Hvaler kulturvernforening styrer videre etter udramatisk årsmøte.

Med ryggdekning i god økonomi, gode støttespillere både i privat næringsliv og offentlig forvaltning og ikke minst med en stor gruppe trofaste dugnadsarbeidere, gjennomførte Hvaler Kulturvernforening sitt årsmøte i kveld og gjenvalgte Paul Henriksen som leder for 10. gang. Det som imidlertid skjemmet bildet av kveldens årsmøte, var det svake fremmøtet. Medlemmene betyr mye for oss og da er et så vidt svakt fremmøte som det vi opplevde denne kvelden et tankekors. Vi trenger å få høre medlemmenes meninger. Vi synes det er hyggelig med all applausen vi får, men vi trenger som organisasjon også spørsmål om prioriteringer og veivalg. Det er her vi savner medlemmenes engasjement. Det er her årets årsmøte var en skuffelse. Vi håper dette var et bunn-nivå for fremmøte og tar erfaringen med oss til årsmøtet 2020.

Det som imidlertid er en god erkjennelse, er at kulturvernforeningen, som en viktig samfunnsaktør, går inn i et nytt virkeår med et styre med bred kompetanse og kunnskap om Hvalersamfunnets kultur og historie.

Arnt Otto Arntsen, Anne-Lise Eriksen og Paul Henriksen ønsker Gunn Hedberg velkommen som nytt styremedlem

Styret består etter dagens valg av følgende: Paul Henriksen (leder), Anne-Lise Eriksen (sekretær) og følgende styremedlemmer: Kjell Ole Brobakken, Tone Bergerud Eriksen, Arnt Otto Arntsen, Heidi Opsahl Olsen og Gunn Hedberg med Kirsti Knudsen og Mona Friberg som varamedlemmer.

I tillegg til å vedta årsmelding, regnskap og budsjett for 2019 vedtok årsmøtet følgende vedr. kontingent:

  1. Dagens satser for individuelt medlemskap (kr 300,-) og familiemedlemskap (kr 400,-) videreføres
  2. Næringsbedrifter og organisasjoner (med mer enn 1000 medlemmer) kr 1000,- pr år.
    Øvrige lag og foreninger kr 500,- pr år.

Paul Henriksen                                                                                                                                                                                             Leder i Hvaler Kulturvernforening

 

 

 

På en strålende vårdag; fugler, samarbeid og berettiget stolthet!

På en bildebelagt runde til dagens mangesidige arbeid i regi av Hvaler kulturvernforening og samarbeidspartnere, tar jeg sjansen på å starte i går! Da kunne gruppa som har jobbet med plattformen i Arekilen erklære arbeidet for sluttført. På rekordtid har arbeidsgruppa i Arekilen sluttført arbeidet før hekketiden setter inn. På bildet under Geir Ove Haug og Ragnar Holte, to av de mange stolte dugnadsarbeidere på plattformen, som er vel verdt et besøk. I tillegg har gruppa lagt ut nye klopper over de mest vasstrukne områdene ved «skruen».

Så til dagen i dag (onsdag),  dagen da dugnadsgruppene både på Brekke skole og kystmuseet sto på som vanlig, men der dagen også inneholdt «møter» der nye samarbeidsrelasjoner ble etablert.

Rydding, raking og røyk kan være stikkordene for dugnadsinnsatsen på kystmuseet der bl.a. Frode Jørgensen , Rolf Hagen og Harald Hansen var i aksjon.

På Brekke skole skrives nå de siste kapitlene i denne delen av kulturvernforeningens mangesidige dugnadshistorie. Inne er det den proffe «trikker’n» fra Plankebyen Elektriske som trekker de siste kablene og fester de siste kontaktpunktene, mens dugnadsinnsatsen er knyttet til innredning, og i dag å få på plass gjerdet mot naboeiendommen. Mannekraft og finsikting må til får å feste et hundre meter langt gjerde til de gamle granittstolpene. På bildene under er Eivind Børresen, Ragnar Holte og Jan Berntsen i aksjon.

Samarbeid med fokus på kunst, natur og kulturhistorie.

