten “Sjøgutt”. Ekteparet Sverre og Solveig Aleksandersen sammen med bl.a. Alf Hultman til høyre. På bildet til høyre brødrene Harry Torgersen og Sverre Aleksandersen i front (midten).

Ovenstående er en veldig fin dokumentasjon av korpset på Kirkøy. Korpset på Spjærøy, også det knyttet til stenhoggerne og Folkets Hus, ble stiftet langt tidligere, antatt før 1910. Vi har bildet under tatt 1. mai 1912, men skulle gjerne visst mer. Hvem kan ha ytterligere dokumentasjon her? Har du informasjon eller kjenner noen som har, ta kontakt med undertegnede enten på 41 46 37 71 eller på mail: paulh@online.no

Paul Henriksen

 

 

Hvaler kulturvernforening har som kjent  flere dugnadsgrupper som stiller opp “året rundt” i Brottet, på gamle Brekke skole, i arbeidet med kystledhyttene og kystlekeplassen. Tar vi også med alle dem som stiller opp rundt arrangementene om sommeren, så snakker vi om 70 – 80 personer, en svært viktig ressurs.

Forleden dag ble jeg stopp av en hyggelig kar som spurte om kulturvernforeningen trengte hjelp til å rydde, det være seg på stier eller i området for øvrig. Mannen, som da var på vei for å rydde søppel og brenne busker og kratt i området ved Herregårdsdammen på Spjærøy , var Frode Jørgensen fra Strandbakken på Asmaløy. Mange har sikkert møtt Frode, på sykkel eller med trillebår medbringende håndsag, rive, hagesaks og solide arbeidshansker. Etter samtalen var det klart; Frode skulle stille opp i Brottet der områdene, som vi ønsker å vise frem som autentiske brott, gror igjen. Hvilken ressurs som dukket opp og stilte sin arbeidskraft til rådighet for fellesskapet!

På den første uka er allerede store deler av området ryddet for trær og busker.

I området ved Brottet amfi, ligger det flere gamle stenbrott og disse ønsker vi å beholde som synlige tegn på den aktivitet som utspant seg her fra rundt 1895 til inn på 70-tallet. Og det er her Frode Jørgensen nå gjør en svært viktig jobb. Vi får ikke fjernet alle trær og busker helt, men med Frodes hjelp kan vi fremvise et “helt annet” landskap når vi i månedene som kommer kan ønske nye gjester velkommen.

Nevens skal også at det ikke er første gang Frode Jørgensen gjør seg bemerket med sin evne og arbeidskraft  for å rydde i Hvaler-landskapet. Sammen med sin kone Unni, har han i samarbeid med Skjærgårdstjenesten lagt ned en formidabel innsats med strandryddig gjennom flere år. I 2016 fikk ekteparet strandrydder-prisen av Eivind Børresen og Skjærgårdstjenesten for innsatsen de har utvist i flere år med å rydde, ofte på ganske lite tilgjengelige steder. I disse dager er det kulturvernforeningen som nyter godt av Frode Jørgensens innsats.  Takk for at du stiller opp Frode, det er mange som vil glede seg over ditt arbeid for å ta vare på kulturlandskapet og minnene fra stenhoggerperioden.

Paul Henriksen

 

 

Oktobers første dag med  flere dugnadsarbeidere opptatt med hummerfiske, forhindret ikke god fremdrift på garasjen til traktoren “Gråtass”, kystlekeplassens stolthet. I kveld kom det meste av taket på plass slik at traktoren fra 1948 allerede i løpet av oktober kan få den beskyttelse dette klenodiet fortjener. På bildene under er Carsten Henriksen, Thor-Ivar Olsen, Arild Johannessen, Helge Olav Lilleheier, Jan Vassdal med tillegg av undertegnede i full gang med å legge taket, et arbeid som ble “feiret” med røstekrans i form av et årsgammel skudd fra nærmeste oretre.

Kystlekeplassen vil utvilsomt bli en viktig arena i fremtiden  i det som nå vokser fram som et kystkulturelt senter bestående av Kystmuseet Hvaler og området med Brottet og Museumshavna. Hvaler kulturvernforening har som ambisjon at området skal være attraktivt for barn og unge, og i den sammenheng vil kystlekeplassen være viktig. I disse dager søker vi derfor om ytterligere midler til nettopp dette prosjektet. Vi har allerede “verdens største” hummertene og fiskeruse på plass . Nå ønsker vi at barn, unge og voksne også skal få oppleve “verdens største bikube og fuglekasse”. Det siste gjerne med  Egil Syversens fugler på taket og i kassa.

“Verden største” hummerteine og fiskeruse er allerede på plass

Bikuben over er registrert som gjenstand på kystmuseet, mens fuglekassa til høyre er en installasjon laget av Egil Syversen, tidligere kultursjef i Fredrikstad, nå kunster og driver av galleri Knollen i Fredrikstad. Både bikuben og fuglekassa, i forstørrede utgaver, håper vi skal vekke undring og latter og ytterligere berike kystlekeplassen.

