Arnt Otto, Vidar, Gunn Karin og Paul er på kystmuseet på lørdag, bli med oss på dugnaden med ryddesaks og rive!
Vidar Pedersen og Arnt Otto Arntsen brenner for Kystmuseet på Nordgården, og jobber dugnad hver onsdag formiddag. Nå ønsker disse to ildsjelene alle gode venner av Kystmuseet velkommen til innsats.
Det er nemlig behov for en ekstrainnsats i forbindelse med at våren igjen legger sin gode hånd over området som også forbereder seg på bygdedagen den 19. mai og besøk sommeren igjennom.
Vi inviterer alle til en dugnad/skippertak på førstkommende lørdag, den 14. april kl 1100 til hvor lenge det passer den enkelte (dersom du ikke kan komme før noe seinere er det OK)
Ta gjerne med ei rive, ei hagesaks og hansker (det er mye torner)
Ta med matpakke – vi koker kaffe og har noe til kaffen.
Vel møtt!
Del gjerne dette innlegget!
Med vennlig hilsen
Om du ønsker å gi beskjed på forhånd – kontakt gjerne Vidar og Arnt-Otto, telefoner henholdsvis 90726312 og 40407367.
Da styret i Hvaler kulturvernforening besluttet å gå inn for restaurering av gamle Brekke skole i 2013, så var det flere enn undertegnede som var spent på om dette engasjementet ville utfordre, ja muligens også bremse det store arbeidet vi fortsatt hadde foran oss i området ved Brottet. Heldigvis ble skepsis raskt snudd til optimisme da en ny dugnadsgjeng, med mangesidig kompetanse, vokste frem da startskuddet for dugnadsarbeidet gikk høsten 2015.
September 2015 – den første dugnaden på gamle Brekke skole; taket ryddes for sten for i neste omgang å skifte hele taket.
Når vi nå går en ny vår i møte, holder denne flotte gjengen fortsatt sammen og i ettermiddag var det en ny omgang med innsats både utenfor og inne i bygget.
To stekkede ribben etter fall fra stigen hindrer ikke Ragnar Holte i å svinge krafsa i en herlig vårdans der hagen skal prepareres. Deretter ble vegger sparklet for å klargjøre disse for tapetsering.
Selv om våren også åpner for noe utvendig arbeid, som rydding i kjeller og planering av grøfter, så er det inne at det store arbeidet pågår. I dag var Kjell Ole Brobakken, Knut Hjortland og Jan Berntzen engasjert med å male/pusse, mens Eivind Børresen bl.a. fikk på plass nye taklister.
Og som alltid; inne som ute – kaffen og den gode praten , ikke minst om gjøremål på neste dugnad
Vi nærmer oss midten av april og med det snart forbud mot bålbrenning. Opprydding med etterfølgende bål har derfor vært en oppgave for dugnadsfolket i Brottet de siste ukene. I dag var det duket for brenning både av ukurante materialer og en halv båt. Gråvær, tilnærmet ingen vind og litt duskregn gjorde dette til en maks dag for bålbrenning.
Med drahjelp fra Morten Nordheim fikk vi på plass deler av en gammel livbåt på bålet. Men også mannekraft var nødvendig, her ved Arild Johannessen, Thor-Ivar Olsen, Leif Hansen, Steinar Pettersen, Jan Appelgren og Ole-Christian Bärnholth
Med en gryende vår på gang, kunne vi også i dag starte arbeidet med å beise Amfigrotta som i fjor høst ble kledd inn med treverk. Bygget skal nå beises nettopp i “fjellgrå” for å gli mest mulig i ett med terrenget. På bildene under er Leif Hansen, Arild Johannessen og Paul H i gang med første strøk, mens nestor Jan Arntzen bivåner det hele. I løpet av april bør vi kommet rundt bygget med to strøk.
