Utdannet lærer med yrkespraksis fra den videregående skolen. Senere ansatt i kommunikasjonsavdelingen i Kirkens Nødhjelp. Ordfører i Hvaler 2003 - 2007 og senere folkehelsekoordinator i samme kommune. Leder av Hvaler kunstforening 2006 - 2009. Leder av Hvaler kulturvernforening i 2010 - d.d. Styremedlem i Oslofjordens friluftsråd fra 2015
Det skulle gå over 90 år før Østfold historielag arrangerte sitt årsmøte på Hvaler, men i dag var dagen kommet da vi kunne ønske rundt 60 personer fra hele Østfold velkommen til Amfigrotta og til et årsmøte der sittende leder Thorbjørn Koch fra Askim ble gjenvalgt.
Det er ikke mange “fotavtrykk” etter samhandling mellom det historisk engasjerte Hvaler og Østfold historielag ut over et mangeårig medlemskap. To slike “fotavtrykk” skal imidlertid nevnes ; det ene er Østfold historielags engasjement for å få restaurert Akerøy fort på 60-tallet, det andre er historielagets støtte til Andreas Madsens bok (hovedfagsoppgave) “En Skjærgårdsbygd på 1700-tallet”
I tillegg til de vedtektsfestede årsmøtesakene ble det delt ut to bokpriser under dagens årsmøte. Juryen hadde en rekke lokalhistoriske bøker å velge på. De to som i år fikk kr 5000,- hver for sitt bokprosjekt var Turid Forsberg for boka “Husmannsplasser under Kjølberg gård” og Eirik Moe for “Hendelser i 1000 år” – Sarpsborg 1016 – 2016. Bildet under
Å kunne gjennomføre et slikt omfattende arrangement krever et apparat og i dag fikk vi testet oss selv både med tanke på kapasitet, logistikk og informasjon både før, under og etter arrangementet. Det vi også fikk testet ut med stort hell var maten i form av fiskesuppe levert sjøveien fra Sauvika leirsted. Dette smakte fortreffelig og anbefales.
Helge Olav Lilleheier, mangeårig dugnadsarbeider i Brottet og altmuligmann på Sauevika, her sammen med Mick og Jørgen, to kokker fra Sauvika samt Anne-Lise Eriksen og Gunn Karin Karlsen fra kulturvernforeningen som klargjør maten.
NESTE UKE BLIR DET PIZZA, PASTA, POMPEI OG PIANO SORENTO PÅ UNDERTEGNEDE. DET BETYR AT NYTT STOFF PÅ KULTURVERNFORNEINGENS HJEMMESIDE FØRT KOMMER OM VEL EN UKE . VI SES I MAI!
Som vel kjent er Hvaler kulturvernforening eier av den gamle skolen på Brekke, mens Hvaler kommune er grunneier i området. Kun 2,5 meter fra grunnmuren er det som følger med av grunn rundt huset m.a.o. et alt for lite rom for utvikling av et hageanlegg.
I forbindelse med at den gamle lærerboligen fra 1922 (det hvite huset under) nå skal selges, og tomt fradeles, er Hvaler kulturvernforening i samtaler med Hvaler kommune om et større areal rundt skolebygget som både kan gi rom for aktiviteter og muligheter for en historisk hage. Det er ikke minst vår allsidige dugadsarbeider Frode Lund (også “grøntmann” i kommunen), som har ivret for et slik kulturhistorisk arbeid.
Selv om tomteavgrensningen ennå ikke er avgjort, har vi allerede “tatt oss til rette” gjennom å rydde og brenne i det som kan utvikles som en “historisk hage” på sørsiden av skolen. I dette området var det etter all sannsynlighet både nyttevekster og vekster til ren pryd da dette var en sentral del av kirkens og senere kommunens eiendom på Brekke. En egen urtehage står høyt på lista over det som er ønsket inn her. Kanskje dette arbeidet også kan utvikles i samarbeid med Hvaler hagelag, en organisasjon med mye kompetanse også på historiske busker, trær og planter?
