Klart for et nytt Brekke-kapittel; stabburet skal restaureres

Stabburet (også kalt stolpehuset) var en gang en stolt del av det store gårdsbruket på Brekke. Hovedbygget, den gamle skolen, er som kjent nå restaurert og tatt i bruk. Låven ble revet på 90-tallet, men stabburet har stort sett stått til forfall fram til denne dag.

Stabburet (Stolpehuset) ble for to år siden pakket inn med en større presenning for å hindre ytterligere vanninntrenging og skader.

I 2013 skrev imidlertid fylkeskonservatoren en klar melding til Hvaler kommune som grunneier, at skolen – og stabburet har meget stor verneverdi og er av betydelig lokalhistorisk verdi. Da Hvaler kommune behandlet sin kulturminneplan i mars i 2018,  signaliserte derfor Hvaler kulturvernforening interesse for å ta ansvar også for stabburets videre skjebne. Dette ble tatt godt imot og kommunen bevilget midler til restaurering , i første omgang av taket med flere store hull. Midler til restaureringen ut over taket, vil vi nå jobbe videre med.

I dag var det nok en gang besøk av fylkeskonservatoren ved Stefan Ädel, som har fulgt oss med faglige råd og veiledning under hele prosessen med skolen. Etter dagens møte har vi nå et godt faglig grunnlag for neste etappe som vil bestå i å få stabburet ferdig restaurert i løpet av høsten/tidlig vår 2020.

Eivind Børresen, Ragnar Holte, Kjell Ole Brobakken og Paul H fra kulturvernforeningen gikk i dag sammen med fylkeskonservatoren (Stefan Ädel) gjennom hele bygget utvendig og innvendig, både med tanke på hva som må gjøres i hvilken rekkefølge og grep for den best mulige restaureringen. Et nytt og spennende kapittel i arbeidet på Brekke er nå i gang.

Paul Henriksen

Dugnar i sommersol

Dugnadskreftene i Brottet er igjen i gang etter påske-hvilen. Det betyr i hovedsak arbeid for å få arenaen klar til prøvene starter på det nye musikkspillet “Fyret”. Disse starter i år rekordtidlig og legger med det et visst press både på den faste dugnadsgjengen, og ikke minst på “stå-på-gjengen” fra barne- og ungdomsteateret Brottungær som jobber med det det store sceneanlegget. På bildene under er gruppa med Brottunge-fedrene i gang med å reise det åtte meter høye fyrtårnet som vil prege årets oppsetting og området for øvrig i årene som kommer.

Mens sceneanlegget er der de største endringene skjer, foregår det også arbeid i anlegget for øvrig både i form av malerarbeid, snekring av publikumsplasser og vindskjerming og i dag med å “splitte” en større stenblokk . Disse stenblokkene skal igjen bli en del av sceneanlegget knyttet til fyret.

I fjor våres kom det en forespørsel fra Oslofjordens Friluftsråd til kulturvernforeningen om vi ville ta imot en “Holmsbu-pram” (eke) til mulig bruk for kystleden (“pram” på vestsiden av fjorden , “eke” på østsiden). Vi takket ja til tilbudet, og søkte støtte fra Forbundet Kysten som bevilget kr 15000,- til istandsetting. Vår erfarne båtbygger Thor-Ivar Olsen tok nok en gang utfordringen  og har i løpet av vinteren satt denne flotte båten i stand for de mange som nå booker seg inn på kystledhyttene. I dag ble Holmsbu- prammen sjøsatt under stor begeistring for resultatet av restaureringen . Denne eka vil også være en god erstatning da en av de tre ekene som vi pt har til rådighet, om få år vil måtte tas ut av bruk.

Paul Henriksen

Aner på Hvaler – noen som kan kaste lys over historien?

Titt og ofte får Hvaler kulturvernforening henvendelser fra mennesker som søker etter slekt på Hvaler. Slike henvendelser er selvsagt spennende, ikke minst når vi  klarer å sette den som leter på sporet av ukjente sider ved slektshistorien. Ofte må vi imidlertid melde pass, som i forhold til henvendelsen under fra Hans Inge Jørstad ,bosatt i Ålesund, med aner til Hvaler og Asmaløy spesielt. Siden denne historien utvilsomt bør interessere flere enn Jørstad ,da rundt 5000 norske sjøfolk satt i britisk fangenskap i årene før 1814, gjengir vi hans henvendelse i sin helhet. Kan noen “der ute” hjelpe” Jørstad i hans slektsforskning, så ta kontakt med undertegnede som vil formidle dette videre.