Også på andre områder ble det jobbet . Her fra arbeidet med å sette “Billetten” i stand for sesongen med nytt gulv og ny trapp. I publikumstoalettene blir det også gjort forbedringer i form av bedre avskjerming, og start på arbeidet med dusjrommet. Dette er først og fremst et tilbud til kystledfolket, men vil også kunne brukes av aktører i Brottet og andre. Automat blir installert i løpet av de første ukene.
En gang to bygninger i samme gårdsbruk, den gamle skolen som eies og restaureres av Hvaler Kulturvernforening, og “stolpebua” (stabburet) som eies av Hvaler kommune. Mellom disse to bygningene lå låven som ble dessverre ble revet på 90-tallet. Det hvite huset til venstre for skolen, er lærerboligen fra 1920-tallet, nå overtatt av private (Sjur Hansen).
På flyfotoet av bygningene på Brekke (1957), ser vi tydelig både skolen og lærerboligen, låven og stolpehuset. Til høyre i bildet den “nye skolen” (nå en del av Brekke barnehage) bygget i teglstein på midten av 1890-tallet.
Det er vel kjent og omtalt at Hvaler kulturvernforening er godt i gang med å restaurere den gamle skolen fra 1849, et bygg med en historie tilbake til 1770-tallet. Den gamle “stolpebua” (stabburet) noen ti-talls meter unna, er imidlertid i sterkt forfall med flere hull i taket og sopp og råte i deler av tømmerveggene – se bildene under.
I den nylig vedtatte kulturminneplanen er dette historisk viktige bygget prioritert “vernet”, et arbeid som Hvaler kommune vil ha kulturvernforeningen med på. På denne utfordringen har vi sagt “ja”. Et første grep for bevaring tok vi imidlertid allerede for snart to år siden da vi “pakket huset inn” i en større presenning, samtidig som vegetasjonen “tett på” ble fjernet og taksten tatt ned. Nå følger vi opp med avsetning av midler for istandsetting ( midler fra samarbeidsprosjektet med Hvaler kommune). I tillegg søker vi vernemyndighetene om midler til såkalte “strakstiltak”, midler som er rettet inn mot historisk viktig bygg som står i fare for å bryte sammen . I bunnen for dette engasjementet har vi fylkeskonservatorens klare budskap nedfelt i brev til Hvaler kulturvernforening allerede i november 2013 – her i utdrag:
“En vet lite om byggets alder, men det er sannsynlig at det er oppført samtidig med skolebygningen (ca. 1770). Stabburet har innebygget svalgang og hviler på stående, grovt tilhugget, granittstolper. På inngangssiden mot sydvest, står det en stor steintrapp som er nesten like bred som gavlen på stabburet. Trappens tilstand er god, men en stor del av sementfugene har begynt å forvitre/løsne og det bør spekkes med ny kalk ganske raskt. På taket ligger det enkeltkrummet tegIstein, som sannsynligvis er original. Det virker som tegIsteinen er i god stand, men taket for øvrig har en rekke punkter der det er lekkasje. Dette bør helst repareres før vinteren kommer. Trær som vokser tett innpå huset bør fjernes, da den har en svært negativ påvirkning husets overflater og fører til raskere forfall. Bygningen vil også bli lettere å vedlikeholde/bevare, dersom trærne ble borte. Kledningen består av over og underliggere og mye av denne er sannsynligvis original. Den er malt med en komposisjonsmaling av samme type som «Falu Rödfårg». Innvendig er laftet fuget med moderne/kunstige materialer, som over lang tid vil kunne påvirke tømmeret negativt. Det anbefales at dette fjernes og erstattes med tradisjonelle materialer som vi vet fungerer i denne typen trebygninger. I dag lagres det en rekke gamle gjenstander i stabburet. Dette bør fjernes slik at man kan få vurdert byggets tilstand bedre. Fylkeskonservatoren har vurdert stabburet til å ha meget høy vernegrad, både som enkeltobjekt og som en del av det gamle bygningsmiljøet på Brekke. Det anbefales at det gjennomføres en ny befaring når bygningen er ryddet og står tom, samt at trærne rundt er hugget ned”.