Paul Henriksen

 

Å stå på stand, som nå sist på Eplefestivalen, gir åpning for mange interessante og hyggelige samtaler. Jeg har lyst til å fortelle om en slik samtale , siden dette også innebærer et ønske om hjelp fra folk som sitter på kunnskaper om, og bilder av, de gamle musikkorpsene på Hvaler. Svein Daldorff  var mannen som tok kontakt for å fortelle at en gruppe personer i Borge, hvorav flere av disse er gamle musikanter, nå jobber med et bokprosjekt som skal fortelle historien om distriktets musikkorps, en viktig kulturhistorisk “faktor” i industrifylket Østfold. Nå var tiden inne for også å søke informasjon om de første korpsene på Hvaler og da spesielt korpsene som var knyttet til stenhoggermiljøene både på Kirkøy og Spjærøy.

Bildet over er hentet fra 1. mai-feiringen på Spjærøy (Sand) i 1912. Foran i toget går stenhoggernes eget korps der ungsosialistene og den nystiftede kvinneforeningen følger bak. Tilsvarende korps var det også på Kirkøy.

Spørsmålet er nå om det er etterkommere av musikanter i disse korpsene  som både sitter på bilder evt. også utfyllende opplysninger om disse korpsene og personene som var med her. Svein Daldorff og hans samarbeidspartnere i Borge historielag vil gjerne ha med korpstradisjonene på Hvaler når boka i løpet av de nærmeste årene skal realiseres.

Har du bilder eller opplysninger du kan bidra med – tak kontakt med undertegnede om vil videreformidle dette.

Paul Henriksen

 

Åtte mann ga fullt trøkk på kveldens dugnad på kystlekeplassen der tre av veggene og vindu kom på plass i garasjen til traktoren “Gråtass”. I tillegg til at veggene kom opp, ble det laget takstoler som er klare for montering på neste dugnadsøkt. Jeg lar bildene tale for seg på en dugnad der  Carsten Henriksen, Thor-Ivar Olsen, Erling Olsen, Ole-Christian Bärnholdt, Arild Johannessen, Jan Vassdal, Paul Henriksen og Helge Olav Lilleheier “ga alt”.

I løpet av oktober vil “Gråtass” være under tak. Neste bidrag til lekeplassen på kystmuseet vil være å bygge “verdens største bikube”, en ny og spennende utfordring for dugnadsgjengen. Før 1. juni neste år vil i tillegg informasjonstavler knyttet til kystlekeplassens to avdelinger bli satt opp, en i Brottet og en på kystmuseet.

Paul Henriksen

Dugnadsarbeidere i Brottet og på Brekke er kanskje ikke preget med den skjønnhet de gamle grekere så for seg, eller som Ibsen tenkte på da han skrev Hedda Gabler. Men det poetiske begrepet  “vinløv i håret” låner vi gjerne for å beskrive den hår og ansiktspryd  takskraperne på gamle Brekke i dag fremsto med etter timer med fjerning av løs maling i taket. “Skjønnheten” kommer kanskje mer til uttrykk i den livsglede som dugnadsarbeiderne, mange av den “langt nord i livet” som Erik Bye uttrykte det, preges av og som gir resultater både i Brottet, på kystmuseet (bilder under) og på Brekke. Det bor m.a.o. mye folkehelse i dette fellesskapet.

Maske for munnen og med “vinløv” i hår og skjegg i form av malingrester må dugnadsarbeiderne Eivind Børresen og Knut Hjortland utstå i lange øker med skrape oppe under taket.

Maling og atter maling av vinduer, mange av dem med glass fra 1700-tallet, er for øvrig det som står på programmet på Brekke i disse dager. Paul Henriksen og Ragnhild Nordengen i det “grønne rommet” i 2. etasje og Kjell Ole Brobakken i det “blå rommet”, tidligere bl.a. brukt som kjøkken, legger første strøk  med hvitt med pigmentet kimrøk (gråsjattering) i vinduskarmene. Dette etter anbefaling av fylkeskonservatoren.

Selv om det aller meste av dugnadstiden på Brekke er knyttet til arbeid inne, så skjøttes også uteområdet. Her trimmer Jan Borger Berntzen og Knut Hjortland gresset i hagen som fra neste år skal opparbeides

KYSTLEKEPLASSEN – KYSTMUSEET

Dugnadsgjengen i Brottet er for tiden engasjert med flere oppgaver, bl.a. i arbeidet med å bygge garasje for traktoren “Gråtass”, det som vil bli en viktig del av lekeplassen på kystmuseet. Reisverket er nå på plass, mandag kommer takstolene opp. Om ikke hummerfisket tar all for stor del av mannekraften bort fra arbeidet, er det håp om å få garasjen opp og under tak før utgangen av oktober. På bildene Erling Olsen, Jan Vassdal, Carsten Henriksen og Thor Ivar Olsen.

