Etter at dugnadsgjengen på gamle Brekke skole i flere uker har jobbet innendørs, var tiden nå inne til også å fokusere på utearbeid i form av brenning av kvist, kvast og tørt gress i det som vil bli en viktig hage for aktiviteter knyttet til huset. I tillegg ble det reist stillas på sørveggen som nå vil bli vasket og malt. Våren ble ikke minst understreket av at påskeliljene Frode lund satte i høst, nå spirer under en nymalt vegg der også nymalt vindu og ytterdør vitner om stor fremdrift i dugnadsarbeidet.

Stabburet (stolpehuset) en utfordring for Hvaler kommune, en mulighet for oss

Knut Hjortland, Eivind Børresen, Ragnar Holte, Frode Lund og Paul H hadde befaring på stabburet i dag, og ser muligheten til både å sikre et viktig kulturminne og samtidig sikre skolebygget viktige funksjoner

Like i nærheten av den gamle skolen ligger stabburet fra 1700-tallet, en gang et viktig bygg i storgården og kommunesenteret på Brekke. Med byggets historie og plassering er dette et viktig kulturminne som den nye kulturminneplanen (vedtas senere i år)  utvilsomt vil sette et utropstegn ved. I mange ti-år har imidlertid stabburet vært uten vedlikehold fra eieren Hvaler kommune, med det til følge at det har vært langvarige lekkasje i taket og råteangrep i deler av den massive tømmerveggen.

Nå er tanken reist om muligheten for å flytte stabburet nærmere skolen og dermed bidra til å løse noen av de utfordringer vi ser at skolebygget vil ha både i forhold til lagerplass, men også i forhold til våtrom/dusj. Om styret i kulturvernforeningen sier ja til å gå i forhandlinger med kommunen om en avtale knyttet til stabburet, slik dugnadsgjengen applauderer, vil dette kunne bety sikring av et viktig kulturminne, samtidig som viktige funksjoner med tanke på fremtidig drift sikres. Uansett  – det haster med å “ta et nytt tak på Brekke” . Denne gangen handler det om taket på stabburet. Vi kjenner til støtteordninger for denne type sikring. Spørsmålet er så om eieren gir grønt lys for å ta et grep også her.

Paul Henriksen

I en årrekke  hadde Hvaler kommune både en kulturpris og en byggeskikkpris til den eller de som hadde utmerket seg enten gjennom innsats på kulturområdet eller for restaurering/oppføring av bygg. Brottet amfi fikk for eksempel byggeskikkprisen i 2006.

 I siste møte i utvalget for samfunnsutvikling vedtok politikerne igjen å opprette en slik pris kalt “Hvalerprisen” . Prisen skal tildeles  personer som har gjort en ekstraordinær innsats innenfor områdene kultur, idrett og frivillighet.  I etterkant av vedtaket om å opprette Hvalerprisen, har kulturadministrasjonen lagt ut følgende på Hvaler kommunes hjemmeside:

Kjenner du noen som gjør en innsats på Hvaler innen områdene kultur, idrett eller frivillighet, som fortjener å bli hedret?

I kveld inviterte virksomhet kultur i Hvaler kommune  til nettverksmøte med frivillige lag og foreninger, en samling der det bl.a.  møtte representanter for idretten, korpset, menigheten, jeger- og fiskerforeningen, kulturskolen, Sanitetsforeningen og Hvaler kulturvernforening. En rekke temaer sto på dagsorden, herunder frivillighetens betydning i arbeidet med bedret folkehelse. Og at frivillig arbeid, eller om man vil dugnadsarbeid, er av stor betydning er hevet over tvil. Dette er også sterkt understreket i kommunens plan for folkehelse: https://www.hvaler.kommune.no/Documents/Helse%20og%20Sosial/2014/folkehelseplan2014.pdf

Gjennom dugnadsarbeid får en brukt sine ressurser på prosjekter en brenner for, har kompetanse for, identifiserer seg med og i et fellesskap der en rett og slett trives. I så måte er det hyggelig for n’te gang å sette fokus på den dugnadsinnsats og bidrag til folkehelsen som arbeidet i regi av kulturvernforeningen kan fremvise “en traust mandag” i mars.

Rita Wiborg og Anne-Lise Persson ønsker velkommen til den sjette sesongen på Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua. Allerede før dørene åpnes for de første gjestene fredag 24. mars er 120 døgn booket på de tre kystledhyttene. I ettermiddag var det derfor full  innsats med rengjøring og oppgradering av  hyttene som ligger vakkert til kun meter fra Skjelsbusundet.