Stolpehuset på Brekke fotografert i 2016
Arbeidet med å restaurere det gamle stoplehuset skal ikke gå på bekostning av arbeidet med skolebygget. Det bør imidlertid ikke bety at vi også tar skritt for å bevare og restaurere stolpehuset som forteller sin del av Hvalers historie. Også i dette arbeidet håper vi på samme entusiasme og flotte støtte både for vernemyndighetene, næringsliv og enkeltpersoner, som det vi har sett i arbeidet med gamle Brekke skole.
Selv om vi skal være ærlige å innrømme at vi nok hadde regnet med en større bevilgning fra fylkeskonservatoren i 2018 til arbeidet på Brekke skole, så hilser vi selvsagt bevilgningen velkommen og takker for kr 30.000,- som nå er på vei inn på konto. Vi vet at det er mange prosjekter å konkurrere med, og fylkeskonservatoren har vært en støttende kraft i alle år fra 2014, med en samlet tildeling på rundt kr 180.000,- Derfor bærer vi over med at årets tildeling ble mindre enn vi var forespeilet.
Årets tildeling, og fortsatt penger på “bok” fra fjoråret, gjør sitt til at skraping, atter skraping og maling pågår for fullt, i dag med grundig skraping og pussing av de gamle dørene som har levd med bygget på Brekke siden 1700-tallet.
“Skrapelaget” bestående av Ragnhild Nordengen, Knut Hjortland, Eivind Børresen, Ragnar Holte, Jan Berntsen og Paul H i gang med å skrape de tynne dørene fra 1700-tallet i andektighet over de historiske lagene som må av, og i forhold det som skal beholdes.
Tiden er inne for også å se på “detaljer” som klassiske håndtak, her “prøvekjørt” på en av de flotte dørene på kjøkkenet og på en av dørene i storstua som fortsatt trenger flersidig behandling.
I løpet av våren skal svalgangen fremstå både mer ryddig og forhåpentligvis også nymalt. I dag tok Ragnar Holte tak og ryddet det som skal bli et flott inngangsparti, på et historisk flott bygg – gled dere.
Om fylkespolitikerne sier “ja” i sitt møte den 11.4. vil kulturvernforeningen få kr 278.000,- til utvikling av Brottet amfi og Amfigrotta, dette til stor glede for både store og små. Her fra Brottsjø (2009) og Pinocciho (2017)
Da det ble klart at forslaget om å bygge en fylkesscene i Østfold ikke ville bli realisert, ble det stilt til rådighet rundt kr 30 mill for kulturmyndighetene i Østfold fylkeskommune med det mål å styrke allerede eksisterende sceneanlegg i fylket. Her åpnet det seg da også en mulighet for Hvaler kulturvernforening til å få midler for utbedring og utvikling både av Brottet amfi og Amfigrotta.
Gjennom en utfordrende søknadsprosess, der vi fikk meget god støtte og veiledning fra Hvaler kommune ved Thomas Holmen Olsen og Elin Bankerød , ble det i fjor høst fremmet en søknad knyttet til et prosjekt med en totalramme på rundt kr 900.000,- . Nå er det imidlertid slik at fylket kun bidrar med 1/3 av totalkostnadene, de øvrige 2/3 må dekkes inn både gjennom dugnadsinnsats og egen økonomi fra eier av anlegget, i dette tilfelle Hvaler Kulturvernforening. Når vi så er innstilt til en bevilgning på kr 278.000,- når fylkespolitikerne skal stemme den 11.4., er vi likevel godt fornøyd med dette i visshet om at vi skal kunne greie “egenandelen”, nettopp fordi dugnadsinnsatsen er stor.
Hva skal så penge brukes til?
