• 

Som beskrevet tidligere så vekker kulturvernforeningens arbeid med å bygge en replika av en losskøyte av typen Hvalerskøyte anno 1880 stor interesse både i fagmiljøet lokalt og nasjonalt. Dette ersvært hyggelig og ikke minst stimulerende da prosjektet tiltrekker seg sterk fagkompetanse både på bygging av selve båten og på arbeidet med seil og rigg.

Informasjon til publikum, barn og unge og til de som støtter oss, er et prioritert område. Arbeidet hviler ikke minst på bevisstheten om å dokumentere arbeidets mange sider både skriftlig, i form av bilder/video og gjennom digitale løsninger. Dette med tanke på å samle kunnskap om en skøytetype som inspirerte mange, bl.a. Colin Archer, og for å sikre kunnskapen for kommende generasjoner. Selv om vi er tidlig i prosessen, så er det allerede nå luftet tanker om at dette dokumentasjonsarbeidet kan resultere i en bok det være seg i pair som i digital utgave. Målsettingen må uansett være å skape en “bok” som både er viktig for fagmiljøene og som vil være til nytte og glede også for de av oss med en mer generell interesse for kystens liv, kultur og historie.

Når vi snakker om det å bygge en replika av en gammel Hvalerskøyte så tenker de fleste av oss først og fremst på selve båten. To viktige forhold er imidlertid også viktig her, nemlig rigg og seil. Derfor var det gledelig at det også var to seilmakere med på seminaret nevnt over, Mette Bråthe (Isegran) og Marius Borg-Heggedal fra Norsk Håndverksinstitutt. Sist nevnte skriver i sin blogg under bla. følgende om prosjektet i regi av Hvaler Kulturvernforening: Prosessen her er meget interessant, der båtbygger, smed, rigger og seilmaker jobber tett fra prosjekt start til slutt. Målet er å bruke datidens teknikker og materialer i alle prosesser.

Les mer fra Marius Borg-Heggedals blogg på følgende link: https://handverksinstituttet.no/stipendiater/naavaerende-stipendiater/marius-borg-heggedal-seilmaker

Paul Henriksen

• 

• 

Grunnet corona-pandemien og nedstenging av Norge i mars var det mange organisasjoner som måtte avlyse og utsette avviklingen av årsmøtet, så også Hvaler Kulturvernforening.

For å følge våre egne vedtekter og etterleve det myndighetene krever av oss, så har vi tidligere sendt ut innkalling til årsmøte førstkommende tirsdag (29.09.) kl 18:00 i Amfigrotta.

Etter årsmøtet vil undertegnede ta forsamlingen med på en bildebelagt rundtur på de mang større og mindre prosjektområdene som kulturvernforeningens folk er engasjert i.

Her kommer derfor en ny oppfordring – bli med oss på årsmøtet. Vi trenger å få med oss synspunkter fra medlemmene.

Paul Henriksen

Fritt etter Bør Børsons honør-sang til kjøttkaka, så kunne vi i dag synge følgende som “bordvers” da dugnadsgjengen på 17 mann satte til livs sesongens restlager av pølser: Pølser er en prima rett, den som er mager , blir rund og fager. Pølser styrker kropp og vett. Ja, pølser er toppen rett og slett

Tid til en pølse eller to, en kaffekopp og en hyggelig prat, er viktige ingredienser på en dugnad der vi også nådde et nytt “tak”. På det nye båthuset kom i dag den femte og siste takstolen på plass. Nå ser vi virkelig hvilket flott bygg dette blir, bygget på “gammelt vis” med Andreas Pagander som leder.

• 

• 

• 

• 

Ikke bare er det nybygg det jobbes på. I dag startet også oppgradering av “kiosken”, Brottets serveringssted. I flere år har det vært et ønske å få bygget om lukene (se bildet til venstre) der store lemmer både er tunge å få løftet og der det har vært en viss fare for at disse skulle ramle ned og i verste fall skade folk. Nå skal de gamle lemmene skiftes ut med skinnegående lemmer, et langt bedre system både for serveringspersonalet og for publikum. I tillegg skal lukene suppleres med markiser både som skjerm mot sol og på dager med regn.

