Folkets hus på Spjærøy, Norges lengst fungerende Folkets hus jubilerer!

Folkets hus på Spjærøy, bygget på initiativ fra stenhuggerne sto ferdig i 1898. FH står som et viktig kulturminne og symbol på den eneste industrihistoriske perioden på Hvaler

Da Folkets hus feiret sitt 110 års jubileum i 2008 holdt undertegnede tale til de som da feiret huset. Talens som står seg godt fortsatt,  gjengis i utdrag under:

Kjære venner av Folkets hus

La oss ta steget tilbake til midten av 1890-tallet. Godt fjell er funnet flere steder på Hvaler. Ikke minst peker steder som Sand og Dypedal seg ut med fjell som ser ut til å gi muligheter for produksjon og eksport av gatesten til mange land både i Europa og Sør-Amerika

Ja her kan det bli god produksjon, arbeid og fortjeneste i mange år forteller stenrederen fra firmaet Fredrikstad Stenindustri A/S som leier strandområdene, områder som ikke tjener til annet enn beitemarker for en og annen sau”, som rederen uttrykker det.
Fra Bohuslän, Torsnes og Halden kommer det stenhoggere som ønsker å hogge sten for det daglige brød. I overfylte brakker på Skjeldsbu, Flinkeløkka og Sand stuer de seg sammen. Mange har koner og barn med. Trangboddhet til tross – Det er oppgangstid på Hvaler, Spjærøy er sentrum for den industrien som nå vokser fram. På Dypedal bidrar stenhoggerne til at det er blitt bygget ny kirke. Stenen henter de fra nærområdet i Lindalen.
Stenrederne i Fredrikstad Stenindustri AS er harde i forhandlingene med det nystiftede Norsk Stenhuggerforbund En dag kommer meldingen om at rederen har gitt beskjed om 10 % nedslag i lønna. Da kvelden kommer stuer 30 mann seg sammen til møte i smia på Dypedal. Flere må stå ute der novemberregnet pisker inn fra nordøst. Alle vil de høre appellen til den en svenske agitatoren sterkt påvirket av den syndikalistiske bevegelsen SAC i Bohuslän og med mange års erfaring som stenhogger i Bovaldstrand.
Hold ut er hans budskap, ”samhold og styrke er vårt våpen” – ”sammen skal vi skape et sosialistisk samfunn uten klasser og hierarki. Da kvelden er omme er konklusjonen klar. Stenhoggerne går til streik. Det blir flere møter i smiene både på Dypedal, Sand og på Skjelsbu
Kampen for det daglige brød blir en hard kamp, men nå har også en ny tanke blitt reist, ja nettopp av Spjærøy Stenhuggerforening. Vi trenger et hus, et hus der vi ikke er splittet men kan samles i kampen mot stenrederne. Ved Iddefjorden har stenhuggerne allerede fått reist et Folkets Hus. Nå er det vår tur. Tomt blir skaffet på Oppdal på Spjærøy. Penger blir samlet inn og i august 1898 står Folkets Hus
klart til å bli åpnet. Det er fest til den tidlige morgen. 1898 er også året da vi ser andre spirer til det demokratiet vi i dag verner om – Alminnelig stemmerett for menn innføres,
Landskvindestemmeretsforeningen etableres og Norsk Skuespillerforbund stiftes. Det er kun sju år til Norge skal rive seg løs fra Sverige.