På det eldste bildet vi har av skolen, antatt fra rundt 1890, ser vi et tre som fortsatt står der den dag i dag og som vitner om sameksistensen mellom vekster, bygg og folk på Brekke. Eka som har vokst seg ganske mye større, vernes nå som en viktig del av kultur- og naturmiljøet på den historiske gården
Opprydding i området og skjøtsel av tuntreet og hage går hånd i hånd
Restaureringsarbeidet på gamle Brekke skole er et kulturhistorisk arbeid av stor verdi. Som det fremgår av ovenstående er det viktig at dette arbeidet bokstavelig forstand også settes inn i en større sammenheng i form av istandsetting av hagen og området rundt. Vi håper og tror at både Hvaler kommune og de mange støttespillere også følger oss i dette kapitlet om gjenskaping av miljøet på Brekke.
NB! VEDÅ KLIKKE PÅ BILDENE KAN DU FORSTØRRE DISSE. Det kan ta noen sekunder før de lastes opp
Dugnader hva enten de foregår i Brottet eller på gamle Brekke skole er å jobbe med de små steg, steg som er viktige nok for det byggverket vi er i gang med. Slik var det også på Brekke i ettermiddag der den flotte frontveggen ble saumfart for hull bl.a. etter gamle spiker. På bildet over presser Eivind Børresen, Frode Lund og Ragnar Holte kitt med pepper (for å hindre fuglene i å spise kittet) inn i små og store hull i veggen for deretter å flekke over med maling. Senere i år skal den samme veggen males for andre gang. Den ser flott ut i dag, men skal bli enda et hakk flottere – kanskje i tidlig høst. Forhåpentligvis har påskeliljene som Frode satte langs den flotte frontveggen fått varme nok til å blomstre. I dag var det nemlig temmelig surt både for gutta på stillaset og for påskeliljene som må innse at de ikke helt rakk å blomstre til årets påske.
Kai Karlsen fortsetter sitt fugearbeid på den gamle gunnmuren. Her for kalkblandingen som brukes i fugene noen runder i “miksmasteren”.
Dette var også dagen da Fredriksstad blad igjen gjestet dugnadsgjengen på Brekke for å forberede en artikkel om husets historie og arbeidet med å sette huset i stand. Her journalist Geir Løvli som noterer flittig fra praten med Eivind Børresen, Kai Karlsen, Jan Berntzen, Kjell Ole Brobakken; Frode Lund og Paul H. Artikkelen kan du lese i FB neste fredag (28.04.)
En av utfordringene på kveldens dugnad, var å få på plass strøm- og vannledningen i den hundre meter lange grøfta fra Brottet til kystledhyttene. Jobben var rimelig tung siden massene som skulle på plass stort sett besto av sten og noe jord. Med hjelp av foreningens sliter, gravemaskinen “Lille Gule”, og ren “mannekraft” ( Carsten Henriksen, Asbjørn Svendsby, Erling Olsen, Paul H. og Erling Olsen) ble grøfta lagt igjen. Vi tar for øvrig i bruk de redskaper vi har på en dugnadskveld som denne. Carsten tok ti turer over grøfta med egen bil for å “pakke massene” – vips har vi 15 “øremerkede” parkeringsplasser.
En god dugnad, og dem er det mange av året igjennom, handler ikke minst om den gode praten, kaffen og hvilen når en en arbeidsøkt er gjennomført. Her Jonas Jonassen, Thor-Ivar Olsen og Erling Olsen i kveldsola på den flotte uteplassen på Klyven før det er tilbake til espalieret under den samme uteplassen. Vi ønsker at de som leier seg inn på kystledhyttene skal oppleve området som ryddig og der estetikk er viktig for opplevelsen.
