Værgudene har vært svært generøse med penværet i høst og gitt oss fine muligheter for god fremdrift på taket av Amfigrotta der vi nå ser muligheten til å bli tilnærmet ferdig til jul. Til tross for sykdom og annet fravær i dugnadsgruppa stiller 8 – 10 mann opp og jobber i fire timerpå mandager. Det gir resultater. Med dagens innsats er vi kommet fram til de siste 35 kvadratmeterne som Ole Christian Bernholth klargjør – se bildet under. Om ikke vinteren legger sin hånd over området i uka som kommer, kan vi komme langt også på denne delen neste mandag . På bildene er  følgende i aksjon: Leif Hansen, Tom Buskoven, Thor-Ivar Olsen, Jan Appelgren, Arild Johannesen, Asbjørn Svendsby og Jan Vassdal.

Men ikke bare var det aktivitet på taket i dag. Vi sikrer nå strømtilførselen til kystledhyttene med kabel lagt i bakken. Dette arbeidet har dugnadsgjengen tidligere stått for. I dag var det klart for vår gode samarbeidspartner Al Elektriske v/Jarle Larsen og hans folk som sto for tilkobling og oppsett av nye sikringsskap. Se bildet under

Historiske kart på stålplater monteres opp i området ved Brottet

Som tidligere nevnt har det gjennom flere år blitt arbeidet med historiske kart over de bebodde øyene på Hvaler. Disse kartene i størrelse 70 x 100 kan bestilles fra Hvaler kulturvernforening til en pris av kr 250,- pr stk. ( + kr 150 ved forsendelse). For å kunne markedsføre disse flotte kartene er de nå overført til stålplater og blir etter hvert mulig å se utendørs i området ved Brottet. Pr. i dag er kart over Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy klare. Det jobbes videre med å få på plass tilsvarende for Herføl og Nordre Sandøy, senere hen også andre øyer som Singløy, Kjerringholmen, Lauer, Tisler og Akerøy.

Paul Henriksen

På den svenske vestkysten bor det en hyggelig kar som heter Anders Källgård som jobber med et større bokprosjekt om “Norges Öar”. I mail til undertegnede forteller Anders at det stilles følgende krav til de øyene som skal med i boka:

1) Idag ingen bro, tunnel eller annan fast landförbindelse                                                                                                           2) Fast bosättning (året runt) någon gång efter år 1900

I arbeidet med boka blir også Hvalers gjennomgått. I dag vet vi at det er fast bosetting på følgende øyer: Vesterøy,  Spjærøy,  Asmaløy,  Kirkøy, Søndre Sandøy, Nordre Sandøy, Herføl og Singløy.

Det Anders Källgård kan fortelle er at ” Hvaler har 17 övergivna/”frånflyttade” öar som haft fast bosättning efter år 1900, men inte har det i dag. Disse er: Tisler, Torbjørnskjær, Nordre Lauer, Homlungen, Børholmen, Tareholmen, Hollungholmen, Skuteholmen, Rom, Røsholmen, Saltholmen, Skjellholmen, Granholmen, Akerøya, Tjeldholmen/Ingerholmen, Møren og Seilø.

Et automatisert fyr, fraflytting og “hyttifisering er historien bak bildeeksemplene under.

Hollungen, Kirkøy og Ingerholmen, Spjærøy

Lauer og Romsøy, Kirkøy

Røsholmen, Kirkøy og Torbjørnskjær fyr

Vi ser med forventning fram til lanseringen av boka “Norges Öar” der også Hvaler gir sitt betydelig bidrag.

Paul Henriksen                                                                                                                                                                                                                                                                                                

Dugnadsgruppene på gamle Brekke skole og i Brottet har fått mye og hyggelig oppmerksomhet for sin årelange innsats for å ta vare på det historiske skolebygget, og for utviklingen av Brottet og Museumshavna.  Vi som sitter i styret for Hvaler kulturvernforening er bevisste på at uten denne dugnadsinnsatsen hadde det ikke vært mulig verken å restaurere det gamle skolebygget ei heller bygge Brottet og området rundt. Hva er da mer naturlig enn å vise sin respekt og stolthet over dette arbeidet gjennom å innby til fest med mat skapt, ja nettopp på dugnad.

