Åpen konkurranseutlysning: «Når’ti sover du a mor?» – Søknadsfrist 03.01.2027

Bildet viser Anne Sofie Jørgensen (1844 -1938) fra Lauer som rodde fisk og frukt til torget i Fredrikstad.

Minnesmerke over Hvaler-kvinnenes mangesidige arbeid gjennom historien – et samarbeidsprosjekt mellom Hvaler kulturvernforening, Sanitetskvinnene på Hvaler, Hvaler kunstforening og musiker/artist Alexander Hermansen

Det var kvinnene på Hvaler som drev gården mens mennene var til sjøs. De rodde fisk, frukt og bær til torget i Fredrikstad og Halden og tok seg av store barneflokker og gamle foreldre, lenge før øyene var kobla sammen med bruer. Disse kvinnene, som knapt er nevnt i historiebøkene, skal nå hedres med et minnesmerke/skulptur.

Arbeidsgruppa som har arbeidet for å realisere et slik minnesmerke, består av Paul Henriksen og Gunn Hedberg fra Hvaler Kulturvernforening, Lisbeth Magnussen og Gro Bengtson fra Hvaler Sanitetskvinner, Peter Dean fra Hvaler Kunstforening, samt lokal artist og skuespiller Alexander Hermansen.

Kunstnere inviteres nå til å sende inn forslag til et minnesmerke/skulptur. Tiltenkt plassering av skulptur/minnesmerket er på Løkholmen i Skjeldsbusundet mellom Spjærøy og Vesterøy. Plasseringen ligger ved Kystmuseet og Brottet Kystkultursenter og er tilgjengelig året rundt til fots, med bil og med båt.

Foreslått plassering:
https://maps.app.goo.gl/YuBfqyzGedJWf5Cx6

Odden på Løkholmen – tenkt plassering av statuen. Bildene under viser stien gjennom det sivbelate området ut til Løkholmen

Utforming

Minnesmerke kan ha ulike utforminger, men bør kunne oppleves både på nært hold og ses på avstand, gjerne fra land og fra båt. Skulpturen/minnesmerke kan utføres i lokal granitt, som det finnes mye av tilgjengelig, men arbeidsgruppa er også åpen for andre utforminger. Krav til utformingen er at den er bestandig, siden den vil bli utsatt for vind og salt fra sjøen. Den tiltenkte plasseringen er på et svaberg og må derfor forankres forsvarlig.

Arbeidsgruppa ønsker at minnesmerket trekker frem én eller flere navngitte kvinner fra Hvaler, som kan formidle historien og de strevsomme hverdagene for kvinnene på Hvaler-øyene.

Èn av kvinnene som kan trekkes frem var Amunda Johansen (f. 1863-1950), eller bare  «Munda» som hun ble kalt på folkemunne.  I tillegg til en stor familie med fem barn og en rekke barnebarn, skulle Munda i en alder av 61 år starte en yrkeskarriere som fergekone da mannen ble syk med parkinson.. Hun rodde skolebarn, kirkefolk, legen, presten og alle dem som ville besøke slektninger og venner over sundet. Strekningen hun rodde, sommer som vinter i hele 12 år, var fra Skjelsbu brygge til Nordgårdsbrygga, like forbi den tiltenkte plasseringen av på Løkholmen.

Robåt (eke) i Sskjelsbusundet der Munda rodde ferge. Hvem som er i båten er ikke kjent

Krav til søknaden:

  • Kort beskrivelse av forslaget (maks én A4-side)
  • Konseptskisse med illustrasjoner
  • Kort presentasjon av kunstnerskapet og dokumentasjon av tidligere arbeider
  • CV

Runde 2:
Arbeidsgruppa vil av de innsendte forslagene velge ut 2-4 kunstnerne til en runde to, hvor det vil bli bedt om detaljerte skisser, redegjørelse for utforming, materialvalg og gjennomføring, tidsplan og budsjett.

Det er ikke endelig av satt et budsjett for minnesmerke/skulpturen. Kunstnere som blir invitert til runde to vil blir honorert á kr 15 000 kr som de mottar uavhengig om forslaget velges av arbeidsgruppa. Det endelige forslaget som til slutt vil bli valgt vil danne grunnlaget for søknader om midler. Det er derfor ikke satt noe øvrig grense for prosjektets totalramme, og det er heller ingen garanti om at projektet faktisk blir realisert, om midler for det foreslått prosjektet ikke oppnås.