Fjerning av tonnevis med sten og innkledning av hele Amfigrotta i treverk er noe av det pengene vil bli benyttet til
Det vi har søkt og forhåpentligvis får støtte til er følgende:
Fjerning av store mengder sten og innkledning av hele Amfigrotta med treverk – allerede gjennomført
Bedring av utvendig og innvendig belysning, og elektriske innstallasjoner i verksted – delvis gjennomført
Utstyr for nummerering av plassene i Brottet amfi (sikrer mulighet for plassbestilling)
Utbedring av tårn for lyd og lys
Utbedring av inngangspartier på to sider av Brottet
Maling av Amfigrotta utvendig
Utbedring av trapper og rekkverk for sikring av publikum i Brottet
Vi skal selvsagt ikke “selge skinnet før bjørnen er skutt”, men har stor tro på at fylkespolitikerne har merket seg den store dugnadsinnsatsen som legges ned i Brottet året igjennom, samtidig som de ser hvor viktig dette anlegget er både for voksene, men også for barn og unge på Hvaler gjennom den utvikling barne- og ungdomsteateret “Brottungær” har hatt de siste årene. Ikke minst opplever vi at lokale og fylkeskommunale myndigheter ser det potensial Brottet og Amfigrotta har for å kunne bli et anlegg av regional betydning, slik målsettingen er i vårt eget strategidokument.
Gunnar Bjar fra fylkesmannen merket trærne som vil kunne felles om grunneier gir tillatelse. Kai Hermansen, Marius Jensen og Karin Gullhav fra initiativ-gruppa følger nøye med.
Arbeidet med de tidligere omtalte prosjektene i Arekilen er i god fremdrift, prosjekter som skal bestå av en ny modell av Arkimedesskruen, evt sammen med en modell av vindmølla som drev skruen, oppgradering av stier, tilrettelegge med informasjonstavler og etablering av et nytt fugletårn.
Det som nå pågår av arbeid er innhenting av nødvendige tillatelser, både fra fylkesmannen og fra grunneierne i området. I den forbindelse var det i dag en ny befaring ved skruen med tanke på å fjerne busker, kratt og noen større trær. For å få veiledning på hva som kan felles innenfor verneområdet, var Gunnar Bjar fra fylkesmannen med og merket med bånd de trærne som vil kunne felles om, og når , grunneier gir sitt ja. M.a.o. så langt har vi fått fylkesmannens tillatelse til en begrenset rydding, men venter som nevnt på det endelige “GO”.
God planlegging er som kjent en forutsetning for god fremdrift. Straks over påske er det derfor klart for videre detajplanlegging og rydding av stien fram til skruen, og av det som høyst sannsynlig vil være en midlertidig informasjonstavle. Arbeidet med selve skruen og tårnet, vil nok drøye noe da finansiering og gjennomføring av disse prosjektene nødvendigvis vil ta noe tid.
At Hvaler Kulturvernforening kan tilby historiske kart fra Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy er ikke noe nytt, men når vi nå går inn i påsketiden, og mange rydder og utbedrer hus og hytter, tar jeg sjansen på å minne om de flotte historiske kartene vi har over nevnte øyer. Kartene selges for kr 250,- pr stk til inntekt for Hvaler Kulturvernforening. Om du vil ha kartet tilsendt, må vi fakturere deg for ytterligere kr 150,- (porto + emballasje). På Hvaler leverer vi uten tillegg i pris.
Historisk kart over Spjærøy
Om du vil ta en titt på disse kartene i løpet av påsken, så er det full mulighet for dette. Vi har nemlig fått disse kartene preget på stålplater som er oppmontert på sjøbua på Nordgårdsbrygga ved Brottet.