Rundt 30 personer i dugnadsgruppene i Brottet og på Brekke skole var i kveld samlet til sin tradisjonelle fest med hjemmelaget får i kål på menyen. Festen ble selvsagt holdt på “hjemmebanen” – Amfigrotta.

Derfor og vel fortjent har vi i kveld hatt vår tradisjonelle middag for dugnadskorpset som totalt teller rundt 40 personer og der nærmere 30 hadde mulighet for å være tilstede i kveld. Totalt har disse dugnadsarbeiderne stått for rundt regnet 6000 dugnadstimer i 2017. Med en timesats på kr 250,-, som er den satsen det offentlige bruker for å verdisette frivillig arbeid, snakker vi om en verdi på arbeidet på rundt 1,5 mill kroner.

Med de oppgavene som ligger foran oss, kan vi trygt slå fast at vi også i årene som kommer kan se fram til mer får i kål og godt i glassene når vi nærmer oss jul. Allerede for 2018 ser vi at bl.a. følgende står på dagsorden :

• Ferdigstille taket på Amfigrotta
• Videre arbeid med istandsetting av Gamle Brekke skole
• Ferdigstille Kystlekeplassen
• Fornye lavettene på Festningsholmen på Akerøy samt følge opp annet kulturhistorisk arbeid i samarbeid med Hvaler kommune
• Drive informasjonsarbeid om Hvaler kultur og historie

Vi har m.a.o. mye på programmet og tar gjerne imot nye dugnadsarbeidere. I kveld var det imidlertid tid for god mat, godt drikke og den gode praten med gamle kjent og nye “fjes” som har kommet til siden i fjor.

Ønsker du, eller kjenner du noen som gjerne kunne tenkt seg å være med på dette flotte, interessante og humørfylte arbeidet enten på Brekke eller i Brottet? Ta kontakt med oss. Her er det arbeid og plass for alle.

Og sist til dem som hevder at den “gamle” og gode dugnadsholdningen er død, så vil jeg bare si: Det gjelder IKKE i Hvaler kulturvernforening.

Paul Henriksen                                                                                                                                                                          Stolt leder av Hvaler kulturvernforening

I arbeidet med gamle Brekke skole er målsettingen; å sette bygget i stand, fortelle husets historie, samt gjøre bygget funksjonelt for en ny tid. Når det gjelder å ta vare på husets historie fra tiden som skole (1849), så tar vi bl.a. vare på et utvalg kart, plansjer, bilder, et par pulter, bord, et orgel og barnas inskripsjoner på veggene. I tillegg vil valg av farger og tapet fortelle historien der også knaggene i svalgangen hører med. . Derfor har Eivind Børresen tatt initiativet til verdens første “knaggspikkekveld” onsdag 6.12. kl 17:30. Dette er en førjulssamling med “glimt i øyet”, men samtidig med det alvor i bunnen at de som kommer innom  gamle Brekke skole denne kvelden skal gi sitt bidrag ved å spikke knagger for å fullstendiggjøre knaggrekka som er forringet gjennom mange  års bruk. Målsettingen er å  få på plass 30 knagger. Det er imidlertid  ingen EU-standardisering som gjelder. Her er det det funksjonelle og frodige mangfold av knagger som skal på plass.

Beskjeden fra Eivind er som følger: Knivsliper og bryner vil bli utplassert. Kniver medtas!

Velkommen til å bli med på verdens første knaggespikkekveld der vi samtidig ønsker hverandre god jul og et godt nytt dugnadsår med gløgg i koppen.