Kystlekeplassen er et prosjekt som har pågått i flere år. I dette arbeidet er det flere av oss som har «drømt om» muligheten av å knytte kunstnere til prosjektet. Nå var tiden inne for å starte samarbeidet med en kunster, nemlig Egil Syversen, tidligere kultursjef i Fredrikstad. Egil er bl.a. kjent for sine underfundige fugleskikkelser, og i dag var han på plass på Kystmuseet, der vi planlegger «verdens største» fuglekasse med gangvei fram til et større oretre,  der fuglekassa skal på plass. Ikke uventet ble dette et svært humørfylt og kreativt møte både om form, fugler og plassering.

Og ikke nok med det. Da møtet om fuglekassa var over og vi passerte gammelt maskinelt utstyr fra Hvaler Canning AS på Edholmen (1917) ,  tiltenkt siste stopp på avfallsmottaket på Sandbakken (har ligget på Kystmuseet i mange år), foreslo den kreative kunstneren at de gamle maskindelene ville kunne bli en flott attraksjon og et stativ for nok en fugl. Vi er med på notene og ser gjerne at dette settes på fot som del av kystlekeplassen. Et spennende, kreativt og  garantert humørfylt samarbeid er i gang mellom Hvaler Kulturvernforening og kunstneren Egil Syversen.

Grunnstenen lagt for samarbeid mellom kulturvernforeningen og Hvaler speidergruppe.

Samtaler med spennende perspektiver om samarbeid var også på «menyen» senere på dagen da Arnt Otto Arntsen, Anne-Lise Eriksen og Paul H fra kulturvernforeningen møtte Sverre Solbakken, Jan Pharo og Christian Pahle  fra speidergruppa på Hvaler.

Gjennom befaring på brygga og etterfølgende samtaler i Amfigrotta ble grunnlaget lagt for samarbeid knyttet bl.a. til båtplasser for speidergruppas seiljoller og samarbeid om bygging av en fullskala-modell av en Hvaler-skøyte. I tillegg har kulturvernforeningen lokaliteter som nå stilles til rådighet både for møtevirksomhet og lager for speidergruppas utstyr. Som «motytelse» kan speidergruppa bistå kulturvernforeningen med dugnadsinnsats på avtalte områder

Hvaler kulturvernforening ønsker speidergruppas rundt 40 medlemmer, ledere og foreldre velkommen til Brottet og Nordgårdsbrygga. Innen kort tid regner vi med å ha en avtale på plass for dette spennende samarbeidet.

Paul Henriksen

 

 

 

Dugnad med fokus på «Fyret» – årets oppsetting i Brottet

Kun noen bordganger igjen på rekkverk og tribune samt påføring av beis (Fjellgrå) på den hvite veggen, så er oppgraderingen av tribunen bakerst i Brottet ferdig. Dernest venter en ny utfordring på den hardtarbeidende dugnadsgjengen. I dag besto denne av Jan Appelgren, Ole-Christian Bärnholdt, Steinar Pettersen, Thor-Ivar Olsen, Jan Vassdal, Paul Henriksen,  Kennet Baarstad og Erling Olsen.

Med dette kapitlet avsluttet, venter en ny og vel så stor utfordring i form av å bygge deler av det nye sceneanlegget for musikkspillet «Fyret», som forståelig nok skal utspille seg på en fyrstasjon, dette anno 1905.

I dag ble dugnadsgjengen presentert for en enkel skisse slik scenedesigner Ida Fredriksen ser for seg denne. Sammen med Ragnar Windahl (bildet over), har Ida også i år ansvaret for det sceniske opplegget med et større fyr og tilhørende boliger for fyrmester-familien og assistenten. Den faste dugnadsgjengen i Brottet skal bygge dette anlegget i samarbeid med seks av fedrene til Brottungene, som inngår i årets oppsetting.

Etter Ragnar Windahls presentasjon av sceneanlegget, var det dugnadsgjengens tur til å spørre og fundere om «hvem, hva hvor» på et sceneanlegg som nå skal heves med nærmere 1,5 m og samtidig formes som en holme. Godt disse gutta er trenet i å «snu seg rundt» Det har de gjort mang en gang for å få anlegget på plass.

Avslutningsvis tar jeg med to bilder fra siste ukes dugnad på kystmuseet, en dugnadsuke der rundt 25 personer var i aktivitet både i Brottet, på Brekke, i Arekilen og på kystmuseet.