Jørstad skriver:

“Undertegnede er nylig pensjonert og som pensjonister flest har jeg begynt med slektforskning. I januar i år fikk jeg svar på en DNA test. Jeg har alltid trodd at jeg er 100 % norsk, men fikk meg en overraskelse da jeg fikk opplyst at over 15 % av genene mine var britiske! Jeg har aldri hørt om noen briter i familien. Det var ikke så enkelt for meg å søke etter dem siden jeg ikke visste om genene kom fra min mors eller fars side. For noen uker kom «gjennombruddet»! Datteren til en av mine kusiner har tatt samme testen og vi har 7,5 % felles gener. Hun har imidlertid også fått påvist noen britiske gener, dog noe mindre enn meg. Da tolket jeg det dit hen at disse genene kom fra min mors og hennes morfars side (disse var søsken og vokste opp på Gressvik). Ved hjelp av diverse slektprogram, masse leting, har jeg funnet det britiske opphavet og Hvaler er sterkt innvolvert i dette! Vi må over 200 år tilbake for å finne ut av dette.

Jeg tok utgangspunkt i min mormor Alma Andreassen (1890-1968) som var født Simensen. Mormor var født og oppvokst på Hvaler og bodde store deler av sitt liv på Gressvik i Fredrikstad kommune. Hennes mor het Inga Magnelia Syversen Lie f. Simensen (1868-1947). Ingas far het Sigvart Simensen (1842-1911) Hans far igjen het Simon Simensen ble født i Charleton, Devon, UK 28. juni 1814 og druknet på Hvaler 5. april 1854. Liket ble aldri funnet. Han var sønn av Mary, i Norge kalt Maria, Andreassen født Schepperd /antagelig fornorsket skrivemåte) født i Devon i 1793 og død på Håbu på Asmaløy 21. mars 1867. Hun var gift med Simon Andreassen (1793-1840). Foreldrene til Mary/Maria het William Andrews Sheperd født i Charleton, Devon 11. november 1770 og døde samme sted i 1837. Han var gift med Mary Sheperd født Camp født i 1764 med ukjent dødsår.
Mary/Maria og Simon fikk mange barn. Den eldste, ble som nevnt født i England. Han hadde også en søster som het Mary Ann født i Plymouth i 1817.

Han sad i prisonen……

https://www.bokkilden.no/europeisk-historie/han-sad-i-prisonen-berit-eide-johnsen/produkt.do?produktId=64850

Jeg har også funnet ut mer om Simon Andreassen (1793-1840). Etter det jeg har forstått vokste han opp på Koltorp på Spjærøy. Jeg fant en interessant bok på nettet for noen dager siden som het: «Han sad i prisonen…» Sjøfolk i engelsk fangenskap 1807-1814. Universitetsforlaget 1993. Ifølge boken var det 5000 norske sjøfolk i britisk fangenskap mellom disse årene. Ikke alle samtidig; mange ble utvekslet med britiske fanger, løslatt og tok hyre på britiske skip, løslatt i England, men noen satt fengslet i flere år. Noen fant seg en engelsk kone og ble boende i England. Under Napoleonskrigene (nevnte år) var det i lange perioder blokade av skipsfarten til og fra Norge og Danmark. Det var Storbritannia som stod for dette. Fra norsk side var det mange såkalte kaperskip som raidet britiske skip og dessuten hentet skipslaster i andre europeiske land. Disse skipene ble i stor grad stoppet av britiske skip og sjøfolkene havnet i det de kalte «prisonen i England». Simon må ha vært en av disse. Han giftet seg med Mary/Maria Schepperd/Shepard i Plymouth i 1813 og nettopp i Plymouth ble mange hundre sjøfolk internert. Det viser seg at de hadde tre barn med seg da de reiste til Norge og året var 1821. Det første «norske barnet» ble født i 1823.