Fremdriftsplan:

03.01.27         Frist for innsendelse av skisseutkast (runde 1)
15.02.27         2-4 kunstnere mottar invitasjon til runde 2
15.04.27         Frist for innsendelse til runde 2
15.05.27         Vinnerforslaget blir presentert
Mai-okt. 27    Arbeidsgruppa søker midler til realisering av vinnerforslaget

Målet er å ha minnesmerket/skulpturen klar til juni 2028.

Innsendelse av forslag

Skisseutkastet sendes til Peter Dean post@peterdean.no innen utgangen av 03.01.2027.

Ved spørsmål om utlysning og søknad, kontakt Peter Dean post@peterdean.no.
Ved praktiske spørsmål og ønske om befaring, kontakt Paul Henriksen 41 46 37 71 / paulh@online.no.

Rolf Utgårds kommentar til situasjonen som i dag preger forholdet mellom Kystmuseet og Kulturvernforeningen

Takk til Paul Henriksen som forsøker å klargjøre hva som er hva i et innlegg på foreningens facebookside. Jeg vil følge opp med noen tanker om det samme.

Det var framsynt og dristig å starte opp bygdesamlingen / bygdetunet i 1971, som senere ble til Kystmuseet og Kulturvernforeningen, og som i dag er blitt en stor virksomhet og en suksess, takket være kloke hoder, ildsjeler og et omfattende dugnadsarbeid.

Ikke noe av dette hadde vært mulig uten pionerene og den enorme innsatsen som er lagt ned i åra etterpå, med stadig nye prosjekter og utvidelser for å ta vare på og formidle Hvalers unike historie til nye generasjoner, fastboende ’’urbefolkning’’ og innflyttere, så vel som hyttefolk og tilreisende.

Det er spesielt flott å se hvordan mange nye innbyggere deltar i alle deler av virksomheten, fra ledelse og organisering til praktisk dugnadsarbeide.

Paul Henriksen påpeker betydningen av den lokale identiteten som er bygd opp gjennom Hvaler kulturvernforening og det følelsesmessige eierskapet til samlinger og bygninger, og jeg vil legge til den skrevne og fortalte historien, som man så ypperlig har klart å levendegjøre i de historiske skuespillene i Brottet.

Vi er stolt av bygda vår og historien, litt i motsetning til fortellingen om hvaleræne som noe tuslete småskårne og gjerrige.

Vi har stor oppslutning i alle deler av virksomheten, og to store dugnadsgrupper, en i Brottet og Museumshavna, og en på Kystmuseet på Nordgården, som begge stiller opp ukentlig til innsats, og en prat over kaffekoppen. Det er store oppgaver med vedlikehold, drift og forvaltning, som utføres på dugnad, i et samarbeid med profesjonelle håndverkere og museumsfolk. Museet og Kulturvernforeningen kan ikke klare seg uten det frivillige dugnadsarbeidet, og dugnadsarbeidet kan ikke erstatte det museumsfaglige. De må samarbeide.

Uten dette samarbeidet og en makeløs evne til å skaffe finansiering, ville vi ikke hatt hverken Kystmuseet eller Kulturvernforeningen.

Den enorme frivillige innsatsen, som skiller seg ut i museumsverdenen, og suksessen, har kanskje gjort at noen tror dette kan drives med dugnad alene? Politikere på alle nivåer må skjønne at denne svært viktige kultur- og historie-virksomheten må ha et minimum av offentlig grunnfinansiering. Kontinuitet og forutsigbarhet er avgjørende. Her har Kulturvernforeningen, som eier området, og Kystmuseet som forvalter Nordgården og mueseumsgjenstandene, litt ulike oppgaver og betingelser, slik Paul redegjør for.

Kystmuseet finansieres av kommunen, fylke og stat, og kan ikke gå ut og søke ekstern finansiering i samme grad, og på samme måte som kulturvernforeningen kan, og som de gjør på en ypperlig måte.

Mens KVF kan sette i gang hva de vil på den måten de vil, er Kystmuseet og Østfoldmuseene som de er en del av, bundet av en rekke begrensninger i lover og avtaler.

Kystmuseet er en del av Østfoldmuseene og får gjennom dette tildelt fylkeskommunale og statlige midler – på lik linje med  de store museene ellers i fylket. Lokal medfinansiering gjennom kommunen er en forutsetning for at  fylke og stat følger opp. Hvis kommunen svikter, kompenserer ikke fylke eller stat,  og da kan heller ikke Østfoldmuseene kanalisere de nødvendige midlene til det lille Kystmuseet.

