Hvaler Kulturvernforening er en stolt eier av hele fire kystledhytter, tre hytter ved Brottet (Spjærøy) og en på gamle Brekke skole (Kirkøy). Totalt snakker vi her om 18 sengeplasser. Med dette antallet hytter er kulturvernforeningen den største driveren av kystledhytter ved Oslofjorden (62 hytter), et samarbeid vi har med Oslofjordens Friluftsråd https://www.oslofjorden.org/hytteoversikt .

• 

• 

I sesongen 2019, den første med utleie på Brekke, kunne vi notere totalt 301 utleiedøgn til 987 personer. Med 60% av inntektene er dette en viktig del av driftsgrunnlaget for foreningens mangesidige virksomhet. Samtidig gleder vi oss over å kunne bidra til relativt rimelige sjønære overnattingsplasser for mennesker som søker nærhet til natur og friluftsliv og som kanskje ikke har økonomi til å ha egen hytte. Inntil fem døgn kun du leie disse flotte stedene der du ikke bare har nærhet til sjøen, men også flotte turalternativer og lekeplasser tett ved. Her får du vår, sommer og høst de beste feriemulighetene (utleieperiode fra påske og ut oktober).

• 

• 

Er dette interessant for deg og familien? Da bør du være raskt ute for å sikre deg plass. Booking for 2020 starter 11. februar for medlemmer og 13. februar for alle andre. Begge dagene kl 10:00.

Paul Henriksen

Sommerens oppsetting i Brottet amfi, “Lysglimt i mørke”, er et nyskrevet stykke, men med mye av den samme scenografien fra i fjor. Fyret og fyrfolket er fortsatt med, men i kommende forestilling er losen og losens utfordrende liv og virke mer fremtredende. Noe av det som er tematikken i stykket, er kvinnens kamp for at de mange losskøytene skulle få dekk for å unngå at så mange av deres ektemenn og sønner omkom på havet.

For å få fram bl.a. kampen for å bedre losbåtene, så trenger vi en trebåt, aller helst en mindre Hvalerskøyte eller en tresnekke som kan plasseres på scenen – se skisse under. Dette bør nok helst være en båt som har hatt sin siste dag på sjøen og som vi vil måtte “modifisere” for å få den innpasset i scenebildet. Har du en slik båt som kan passe, evt. kjenner til noen som har, hører vi svært gjerne fra deg. To billetter til selvvalgt forestilling skal vi i alle fall kunne skaffe som takk for hjelpen. Ta kontakt enten med undertegnede : 414 63 771 eller manusforfatter Hans Petter Thøgersen: 909 50 310

Paul Henriksen

På flere enn en måte kan vi kalle dagens svært effektive dugnad for en vegg til vegg-dugnad både i bredde på de aktivitetene som ble gjennom ført og ved at en krevende kobling av to vegger i det nye tekniske tårnet ble koblet På bildene under reises veggene i det som blir første etasje i nytt teknisk tårn. Tårnet blir med andre ord dobbelt så høyt når 2. etasje kommer på plass. Asbjørn Svendsby, Thor-Ivar Olsen, Kennet Baarstad Steinar Pettersen, Kåre Næss og Jan Appelgren trår til og sikrer veggen.

Tårn 2 tar også form

Stefan Ädel fra fylkeskonservatoren på besøk i smia og maskinhuset

Kystmuseet har i utgangspunktet ansvaret for den gamle smia og maskinhuset som var knyttet til det gamle stenbruddet. Når de ikke ser seg i stand til å ta vare på disse bygningene, har kulturvernforeningen sagt seg villig til å ta dette ansvaret gjennom å søke midler og koble inn fagkompetanse på restaureringsarbeid. Fra arbeidet med gamle Brekke skole har vi opparbeidet et fint samarbeid med fylkeskonservatorens folk, og i dag var vår “gamle” kjenning og kontaktperson Stefan Ädel på plass sammen med medlemmer i dugnadsgruppa på Kystmuseet. Dette er den siste operative smia på Hvaler fra tiden med stenindustri. Bygningene preges av mye gjenbruk av materialer, vinduer og dører helt tilbake til 1880-tallet.

Paul Henriksen

Brottet Kystkultursenter bygges ut

På en ufyselig januardag kan det også skrives historie. Med den første vendingen av materialer på plass, kan vi nå markere at vi er i gang med å oppføre det som skal bli båthuset der Hvaler-skøyta “Brott” skal bygges, og der “Skarven”, vår nyervervede Hvaler-skøyte, skal settes i stand. Går det som vi håper Hvaler Kulturvernforening ha to Hvaler-skøyter ved brygga i 2024.