Onsdag forrige uke bød ikke på det beste været , men like fullt var det full innsats også med ny deltager på kystmuseet. Svein Olsen, en ikke ukjent snekker og altmulig-mann fra Søndre Sandøy. Svein vil bli viktig deltager i arbeidet her sammen med Arnt Otto Arntsen for å utbedre og tilgjengeliggjøre båthusene på museet.  På bildet til venstre er Anne-Lise Eriksen, Carl Erik Madsen og Elisabeth Nordang i gang med å utvide hageområdet nedenfor den nyrestaurerte Emilstua.

Paul Henriksen

 

 

 

Hvalerskøyta det neste store «B-prosjektet»

I 2021 kan Hvaler Kulturvernforening, eller det som tidligere både har hatt navnet Hvaler bygdesamling og Kystmuseet, feire 50 år. På disse snart 50 årene har det vært nedlagt et stort og mangesidig arbeid både for å sikre gjenstander, ivareta bygningsmasse og drive informasjons- og formidlingsarbeid. Med tanke på store løft så kan vi så langt samle disse under bokstaven B:

                BYGDESAMLINGEN                                                                    BROTTET AMFI

              BRYGGA                                                                                           BREKKE SKOLE
BÅT eller nærmere bestemt en Hvalerskøyte som har vært brukt som losbåt, vil være det neste store prosjektet vi går i gang med. I dag var forprosjektgruppa på befaring til Marinemuseet i Horten for å se på tegninger og en aktuell utgave (modell) av en eldre type Hvalerskøyte, og vi likte det vi så i form av en losbåt fra 1845. Da det følger svært lite bakgrunnsinformasjon med denne båten, skal vi nå lete videre med håp om å finne både navn på den aktuelle båten og virkeområde. Før vi skriver 1. mai  kan vi forhåpentligvis med utgangspunkt i to – tre varianter, konkludere med hvilken Hvaler-skøyte vi skal satse på, og forhåpentligvis ha seilingsklar i løpet av en femårs-periode.

Prosjektgruppa for arbeidet med å bygge en fullskala losskøyte (Hvalerskøyte) består av: Thor-Ivar Olsen, Paul H, Arnt Otto Arntsen, Carsten Henriksen (Hvaler Kulturvernforening) og Erlend Arntzen Dahle (Maritimt Center) og Knut Sørensen (tidligere MC, nå Borg Havn). Carsten Henriksen kunne ikke delta på dagens besøk til Marinemuseet.

Arbeidet med å få bygget en replika (fullskala-modell) av en Hvalerskøyte, handler ikke bare om å få båten bygget og seilingsklar, men ikke minst om å løfte den ofte så dramatiske historien om losens, og losguttens liv og virke i storm og stille. For å understreke dette perspektivet, presenterer vi under fire tegninger gjort av samfunns- og kulturforskeren Eilert Sundt. Det Sundts tegninger illustrerer er nettopp Hvaler-losens kunnskaper om seilføring og de dramatiske minuttene da losen, for å komme om bord i det aktuelle fartøyet han skulle lede til land, måtte hive seg i sjøen med en line for så å bli trukket om bord. Vi kan bare fantasere over de utfordringer den unge losgutten hadde da han alene måtte føre losbåten tilbake til en trygg havn.

Paul Henriksen

«Nei, nei gutt – dette må bli slutt…..»

På den gamle skolen på Brekke har vi nå i mars de siste rundene med arbeidsinnsats, noe som innebærer el-installasjoner ( Plankebyen elektriske),  rengjøring, fjerning av malingrester, og ikke minst utplassering av møbler og innbo.

Sammen med et fordums kateter kom i dag langbordet fra  den gamle skolestua på plass i 2. etasje. Hva var vel mer naturlig da enn å kjøre et «bilde» med «gammellæreren» som tar den duknakkede eleven i lære om viktigheten av «gudfryktighet, flid og respekt for tidens moral og sømmelighet». En forskremt «trikker» måtte opp i 2. etasje for å bivåne skuespillet anno 1850 der morallæren var inspirert av Margrethe Munthes sangbok; nei, nei gutt – dette må bli slutt……

.