Paul Henriksen

Da seilskutetiden var over og dampskip, eller steamship, overtok frakt av varer på verdenshavene, vokste det frem nye yrkeskategorier om bord. En av disse “yrkesgruppene” var fyrbøterne som foret kjelene med køl og som raskt fikk tilnavnet “sotengel”, svette og fulle av sot som de fremsto etter lange dager med spade foran glohete og enorme fyrkjeler langt under dekk.

http://www.lardex.net/joomla/index.php?option=com_content&view=article&id=415:sotengler

Dagens “sotengler” har noe lettere arbeidsforhold og “yrket” har også endre karakter. De “moderne sotenglene” er nemlig  med oss på gamle Brekke skole der det eneste de har felles med sliterne over, er at de jobber med sot og rengjøring. De store forskjellene til tross, vi har tillatt oss å stjele litt fra skipshistoriens sjargong og titler.  Det handler som nevnt om sot, rust og fjerning  av annen smuss når Ragnhild Nordengen, Birgit Sandstrøm og Eivind Børresen  nå har gått løs på de gamle etasjeovnene, som vi har fått, og som  skal på plass  i det historiske bygget på Brekke.

Fra “brua” er det bare å si: “midship – steady so sotengler”.

Paul Henriksen

Dagens dugnad i Brottet hadde flere gjøremål. Et av disse var å få brent opp gamle restmaterialer, reklameplakater, møbler  etc. som har hopet seg opp over flere år. Mye er kjørt på Sandbakken, i dag gikk resten opp i røyk, i et aldeles flott høstvær som bestilt både for bålbrenning og andre gjøremål.

Hele dugnadsgjengen tro til da ekene ble tatt på land i dag; Thor-Ivar Olsen, Asbjørn Svendsby, Helge Olav Lilleheier (i “Lille Gule”), Tom Buskoven, Leif Hansen, Steinar Pettersen, Arild Johannessen , Jan Arntzen og Paul H.

Senhøstes arbeid  betyr også opptak av de to gamle ekene som stilles til rådighet for gjester på kystledhyttene, et tiltak mange av gjestene benytter seg av. For noen, både store og små, er dette første gang de er i en robåt, for andre betyr en tur med eka å ta opp igjen gammel kunnskap. Uansett er dette en type formidling av kulturarven vi har stor tro på – vern og læring gjennom bruk.

For øvrig går det raskt fremover med legging av et tredekke på taket av Amfigrotta. Vi er nå over halvveis på det rundt 130 m2 store taket. Om økonomi og været er på vår side i ukene som kommer, er målsettingen å ha lagt hele dekket før vinteren for alvor setter inn.

Paul Henriksen

Da representanter for fylkeskonservatoren  i Østfold besøkte Gamle Brekke skole for første gang i 2014, uttalte  en av disse at kjøkkenet med grua og bakerovnen var selve hjertet, ja sjelen,  i den historiske bygningen. Med dette som bakteppe har vi derfor  planlagt nøye hvordan dette sentrale rommet, i det historiske bygget, skal bygges opp igjen.

Eivind Børresen orienterer Stefan Ädel hos fylkeskonservatoren om fremdriften med arbeidet med grue og bakerovn.

Dugnadsarbeidet både i Brottet og på Brekke har en rekke fagfolk på laget. I så måte er Asger Bentzen, som tidligere murer, en av disse. Asger gjør derfor en flott jobb for oss både gjennom å pusse brannmurene og nå ved å bygge opp igjen grua og bakerovnen. På bildet fra sist lørdag er Asger godt i gang med dette faglig utfordrende og viktige arbeidet.

Asger er mannen som nå skal bygge opp igjen grua med bakerovnen og dermed gjenskape husets “hjerte og sjel”.

Paul Henriksen

Fra Botneveten, Hvalers nest høyeste punkt (70 m.o.h.) er det flott utsikt både mot de indre delene av Kirkøy og mot hav og sund i øst og sør/sør-vest

I nyhetsbrev fra Norsk kulturvernforbund, som årlig setter fokus på kulturminnevernet i norske kommuner gjennom “kulturminnedagene i september”, blir det nå kunngjort at EU har besluttet å sette vår felles kulturarv i fokus i 2018. Dette vedtaket vil nå nedfelles i et nasjonalt program der også norske kommuner og organisasjoner, som Hvaler kulturvernforening,  kan delta.

På Hvaler blir de materielle kulturminnene godt ivaretatt gjennom kulturminneplanen som snart legges frem til politisk behandling.