En annen ting er litt spesielt. Simon ble konfirmert i Hvaler kirke i 1822 og da var han 29 år gammel! Konfirmasjon var påbudt i Norge helt frem til 1912. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Det var også vanskelig å få jobb uten å være konfirmert. Videre fant jeg ifm konfirmasjonen at “han havde oppholdt sig i Engelland fra sit 14de år”. Han må derfor ha havnet i England i 1807. Og ikke nok med det. Ifm vurdering av hans karakter ble den ansett som god av sognepresten og ble det anført at: “Med hensyn til sit lange ophold Udenlands hvor han havde glemt Modersmålet”. Simon arbeidet for øvrig som los på Hvaler.

Det ble en lang historie dette her og jeg tillater meg å kontakte dere i Hvaler kulturvernforening. Kjenner dere til denne historien eventuelt lignende der en lokal gutt fra Hvaler kommer hjem med engelsk kone og barn? Har dere i så fall noe å tilføre? Jeg har for øvrig kontaktet min eneste gjenlevende tante som bor i Sarpsborg, men hun har aldri hørt om noen engelskmenn i slekten.

Med vennlig hilsen

Hans Inge Jørstad

 

 

Den “stille uke” full av arbeidsinnsats og glede over nytt år for kystledfolket.

Selv om mange av våre dugnadsarbeidere har tatt en velfortjent ferie eller benytter de gode vårdagene for private gjøremål, så har dette ikke forhindret at to grupper også denne uken har vært på “jobb”. Dette gjelder i Brottet der fremdriften er synlig både hva angår arbeidet med ny tribune og rekkverk, og i arbeidet med scenen som utvides på en måte som publikum vil oppleve som spektakulær.

Jan Arntzen, nestoren i det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler og Thor-Ivar Olsen, med sin erfaring og historie knyttet til båtbyggermiljøet på Dypedal og Kjellvika, er uvurderlige ressurspersoner for Hvaler Kulturvernforening

God forankret i Hvaler historie og kultur er også den “gamle” bussjåføren Kennet Baarstad og Erling Olsen med sin yrkesmessige fortid fra fiskemottaket i Utgårdskilen. Her er de i gang med å male den nye tribunen i Brottet, Tidligere har dette vært de sist kjøpte plassene , nå bør disse fremstå som svært attraktive.

Også på scenen skjer det spennende ting der en gruppe av fedre til barn i “Brottungær”, under ledelse av Ragnar Windahl, nå bygger det største sceneanlegget vi har hatt i Brottet noen gang. Disse gutta står virkelig på og gjør en jobb det står stor respekt av. Som Tom Koefod, en av fedrene sa; dette er jo bare så sprøtt, at det vel er nærmest i et festlig lag at noe slikt kunne blitt til. Godt er det å se at “galskapen” kan  skje i Brottet også på høylys dag, og det i “den stille uke”

Kystledssesong med store bookingtall og varme ord.

Hvaler Kulturvernforening kan med åpningen av gamle Brekke skole som kystledhytte skilte med fire kystledhytter, “hytter” driftet i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd. Og hvilken start det har vært på sesongen. For de tre hyttene ved Brottet kan vi allerede notere rundt 120 døgn booket fra påske til begynnelsen på august. Fantastisk, men ikke uventet, er det også å se at Brekke skole både vekker interesse og begeistrer. På Brekke åpnet sesongen 12. april og allerede etter halvannen uke, er over 50 døgn booket på det som vil bli en “perle” i kystleden. I så måte lar vi de første gjestene og deres hyllest i hytteboka tale for seg.

For et helt aldeles nydelig sted. Så fint og sjelfullt dette fantastiske bygget er restaurert – fra elektrisk anlegg, nydelig treverk, ovner, farger (!) og broderte gardiner. Tipp topp utstyrt kjøkken og til og med et bad! Tusen takk for at vi fikk være de første til å være her……. Vi kommer gjerne igjen, for dette må være Hvalers perle! Tusen takk for oss.”

Vi tar denne flotte hilsen fra de første besøkende til Brekke skole til oss og med oss, og ønsker dere alle en riktig god påske.

Paul Henriksen

 

 

Har du husket å betale kontingenten for 2019?

Medlemmene i Hvaler kulturvernforening er en viktig del av grunnmuren i foreningens mange gjøremål. Dette gjelder både ved direkte deltagelse i prosjektene, men ikke minst i form av økonomisk støtte gjennom medlemskontingenten.