Oppfordringen er derfor – gå en tur i området ved Brottet med Nordgårdsbrygga både for naturopplevelsen og for å se hvor fine disse kartene er. Bestille kart, gjør du til undertegnede på mail: paulh@online.no Betale gjør du til konto : 5010.06.92187 eller Vipps 15948
1. Når sto Spjærøy kirke ferdig?
a. 1887 b. 1891 c. 1896
2. Hvilket år gikk DS Hvaler sin første faste tur på Hvaler-øyene?
a. 1892 b. 1896 c. 1901
3. Når gikk den samme båten sin siste faste rute-tur mellom Fredrikstad og Hvaler?
a. 1966 b. 1976 c. 1986
4. Når sto Folkets Hus på Spjærøy (Norges eldste) ferdig?
a. 1878 b. 1889 c. 1898
5. Når ble Torbjørnskjær fyr automatisert?
a. 1984 b. 1986 c. 1990
6. I 1910 var det bosatt ca 4100 personer bosatt på Hvaler ( i dag 4500). Hva mange var bosatt på øyene på midten av 1600-tallet?
a. 660 b. 890 c. 1050
7. Tidlig på 1970-tallet var det registrert over 4000 hytter på Hvaler. Hvor mange var det straks etter krigen, cirka-tall?
a. 400 b. 800 c. 1200
8. Når startet utbyggingen av strømnettet på Hvaler?
a. 1938 b. 1948 c. 1958
9. Oslofjordens Friluftsråd har i mange år vært arbeidet for å sikre friarealer på Hvaler. Hvor og i hvilket år ble den første avtalen om sikring inngått?
a. Kuvauen i 1934 b. Storesand i 1939 c. Tisler i 1947
10. Det er registrert over 300 hustufter (midlertidige boplasser) på Hvaler, spesielt på de østre øyene. Fra hvilken historisk periode er disse?
a. Tidlig jernalder b. Middelalderen c. Bronsealderen
11. Hvilket område i kystens historie og virke forbinder du med begrepet ”mesan”? a. Redskap til å bearbeide gatesten b. Spesialbygget teine for hummer. c. Seil bak storseilet på en seilskute for å holde skipet stabilt.
12. I hvilket år ble brua over Skjelsbusundet åpnet?
a. 1955 b. 1959 c. 1964
13. Som første kvinne på Hvaler ble Torine Madsen valgt inn i herredsstyret
(kommunestyret) i hvilket år?
a. 1905 b. 1913 c. 1917
14. Gården “Putten” på Kirkeøy er slektsgården til en kjent rederfamilie, hvilken?
a. Wilhelmsen b. Høegh c. Ditlev-Simonsen
Brødrene Aksel Thomas Simonsen og Olaf Ditlev Simonsen. Foran Eva (Vav) D-S. De øvrige er ikke kjent.Dagny og Olaf Ditlev Simonsen på Putten, Kirkeøy på 1920-tallet.
15. Ved marinaen på Sand ligger vraket av et gammelt seilskute, en såkalt «slavetrader». Hva heter skipet?
a. Falcon b. Savannah c. Christiania
16. Hvilket år ble fergeforbindelse mellom Tangen (Kråkerøy) og Revholmen (Vesterøy) åpnet?
a. 1954 b 1959 c. 1967
17. Hvaler kulturvernforening restaurerer Hvalers første faste skole «Brekke skole». Når ble skolen åpent?
a. 1840 b. 1849 c. 1855
18. De lærde og mindre lærde strides om alderen på Hvaler kirke, men antas å være fra:
a. Siste del av 1100-tallet b. Siste del av 1200-tallet b. Rundt 1320
19. Perioden før 1. verdenskrig var stenindustriens storhetstid på Hvaler. Hvor mange mann var i jobb i denne perioden?
a. ca 250 b. ca. 350 c. Ca. 400
20. Norges første naturistleir åpnet i 1959 på Hvaler, men hvor?
a. På Herføl b. Kjerringholmen ved Bølingshavn c. Ingerholmen (Spjærøy)
21. Hvilken kjent norsk forfatter bodde tidligere på Knatten, Asmaløy
a. Johan Borgen b. Agnar Mykle c. Axel Jensen
22. I 2014 fikk Hvaler kulturvernforening laget en modell av den optiske telegrafen (klaffetelegrafen) som i 1814 sto på:
a. Botneveten b. Skjelsbuveten c. Bankerødkollen
23. Hvalers eldste moloanlegg (1897) er fredet. Hvilket havneanlegg er dette?
a. Brattestø b. Vikerhavn c. Utgårdskilen
24. Asmaløy fyrlykt (Pikesten) ser ut til å bli stående i sin nåværende form. Når kom denne viktige fyrlykta og symbolet på kystsamfunnet Hvaler i drift?