Å få sjøbua på plass med riktig takvinkel har skapt frustrasjon, ekstra arbeid, ekstra kostnader, men også positive erfaringer som vi tar med oss videre. I kveld ble dette arbeidet tilnærmet sluttført, noe Thor-Ivar Olsen, Asbjørn Svendsby, Per Christiansen og Jonas Jonassen sørget for

.

På den nye uteplassen og rampa på kystledhytta Klyven var det også full innsats. Her Arild Johannesen i gang med å male leveggen på den romslige uteplassen. I området sør for kystledhyttene er Jan Vassdal og Helge Olav Lilleheier i gang med å grave grøfter for vann- og strømledninger til kystledhyttene.

Dagens dugnadsøkt  ga også mulighet for planlegging av den ytre delen av Amfigrotta. Carsten Henriksen, Petter Wistner, Jan Vassdal og Jan Arntzen her i samtale om ulike løsningsforslag, med det mål for øye og “bygge inn” Amfigrotta før vi skal ønske publikum velkommen til sesong nummer 13 i Brottet.

Paul Henriksen

KOMPASSROSA

I disse dager avsluttes arbeidet med “Kulturminneplan for Hvaler kommune”. I løpet av 2017 vil denne viktige planen beskrive “spor etter menneskelige aktivitet på Hvaler”, dette både for å gi oss historisk kunnskap om kystkommunen Hvaler og for å gi kunnskap til dem som skal forvalte bygninger, installasjoner og arealer i fremtiden slik at “sporene” bevares.

I et slikt omfattende planarbeid må naturlig nok viktige spor i vår kulturhistorie tones ned , ja også utelates. Spesielt rammer dette den immaterielle kulturarven så som språk, utøvende kunst, sosiale skikker og håndverkstradisjoner.

Fra far Konrad og onkel Kolbjørn, den ene i arbeid på  dekk, den andre i maskinen, kom det eksotiske kort fra “Miami” og “tropene” til familien på Hvaler. De hadde mye med seg i bagasjen fra tiden de “seilte”. Bl.a. hadde de et sterkt forhold til kompassrosa og deklamerte sprangene i denne  i hyggelig lag, et klart uttrykk for den immaterielle kulturarven de bar med seg. Ja for mange av sjøfolkene var kompassrosa så sentral i deres daglige virke at de gikk ut fra “Tattoo Jack” i Rotterdam eller fra “Slapy Joe’s bar” i Havana med rosa tatovert på armen.

Selv om sjøfolk i våre dager fortsatt bruker kompasset som instrument når de skal stikke kursen eller på annen måte orientere seg, er kompasset erstattet av en rekke langt mer avanserte instrumenter styrt bl.a. fra satellitter. Sannsynligheten er imidlertid stor for at dagens sjøfolk ikke deklamerer kompassrosa i festlig lag eller fester den på kroppen som yrkessymbol.

Om ikke det immaterielle  forholdet til kompassrosa bæres videre, har vi imidlertid klare bevis på kompassrosas betydning både i krigs- og fredstid på Hvaler.  På Hvileberget på Skjærhalden (høydedraget mot Homlungen fyr). er kompassrosa fortsatt synlig preget  i fjellet. Her er det imidlertid et sterkt behov, både gjennom plan og praktiske tiltak, for vern om ikke også denne delen av kompassrosas historie skal “vaskes bort”. Det er også fortalt at det skal være en slik kompassrose slått inn i fjellet i området ved Storengkilen på Spjærøy, men dette er ikke bekreftet.

I samarbeid med Hvaler kulturvernforening ble det 25. juni 2014 foretatt en måling av kompassrosa på Hvileberget ved hjelp av et gyro-instrument utført av tre pensjonister fra Forsvarets forskningsinstitutt – FFI. Denne målingen understøtter teorien om at kompasset faktisk ble hugget i tidsrommet omkring 1814 og det er svært nærliggende å tro at dette ble gjort spesielt som del av forsvaret av skjærgårdsflotiljen/robåtflotiljen/kanonbåtflotiljen som lå på Hvaler i tiden frem til 1814 ( kilde: Arne Kildal)

Øst for Nord Øst, Øst Nord Øst, Øst Nord Øst, Nord for Øst,  Øst…….  Kompassrosa en på alle måter viktig del av Hvalers og kystens kulturarv, vel kvalifisert for Hvalers første kulturminneplan.