Bakgrunnen for besøket fra driftige krefter i arbeidet med DS Hvaler, er at vi nå har inngått avtale om å bygge en sjøbod nr to på Nordgårdsbrygga som et slag depot for den nyrestaurerte båten når den forhåpentligvis er i drift fra sommeren 2021. Med en egen sjobod på Nordgårdsbrygga ved Brottet, så bidrar vi til å sike at båten ikke nødvendigvis må til Isegran for å hente nødvendig utstyr verken for mindre reparasjoner eller for service til passasjerer. I tillegg vil det at båten, fra tid til annen blir liggende her i flere dager , være en miljøfaktor og en publikumsmagnet sammen med det som måtte skje av aktivitet i området for øvrig.

Paul Henriksen

Det skjer mye på flere arenaer i regi av Hvaler Kulturvernforening. I arbeidet med Brottet, Brekke skole, arbeidet i Arekilen…….. har dessverre hjemmesiden blitt hengende etter. Tiden er derfor inne for å oppgradere vår viktigste plattform for informasjon. Dette gjelder både i forhold til prosjektområdene og med tanke på at vi nå, med årsmøtets godkjennelse, etablerer “Brottet Kystkultursenter” som en fellesnevner for vår hovedarena på Dypedal.

Det kommer fortsatt til å bli lagt ut løpende informasjon om den mangesidige dugnadsvirksomheten i Brottet og andre steder, men om du synes at bilder og tekst ikke alltid henger i hop, så er det fordi vi “jobber med saken”.

Paul Henriksen

Det er mange , men ikke alltid hyggelige, tanker en gjør seg med vårsol en mandag midt i januar. Når det er sagt, så skal det også sies at været er på dugnadfolkets side i disse dager der arbeid på tårn og i området rundt amfiet går for fullt. Elleve mann var på jobb i dag og vi er foran skjemaet med tanke på at minst to av tårna MÅ være klare før det “blåses” for ny sesong.

Steinar Pettersen og Karl Erik Dalstrøm på stillaset kan notere at tårnet er hevet til riktig nivå. På teknisk tårn jobber Thor-Ivar Olsen og Asbjørn Svendsby med å legge panel på bakveggen på 1. etasje. Av sikkerhetgrunner (stor fallhøyde), så lages og males veggen før den blir reist i sin hele lengde (5,20)

Mens gutta i tårna gjør sine gode fremskritt, så jobber andre av oss på bakkenivå, i disse dager med opprydding og forskjønning som vi håper mange skal glede seg over både i form av stensetting, et mer ryddig område og med anlegg av grønne vekster som plantes i store og nedsenkede plasttønner.

Fire store plastdunker ble i dag gravd ned i stein og jordmassene. Planene er å plante krypeiner i disse. I området rundt er det fjernet store menger gammel “moro” hvorav et stort lass ble kjørt til Sandbakken og mye ble brent. På bildene her Ragnar Holte, Tom Buskoven, Kennet Baarstad og Kent Johannessen i aksjon.

Jeg har tidligere nevnt den fine stensatte muren ved inngangen til Brottet. Nå har også stenen med kobberplata som ble montert som takk til sponsorer, næringsdrivende og dugnadsarbeidere som stilte opp for å gjøre Brottet ferdig i 2005, kommet på en lang mer fremskutt plass.

Som nevnt er det nå meget godt fremmøte på dugnadene i Brottet, og det viser seg i god fremdrift. Jan Appelgren kan så som representant for denne flotte gjengen som møtes hver mandag kl 10:00 og avslutter ca kl 14:00. At det er godt oppmøte, betyr imidlertid ikke at vi gjerne ser at flere stiller opp. Er du av dem som kunne tenke deg å delta i dette mangesidige arbeidet der TRIVSEL er et viktig forhold, så bare ta kontakt – vi har arbeid til alle.

Paul Henriksen

Som fortalt tidligere er Hvaler Kulturvernforening koordinator for et arbeid i Arekilen som både involverer frivillige, Hvaler kommune og Fylkesmannen, det siste fordi Arekilen er definert som verneområdet, dette grunnet våtmarksområdets spesielle flora og fauna. Som et resultat av prosjektet er det nå anlagt en mindre sti og utkiksplattform spesielt med tanke på fugleinteresserte. Senere vil det også bli bygget et fugletårn og tak over Arkimedesskruen.

På bildet Ragnar Holte, Øyvind Fjeldberg, Carl Erik Madsen, Petter Wistner, Gunnar Bjar , Kai hermansen og Laila Kjølbo Rød.