Arbeiderpartiets kvinneforening, stiftet i 1909, en av mange av arbeiderbevegelsens organisasjoner som hadde sitt tilhold i Folkets hus på Spjærøy
Folkets Hus på Spjærøy ble raskt et samlingssted for det som skulle bli en av datidens sterkeste faglige sammenslutninger, Hvaler Stenhuggeriers Arbeiderforening. Foreningen var tilsluttet Norsk Stenhuggerforbund.
Folkets Hus ga de fagorganiserte en bedre ramme for sin faglige og politiske virksomhet, i tillegg til at Arbeiderpartiet (1904), Hvaler Arbeiderpartis Kvinneforening (1909) og Ungsosialistene med Johan Ny i spissen (1910) avholdt sine møter her. ”Huset” skulle imidlertid komme til å gi rom for en rekke andre aktiviteter. Det kulturelle og folkeopplysende arbeidet fikk, i tråd med arbeiderbevegelsens idealer, også sin plass på Folkets Hus. Fra 1910 ble huset brukt av avholdsforeningen Verdandi. I tillegg fungerte huset i mange år som tilholdssted for folkebiblioteket, hornorkesteret og revygrupper, men ikke minst ble Folkets Hus et samlingssted for sosialt samvær og dans.
Folkets hus har i alle år også vært samlingssted for fest, dans og moro. Men det kunne også gå hardt for seg, for eksempel i 1950 da styret for FH måtte utstede flere forbud mot å vise seg i angitte perioder. Her et av flere brev formidlet gjennom lensmannen i Råde!
Selv om Folkets Hus har vært i jevnlig bruk i alle år siden åpningen i 1898, så var det imidlertid åpenbart at forfallet etter hvert meldte seg. Tidlig på åttitallet var det klart at taket var i ferd med å bryte sammen, i tillegg til at en rekke andre bygningsmessige forhold ropte på vedlikehold og utbedring. En Arbeiderpartiveteran uttrykte det på sin måte; Huset var i en så dårlig forfatning at ”vi så en annen vei når vi passerte”. Noe måtte med andre ord gjøres og det ble også gjort.
Ildsjeler organiserte dugnadslag, og ved 100-års jubileet i 1998 var det registrert 1400 dugnadstimer fordelt hovedsakelig på to perioder, en på åttitallet og en senere på nittitallet. Det var derfor ikke uten grunn at Folkets Hus mottok kommunens byggeskikkpris ved 100-årsjubileet.
Stenhoggernes mangesidige aktiviteter er nå historie, men fortsatt har Hvaler Arbeiderparti sine møter i dette historiske bygget. Selv om Arbeiderpartiet står som eier, tilsier imidlertid ikke det at bygget er ”stengt” for annen aktivitet. Tvert imot er Folkets Hus, administrert gjennom et eget aktivt styre, fortsatt et ”allaktivitetshus”, Ikke minst er huset jevnlig brukt ved familiære og andre sosiale sammenkomster.
Med byggingen av Brottet amfi, fikk også huset tilbake sin betydning som tilhold for teatergrupper. Mang en sangøvelse og famlende dansetrinn, ble i Brottets første år tatt på Folkets Hus i forberedelsene til ny oppsetting.
1. mai feiring på Folkets Hus med underholdning av Brottungane
 Sammen med Spjærøy kirke (bygd i granitt) og de gamle brottene med smia og maskinhuset på Dypedal, fremstår Folkets hus på Spjærøy i dag som det fremste bevarte kulturminne vi har fra en industrihistorisk periode som hadde sin storhetstid fra 1890 og fram til første verdenskrig brøt ut i 1914 og eksporten av sten falt til et bunnivå. (sten ble brutt helt fram til begynnelsen på 1980-tallet). 

——-

Hvaler kulturvernforening ønsker til lykke med feiringen og håper foreningens ildsjeler fortsatt har resurser både i form av penger og folk til rådighet for å holde dette flotte kulturminnet og samlingsstedet i hevd.

Paul Henriksen

Gjør deg kjent med Østfold Historielag

Et utvalg av bildene i innledningspresentasjonen; fra Museumshavna ved Brottet, Nes lense i Glomma, Skiptvedt, gammel og velbrukt potetopptager, Streta ved Askim og Vaskehus ved Larkollen

Fra våre venner i Østfold Historielag n(ØH), har vi fått melding om at historielaget har oppdatert sin hjemmeside i tillegg til å etablere en facebook-side. Sammen med 21 andre lokale (historielag), er Hvaler Kulturvernforening medlem i ØH. Ikke bare har ØH ny nettside, nettsiden presenterer også innledningsvis Hvaler kulturvernforening gjennom tre fine bilder, to fra Museumshavna ved Brottet og ett fra arbeidet med Gamle Brekke skole.

Gjør deg kjent med den nye hjemmesiden og historielagets brede og mangeårige innsats for å synliggjøre helheten i Østfolds brede historie arven vi henter fra denne historien.

http://ostfoldhistorielag.org/

 

Paul Henriksen

 

Hva skjer med “Pikesten fyr”?