Paul Henriksen

I forkant av grunnlovsjubileet i 2014 ble Hvaler kulturvernforening oppfordret av historiker Petter Ringen Johansen til å etablere en modell av klaffetelegrafen (optisk telegraf) som sto på Skjeldsbuveten i noen år fram til 1814.  Som oppfordret så gjort. Foreningen tok jobben på hæl’n og tre eminente håndverkere utførte arbeidet; Eivind Børresen, Thor-Ivar Olsen og Petter Wistner.

12. mail i 2014 ble masta løftet på plass på “Veten” med hjelp av helikopter sponset av Nettpartner. Her kan du gjenoppleve det fantastiske øyeblikket da mata kom svevende over Skjelsbusundet og plassert på “Veten” : https://www.nrk.no/ostfold/gjenreiste-signalmast-pa-hvaler-1.11713408

Mange fulgte dette arbeidet med stor interesse, en av dem Arne Kildal med hytte på Hvaler. Arne har nå sendt oss et flott og illustrerende kart over det nettverk av stasjoner som dekket kysten som vern mot den svenske marinen. Vår utfordring går nå til velforeningen på Skjelsbu om å få dette kartet montert tett ved den optiske telegrafen.

Kart over Tellegraf Linien langs kysten i det Sydenfjeldske Norge fra Hitterøen til Hvaler 1809

http://kart.fredrikstad.kommune.no/webdocs/Fredrikstad/historiskeKart/bilder/Optisk_telegraf_1809.jpg

I underkant av kartet står det følgende: De med litra betegnede steder ere Hovedstationer i tallet 18. (deriblant Skjelsbuveten). De nummererede Stæder er Repeteer stæder i tallet 72. Summa stationer 90.

Paul Henriksen

Under kyndig ledelse av Mona Fjeldberg ble kulturvernforeningens årsmøte nr 45 avholdt i Amfigrotta i kveld (16.03). Årsmøtet ga honnør til en forening som de siste årene har utviklet seg til å bli en viktig samfunnsaktør og renomebygger for Hvalersamfunnet. Behandlingen av årsmøtesakene knyttet både  til regnskap, budsjett og årsmelding gikk da også svært glatt.

Det er alltid trist å takke av styremedlemmer som har gjort en flott jobb, slik tilfellet var i kveld da Carsten Henriksen og Birgit Sandstrøm gikk ut av styret. Samtidig er det hyggelig å ønske nye velkommen inn. Ved denne korsveien var det til Ivar Knudsen som nytt fast styremedlem og Mona Friberg som vara. Ivar med yrkesbakgrunn fra bilbransjen, som Rotary-medlem og som driftsansvarlig for  Hvalerdraktstua AS. Mona har yrkesbakgrunn fra legemiddelindustrien, er medlem i styret for Frøkengården og pt lokal koordinator for innsamlingsaksjonen  “krafttak mot kreft”.

Etter budsjettvedtaket i desember om å bevilge kr 500.000,- til et samarbeidsprosjekt mellom Hvaler kommune og Hvaler kulturvernforening, var det i kveld klart for “signering” av avtalen i kommunens utvalg for samfunnsutvikling ( UFS ).  Gledelig var det da at samtlige partier ( H, Frp, SP og AP) sa ja til dette spennende samarbeidet mellom frivilligheten og det offentlige. Sentralt i samarbeidsprosjektet står ønsket om å etablere en forvaltningsmessig ramme og plan for Festningsholmen på Akerøy. Samtidig skal avtalen mellom kulturvernforeningen og kommunen gi et løft til drift og utvikling av kulturvernforeningens øvrige arbeid knyttet til Brottet, Museumshavna og Brekke skole.

 Forberedelsene til arbeidet knyttet til  Festningsholmen er for øvrig allerede i gang. Onsdag 29. mars samles viktige aktører i dette arbeidet til møte:

• Hvaler kommune ved Laila Kjølbo Rød
• Nasjonalparkforvalter Monika Olsen
• Fylkeskonservatoren
• Venneforeningen for Akerøy fort ved Johnny Arntzen og Jan Ingar Båtvik
• Arnt Otto Arntsen og Paul Henriksen fra kulturvernforeningen

Vi er i gang på et ny arena for å sikre kystens kulturarv..

Paul Henriksen

Godt på vei inn i det tredje året med praktisk dugnadsarbeid på Brekke  er det meste av gjenstander og utstyr midlertidig ryddet bort eller kastet. Nå venter vi  både på de gode vårdagene med maling av øst- og sørveggen, men også på at fagfolkene som skal analysere malingslagene innvendig får gjort sin jobb. Dette før vi igjen kan gå løs på arbeidet med å male det mangfold av rom som det historiske bygget rommer.