I dag var det duket for befaring nettopp sammen med fylkesmannen ved Gunnar Bjar og Hvaler kommune ved Laila Kjølbo Rød. Dette for få klarlagt felling av trær for inntransportering av Arkimedesskruen når den sent neste år eller i løpet av vinteren 2021 skal fraktes inn i våtmarksområdet. Dernest avklare om det gis åpning for å få på plass to telefonstolper som støtte for den delen av skruen som møter vannspeilet.

Petter Wistner, som leder arbeidet med den nye Arkimedesskruen i verkstedet på Viker, orienterer arbeidsgruppa for prosjektet  om fremdriften

Etter befaringen i Arekilen var det kaffe og orientering om fremdriften i arbeidet med selve “skruen” som skal utstyres med rundt 900! “blader” eller staver. Disse håndlages, et arbeid som både krever tid og ikke minst presisjon. Så langt er rundt 1/3 av disse “bladene” gjort ferdig. Gjennomgående i “skruen” er den originale jernakselen fra 1916.

Paul Henriksen

Onsdag 15. januar inviterer Hvaler Næringsforum til en ny Hvalerkonferanse, i år under overskriften “Jakten på Hvalers DNA”. Dette er en spennende innfallsvinkel all den stund arrangøren tydeligvis ønsker å stimulere til samtaler og fruktbare diskusjoner om hva som er Hvalers “arvestoff” og “historiske grunnlag”. Det neste spørsmålet blir så; hva er det i dette arvegrunnlaget, egenarten, som kan utvikles i næringsmessig sammenheng? La oss se på noen av de “genetiske trekkene” som vi kan finne tilbake til, og som fortsatt både er livskraftige og med det bærer muligheten i seg for et levedyktig næringsliv. Gjennom bildene under ønsker jeg å fokusere på noe av det som så avgjort utgjør “Hvalers genetiske grunnlag”.

Primærnæringene fiske og landbruk, ofte i kombinasjon, har historisk vært viktig som grunnlag for næring på Hvaler. Her fra sildefiske i grenseområdet mot Sverige og i epleproduksjon på Gjurød Gård, Kirkøy på 50-tallet. Med unntak av perioden med stenindustri fra midten av 1880-tallet og fram til rundt 1970, har Hvaler liten tradisjon for industriell virksomhet.

Hvalers natur, kulturlandskap og kulturhistoriske bygninger, her representert ved Homlungen fyr og Spjærkilen fascinerer mange både de som bor her fast, fritidsbeboere og kunstnere

Allerede før krigen tilbys utleie av  anneks, kjellerrom og sjøboder til “badegjester”, og mange får etter hvert muligheten for å kjøpe seg en hyttetomt, som her på Siljeholmen (1957). Bildet til venstre er fra Viker der fastboende tar imot badegjester. Hvalers historie som rekreasjons- hytte- og turistkommune  skriver seg tilbake til 1880-tallet. Et mangesidig næringsliv fra dagligvarer til båtopplag/service, restauranter/underholdning og håndverksbedrifter, har vokst med dette som grunnlag

Ovenstående er ikke et uttømmende “genetisk” bilde av Hvalers grunnlag og muligheter for næringsutvikling. Men, hva er det så vi ser av virksomheter i dag som nettopp spiller videre på øysamfunnets “genetiske arv”?

Fiskerihavna i Utgårdskilen tapte år på utvikling da kommunestyret i 2011 sa “nei takk” til mange millioner i støtte fra stat og fylkeskommune. Denne politiske fadesen til tross, ligger det store muligheter for fremtidig næringsutvikling innenfor fiskeri og havbruksvirksomhet med utgangspunkt i Utgårdskilen og i noen grad i andre fiskerihavner. Innenfor landbruket leverer bl.a. Korsvold Gård  (bildet til venstre) kvalitetsprodukter både til restauranter  og privatpersoner i form av økologiske dyrkede grønnsaker og lammekjøtt.

Eplegården som nå er under utvikling i området “Havna” på Spjærøy, den nylig overtatte “vingården” også den på Spjærøy (Grønnet) og Svanekil gård, viser at det er yngre mennesker som nå satser på  å løfte Hvalers landbrukspotensial inn i en ny tid.

Med røtter i Hvalers historie, kultur og de opplevelser som sjøen gir, vil området med Kystmuseet, Brottet og Nordgårdsbrygga (Museumshavna) kunne bli et svært attraktivt område for næringsutvikling det neste ti-året.