 

I disse dager er det mange som spør: hva skjer med “Piskesten fyr”.

Mange er det som de siste dagene har henvendt seg til undertegnede med spørsmål om det stemmer at den gamle fyrlykta skal bort og på facebook har enigheten vært stor  om at det kjente og kjære landemerket ytterst i Asmaløysundet må beholdes. Bakgrunnen for bekymringen er å finne i et større oppslag på kommunens hjemmeside der Kystverket kunngjør en rekke endringer og forbedringer i farleden. Dette vil også omfatte “Pikesten fyr” og Kystverket sier følgende om det som skal skje:

Asmalsund fyrlykt blir Litux Lux
Eksisterende fyrlykt fjernes og erstattes med Litux Lux fyrlykt, lyshøyde 8,5m.
Eksisterende fyrlykt kobles av og fraktes med helikopter. Plassen ligger innenfor nasjonalparken. Nytt lykt blir fraktet til plassen med helikopter. Vi antar 3 turer med helikopter for demontering og frakt av det gamle, frakt av det nye og montering av dette på plassen.

Nå er det vel ingen som bebreider Kystverket for å trygge farleden både for fritidsflåten, fiskere og handelsflåten. Alle som har stiftet bekjentskap med skip og sjø, vet hvor viktig god merking og signaler fra fyr og fyrlykter er. Spørsmålet som imidlertid må kunne stilles til en etat som har vist seg sitt historiske ansvar bevisst, bl.a. gjennom å få vernet moloen på Brattestø, er om det ikke er mulig både å beholde fyrlyktas ytre og  samtidig gjennomføre den oppgraderingen som er nødvendig?

 

Asmaløy fyrlykt sammen med fyrlyktene på Lyngholmen (Papperhavn) og Håbutangen samt  Homlungen og Torbjørnskjær fyr, er svært viktige for skipstrafikken, men representerer også en historisk arv som både betyr mye for den enkelte og vår historie og som herigjennom er svært viktig i markedsføringen av turistkommunen Hvaler. Det er derfor viktig at kommunen nå engasjerer seg  og tar både fylkeskonservatoren og Visit Fredrikstad & Hvaler med på laget.

Ny kulturminneplan et viktig dokument for vern og bevaring av fyrlykta

I disse dager er kommunen i sluttbehandlingen av forslaget til kulturminneplan. Den endelige behandlingen finner sted i kommunestyrets møte den 20. mars. Her er også et kapittel om marine kulturminner og “Pikesten fyr” har en sentral plass både i form av tekst og et større bilde. Med denne planen vedtatt, bør kommunen ha et godt formelt grunnlag for en digalog med Kystverket for, i en eller annen form, å beholde fyrlykta slik den fremstår i dag.

Asmaløy fyrlykt eller “Pikesten fyr” er behørlig omtalt i forslaget til ny kulturminneplan

På side 41 i planforslaget kan vi lese følgende:

Asmalsund fyrlykt, bedre kjent som «Pikesten fyr», står omgitt av vakre omgivelser ytterst på Brattestøtangen på Asmaløy. Sammen med rester av Hvalerraet, formet av rullesten fra siste istid som ender i sjøen her, og de østeriske furutrærne – plantet etter første verdenskrig – inngår fyrlykta i dette magiske kystlandskapet. Fyrlykta ble opprettet i 1912, og er fortsatt operativ. Den er et yndet fotoobjekt, og ikke minst et svært identitetsskapende element ved innseilinga til Asmalsund.
Verdt å nevne som en artig kuriositet er at det knytter seg et
sagn til «Pikesten fyrlykt». Sagnet sies for å ha gitt fyrlykta
sitt kallenavn. Navnet henviser visstnok til en dramatisk hend- else om at en lokal pike, en gang på 1800-taller, som var blitt ufrivillig gravid i fortvilelse skal ha kastet seg ut på sjøen på stedet hvor fyrlykta ble bygget og nå står plassert.

Den game fyrlykt på Belgen, står nå ved Brottet med hvitmalt topp, slik Kystverket krever for lykter som er tatt ut av tjeneste.