 På bildet til venstre er Kjell Brobakken og Jan Borger Berntzen i gang med å skrape vindusrammene i det største rommet på Brekke. Etter alle solemerker var det her de første herredstyremøtene ble holdt  før det også ble undervist i dette rommet i 2. etasje. Før en kom så langt hadde Hans Hansen, skolens første lærer, klaget på trange forhold i første etasje siden han også hadde sin lærerbolig her.

På bildet til høyre, er Knut Hjortland og Ragnar Holte i gang med å “fore ut” for isolering av rommet som huset de første elevene på Brekke. Den gamle panelen, supplert med ny tilvirket med samme profil, skal igjen pryde dette rommet. Bak veggen til høyre hadde læreren og hans familie sin stue, m.a.o. tett på “skolestua”. Det historien forteller oss er at det ikke var uten forpliktelser lærer Hansen fikk bo her. Han måtte nemlig forplikte seg til å holde gårdens hus med unntagelse av stallen og halvdelen av “ladebygningen” (låven) i stand, dvs. i såkalt “åbot” ( Ulf Hjardar – Skolen i skjærgården).

Ragnhild Nordengen er også en viktig person i dugnadsarbeidet på Brekke Med nyervervet kunnskap om restaurering av vinduer og interesse for fargevalg og med intenst håp om å kunne få grue og bakerovn tilbake i funksjonell stand.

Paul Henriksen

11 mann var på dugnad i kveld fordelt på fire grupper:

• oppgradering og utvidelse av kjøkkenet i Amfigrotta
• graving av grøfter for strøm og vannledninger
• videre arbeid med taket på ny sjøbu på brygga
• maling av uteplass på kystledhytta Klyven

En femte dugnadspost ble også klargjort i dag, da den ene av kystledhyttenes to eker ble satt på henger for å bli tatt under behandling av Thor-Ivar Olsen, kyndigheten selv.

Det å ha to eker til rådighet for familier som ferierer på  kystledhyttene, er en kvalitet vi ønsker å opprettholde. Dette har imidlertid også sin pris når antallet brukere, med ulik erfaring fra båt, bruker disse tradisjonsbåtene.  Vi kan kalle det “juling” både i front og på langsidene, det den erfarne båtbyggeren nå skal reparere. Det er en stor kvalitet å ha slike ressurser i dugnadsgruppa. Det er en stor ressurs for kystledhyttene å ha dette tilbudet.

To vidt forskjellige dugnadsområder samme kveld. Tom Buskoven og Steinar Pettersen i gang med å oppgradere kjøkkenet i Amfigrotta. Helge Olav Lilleheier i “Lille Gule” graver grøfter for en tryggere plassering av vann- og strømledninger. I dette området blir det nå merkede parkeringsplasser for  gjester på kystledhyttene, de med fast båtplass i Museumshavna og 3 – 4 plasser tildelt nøkkelfolk i Brottet.

For øvrig gikk arbeidet i kveld sin gode gang både på “katedralen” på brygga (sjøbua som nå får reguleringsbestemt vinkel) og på Klyven som nå tilrettelegges både med rampe og utplass med svingradius for en rullestolbruker. Arild Johannessen gir veggen en omgang Falu rød.

Vi tillater oss å si: GODT JOBBA!

Paul Henriksen

Vi snakker ikke verken om ekstrem sjøtemperatur eller temperatur i lufta, men om “riktig” takvinkel i forhold til reguleringsplanens bestemmelser. Siden takvinkelen skal være mellom 33 og 38 grader var vi nødt til, delvis å demontere taket for å justere vinkelen. Med kyndighet og “kirurgiske grep” ble dette imidlertid gjort i løpet av dagens dugnad

  Så får vi håpe og tro at “rette myndigheter” sier seg fornøyd med resultatet på bua som skal bidra til å holde orden på brygga både i forhold til nødvendig utstyr og som bod for kompressoren vi har investert i. Om økonomien tillater ønsker vi å bygge flere slike buer på “nye Nordgårdsbrygga”, dette for å betjene den flåten som er invitert til å ha kaiplass her.

Sola, som vi tidvis fikk besøk av,  innbød  til årets første malingsstrøk. Den nye uteplassen på kystledhytta Klyven fikk sitt første strøk Falu rød. I tillegg er den nye rullestolvennlige døra nå på plass og kan åpnes for de første gjestene 7. april. De to andre hyttene åpner allerede 24. mars.

Dugnad er også ensbetydende med den gode praten og kaffen. Tone Bergerud Eriksen er en viktig person i det “bakkemannskapet” vi har med oss – Tone en av “gutta”. Mandag er vi klare igjen.

Paul Henriksen