Gravemaskinen som fikk et nytt liv

• 

• 

For rundt 10 år siden kjøpte kulturvernforeningen den gamle gravemaskinen til Hvaler menighet for kr 50.000,-, et maskin som gjennom flere ti-år hadde sin jobb på gravlundene. Menigheten trengte ny maskin, vi trengte en som kunne grave for vannledninger, strømkabler, hente tunge stener og løfte materialer og annet tungt gods. Bare i dag så vi med all mulig tydelighet hvilken investering, og ikke minst innsparing, denne maskinen har gitt oss gjennom løft både av tunge bærende elementer til taket på båthuset og av sten til tribunen i Brottet, alt lagt profesjonelt til rette av Ragnar Holte som fører. Maskinen har vi tjent inn mange ganger, en trofast og lønnsom sliter for Hvaler Kulturvernforening.

Paul Henriksen

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Mange er det som har fattet interesse for kulturvernforeningens nye prosjekt “Hvalerskøyta”. Samtidig er det også mange som spør om dette kan gjøres uten faglig støtte utenfra. Svare er enkelt å gi: Dette er helt klart et prosjekt der frivilligheten må samarbeide tett med de personer og miljøet som har kompetanse på trebåter og bygging av slike. Som et eksempel på det er målsettingsseminaret som i dag ble holdt i Amfigrotta. Her hadde ni fagpersoner satte hverandre stevne for å målsette det som skal bli losskøyta “Arnt Otto”, dette med utgangspunkt i en modell som var med på fiskeriutstillingen i Bergen i 188o!

• 

• 

• 

Dagnes mange gjøremål ute i anlegget

Antallet dugnadsarbeidere er nå så vidt god, at vi i dag hadde arbeid på fire områder; på båthuset der arbeidet med ytterkledningen nå startet opp, innsetting av vinduer i teknisk tårn, videre arbeid på taket av maskinhuset og i restaurering av deler av sitteplassene i Brottet, . Jeg lar for øvrig bildene tale for seg

• 

• 

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Tak sto i fokus på dugnaden den siste dagen i august da den første takstolen kom på plass på båthuset. I tillegg startet vi i dag på et nytt prosjekt, nemlig å sette i stand de gamle bygningene fra stenhoggerperioden. Dette er et restaureringsprosjekt som støttes økonomisk både av fylkeskonservatoren i Viken og av Norsk Kulturminnefond.

I dag ble taksten tatt ned fra en av sidene på maskinhuset. Gledelig var det å se at vi ikke trenger å skifte hele taket. Det er nok å utbedre skader, sikre med papp og justere noen av lektene for å plassere stenen riktig.

• 

• 

• 

• 

Det dreide seg imidlertid ikke bare om tak på dagens dugnad. Det vi kaller teknisk tårn, eller senter for lyd og lys, fikk i dag en skyvbar lem i front som sikres med lås da dette tårnet i perioder vil romme verdifullt utstyr.

Paul Henriksen

Informasjons- og formidlingsarbeid om Hvalers og kystens liv og historie er et prioritert område for Hvaler Kulturvernforening. Om vi i tillegg også kan knytte dette til friluftsaktiviteter er det en klar bonus for arbeidet.

Sammen med fagfolk og gode samarbeidspartnere håper vi å komme i mål med tre slike prosjekter på henholdsvis Akerøya, i Kuvauen og på Rødshuet i løpet av høsten

I bunnen for dette arbeidet ligger bevilgninger fra Hvaler kommune, bevilgninger som vi har valgt å knytte til følgende:

1. Informasjonstavle om forfatteren Johan Borgens liv og forfatterskap på Hvaler . Dette i samarbeid med Jørn Enger, tidligere distriktssjef i NRK Østfold. Både Oslofjordens Friluftsråd og Hvaler kommune har godkjent og applaudert tiltaket

• 

• 

2. Nye informasjonstavler knyttet til StenKunst Hvaler på Rødshuet Dette er et samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og Hvaler Kunstforening.

I forbindelse med etableringen av StenKunstHvaler i 2005 ble det laget informasjonstavler om det enkelte kunstverk, og prosjektet som et monument over stenhoggerperioden på Hvaler fra ca 1880 til 1980. Målsettingen med vårt prosjekt nå er å få på plass nye informasjonstavler.