Skulle mot formodning resultatet bli at “Pikesten fyr” må flyttes, og Hvaler med det miste et viktig og kjært landemerke, så ønsker Hvaler kulturvernforening å gi det signal at vi vil vurdere å ta ansvar for lykta på samme måte som vi tidligere har tatt imot den gamle lykta på Belgen (Bæljen på Kråkerøy) og gjort den til en del av kystlekeplassen. Enn så lenge håper vi imidlertid på en god løsning som skissert over. For å lykkes med det trenger vi hjelp av alle gode krefter, også de vi vet befinner seg i Kystverket.

Paul Henriksen

Kulturvernforeningen har “arbeid til alle” i året vi er godt i gang med!

I disse dager legger styret siste hånd på årsmeldingen for 2017 som skal godkjennes av årsmøtet 6. mars i Amfigrotta. Det årsmeldingen klart forteller er at 2017 var et år med et omfattende arbeid på flere områder. Årsmeldingen gir dessuten bud om er at grunnlaget er lagt for et enda høyere gir i 2018. La meg ta noen eksempler som understreker dette:

Videre arbeid med å restaurere Gamle Brekke skole. 

Gamle Brekke skole er tilnærmet ferdig restaurert utvendig. Det som gjenstår er en del tilrettelegging i hagen. Foto: Odd Løkkevik, januar 2017.

De utvendige arbeidene på Gamle Brekke skole er tilnærmet ferdig. Istandsetting av hagen og plassering av flaggstang er det som gjenstår i området rundt skolen. Inne vil arbeidet pågå for fullt, i alle fall i halvannet til to år til. Med tanke på åpning av skolen som kystled, så ser vi for oss dette i siste del av 2019 eller til påske 2020.

Videre arbeid med Brottet amfi, Museumshavna og Kystlekeplassen

Her er det istandsetting av gangveier, tribuner og lystårn i Brottet som står på programmet, i tillegg til at hele Amfigrotta skal beises og settes i stand. På brygga skal sjøbua gjøres ferdig samt at strøm og lys kommer på plass. På kystlekeplassen, mellom kystledhyttene og den nye Nordgårdsbrygga, skal flere installasjoner opp for å sluttføre dette prosjektet. Her handler det om skuta “Takaka, en grillplass, sitteplasser og en fyrlykt som skal inngå i lekeplassen

Samarbeid med Østfoldmuseene (Kystmuseet Hvaler) om bygging av nye båtmagasiner

Tanken om å bygge magasiner for bevaring av verneverdige båter (som ikke på vannet) har lenge vært levende i miljøet på Dypedal. Med Østfoldmuseenes vedtak om å samle alle verneverdige båter som pt ligger på ulike museer i felles magasiner, der publikum også gis tilgang, har disse tankene igjen kommet opp og vil forhåpentligvis bli realisert, ikke i 2018, men forhåpentligvis i 2019. Det som imidlertid skal starte opp i år, er planlegging og prosjektering, herunder utarbeiding av tegninger for slike bygg. Det som kan komme til å bli kulturvernforeningens bidrag her, er at vi utvikler en mer funksjonell serveringsdel som erstatning for den nåværende kiosken, og deltar med dugnadsinnsats.

Samarbeid med produksjonsselskapet Kulturværste AS og barne- og ungdomsteateret Brottungær om oppsetting av stykket “Brottsjø”.

Selv om Hvaler kulturvernforening også i tidligere sesonger har vært “tett på” forestillingene i Brottet, vil vi ved årets oppsetting være enda mer involvert også på den økonomiske og praktiske siden når publikumssuksessen fra 2009 og 2010, musikkspillet Brottsjø, igjen skal på plakaten.

Samarbeidsprosjektet med Hvaler kommune.

Stikkord for dette samarbeidsprosjektet som startet i 2017 er :

  • En  rekke tiltak knyttet til Festningsholmen på Akerøy; Utarbeidelse av forvaltningsplan, herunder skjøtselsplan (Arnt Otto Arntsen), lage 6 nye lavetter for kanonene (Petter Wistner – bildet under). Videre innebærer dette etablering av to informasjonstavler og vurdering av do samt bedre fortøyningsmuligheter på brygga.
  • Arbeid med å restaurere alternativt bygge ny Arkimedesskrue i Arekilen. Opprustning av stisystemer.
  • Flytting og restaurering av stolpebua på Brekke.
  • Følge opp Det europeiske kulturarvåret gjennom et lokalt program : https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/kulturarvaret-2018/kulturarvaret-2018

Arbeidet med et program for det Europeiske kulturarvåret og sikring av stolpebua på Brekke, er to av flere tiltak vi ønsker å realisere i samarbeid med Hvaler kommune.