Kystmuseet er ikke lenger et bygdetun med en passiv samling gjenstander, slik det er mange av rundt om på bygdene i Østfold og ellers i landet. Kystmuseet har tatt mål av seg til å forvalte og formidle den unike kystkulturen på en museumsfaglig profesjonell måte. Det krever mange typer fagfolk, bygninger og utstyr. Østfoldmuseene har mange fast ansatte og andre tilknytta, som jobber med dette. Mye er ikke synlig for utenforstående. Sist uke var styret i Østfoldmuseene på befaring i museenes nye sentrallager i Halden, hvor flere hyllekilometer med dokumenter skal oppbevares i et klima som ikke ødelegger papirene, men først etter at alle dokumentene har vært behandla ett døgn i en varmekonteiner for å drepe innsekter.

Et profft museum må bla. ha eksperter på bygninger og gjenstandsbevaring. For noen uker siden var ØM eksperter på Kystmuseet og henta tregjenstander som skulle til behandlig mot billeangrep.

Et museum må også drive forskning og følge andres forskning, som må publiseres og formidles. Bare formidlinga er synlig, gjennom publikasjoner og foredrag.

På kystmuseet forskes det bla. på fiskeredskap og stenhogging.

Som Paul påpeker er det andre museer både under Østfoldparaplyen ØM og utenfor, som har ansvaret for industri, herregårder, jordbruk, forsvarsverker, skog og fløting mm. I tillegg kommer ’’oldsakssamlingene’’, alt som har med den eldre historien å gjøre, fra stenalder til vikingtid. Alt dette er Østfold blant de fremste på. Østfold er selve inngangsporten til Norge, på godt og vondt, og  trolig har ingen andre en så rik historie som oss.

Norge er et kystsamfunn, men kystkulturen er ikke tatt vare på i samme grad som bonde-og innlandskulturen. Kystkultur er mer enn sjøfarten, ja egentlig noe annet.

Ingen andre museer eller bygdetun eller historielag kan erstatte kystmuseet på Hvaler. Vi har en avgjørende rolle å spille ikke bare i museumsverden, men som kultur-og identitetsbygger i et lokalsamfunn i sterk endring, og et verdenssamfunn som ikke har vært mer usikkert og omskiftende siden krigen.

Bevilgninger til Kystmuseet må ikke bli en tilfeldig salderingspost på et kommunebudsjett. Museet trenger stødige og betydelige bevilgninger, og klare signaler om satsing fra kommune, fylke og stat. En god forvaltning av historien, bygger framtida. Vi er helt avhengig av dette. Jeg tror de fleste som jobber med å promotere Hvaler og sikre arbeidsplasser, bosetting og inntekter for lengst har sett at kultur er en bærebjelke i dette arbeidet. Kultur og historie er ikke en utgift, men et middel til inntekt!

ØM har ikke klart å møte alle forventningene Hvaler KVF har hatt til aktivitet på Kystmuseet, eller ønsket å utvide og ta ansvar for større deler av Kulturvernforeningens mangfoldige virksomhet. For ØM er det viktig å la det frivillige miljøet beholde sin egenart og sitt viktige engasjement innenfor sine vide rammer. ØM må konsentrere sin virksomhet til Kystmuseet og løse oppgavene der i tråd med sitt faglige ansvar og det mandat deres regionale og nasjonale driftstilskudd gir et konsolidert museum.  

Vi er heldige som har Hvaler KVF som lokale eiere, og en drivende kraft, som har sikra større deler av historien, med Brekke skole, stenhogging, båter, motorer og det som har med museumshavna å gjøre, men KVF vil aldri kunne erstatte eller overta kystmuseets rolle, og Kystmuseet vil ikke makte eller ønske å overta alle aktivitetene til KVF, men noen saker hører naturlig hjemme der, etter min mening.

Noe må løses i samarbeid med andre museer og andre institusjoner, men jeg mener et kystmuseum bør kunne forvalte og formidle mangfoldet og det unike i Hvalerhistorien, og det er nettopp kombinasjonsbruk, nøysomhet ( ikke gjerrighet ), mangesyssel og de stadige endringene hvor ulike næringer veksler om å ta stafettpinnen i utviklinga av Hvaler. Selv om KVF og Kystmuseet allerede er en suksess, og har, etter folketall og ressurser, en svært omfattende virksomhet, ligger store oppgaver foran oss. Frivilligheten stiller opp, og ØM ønsker videre samarbeid. Da må ikke de bevilgende myndigheter svikte

Rolf Utgård

Styremedlem i Østfoldmuseene og dugnadsarbeider på kystmuseet