3. Informasjonstavler og stimerking fra Kuvauen over fjellet til Stolen der fregatten Lossen forliste julaften i 1717.

Fra idylliske Kuvauen er vi nå i gang med å legge en informasjons- og kyststitrase over fjellet til området kalt Stolen der fregatten Lossen gikk ned julaften i 1717 under et forferdelig uvær. Historien om Lossen ble så endelig brettet ut på 60-tallet da marinarkeologer fant deler av vraket i området ved Stolen, og sikret gjenstandene som i dag befinner seg i Maritimt Museum i Oslo.

I tillegg til historien om Lossen, vil denne kyststitraseen også fortelle turgåere om den gamle stenindustrien og floraen i området.

Arbeidet med dette prosjektet er godkjent av styret for nasjonalparken og gjøres i et samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og Papperhavn Velforening v/Gunn Hedberg.

Paul Henriksen

Med 27 grader og stillestående luft ble det mer utfordrende enn vanlig på dagens dugnad, en dag med til dels tunge løft. Dette til tross var det også i dag god fremdrift på alle arbeidsområdene det være seg på båthuset, på teknisk tårn, og i form av en skikkelig rydde- og kastejobb i verkstedet.

• 

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Koordinert av Hvaler Kulturvernforening og med økonomisk støtte primært fra Hvaler kommune, har det i snart to år pågått et svært spennende kulturhistorisk arbeid i Petter Wistners garasje på Viker. Tidlig på våren i 2019 ble det som var igjen av Arkimedesskruen fraktet ut av Arekilen og til garasjen der Petter med godt hjelp både av sønnen Espen, samt Ragnar Holte og Frode Lund, har bygget opp en helt ny modell rundt den gamle akslingen fra 1916.

I går kom så gladmeldingen fra Petter Wistner om at det siste av rundt 900 “blader” var kommet på plass. Nå gjenstår kun arbeidet med å behandle skruen med linolje. På grunn av tyngden på skruen, og forholdne i våtmarksområdet, tilsier dette at utplasseringen først kan finne sted når frosten har satt seg i bakken.

Parallelt med arbeidet på Arkimedesskruen pågår nå også planlegging og forberedelser til å bygge et tak over skruen der det også skal reises et fugletårn. Dette er et arbeid som også har mottatt støtte både fra fylkesmannen og fylkeskommune og fra Lions julelotteri og Fredrikstad-bladstiftelsen

Paul Henriksen

Gjennom arbeidet med å bygge et 120 kvadratmeter stort båthus i området ved Brottet, er det god grunn til å si at prosjekt Hvalerskøyta allerede er godt i gang. Bygget der arbeidet skal pågå de neste tre fire årene, må gi god plass for utførelsen av et til dels utfordrende håndverk, samtidig som bygget også skal gi plass for publikum som skal kunne følge prosessen og der vi ønsker å ha et utstrakt informasjons- og formidlingsarbeid gående overfor publikum. Ikke minst ønsker vi å gjøre ungdom interessert i denne delen av kystens arv og historie.

For å drive fram et slikt spesielt og utfordrende kulturhistorisk prosjekt, er det viktig å ha med seg faglig kompetanse. Hvaler Kulturvernforening er i så måte heldig som i sitt dugnadsmiljø har med personer som har jobbet med Hvalers tradisjonsbåter. Fra første stund har vi også samarbeidet med, og kjøpt kompetanse fra, Maritime Center i Fredrikstad. Andreas Pagander fra nettopp MC, er den som leder selve arbeidet, nå med båthuset, senere også med bygging av skøyta.

I tillegg er vi i den gode situasjon at vi har med oss båtbygger Gunnar Eldjarn på laget. Eldjarn, som har hytte på Kirkøy, er bosatt i Tromsø der han har sitt eget båtbyggeri og er den eneste universitetsansatte båtbyggeren i landet, knyttet til Universitetet i Tromsø.

I sin beskrivelse av prosjekt “Hvalerskøyta” skriver Gunnar Eldjarn følgende:

Hvaler Kulturvernforening vil bygge en ny fullskala Hvalerskøyte. Ideen er å bygge en ny spriseilrigget Hvalerskøyte etter modell på Marinemuseet i Horten.

Båten skal bygges i Brottet på Spjærøy.