Medlemskontingenten ble sendt ut til de aller fleste på mail i slutten av mars med forfall 08.04. En god del har allerede betalt sin kontingent, men det gjenstår fortsatt et større antall som står med ubetalt beløp, kr 300,- for enkeltmedlemmer og kr 400,- for familier. Fint om du betaler med oppgitt KID-nummer. Skulle du ikke ha dette, er vårt kontonummer 5010.06.92187. Husk å merke innbetalingen med navn.

Vårt håp er nå at du som er medlem, tar en titt i innboksen for å finne mailen med vedlagt faktura. Håpet er at vi fortsatt skal ha en god stamme av medlemmer med oss i alt det spennende kulturvernforeningen er engasjert i.

Med håp om snarlig innbetaling fra de som står med rød skrift

Med hilsen

Paul Henriksen

Brekke skole er feiret, samme kveld og dagene der på; stor dugnadsinnsats på flere områder

Mandag fikk vi opplevde en flott feiring av at vi nå er tilnærmet ferdig og kan åpne dørene  for gjester til Brekke skole. I taler som ble holdt, og i samtaler rundt om kring, ble det lagt vekt på den store dugnadsinnsatsen dette prosjektet har vært avhengig av.

Den store dugnadsinnsatsen sto i fokus da Brekke skole ble åpnet som kystledhytte sist mandag (8.4.). Asger Bentzen og Petter Wistner kan stå som representanter for de mange som, i tillegg til de faste dugnadsgruppene, har kommet inn med sin fagkompetanse ( snekker- og murerarbeid).

Feiringen er over og vi jobber videre på Brekke, nå med taket på stabburet (stolpehuset), et arbeid som imidlertid først starter etter påske. På andre arenaer har det imidlertid vært fullt dugnadstrøkk både mandag kveld, tirsdag og i dag (onsdag).

I Brottet jobbes det for tiden både med det nye sceneanlegget (Brottunge-fedrene), mens den faste dugnadsgjengen bygger og maler nye  tribuneplasser. Dette mens Thor-Ivar Olsen følger opp dagens formiddagsøkt med jobb på ekene som gjester på kystledhyttene kan glede seg over i sesongen 2o19. Dette ikke bare som et rekreasjonstilbud, men også som et tiltak for å formidle kystens kultur og historie

Anne-Lise Eriksens bildekavalkade fra dagens dugnad på Kystmuseet forteller også om “tung” deltagelse og mange gjøremål. Rundt bordet på Nordgården i dag der planlegging , kaffe og verdensproblemene er på dagsorden finner vi: Harald Hansen, Rolf Hagen, Frode Jørgensen ( utrolig nok tilbake etter en stygg skade og gipset ben for kun en ukes siden), Arnt Otto Arntsen, Ragnar Holte, Asger Bentzen, Gunn Karin Karlsen, Carl Erik Madsen og Marit Linnes

Arkimedesskruen – et nytt spektakulært prosjekt

Som tidligere fortalt er Hvaler Kulturvernforening koordinator for flere prosjekter i Arekilen sammen med bl.a. medlemmer i Ornitologisk forening, Hvaler Arbeidssenter og en rekke enkeltpersoner. Allerede er utkikksplattformen i Arekilen på plass og kommunen har merket stiene. Nå starter også arbeidet med å lage en ny modell av Arkimedesskruen. Dette spektakulære prosjektet er det Petter Wistner som leder, foreløpig fra sitt verksted og garasjeområde i Viker. På bildene over jobber han sammen med Ragnar Holte og sønnen Espen Wistner. Målsettingen med dagens dugnad var å “strippe” den gamle skruen for treverk for å få fram den gamle akselen. Håpet er å få denne på plass i skruen som skal stå klar i 2020.

Den som antyder at dugnadsånden er død, kan i alle fall ikke ha vært på Hvaler. Der er den, i godt organiserte former, meget livskraftig. Bilder fra de tre siste dagene, er et klart bevis på dette.

Det er med dette som bakteppe det er lov å spørre: Når skal Hvalers fastleger foreskrive dugnad på “blå resept” til alle dem som med “vonter” og “ensomhet” trenger et miljø å fungere i. Hvaler Kulturvernforening tar gjerne en prat både med NAV og det medisinske miljøet for å se om det er noe vi kan utvikle av samarbeid også her.

Paul Henriksen

 

 

Gamle Brekke skole 1849 – 2019. I dag åpnet vi for et nytt og spennende kapittel.

