Stenhogger’n på plakaten i 2026
Som jubileumsforestilling i Brottet amfi ble «Stenhogger’n» en braksuksess med sju utsolgte forestillinger i 2025. Styret i Brottet Kultur (sammenslutningen av Kulturværste AS, Hvaler Kulturvernforening og Brottungær) har nå besluttet at Stenhogger’n også vil å stå på plakaten i 2026 da premieren er lagt til10. juli. Her skal sies at programmet for øvrig vil bli tilpasset noe i forhold til at Norge i 2026 vil delta i fotball VM.
Det som imidlertid synes sikkert er at Erik-André Hvidsten ikke blir med i forestillingen kommende sommer, da forestillingsdagene kolliderer med private planer. Det er veldig synd å ikke ha med Erik-André, men det jeg vet, men ikke kan kommentere fullt ut i dag, er at publikum kan se fram til et meget hyggelig comeback, men mer om dette senere.
Badstue i Brottet i 2026?
Dette med badstue i Brottet må nok en god stund fortsatt få stå med et spørsmålstegn bak, men usannsynlig er det ikke. Bakgrunnen er at kulturvernforeningen har overtatt fra foreningen «Håpets Katedral» på Isegran det som i starten på byggingen av katedralen var et ønske om også å ha en badstue like ved. Nå er disse planene lagt bort, og vi har kjøpt de laftede materialene til en slik badstue for en «snill pris». I nær framtid skal så dette lageret av av materialer lagres i området Brottet. Deretter må vi både se på de økonomiske, praktiske og ikke minst de plasseringsmessige forholdene som er knyttet til et slikt prosjekt.
Johan William Le Gassicke Goodchilds gravsten skal nå pusses opp.
Rett utenfor inngangen til Hvaler kirke ligger det en større gravsten for å markere graven til Johan William Le Gassiche Goodchild. For mange vil denne mannen være temmelig ukjent. Andre vil vite at dette er engelskmannen som kom til Hvaler rundt 1830, som bodde på Kjølbo gård, og som skulle komme til å spille en stor rolle i øysamfunnet Hvaler. Dette både som ordfører, men også som en som opparbeidet seg stor kunnskap om Hvalers historie generelt og om båttradisjonene spesielt. Her skal nevnes at da kulturvernforeningen for få år siden bygget en kopi av en losskøyte anno 1860, utgjorde Goodchilds nedtegninger en vesentlig del av det kildematerialet som lå til grunn for arbeidet.
Etter initiativ fra Gunn Hedberg har styret i kulturvernforeningen, i samhandling med Hvaler menighet, nå besluttet å bevilge en mindre sum for å få pusset opp den til dels uleselige teksten på Goodchilds gravsten. På denne måten og med mulighet for å ha en liten informasjonsplate i nærheten, håper vi å kunne bidra til å løfte historien om denne spesielle og kunnskapsrike mannen og den rike historien han etterlot seg.
Bygdedagen flyttes fra pinseaften til første lørdag i juni fra og med 2026
Siden starten på 80-tallet har bygdedagen vært markert på Kystmuseet, og i senere år også i Brottet, på pinseaften. I sitt styremøte 18.11. besluttet Hvaler Kulturvernforening å gå bort fra denne plasseringen av dagen. Fra kommende år legges dette arrangementet fast til den første lørdagen i juni. Bakgrunnen for dette er først og fremst av praktiske grunner da vi leier parkeringsplass i tidsrommet 1.6. – 1.9. Siden pinseaften «flytter seg rundt» i mai og juni gir dette oss, som nå kommende år med pinseaften 23. mai, et stort problem. Folkets endrede mønster for bruken av pinsen har også vært et element i vurderingen. Det kommer selvsagt mange til Hvaler i pinsen, men mange er det også som reiser bort av de som vi ønsker å engasjere på en slik dag.
«Veiene vi deler»
For tre år siden ble Hvaler Kulturvernforening invitert med i det nyopprettede Hvaler destinasjonsråd, et bredt sammensatt organ som skal utvikle grunnlaget for Hvaler som reiselivsdestinasjon. Dette ikke primært for å øke antallet besøkende i juli, men forhåpentligvis å kunne gjøre Hvaler attraktivt som reisemål også i vår og høstmånedene. Det er undertegnede som representerer kulturvernforeningen i Destinasjonsrådet.
Som en del av dette arbeidet, ble vi tidligere i år invitert med på et større anlagt digitalt møte i regi av Svinesundkomiteen, et grenseregionalt samarbeid mellom Norge og Sverige. Målsettingen for Svinesundkomittéen og de 15 kommunene på begge sider av grensen som er med her, er å skape utvikling og samhandling gjennom et mangesidig kontaktnett og prosjekter.
Det som er aktuelt nå, er et prosjekt for utvikling av grenseregionen som destinasjon på grunnlag av historier knyttet til 2. verdenskrig der tusenvis av nordmenn, med stor innsats på begge sider av grensen, loset og beskyttet mennesker på flukt fra tyskerne. I dette ligger at det nå på nyåret vil ble søkt EU-midler til det som er et meget aktuelt tema for Hvaler. Her kan vi vise til fluktruter både på sjøen og over land der mennesker ble transportert og ledet over til det nøytrale Sverige. Dette er en historie som angår hele Hvaler, men spesielt de østre øyene. Målsettingen er så å merke noen av disse rutene og trekke fram steder og ikke minst personer som var sentrale i arbeidet med flyktningene. I nær samhandling med Hvaler kommune vil kulturvernforeningen delta med sin kompetanse og kontaktnett, samtidig som vi også legger inn noe midler i det som er prosjektets egenandel med tanke på å utløse EU-midler.
I dag (21.11.) var vi samlet til arbeidsmøte på Kornmagasinet på Skjærhalden; Rebecca Mangnus fra kulturkontoret, Maya Nielsen fra Visit Fredrikstad Hvaler, undertegnede og Ingrid Sæther fra Svinesundkomitén og tre representanter fra svensk side med bakgrunn fra næringsliv og museumet i Strømstad samt fra arbeidet i Svinesundkomitéen. Alt i alt et meget spennende møte om et prosjekt som garantert både vil engasjere og samtidig også løfte Hvaler som reiselivsdestinasjon.
Landslaget for historielag med stort oppslag om kulturvernforeningens prosjekt «Til ungdommen» – se artikkel og bilder i nr 8/25
Publikasjoner – Landslaget for lokalhistorie
Både i 2024 og i 2025 søkte kulturvernforeningen om støtte fra den landsomfattende foreningen Landslaget for lokalhistorie (LLH) om støtte under et prosjektområde som ble kalt «Til ungdommen». LLH er en paraplyorganisasjon for historielag og foreninger over hele landet og representerer med det tusenvis av lokalhistorisk interesserte.
I 2024 fikk vi støtte knyttet til et skoleprosjekt da relatert til krigshistorien og det som da var på scenen i Brottet i forestillingen «Elleve for elleve».
I år var temaet innvandring/utvandring og det å ha et «hjem» – hva betyr det? I den forbindelse hadde vi flere arrangementer og samtaler med ungdommene i 8. klasse på Hvaler barne- og ungdomsskole. Det er det siste som nå har fått hovedoppslaget i publikasjonen «Magasinet» utgitt av LLH. Denne flotte oppmerksomheten tar vi til oss og med oss i det videre arbeidet inn mot barn og unge.
Paul Henriksen