Området med den nye Nordgårdsbrygga, kystledhyttene og kystlekeplassen utformes nå som et helhetlig miljø der assosiasjonene går til Hvalers særpreg og egenart som kystkommune. I så måte er det viktig at den bygningsmassen som nå kommer opp, og som vil bli etablert i området i årene som kommer, står til hverandre og “spiller hverandre gode”. Med innsats fra Leif Hansen og Kennet Baarstad på “dagskriftet” og Arild Johannesen, Carsten Henriksen og Petter Wistner nå i kveld, har den nye sjøbua på en fin måte “blitt knyttet opp til” kystledhyttene lenger inn.
Brottet amfi er stedet lørdag 20. mai for utdeling av Hvalerprisen 2017. Ikke mindre enn tre prisutdelinger skal foretas til den eller de som har utmerket seg innenfor områdene idrett, kultur og frivillighet. Fristen for å stemme på kandidater er allerede 20. april. Se for øvrig link til kommunenes nettside her : https://www.hvaler.kommune.no/Tjenester/Kultur/Hvalerprisen-/
ALLE BILDER ER NÅ “KLIKKBARE”, M.A.O. VED Å KLIKKE PÅ BILDENE KAN DU FORESTØRRE DISSE
De som har vært innom kulturvernforeningens nettside vet at vi er godt i gang med å restaurere den gamle skolen fra 1849, et bygg der deler av dette kan føres tilbake til 1770-tallet, da som bolig for enker etter prester (presteenkesæte).
Det er for øvrig bemerkelsesverdig at det ble oppført et skolehus på Hvaler hele 15 år før det i 1864, ved kongelig forordning, ble pålagt å ha faste skoler som avløsning for omgangsskoleordningen. Brekke skole er således en av de eldste i landet.
Selv om det gamle skolebygget også fungerte som et supplement til de “nye” skolene i bygda helt fram til 1960-tallet, var det allerede klart før krigen at tiden som primærskole var over. Hva skulle man så gjøre med det gamle skolebygget? I mars 1937, for temmelig nøyaktig 80 år siden, ble det fattet en beslutning som skulle få betydning for det kulturhistoriske arbeidet foreningens medlemmer utfører i dag. Historiker, leder av Hvaler historielag og formannskapssekretær i Hvaler kommune Andreas Madsen, barnebarn av Andreas Nilsen, som var lærer ved Brekke skole i 56 år, tok da initiativet til å verne bygget og fikk dette overdratt til Hvaler historielag, forløperen til Hvaler kulturvernforening – se “særutskrift” under.
Selv om intensjonene om vern og istandsetting var klart uttalt, var forholdene for å kunne sette dette ut i livet dårlig. Krigen satte bom for det meste og etter krigen var det delvis bruk for huset, samt at få midler ble stilt til rådighet for bevaring. Det var først på 1980-tallet at det igjen ble bevegelse i vernearbeidet. Det var historielagets folk med bl.a. Andreas Madsen i spissen som på nytt tok grep for sikring av taket som hadde forfalt. I tillegg kom nye folk til som Otto Reff (senere ordfører) og Jan Arntzen – fra 1972 leder av det som da ble kalt Hvaler bygdesamling. Byggmester Ragnar Edvindsen ble engasjert for en gjennomgang av huset, og vedtak i skolestyret slo fast at bygget skulle settes i stand som skolemuseum uten at dette ble fulgt opp.
På 1990-tallet ble det på nytt behov for en redningsaksjon for deler av bygget. Igjen dukker Jan Arntzens navn opp sammen med bl.a. Arne Martin Klausen, sosialantropolog og leder av kulturvernforeningen. Deler av huset ble gjenstand for midlertidige tiltak, men forfallet var åpenbart.