Når det gjelder den gamle stolpebua på Brekke, som eies av Hvaler kommune, så ønsker vi å flytte denne nærmere skolen for å utnytte bua som del av skolebygget og dermed som et tiltak for å berge bua fra totalt forfall. Stolpebua  har allerede i dag store råteskader i taket og i deler av tømmerveggen fra 1700-tallet.

Selv om vi  håper at også inneværende år skal gi oss muligheter for å komme i gang med arbeidet med å ryddet sti og etablere informasjonstavle nær Stolen på Vesterøy, der Lossen gikk ned i 1717, vil realiseringen av dette neppe kunne finne sted før tidligst i 2019.

Bydedag og julemarked – vi holder tradisjonene høyt!

Selv om vi i 2018 fortsatt kommer til å jobbe med store og til dels “nye” prosjekter, så vil et stort fokus fortsatt være på tilrettelegging for de tradisjonelle og populære arrangementene, Bygdedagen (pinseaften) og Julemarkedet (2. lørdag i desember). Godt over 1000 personer besøkte disse arrangementene i 2017, det bør ikke bli færre i 2018.

Velkommen som deltager i et aktivt kultur- og kulturminne-år der Hvaler kulturvernforening har regien og der vi kan garantere “arbeid til alle”. Det er bare å melde seg til tjeneste.

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“Alle mann to” på Brekke i dag.

Vanligvis består dugnadsgruppa på Brekke skole av kjerne på 6 – 8 personer. Sykdom og nødvendige gjøremål gjorde imidlertid sitt til at vi i dag kun var to på jobb. Slik er frivilligheten , slik skal frivilligheten være; vi stiller når tid og krefter strekker til.
Selv med redusert lag ble det tatt små skritt; Paul H med å fjerne ujevnheter i veggen i stua (1. etasje), Eivind B med å grave ut for avløpsrør i kjelleren. Legg for øvrig merke til feltet rammet inn med tape. Her er det skrapet ut “historiske” lag med maling. Dette skal ikke males over, men fortelle historien om de fargevalg dette gamle bygget har vært gjenstand for. Nå venter vi bare på fargegruppas konklusjon før vi også kan bestille “riktig” maling til dette rommet som vil huse kystledgjester og gi verdifulle inntekter når driftsutgiftene løper på.

Det som også er en hyggelig side ved arbeidet med gamle Brekke skole, er at interesserte stikker inn. Så også i dag da mangeårig leder av Hvaler Hytteforening, Odd Løkkevik stakk innom for en kopp kaffe og omvisning.

          Bildene over viser ikke en fallossten fra år 200 e.k. gravd opp av lera på Brekke, men derimot en flott gave gitt av Marit Lønne i Holtekilen via Ragnar Holte. Stenen som tidligere har gitt feste til flaggstanga hos Marit, skal fra kommende vår festes til en splitter ny trestang på Brekke kjøpt inn og lagret på Sandbakken. Legg for øvrig merke til den store klumpen rundt foten av stolpen som består av en rekke større stener holdt sammen av betong, løsningen som ble valgt en gang i mellomkrigstiden.

Paul Henriksen

Bredt initiativ er tatt på vegne av miljø- og kulturhistoriske verdier i Arekilen

De hadde forskjellig utgangspunkt, men ett felles ønske, gruppa som møttes til samtaler og begynnende planer om Arekilen i kveld. Møtet på Hvaler Arbeidssenter samlet rundt bordet Kai Hermansen, Lene Strøm Elgheim, Paul Henriksen, Axel Thorenfeldt, Anita Lorentzen, Ronny Ramberg, Carl Erik Madsen, Marius Jensen, Øyvind Fjeldberg, Sigurd Aleksandersen og Arne Peter Svanekil.