Et av formålene er å løfte fram historien om losenes og losguttenes til dels dramatiske liv og deres arbeid i all slags vær. 

Bygginga har som formål å formidle byggeprosessen for befolkningen i området, og særlig skoleklasser på barne og ungdomstrinnet. Vi vil gjerne at skoleungdommene skal få delta i deler av prosessen hvor dette er mulig. De kan få prøve seg på f. eks. spikking av trenagler som skal holde bordgangene sammen, og hjelpe til med å slå dem i og kile dem fast. De kan også få prøve seg på forskjellig tauarbeid  til skøyta, og andre passende ting.

Når skøyta er ferdig vil vi gjerne at skoleungdommene skal få være med å seile og holde vedlike skøyta.

Selve bygginga har flere spennende momenter knyttet til seg for båtbyggerene og andre interesserte. Det har visstnok ikke vært bygget en spriseilsskøyte på Hvaler siden før 1880 tallet. Dermed har vi ingen båtbyggere som kan fomidle dette til oss. Det er imidlertid mye båtbyggerkompetanse i området som vi vil prøve å dra veksler på. Dette prosjektet kan bidra til å vekke opp gammel kunnskap slik at vi kan få dokumentert det skriftlig og på andre måter, og dermed hjelpe til å sikre dette for framtiden.

Bygginga har mange interessante aspekter ved seg rent forskningsmessig. Det gjelder å reetablere gamle prosesser, prosedyrer og teknikker knyttet til å bygge Hvalerskøyter, og da også generell båtbyggerkunnskap fra området. Det gjelder valg av tømmer med god nok kvalitet til en slik båt. Det gjelder hva slags terreng dette tømmeret vokser i. Når og hvordan skal tømmeret felles og når skal det sages osv. Skal båtbordene være rå eller tørre når båten bygges? Hvordan finner vi emner til mast, klyverbom og spristake, hvordan skal de tørkes og lages osv.

En annen viktig og spennende ting er det å finne einer som er er god nok til trenagler. Hvordan spikkes de til og hvordan årettes ( kiles ) de for at de skal tåle påkjenningene de blir utsatt for. Det kan være fatalt hvis en av dem ikke er bra nok.

Den riggtypen som vi er vant med i dag, er bermudariggen med aluminiumsmat, fokk, storseil, spinnaker, genaker, vinsjer til å stramme fall og skjøter, ratt til å styre med, sprayhood for at vi ikke skal bli våte, osv. Å seile en Hvalerskøyte vil være noe helt annet.

Vi vil kunne få bedre innblikk i hvordan skøytene skulle seiles. Alle typer båter og rigger har sine spesialiteter som er vanskelig å lære og trenge inn i uten å prøve på en grundig måte. Hvordan greide losguttene å seile skøyta hjem alene etter at losen var gått ombord i skipet han skulle lose. Hvordan kom losen i det hele tatt over i skipet?   Hvordan går en slik skøyte i sjøen? Hvordan ble sjøene vurdert fra en slik båt under de premissene. Dette er viktige ting vi kan få bedre innblikk i gjennom hele denne prosessen.           

En slik prosess har ofte den effekten at den bringer til live igjen gamle historier og gammel kunnskap som tidligere ikke har vært framme. Både fra publikum som kommer innom for å se på bygginga, men også fra andre hold.

I nasjonal sammenheng er dette prosjektet også viktig. Kystkulturarbeidet i Norge har foregått i mange år. Mye historie og praktisk kunnskap om bygging og bruk av lokale båttyper er funnet fram langs hele kysten. Endelig skal det bygges en ny Hvalerskøyte. Det har mange ventet på.

Gunnar Eldjarn

Formidling av historien om Hvalerskøyta, og prosessen knyttet til bygging av denne båttypen, er en prioritert del av prosjektet. Allerede i høst, nærmere bestemt 12. og 13. november planlegges det et seminar om Hvalerskøyta. Seminaret vil bli holdt i Amfigrotta ved Brottet. Her vil vi bl.a. ta for oss:

• Historikk knyttet til Hvalerskøyta
• Bruksområder
• Byggeteknikk
• Seilføring
• Loshistorien spesielt
• Praktiske øvelser bl.a. i spikking av nagler

Mer informasjon om programmet for seminaret og frist for påmelding følger i løpet av september.

Paul Henriksen