Ganske ofte hører jeg, det være seg fra «menigmann og kvinne», fra politikere og saksbehandlere i Hvaler kommune at Kystmuseet Hvaler og Hvaler kulturvernforening blandes sammen. Ja enkelt sagt så tror svært mange at Kystmuseet og Hvaler kulturvernforening er ett og samme. Svaret på dette er; ja, vi jobber med mange av de samme temaene, og samarbeider også om noe av dette, men det store potensialet for samarbeid ligger uforløst grunnet statlig definerte rammer og akademiske barrierer. Derfor prøver jeg meg på en liten folkeopplysning for å rydde i det som for mange oppleves som uklart.
Hva er så hva? Kort fortalt så ble Hvaler bygdesamling stiftet tidlig på 70-tallet og de første historiske gjenstandene etter hvert samlet på idylliske Nordgården da bygdesamlingen med Jan Arntzen og Randi Utgård i spissen overtok det gamle gårdsbruket på 80-tallet. Slik var situasjonen i hovedsak fram til inn på 2000-tallet da Hvaler kommune makeskiftet området på 13 mål ved Skjelsbusundet med arvingene etter Fredrikstad Stenindustri AS. Dette området er i dag kjent som Brottet Kystkultursenter.
I samme periode ble det gjennomført en statlig museumsreform under Trond Giske (AP) som kulturminister. Reformen hadde de beste intensjoner om å styrke museenes økonomi og faglige standard, men der ettertiden neppe vil se til denne reformen som av de mest suksessfulle i norske statsforvaltning, snarer tvert imot.
Resultatet av museumsreformen av 2009 var at de lokale museene i Østfold ble samlet under navnet Østfoldmuseene der vi i dag finner Industrimuseet i Moss, Fredrikstad Museum , Kanalmuseet i Ørje, Halden historiske samlinger og Kystmuseet Hvaler. Folkenborg Museum på Mysen har etter flere år under overbygningen valgt å bli stående utenfor. Østfoldmuseene finansieres gjennom tre «kilder» ; staten, fylket og kommunene. Det betyr at Kystmuseet på Hvaler mottar godt over kr 100.000,- i året fra Hvaler kommune. Til sammenligning må Hvaler kulturvernforening (selvfølgelig) sørge for å dekke inn sine driftskostnader på rundt en million gjennom egen virksomhet der dugnadsinnsatsen og utleie av fire kystledhytter er vår viktigste kapital.
Det museumsreformen i stor grad har undervurdert, ja i stort monn sett bort i fra, er betydningen av dimensjonen i den lokale identiteten som over mange ti-år er etablert ved lokale museer og bygdesamlinger. Et historisk interessert miljø, som det vi har bygget opp gjennom Hvaler kulturvernforening, og som har reelt og følelsesmessig eierskap til samlinger og bygninger, krever innflytelse og medbestemmelse, nettopp fordi det handler om vår identitet som lokalsamfunn og organisasjon. Denne mismatchen lider reformen av den dag i dag når Hvaler Kulturvernforening nå står foran reforhandling om ny avtale med Østfoldmuseene.
Paul Henriksen Styremedlem i Hvaler kulturvernforening