Møtet uten annen agenda enn å “gjøre noe med Arekilen og Arkimedesskruen”, ble en mangesidig idemyldring og forsøk på konkretisering av en arbeidsplattform, nært knyttet til det arbeidet Hvaler kulturvernforening allerede har etablert i samarbeid med Hvaler kommune. Med neste møte  fastsatt  (7. mars), er den kortsiktige målsettingen å få ryddet igjengrodde stier fram til Arekilen og Arkimedesskruen. Dernest ønsker gruppa å arbeide fram stisystemer i forståelse med grunneierne der informasjon om flora, fauna og de kulturhistoriske verdiene vektlegges. Av dette følger også målsettingen om å bygge en ny modell Arkimedesskruen.

Startskuddet har gått for et nytt og mangesidig engasjement på vegne av våtmarksområdet Arekilen og de kulturhistoriske verdiene som dette området skjuler.

Paul Henriksen

 

 

“Stinn brakke” for avskjed med “gammel moro”.

Rundt bordet i den gamle spisebrakka der stenhoggerne engang holdt hus: Thor-Ivar Olsen, Arild Johannessen, Jan Vassdal, Ole-Christian Bernholth, Leif Hansen, Tom Buskoven, Steinar Pettersen, Erling Olsen, Jan Appelgren og Petter Wistner (gjest). På brygga i griseværet Thor-Ivar Olsen.

Møkkavær til tross, det var “stinn brakke” på dagens dugnad i Brottet, en dag med generalopprydding etter mange års arbeid både på bygg og båt. En stor og fullastet henger tar nå veien til Sandbakken. Trevet på verkstedet er med det ryddet og klargjort for å gjøre plass til materialer og utstyr for nye ti-år med aktivitet både i Brottet og i området for øvrig.

Også på brygga var det aktivitet i dag. Her skal den nye sjøbua innredes med boder for kystledhyttene. Hver av hyttene får sin egen bod der det skal være flytevester, årer og annet utstyr for et hyggelig opphold ved Skjelsbusundet,

Paul Henriksen

 

Medlemskap i Visit Fredrikstad & Hvaler, et strategisk valg for Hvaler Kulturvernforening

 

I bunnen for det aller meste av det Hvaler kulturvernforening er engasjert i, ligger målsettingen om å styrke interessen og kunnskapen om Hvalers kultur og historie. Dette gjør vi bl.a. gjennom arbeidet med å restaurere gamle Brekke skole, utleie av tre kystledhytter, utvikling av Brottet som kulturarena, utvikling av  Museumshavna og kystlekeplassen og i samarbeidet med Kystmuseet Hvaler.

Det vi gjennom dette omfattende arbeidet er oss bevisst, er at vi eier/forvalter områder og en bygningsmasse som er svært attraktive også med tanke på næringsutvikling . Når styret nå arbeider frem en strategiplan for foreningens arbeid, er derfor nettverksbygging og samarbeid både med Hvaler kommune og andre næringsaktører helt sentralt.

Allerede i dag er Museumshavna, kystledhyttene og Brottet viktige elementer i et reiselivsprodukt. Når vi om noen få år kan ønske DS Hvaler og andre charterbåter velkommen til Nordgårdsbrygga, vil dette ytterligere forsterke  områdets kvaliteter som destinasjon.

Det er i dette perspektivet vi ser medlemskapet og samarbeidet gjennom destinasjonsselskapet Visit Fredrikstad & Hvaler (VFH) som viktig.  I dag startet vi opp samtalene om veien videre da tre fra styret ( Ivar Knudsen, Kjell Ole Brobakken og undertegnede) møtte Caroline Pettersen og Renate Jacobsen fra VFH i Amfigrotta. Allerede etter dagens møte ser vi konturene av økt bruk av Amfigrotta og ikke minst utvikling av “turistpakker” der båtturer med tilhørende bruk av Brottet/Museumshavna er viktige elementer. I så måte åpner vi nå et nytt kapittel i kulturvernforeningens historie.

Dagens både hyggelige og perspektivrike møte etterlater dessverre også et stort tankekors, et tankekors knyttet til at turistrelaterte bedrifter på Hvaler i stort monn ikke ser de muligheter som ligger i destinasjonsselskapet VFH. At Hvaler kulturvernforening kun er en av tre på lista over “næringsbedrifter” på Hvaler som har tegnet medlemskap i destinasjonsselskapet, er underlig. Hvor er serveringsbedriftene, kulturarrangørene og produsenter og leverandører av kortreist  fisk og kjøtt? Rart at disse bedriftene og aktørene ikke er villig til i større grad å samarbeide gjennom et slikt felles forum. Hvaler Kulturvernforening er i alle fall overbevist om at den gamle parolen samarbeid gir styrke, også gjelder for utvikling av turisme og næringsliv på Hvaler. Nettopp derfor går vi med forventning og engasjement inn også i dette samarbeidet.