Rundt 70 inviterte gjester var i dag samlet på Gamle Brekke skole da det historiske bygget ble åpnet som kystledhytte, ett år før dette var planlagt. Dette betyr at Hvaler Kulturvernforening har fire kystledhytter på Hvaler.

I 2013 sto Hvaler Kulturvernforening overfor valget om å oppgi bygget (eiet siden 1933), eller starte et omfattende dugnadsarbeid for å redde huset fra ytterligere forfall. Med hjelp av fylkeskonservatoren, andre offentlige donorer og villige støttespillere i næringslivet kunne dugnadsarbeidet starte.

Bilde tatt på den første dugnaden på gamle Brekke skole, i september 2015

Med overrekkelse av gave (bilde tatt av fotograf Kjell Vassdal) fra Hvaler kommune og gode ord fra ordfører Eivind N Borge ble bygget offisielt åpnet.  I tillegg var det taler ved undertegnede som leder av Hvaler Kulturvernforening og styremedlem i OF, leder av dugnadsarbeidet Eivind Børresen og direktør i Oslofjordens Friluftsråd, Espen Søilen (tiltrådte 1. april).

Bildene for øvrig taler sitt tydelige språk om en historisk og gledens dag på Brekke, der vi kan fastslå at allerede er 50 døgn booket på den gamle, men nå flott restaurerte skolen.

I arbeidet med å få på plass Gamle Brekke skole som kystledhytte er OF, her representert med styreleder Inger Johanne Bjørnstad, direktør Espen Søilen og styremedlem Paul H en svært viktig samarbeidspartner. Her sammen med Eivind Børresen.  Viktige samarbeidspartnere har også Fylkeskonservatorens folk vært, her representert ved Stefan Ädel og Andreas Ebeltoft.

Mange var det som fotograferte under dagens åpning. En av dem, Mona Vauger leverte en rekke fine bilder, hvorav noen av disse gjengis her:

De mange gjestene på åpningen koste seg både med hva de så og fiskesuppa som ble servert.

Da er det bare å si  takk for en på alle måter strålende dag. Blir fortsettelsen like fin som det dagen i dag bar bud om, ja da har vi og gjester til Gamle Brekke skole mye å glede seg til. Allerede, halvannen uke etter at booking ble startet, er Brekke skole booket i 50 døgn.

Hvaler Kulturvernforening har mange å takke for at vi nå har kommet fram til en svært vellykket løsning, se listen her:

MANGE Å TAKKE

NRK Østfold dekket også begivenheten på Brekke sammen med Fredriksstad Blad. Se NRKs innslag her:

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestfold/201904/DKOS99040819/avspiller

 

Paul Henriksen

 

 

 

Brottet amfi, en storstue for kultur og dugnadsinnsats

Kennet Baarstad, dugnadsmannen med det store smilet og de klare meldingene kan stå som eksponenten for aktiviteten og arbeidshumøret i Brottet. På tross av mange oppgaver og tidspress, synes det gode miljøet å være drivkraften når rundt 10 mann møter opp hver mandag “året rundt”, ja noen også ut over dette. Selv de to som pt er på “sykelista” var  innom i dag for å følge arbeidet og komme med beskjeder om telefoner som er tatt til firmaer og kontakt-personer.

Det nye tribuneanlegget bakerst i Brottet ble sluttført i dag der Steinar Pettersen og Tom Buskoven la de siste sidebordene og Paul H startet det som blir et omfattende malerarbeid. Dette samtidig med at Asbjørn Svendsby, Thor-Ivar Olsen og Jan Appelgren forsterker plasser også det bakerst i anlegget. Den gamle nestor Jan Arntzen bivåner det hele.

Å “bygge Brottet” betyr også å rive ned. Det ble da også gjort i dag der Jan Vassdal, Erling Olsen og Kennet Baarstad startet med å rive deler av det gamle sceneanlegget som nå erstattes av et 150 cm høyt platå( fyr øy). Dette er et prosjekt i samarbeid med foreldrene til Brottungane. Et lass med materialer var i løpet av formiddagen kjørt fram til Brottet. I kveld rykket foreldrene inn og startet dette arbeidet som skal være avsluttet når prøvene på familieforestillingen “Fyret” tar til for fullt i juni. Det er ikke bare kulturen som har sin storstue i Brottet. Også den årelange og sterke dugnadsvirksomheten har sin storstue i det “greske amfiet” på Dypedal.

 

Paul Henriksen