a. 1895 b. 1912 c. 1925
25. Når ble de to telefonsentralene på Hvaler nedlagt (Kirkeøy og Spjærøy)
Ca 1960 b. ca 1970 c. ca 1980
Mange er det som har spurt om når det blir gjensyn med “klassikerne” i Brottet; “Stenhogger’n” og “Brottsjø”, musikkspill som bokstavelig talt spiller på vår gjenkjennelige historie. Nå synes alt å være klappet og klart, vi kan glede oss til ny-oppsetting av Brottsjø med premiere onsdag 11. juli!
Kort kan forestillingen presenteres på følgende måte:
”Året er 1920. Forestillingen handler om fiskerbonden Thorvald og hans kone Josefine. Under trange kår forsøker de å få både gårdsbruk og fisket til å gå rundt. Plutselig en dag kommer Thorvalds bror hjem etter 20 år på sjøen. Alle har trodd at han omkom i et forlis under verdenskrigen. Brorens hjemkomst snur opp ned på ekteparets forhold og deres virksomhet. Det hele ender i et oppgjør mellom brødrene på et øde skjær. Bare en av dem kommer tilbake i live.” Blant dramatikken presenteres tidsbilder om sildefisket, barnearbeid på gården, smuglervirksomhet i forbudstiden og mye mer”. .
Musikkspillet “Brottsjø” er skrevet av Hans-P. Thøgersen (manus), Svein Gundersen (musikk), regien har Ole-Hermann Gudim Lundberg. Disse har stått for oppsetninger i Brottet siden oppstarten og med det bidratt til formidlingen av Hvalers historie på en fortreffelig måte.
Musikalsk ansvar ved årets forestilling har Mats-André Solli og kor-ansvar er Aina B. Gundersen. Musikkprodusent er komponisten selv; Svein Gundersen, en legende i norsk musikkproduksjon, bl.a. som låtskriver og produsent for The Pussycats, Trond Granlund, Halvdan Sivertsen, Jørn Hoel og Sissel Kyrkiebø
Fra forestillingene Brottsjø i 2009 og 2010. Foto Fredriksstad Blad
For første gang er Hvaler Kulturvernforening med og tar et produsentansvar for en forestilling i Brottet sammen med barne- og ungdomsteateret Brottungær og vår mangeårige samarbeidspartner Kulturværste AS.
I tillegg til å ta et medansvar både for økonomi og praktiske oppgaver, så bidrar Kulturvernforeningen med rundt 75 frivillige under spelet som funksjonærer, parkeringsvakter osv. Brottungær består av 25 barn og unge i alderen 8- 18 år og deres foreldre. De unge aktørene står på scenen sammen med øvrige aktører og deres foreldre er med i styringsgruppen og diverse undergrupper på kostyme, rekvisita, kostyme, PR m.m. Foreldrene bidrar også som funksjonærer.
Kulturværste består av de to opphavsmennene Svein Gundersen/Hans-Petter Thøgersen og regi-ansvarlig Ole Herman Lundberg. Deres medvirkning er en blanding dugnadsarbeid og honorar
Dette er m.a.o. er stort, spennende og flott samarbeidsprosjekt som vi håper mange stiller opp på. Forestillingen spilles på følgende datoer: 11., 15., 18., 20., og 25. juli, alle dager kl 20:30.
Vi gleder oss – vi håper det er mange som vil dele denne gleden i løpet av sommeren 2018.