Med nasjonalparken, Friluftshuset på Storesand og “gjenåpning” av sjøveis transport både som miljøtiltak og som del av opplevelsespakker, vokser det nå fram nye tanker og ideer om næringsutvikling nettopp grunnlagt i Hvaler spesielle forutsetninger og DNA

Hva som skaper grunnlag for næringsutvikling og arbeidsplasser på Hvaler i fremtiden kan ingen i dag gi et eksakt svar på. Sikkert er det imidlertid at i Hvalers historie, kultur, natur  og geografiske plassering, bør det ligge store muligheter. Her handler det imidlertid om å se potensialet og skape samarbeidsrelasjoner. I forhold til det siste har Hvalersamfunnet et svakt DNA å vise til, både innad i kommunen og i forhold til regionen vi er en viktig del av.

Hvalerkonferansen onsdag vil uansett ikke kunne gi oss et fullstendig bilde av de muligheter vi har for næringsutvikling på Hvaler. Spennende blir det likevel å høre hva foredragsholdere og andre  har funnet i jakten på Hvalers DNA . Forhåpentligvis finner vi igjen deler av det det er lagt vekt på i det ovenstående inspirert av vår historie, kultur, natur og klimatisk gode plassering.

 

Paul Henriksen

 

 

 

 

I dag en byggeplass, til sommeren en hyggelig og sikker takterrasse med flott utsikt mot Museumshavna og Skjelsbusundet

Det skjer mye i og rundt Brottet i disse dager. I løpet av en måned nå har vi fått et raskt “ja” på to byggesøknader, den ene for bygging av et “båstkur” på 120 m2 på det grusbelagte området midt i bildet, den andre for endring av tårn for lyd og lys i Brottet. Svar på den tredje søknaden om å få etablere en inngjerdet takterrasse på det øverste platået over Amfigrotta kom i dag, og svaret var: “bare sett i gang dere trenger ikke søke”. Litt overraskende var det faktisk, men ikke desto mindre hyggelig. All ære til byggesaksavdelingen i Hvaler kommune både for rask saksbehandling av de “tunge sakene” og for godt utvist skjønn i saken om takterrasse!!

Når det gjelder formen på gjerdet som etter hvert skal komme, så vil det bli en videreføring av det som fremgår av bildet over, og som viser “inngangen” til den nye takterrassen.

Hva er så begrunnelsen for å etablere en slik terrasse på rundt 45  m2 ? Først og fremst så handler det om sikkerhet. Vi ønsker ikke at noen skal falle ned fra taket og skade seg. Dernest så vil en slik takterrasse både være et område for rekreasjon og øvelser for skuespillere i spillperioden, men også kunne være et sted det vil bli mulig for allmennheten å slå seg ned å nyte utsikten mot Skjelsbusundet og den mangfoldige aktiviteten som bare vil øke i området. For arrangementer i Amfigrotta vil dette også kunne være et tilleggsområde på godværsdager.

Vi noterer nok en glad-dag for arbeidet med kulturarenaen Brottet.

Paul Henriksen

 

 

 

I første rekke ved den nye stensatte inngangen til Brottet: Karl Erik Dalstrøm, Tom Buskoven, Asbjørn Svendsby, Ole-Christian Bärnholdt, Steinar Pettersen, Paul Henriksen, Jan Appelgren, Thor-Ivar Olsen og Jan Arntzen. Bak: Ragnar Holte, Kennet Baarstad og Erling Olsen

Mens andre dugnadsmiljøer forteller om svikt i oppmøtet, kan Hvaler Kulturvernforening tvert imot fortelle om et økende antall som fast stiller opp. På årets første dugnadsdag, møtte 12 mann til “start” og flere er ventet å komme med. Dette betyr at vi i Brottet har aktiviteter i gang på tre “punkter”, to tårn og i form av stensetting, i disse dager i inngangspartiet på amfiet. I løpet av februar blir det også aktivitet i området nedenfor Brottet da vi starter arbeidet med nytt båtskur på 120 kvm. Går vi ut i fra at dette antallet dugnadsarbeidere holder seg gjennom de delene av året der dugnadene holdes i gang, så står disse gutta foran en årsøkt på mellom 1000 og 1500 timer.

Ikke de enkleste arbeidsforholdene verken i stenura, eller i høyden.

Mens det som vi kaller “teknisk tårn” er revet helt ned, er taket tatt av , foreløpig på ett av de fire lystårnene. I dag startet arbeidet på begge disse tårna som vil få en bedre standard, samtidig som de blir hevet med 1.5 meter. I første omgang skal disse to tårna står ferdig til kommende års sesong. Siden fem tårn er byggegodkjent vil økonomi og fremmøte på dugnadene bestemme når vi er i mål med samtlige av tårna.

Stenmuren, med sten fra Folkets Hus på Kirkøy, i inngangspartiet til Brottet er allerede nevnt. arbeidet på denne ble sluttført i dag. Neste uke venter nye utfordringer med tung sten som skal legges fra veien og opp til “orkesterhuset”.

Paul Henriksen