Paul Henriksen

Frøkengården ligger innerst i Korshavnskilen og er et unikt kulturminne, som i dag driftes som museum. Stiftelsen Korshavn har vært så heldige å få tildelt 100.000 kroner fra prosjektet Kulturminner for Alle – Fortidsminneforeningen. Dermed kan restaureringen av det gamle huset nå fortsette! I fjor ble butikken, som frøknene drev i en periode ferdigstilt, – nå er det soverommene som står for tur!

Restaureringen av det gamle våningshuset fra 1700 og 1800-tallet skjer på antikvariske premisser og har pågått i lang tid. Mandag til fredag i uke 38 mellom 12.00 -15.00 holder vi åpent hus så publikum kan komme å se og lære om ulike gamle håndverksteknikker. Tapetsering på strukket veggstrie og gamle mureteknikker vises i praksis. Snekkeren er også på plass og legger siste hånd på ny haveport i stakittgjerdet –

Velkommen på besøk!

Stiftelsen Korshavn

Sist torsdag behandlet kommunestyret i Hvaler en sak som kan få betydelige positive konsekvenser for Hvaler kulturvernforening både økonomisk, faglig og i form av at det utvikles nye samarbeidsrelasjoner lokalt, regionalt og med partnere i Sverige. Dette igjen som bidrag til å profesjonalisere dagens næringsaktører på Hvaler og ikke minst bidra til å skape nye arbeidsplasser.

Stikkord for Interreg-prosjektet er utvikling av vannveiene og spesifikke besøksmål knyttet til disse. På bildene over er dette illustrert med Håpets katedral, drift av DS Hvaler,  Glomma fra Roald Amundsens Minne, Kråkerøyskjærgården  Hvalers sund og holmer og utvikling av Brottet amfi. Alt som et grunnlag for en ny strategi for næringsutvikling i regionen.

Fra saken, som ble enstemmig vedtatt i Hvaler kommunestyret 13. september, har jeg sakset følgende:

Hvaler kommune er invitert av Fredrikstad kommune ved kulturetaten (prosjektansvarlig på Norsk side) til å delta i Interregprosjektet «Plask» (Plassutvikling Samarbeid Kulturarv) – et samarbeid på Svensk side med Innovatum i Trollhättan. Prosjektet har følgende arbeidsmål :
«Prosjektet skal på et antall komplekse besøksmål med kobling til vann teste nye former for samarbeid og utvikling, med mål om å forbedre forutsetningene for eksisterende besøksnæring, nye entreprenører og ideelle og offentlige aktører. Prosjektet skal øke kapasitet og attraksjonskraft på de enkelte besøksmål samt utvikle kommunikasjon rundt besøksmålene».
Med bakgrunn i ovennevnte arbeidsmål og møte med prosjektansvarlig er prosjektet vurdert som meget interessant sett opp imot kommunens næringsstrategi ift. besøksnæringen og attraksjonskraft, men også kulturminneplan. Dette fordi begrepet «komplekse besøksmål» særlig handler om kulturarvmiljøer,  der kommunens ferske Kommunedelplan for kulturminner nettopp tar opp kulturarven som ressurs for den lokale samfunnsutviklingen, jfr. kap. 6 i planen, «Kulturarv, verdiskaping og kulturbasert næring». Med andre ord er det en sterk kobling mellom prosjektets arbeidsmål og kommunens målsettinger innenfor næring og kulturminner.
Prosjektet har en varighet på 3 år og kommunens andel utgjør kr. 400.000 fordelt med kr. 200.000 i kontanter og kr. 200.000 i arbeidsinnsats/timer. Kommunen ønsker å benyttet Hvaler kulturvernforening som kommunens representant og finansiert fagressurs inn i prosjektet (uthevn. er gjort av undertegnede)

Det at en frivillig organisasjon som Hvaler kulturvernforening trekkes med som fagressurs i dette omfattende arbeidet ser vi på som en stor tillitserklæring, samtidig som det er en enestående anledning til å heve organisasjonens arbeid knyttet til nærings- og kulturutvikling. Hvaler kulturvernforening har tidligere jobbet i nær samhandling med Hvaler kommune for å få på plass kulturminneplanen og er for tiden i gang med andre samarbeidsprosjekter på området kulturminnevern og turisme ( i Brottet, i Arekilen og på Akerøya). Blir denne omfattende søknaden som Fredrikstad og Hvaler nå fremmer sammen med svenske partnere godkjent, løftes samarbeidet til et nytt nivå, forhåpentligvis med det som resultat at Hvaler som destinasjon utvikles med flere arbeidsplasser. Om så blir tilfelle, vet vi imidlertid først 1. november da søknaden skal behandles i en egen styringsgruppe. Her og nå er det bare å krysse fingrene.

 

Paul Henriksen