Brekke gamle skole før oppstart på restaureringsarbeidet i 2015
Årene kom og gikk uten at det ble satt inn ressurser for å sette det gamle skolebygget ordentlig i stand. Spørsmålet om husets fremtid var flere ganger oppe og rivning vokste fram som et klart alternativ. I 2012 var interessen fra Hvaler kommune stor for å benytte arealene til omsorgsboliger, og rivning av bygget ble på nytt aktualisert, en problemstilling Hvaler kulturvernforening måtte forholde seg til. Som forening med lokalhistorie og vern av kulturminner som hovedmål måtte vi handle og noe av dette innebar kontakt med Fredriksstad Blad som lagde en større artikkel der overskriften var “HVALERS FØRSTE SKOLE RÅTNER OPP” illustrert med en sorgtung leder og et tre som vokste inn i veggen
Dette skulle vise seg å ha effekt. I tillegg til det initiativ som ble tatt av oss i Hvaler kulturvernforening, reagerte saksbehandler i Hvaler kommune Irina Bjørnvall og fylkeskonservatoren i Østfold i samme retning. Dette viktige og mangesidige historiske bygget i tjeneste for lokalsamfunnet Hvaler, og Kirkeøy i særdeleshet, måtte “vernes” og settes i stand. Fylkeskonservatoren, vår trofaste følgesvenn og støttespiller gjennom flere år, bevilget rundt kr 40.000,- til en bygningshistorisk rapport som ble laget av byggmester Egil Norli i 2014. Med denne som grunnlag og med støtte fra Norsk kulturminnefond og fylkeskonservatoren kunne vi starte arbeidet. Senere har vi i tillegg mottatt støtte fra Hvaler kommune, UNI-stiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB.
I april 2015 ble det dannet en venneforening med Kjell Ole Brobakken som leder og 15.10. samme år ble taket ryddet for taksten. Vi var i gang med et kulturhistorisk arbeid av stor verdi for Hvalersamfunnet, et arbeid vi har som mål å avslutte i 2019, 170 år etter at Brekke skole ble Hvalers første faste skole.
Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua tett ved Skjelsbusundet på Spjærøy fotografert fra Skjelsbu på Vesterøy en tidlig morgen i april.
Med fullt belegg i påsken på de tre kystledhyttene Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua ved Brottet, og stor interesse for å leie også ut over i sesongen, kan vi trygt slå fast at vi går mot rekordår for hyttene som fra i år kan leies fem dager i strekk. I fjor ble det notert totalt 232 døgn i perioden april – oktober. Selv om Mundastua først ble åpnet for utleie 1. juli i fjor, tyder alt på at den generelle interessen for å tilbringe “late dager” ved Skjelsbusundet, er større enn noen gang da vi allerede passerer 200 utleide døgn i disse dager.
Det som er helt tydelig, er at “Klyven”, som i år har fått rampe for rullestolbrukere og stor skjermet uteplass er, på full fart til å ta igjen Stenhoggerhytta som så langt har vært den med høyest besøkstall. Hva er det så som gjør disse tre hyttene ( alle med fire sengeplasser) til noen av de best besøkte i hele Oslofjordområdet (54 kystledhytter). På bakgrunn av mang en hyggelig prat med gjestene, og tilbakemeldinger i hyttebøkene, kan vi slå fast følgende:
hyttene er tilpasset barnefamilier
hyttene ligger i et kulturhistorisk spennende miljø
hyttene ligger nær til sjøen med gode bademuligheter
den nye brygga og kystlekeplassen gir rom både for lek, rekreasjon og fiske
det er enkel tilgang til hyttene både fra sjø og landsiden
det er mulig å ha med husdyr på hyttene
det er gode turmuligheter i området
to flotte eker (pram) gir muligheter for å ro i sundet. “Vi kan lære barna å ro”
To restaurerte eker gir muligheter for fiske og en hyggelig tur på sjøen
Selv om kystledhyttene ved Brottet opplever rekordtall, er det fortsatt gode muligheter til å booke seg inn for noen gode dager på de sjønære hyttene. Hyttene som leies ut i samarbeid med Oslofjordens friluftsråd ( kulturvernforeningen får 60% av leieinntektene), kan du booke via link under
11. april 2017 kan på mange vis markere en liten , men viktig begivenhet i utviklingen av Museumshavna ved Brottet da RK Larvik la til kai. RK Larvik , bygget i 1920, har gjort tjeneste for redningsselskapet langs hele Norges-kysten også fra stasjon på Herføl. I dag eies denne kystens sliter av Knut Sørensen og Anne Cathrine Torbergsen. RK Larvik skal i perioder ha fast plass ved Nordgårdsbrygga.