Det som nå leges frem som grunnlag for  Kulturarvåret 2018, innebærer  at temaet  immateriell kulturarv settes i fokus, noe som tilsier at språklige tradisjoner, klesdrakter, tradisjonelt håndverk, mattradisjoner, myter, sagn og eventyr nå skal løftes fram. Dette er den delen av kulturarven som hver og en av oss i større eller mindre grad er påvirket av, og opptatt av, men som for eksempel kommunale kulturminneplaner i mindre grad fanger opp.

Håndverkstradisjoner og klesdrakter med elementer fra områdets natur, kultur og karakter, her Hvalerdrakta, er eksempler på den immaterielle kulturarven.

Les mer om den immaterielle kulturarven her: http://www.kulturradet.no/immateriell-kulturarv

Styret i Hvaler kulturvernforening  har allerede besluttet å følge opp årets deltagelse i Kulturminnedagene, med et ny deltagelse neste år, forhåpentligvis også da i samarbeid med Hvaler kommune. Det kulturvernforeningen  også har besluttet, er  å fortsette arbeidet med  historiske kart for de øyene der det har vært fast bosetting.  I så måte passer de beslutninger foreningen har gjort som hånd i hanske med Kulturarvårets føringer.

Pr i dag er det laget kart med historiske navn for følgende øyer på Hvaler: Vesterøy, Spjærøy (bildet over), Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy. I disse dager jobbes det med å samle lokale historiske navn på Herføl og Nordre Sandøy for tilsvarende kart. Det skulle igjen tilsi at også disse kartene vil bli å få kjøpt kommende år.

Men vi ønsker å gå linjen helt ut. Målsettingen er å følge opp med kart over Lauer, Akerøy, Tisler, Singløya og Kjerringholmen. Klarer vi å komme ordentlig i gang med dette arbeidet i 2018, har Hvaler gitt et vesentlig bidrag til Kulturarvåret 2018.

Jeg minner om at pr i dag har Hvaler kulturvernforening kart over Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy til salgs for kr 250,-  pr kart ( kr 150,- i tillegg om dette må sendes). Bestille kan du gjøre enten på mail til: paulh@online.no eller til Paul H:  414 63 771 eller Arnt Otto: 404 07 367.

Paul Henriksen

Å brekke farger på Brekke er en blødme vi ofte tyr til i arbeidet på gamle Brekke skole. I dag var det imidlertid nødvendig med anvendt matematikk da tre farger skulle brekkes til lysegrått som takfarge, en godt valg vår “fargekomite” har kommet fram til. På bildet under er Eivind Børresen og Kjell Brobakken i gang, med måleskjeer utlånt av vår gode nabo Brekke barnehage,  dette for å beregne forholdet av hvit, svart og gul for å skape den rette fargeblandingen for samtlige tak i huset. Etter at “matematisk komite for brekking av maling” hadde gjort seg ferdig med arbeidet, var det klart for den mer håndverksmessige delen av arbeidet som Knut Hjortland og Paul H tok seg av.

Kanskje ikke lett å se av bildene her, men malerne kan stolt slå fast at lyse grått blir en fin “kontrast” til  fargene som etter hvert kommer på vegger og gulv.

Hyggelig og nyttig besøk fra Oslofjordens Friluftsråd.

Eivind Børresen guidet Rune Svensson rundt i det som kan bli et viktig tilskudd til kystleden på Hvaler fra 2020.

Direktør Rune Svensson i Oslofjordens Friluftsråd var i dag med på et møte på rådhuset og det ga oss anledning til å invitere han til gamle Brekke skole. Bakgrunnen er at vi nå arbeider med planer om å legge til rette 1. etasje  i den gamle skolen som “kystledhytte”. Hvaler kulturvernforening har meldt dette til OF, styret er blitt orientert og i løpet av kommende år håper vi på et formelt vedtak der OF  gir sin tilslutning til  at Brekke blir et nytt tilbud i kystleden fra våren 2020. Godt er det da å ha med seg Rune Svenssons positive holdning til det som nå skjer, kun 2 kilometer fra Storesand der OF i løpet av de neste to årene skal reise et nytt og spennende friluftshus. En “kystledhytte” på Brekke, kan med det bli et fint supplement til det nye senteret på Østfold største badestrand og en verdifull inntektskilde når driftskostnadene på den ferdig restaurerte skolen løper på.

Paul Henriksen