Paul Henriksen

Vi styrker tilbudet i Amfigrotta ved Brottet

Amfigrotta , et 100 kvm stort anlegg i tilknytning til Brottet, er primært bygget som garderobe for det «greske» amfiet der bl.a. Hvaler barne- og ungdomsteater Brottungær har base. De siste to årene har vi imidlertid også opplevd en økende interesse for å benytte «Grotta» til ulike arrangementer, alt fra brylluper, konfirmasjoner, navnefester, jubileer samt møter og konferanser. Vi ønsker derfor for å styrke tilbudet til de som leier her og brukerne for øvrig. I disse dager gjør vi, sammen med «Brottungær», innvesteringer som vil løfte stedet ytterligere.

I løpet av morgendagen (26.01.) monteres ferdig en projektor med takfeste, i tillegg til at vi også har fått på plass et større lerret, 108”.

Også kjøkkenet blir forbedret i disse dager med nye stekeovn og ny «topp», montert opp av våre egne dugnadsfolk Tom Buskoven og Steinar Pettersen. Den elektriske montasjen står Al Elektriske v/Jarle Larsen for.

Det tredje tilskuddet, nett-tilgang, står også for tur. Her venter vi nå bare på telefrie grunnforhold før vi setter i gang med graving. Før påske bør også dette viktige tilskuddet være på plass.
Velkommen til å leie Amfigrotta. Her kan vi dekke for inntil 60 personer, men vær tidlig ute, allerede nå er de fleste helgene i mai, juni, august og september booket. I juli benyttes anlegget som garderobe.

Priser for leie:
Helgen: En dag kr 3.000,- To dager kr 3.500,- Tre dager kr 4.000,-
Ukedager (mandag – torsdag) kr 1.500,- pr dag.
Ønsker du å leie Brottet i tillegg til Amfigrotta, avtales dette spesielt. Prisene er inkludert vask og leie av kjølerom i kiosken like ved (kjøkkenet har to kjøleskap).

For leie kontakt undertegnede på mobil: 41463771 eller paulh@online.no

Paul Henriksen

En port å feire med en liten “Port”!

Dugnadsarbeid handler om god planlegging og langsiktig traust arbeid. Men, i dette arbeidet handler det også om å ha det gøy og ikke minst markere de små og litt større steg i arbeidet. I dag var det klart for en slik markering i øsende regn og stiv kuling. Været var imidlertid ingen hindring for markering av at den gamle porten, som nå en tid har vært gjenstand for restaurering, da denne kom på plass ved inngangen til skolen. Hva var da mer naturlig enn å markere den nyrestaurerte porten med en liten skål med “Port” i plastkoppen. Med på feiringen var Eivind Børresen, Ragnhild Nordengen, Jan Berntzen, Kjell Brobakken, Paul Henriksen, Ragnar Holte og Knut Hjortland.

Etter feiringen ved porten var det igjen tid for varmt og til dels støvete arbeid . På bildene over der Ragnar og Eivind med gassbrenner varmer opp muren på grua og bakerovnen for å fjerne gamle pussrester. Nå skal murer Asger Bentzen overta og sette dette klenodiet “tilbake” i vakker og funksjonell stand.

På bildene under også et støvete arbeid der  Ragnhild og Kjell fjerner gammel og løs maling fra himlingene. Dette som forarbeid til det forestående malearbeidet i den delen av bygget som skal ta i mot gjester (kystledhytte).

Maling sto også på programmet i  dag der “kammerset”, som også vil få et tillegg med våtrom, nå er ferdig malt både hva angår tak og vegger. Kjell, Paul og Knut fikk gjort unna strøk nummer to på veggene. I løpet av vinteren skal også de gamle dørene fr 1700-tallet og vinduene få sine strøk. Det går seg til på Brekke.

Paul Henriksen