Etter prøvekjøring av kateter og langbord var det klart for dagens gjøremål bl.a. med fjerning av rester av maling på vinduene og vandring til lageret ( det gamle stolpehuset fra tidlig 1800-tall) for å hente tilbake inventar som nå skal prege huset og fortelle historien om liv og virke på Hvaler på 1800-tallet. Rundt langbordet : Frode Lund, Knut Hjortland, Ragnar Holte, Petter Wistner, Eivind Børresen, Paul H, Ragnhild Nordengen og Geir Ove Haug. Bak kameraet Kjell Ole Brobakken.
Det som nå skjer på Brekke skole er for sjarmøretappe å regne. Fram til åpningen den 8. april er det finpuss og innredning som vil stå i fokus. Med dette kapitlet avsluttet starter arbeidet med å sette i stand det gamle stolpehuset (stabburet) som eies av Hvaler kommune, men som Hvaler Kulturvernforening tar ansvaret for  å sette i stand som del av det gamle gårdsmiljøet på Brekke.

Paul Henriksen

 

 

De står på for å nå frister; hekketid og premiere!

Tiden går fort både for dugnadsgruppa i Arekilen og for de som har jobbet i hele vinter i Brottet. Klare frister knyttet til ferdselsforbundet (hekketiden fra 15.04.) og premieren på «Fyret» 10.07., da «alt» skal være klart,  bidrar til å sette klare rammer for arbeidet.  For gjengen i Brottet betyr det at nye gangveier, ny tribune og installering av ny «port» på minst ett av tårnene skal være på plass.

All ære til denne gjengen som på rekordtid har fått på plass den nye utkiksplattformen i Arekilen. Nå gjenstår bare sjarmøretappen med å få på plass rekkverket. Dagens glade gjeng: Asger Bentzen, Carl Erik Madsen, Trond Bergersen, Kai Hermansen, Kåre Næss, Ragnar Holthe og Kåre Adolfsen. Foto: Geir Ove Haug

Gårsdagens dugnad i Brottet innebar naturlig nok «mye av det samme» som i forrige uke, men med flott vårvær og fortsatt «full gruppe» er det betydelig fremdrift både med tanke på tribunen, gangveiene og i planleggingen av veien videre der vi bl.a. skal forbedre lystårnene. Førstkommende mandag får vi derfor besøk av et firma som skal gi oss råd om løsninger med «garasjeporter» i front på lystårnene. Dette både for å gjøre tårnene lettere tilgjengelig og for å sikre at svake konstruksjoner innebærer en sikkerhetsrisiko for publikum.

Jan Appelgren, Steinar Pettersen, Tom Buskoven, Thor-Ivar Olsen, Ole-Christian Bärnholdt, Jan Vassdal, Paul H, Kennet Baarstad og Erling Olsen sørger for at de dårligst solgte plassene nå fortjener en helt annen status når salget av billetter starter for alvor. Her blir det flott å sitte.

I morgen er det ny dugnadsinnsats – da på Brekke skole. Følg med, da «flytter vi inn» i nyrestaurerte lokaler!

Paul Henriksen

 

 

Fyrstikk eller vern?

Brekke skole 2013 – 2019

Ja dette med å stikke fyr på «hele rukkelet» var det faktisk flere, både i og utenfor kommunen, som foreslo da Hvaler Kulturvernforening i 2013 sto overfor  valget om å oppgi Gamle Brekke skole (overtatt i 1933!) eller å ta den store utfordringen å satse på restaurering og vern. Til å ta det utfordrende valget, fikk vi verdifull hjelp både av en saksbehandlere i Hvaler kommune og ikke minst av fylkeskonservatoren i Østfold. Konklusjonen var klar: «Gå for restaurering av bygget som  er av stor lokal og regional kulturhistorisk betydning – vi skal støtte dere». Dette var ord vi merket oss, og ord har stått ved lag. Det er svært hyggelig å kunne si at mange har stått bak kulturvernforeningens beslutning; en enestående dugnadsgjeng med mangesidige gjøremål, enkeltpersoner, offentlig myndigheter, lokalt næringsliv, Sparebankstiftelsen DNB og UNI-stiftelsen. Som drivkraft i dugnadsarbeidet har Eivind Børresen stått løpet, med ukentlige meldinger med plan for arbeidet. Uten Eivinds innsats hadde vi måttet skrive 2020 kanskje 2021 før huset hadde vært ferdigstilt. Nå kan vi si velkommen til Gamle Brekke skole 8. april i 2019, 170 år etter at skolen åpnet sine dører.