En annen eleganse,”Varga”, bygget i 1991 etter modell fra Colin Archer (1902), vil også i løpet av året få fast plass i den nye Nordgårdsbrygga. Bildene under viser båten under full seilas. Varga eies av Espen Kristoff Eggen.
Bilene i forkant av kystledhyttene forteller at uteleiesesongen er i full gang. På Mundastua, Klyven og Stenhoggerhytta er allerede 180 døgn booket, og i påsken er alle dagene fra palmesøndag til 1. påskedag utleid. Det forhindrer ikke at det også pågår dugnadsarbeid ( bildet over) der “grøftegraverne” Thor Ivar Olsen og Helge Olav Lilleheier har kommet dit hen at grøfta nå legges igjen for å skape større sikkerhet både med tanke på strøm- og vannforsyning.
En av de store suksessfaktorene med tanke på utleie av kystledhyttene, er muligheten til å komme ut på sjøen med de gamle og tradisjonsrike ekene (pram). I så måte er vi heldige som har Thor-Ivar Olsen med oss i dugnadsgjengen. Den tidligere båtbyggeren vet å sette i stand ekene slik at de fremstår som kulturhistoriske juveler på sjøen. I dag ble den ene eka sjøsatt, onsdag følger den andre etter til stor glede for kystledfolket. På bildene over : Jonas Jonassen, Thor Ivar Olsen, Arild Johannessen, Leif Hansen
Godt hjulpet av april-sol og tørr vind fikk vi i kveld malt to av fire vegger på den nye sjøbua på brygga. I tillegg til å “huse” kompressoren for bobleanlegget, skal denne bua gi rom for utstyr til kystledhyttene. Det arbeidet som dugnadsgjengen ufører er i det hele rettet inn mot å legge til rette for at flest mulig skal få oppleve gleden ved å være i et sjønært område.
Med tanke på å utvikle turisme på Hvaler snakkes det ofte om å etablere arenaer for opplevelser. Det er også vår målsetting, men da med den klare føring at det er Hvalers egenart som er selve opplevelsen. Kveldens dugnad var nok et bidrag til nettopp å oppfylle denne visjonen.
Av å til må det være lov å tenke at “målet helliger middelet”. Sist uke avdekket vi nemlig et stort hull i det historiske og bevaringsverdige stabburet på Brekke som eies av Hvaler kommune. Dette hullet midt på taket har ført til betydelige råteskader og vi besluttet derfor å sikre bygget, i første omgang med en solid presenning . Vi antar vel at eier er vel fornøyd med at vi nå gjør en jobb for senere å restaurere bygget som antas å ha en historie tilbake til 1770-tallet de de øvrige bygningene på Brekke ble satt opp.
Bildet til venstre: Knut Hjortland og Ragnar Holte i ferd med å rydde taket for taksten. Til høyre: Frode Lund, Ragnar Holte, Knut Hjortland, Jan Berntsen og Eivind Børresen i gang med å få presenningen godt festet. I den ganske så friske brisen var ikke det helt enkelt.
Husets grunnmur fikk også sin overhaling i dag gjennom Kai Karlsens arbeid med å få bort gammel støp og erstattet denne med kalkblanding slik de brukte i “gamle dager”. Overhaling fikk også sørveggen som nå skal males, men først ble den børstet og vasket, et arbeid Kjell Ole Brobakken og Eivind Børresen sto for i vårsola.
Dette var også dagen da Hvaler kommune virkelig bidro gjennom å sette inn “mann og maskin”. Ole Johan Vauger sørget for at området mellom skolen og stabburet ble ryddet slik at arealet fremstår langt mer åpent og eiendommens gamle tuntre kommer langt bedre til sin rett.