Eivind Børresen har vært en dyktig leder både i arbeidet med å organisere dugnadsarbeidet og i kontakten bl.a.med fylkeskonservatorens folk.  På bildet i diskusjon om veivalg med Stefan Ädel hos fylkeskonservatoren og Marianne Antonsen og Hanne Ørdal fra gruppa som har jobbet med valg av tapet og farger.

Når vi om en knapp måned markerer åpningen av Gamle Brekke skole som kystledhytte og fra kommende høst også kan ønske velkommen til et flerbrukshus for allmennheten, da lar jeg bildene under fortelle om den fantastiske reisen flere av oss har fått være med på fra de mange vandringene rundt huset i 2013 og 2014, første dugnaden på taket i 2015 til ferdig malt gulv i stor-rommet i 2. etasje i dag 8.3. 2019.

Østveggen med råteskader; et tre vokste ut av veggen og myriader med maur hadde bolig i veggen , var det mulig å utvikle dette til et funksjonelt bygg med utgangspunkt i  dette vraket av et hus?

Da Fredriksstad Blad besøkte den gamle skolen i 2013 var det store spørsmålet; skal,  skal ikke? Vi gikk for skal…. Den første dugnaden på taket fant sted høsten 2015, bl.a. med hjelp av folk som hadde gått på realskolen på Brekke på 50-tallet!

Forfallet var tydelig «all over», men særlig var øst og vestveggene preget av vannskader, sopp og råte. Vi gikk igang; vestveggen ble revet og erstattet med ny båndsville og ny panel. Arbeidet ble utført av byggmester Svein Rognlis folk med betydelig innsats også fra dugnadsgjengen.

Asger Bentzen, en av de mange dugnadsarbeiderne, i gang med å restaurere grua og bakerovnen

Torine Madsen, foregangskvinne både som lærer på Brekke og som den første kvinnen i Hvaler Herredsstyre, valgt inn ved valget i 2013, det første valget i Norge der kvinner hadde stemmerett

Inne møtte det oss også en massiv utfordring, både i form av materiell som var stappet inn, «historiske» håndverksgrep og ikke minst et pipe-system som ikke ga muligheter for å fyre. Bildene til høyre over forteller sitt om den forvandlingen som har funnet sted også innendørs.

Til venstre, klasserommet i 2. etasje etter en tegning av Sverre Johnsen på 30-tallet. Samme rom i dag ferdig malt og klargjort for nye generasjoner

For langt over 100 år siden var elever samlet rundt langbordet i 2. etasje, i dag er det samme rommet malt og klargjort for ny aktivitet for store og små – også i dette kapitlet om Brekke skole ved langbordet med mangt et historisk  merke

Paul Henriksen

Anvendt matematikk og finpuss på ukas dugnadsmeny

Også på denne mandagsdugnaden i Brottet stilte det «fullt» lag noe som betyr god fremdrift på det som til tider er et utfordrende byggverk der mye av det som skal tilpasses ikke er rettvinklet. Nå nærmer vi oss imidlertid en avslutning her, og de neste mandagene bør det bli «plankekjøring».

Anvendt matematikk går igjen i arbeidet i Brottet. På bildet til venstre er det Jan Arntzen, den gamle realisten, som med hjelp av en pølseklype! prøver å beregne vinkel og bærekraft på et mulig tak over scenen i Brottet. Anvendt matematikk er det også i byggingen av tribunen der Thor-Ivar Olsen beregner vinkler og buer.

Stor kløkt både med tanke på beregninger og i forhold til estetisk utforming  like nødvendig når  Steinar Pettersen og Tom Buskoven lager gangvei inn på taket over Amfigrotta for å hindre ukontrollert og farlig klatring, på bildet til høyre i nært samarbeid med Jan Appelgren og Ole-Christian Bärnholdt.

Mens materialet det jobbes med i Brottet for tiden er tre, går utearbeidet på Brekke i sten. På bildet til venstre får Ragnar Holte, Geir Ove Haug og Frode Lund i ferd med å avslutte rekken med stenstolper som skal styrke den historiske rammen rundt gamle Brekke skole.

Innvendig på Brekke skole å er det nå den virkelige finpussen og begynnende innredningen som er i hovedfokus. Det nymalte kjøkkenet med skap og hyller laget av Petter Wistner, beundres av Kjell Ole Brobakken og Ragnhild Nordengen som i dag brukte tiden til rydding og atter rydding. Til høyre det lille, men estetisk flotte toalett- og dusjrommet i første etasje der kystledfolket kan booke seg inn fra og med 12. april.

Paul Henriksen

 

 

 

Brekke skinner og Arekilen vekkes til live

Tidligere denne uka har jeg rapportert fra dugnadsarbeidet i Brottet og i Arekilen. I da kan jeg fortelle om ytterligere innsats i Arekilen der plattformen tar form og der arbeidet på Brekke  skole fortsetter både inne og ute. På Brekke skole, går malerjobben mot slutten og stenstolper settes opp med «mannekraft» og kommunal «maskinkraft. En svært så mild vinter gir grunn til ettertanke på vegne av miljøet, men fremstår likevel som et godt grunnlag for effektivt arbeid.

På Lammeneset, midt inne i Arekilen bygger Kai Hermansen, Ragnar Holte og Geir Ove Haug (foto) fundamentet til det nye utkiksplattformen som etter hvert også skal få et fint tilskudd i form av informasjonstavle

Den samme Ragnar Holte og Geir Ove Haug har også vært i sving på Brekke skole med feste av en rekke stenstolper som skal markere eiendomsgrensen mellom skolen og den gamle lærerboligen. Her får «bakkemannskapene» assistanse av Frode Lund  med kommunal truck.

Også inne på Brekke (2. etasje) er innsatsen stor der det siste strøket både på vegger, dører og vinduer nå snart er unnagjort. Her er Kjell Ole Brobakken, Ragnhild Nordengen og Jan Borger Berntsen i aksjon

TAKK FOR ENGASJEMENT RUNDT NAVN PÅ PERSONER I AREKILEN!

I går etterlyste vi navnene på de personene som «opptrer» på bildene fra Arekilen i 1915. Dette engasjerte mange der nærmere 600 personer ble registrert  som søkende på disse bildene over to dager. Det var imidlertid kun en, Ragnar Bjørck, som hadde kunnskap om hvem disse personene var. Vi er Ragnar stor takk skyldig for å gitt oss disse opplysningene som vi senere skal finne igjen på informasjonstavlene i Arekilen.

Stående ved skruen: Herr Henriksen (Bøbakke) med datteren Lillian født i 1911, Møllebygger Jens Andersen  Danmark) og Møllebyggersvenn Peder Andersen. Stående ved møllefot: Ingeniør Bull Andersen og Gårdbruker Eilertsen. Barnet ukjent.

På trappa foran stolpehuset antatt på Bøbakke: Henrik og Ragna Bøbakke med barna Lillian (1911) og Marie (1914), Møllebygger Jens Andersen og Møllebygger Peder Andersen.

Et prosjekt i prosjektet var vindmøllen som skulle drive Arkimedesskruen, her på et foto tatt fra området der den nye plattformen settes opp i disse dager. Til høyre kontrakten som ble inngått mellom Ingeniør Langballe og den danske produsenten av mølla.

Paul Henriksen

Hvem er de stolte personene på bildene fra Arekilen anno 1916?

Arbeidet med utkikksplattform og stier  i Arekilen er som kjent i gang, samtidig som den gamle modellen av  «skruen» eller «Vandsneglen» er kjørt til Petter Wistner i Viker for å fremstå i ny utgave neste år. Nå starter også arbeidet med informasjonstavlene som både skal fortelle om naturgrunnlaget  i Arekilen og historien om Arkimedesskruen som ble bygget her under ledelse av Ingeniør Langballe i 1915.

Bildet til venstre viser Ingeniør Langballe ved den nye «Skruen» tatt ca 1916. Til høyre et bilde tatt av skruen etter mange ti-år med forfall.

Det er Østfold bildearkiv som hjelper oss med bilder til disse tavlene, men her trenger vi hjelp til å identifisere de personene som går igjen på de tre bildene under. I likhet med bildet av Langballe, er det grunn til å anta at bildene er tatt rundt 1916.

Hjelp oss å finne frem til navnene på personene over. De tre mennene og den lille jenta på stabburtrappa finner vi igjen på bildet tatt ved vindmølla, men hvem er de?

Da venter vi spent på tilbakemeldinger!

Paul Henriksen