Nå kan du skaffe deg rabatterte billetter til musikalen om Hans Nielsen Hauge

I 12 år har trioen Hans-Petter Thøgersen (manus), Svein Gundersen (musikk) og Ole-Herman Lundberg (regi) stått bak  musikal-suksessene  i Brottet. Suksess vil de utvilsomt også bidra til i år med komedien “En Midtsommer Natts Drøm”.

I forbindelse med årets byjubileum i Fredrikstad, skal de i tillegg sette opp musikalen om Hans Nielsen Hauges innsats og virke som samfunnsbygger, vekkelsespredikant og foregangsmann for ytringsfrihet og likeverd. Haugemusikalen kan du oppleve på Tøihusplassen i Gamlebyen på følgende dager: tor 17., fre 18., søn 20, ons 23, tor 24. og søn 27. august

Til kulturvernforeningens medlemmer og støttespillere går det herved ut et tilbud om rabatterte billetter – GRUPPER OVER 10 PERSONER. Hans Nielsen Hauge – billetter

Som det vil fremgå av vedlagte link, skal billettene IKKE bestilles via kulturvernforeningen, men direkte til angitt adresse.

Hvaler kulturvernforening ønsker dere en god fornøyelse

 

Paul Henriksen

 

Vi graver en grøft for å glede andre

Ordtaket “den som graver en grav for andre faller selv i den “, ble omdefinert i Museumshavna ved Brottet i dag. “Grava”, en hundre meter lang grøft,  er opparbeidet nettopp for å bedre tilbudet for allmennheten – de  mange som nå ønsker å ha late dager og kulturelle opplevelser  i Brottet og Museumshavna.

Arild Johannessen, Thor-Ivar Olsen, Carsten Henriksen og Per Christiansen klargjør strømkabelen for plassering i grøfta som Helge Olav Lilleheier i “Liulle Gule” har opparbeidet.

Det ser imidlertid skikkelig rotete og lite innbydende ut når en gravemaskin går løs på terrenget slik “Lille Gule” nå herjer i området rundt kystledhyttene. Men, med kveldens dugnadsinnsats, der de første meterne med strømkabel og vannledning ble lagt ned i grøfta, håper vi om få uker å kunne presentere området i en helt annen form og fasong enn tilfellet er i dag. Kveldens innsats fra gutta i dugnadsgjengen var et stort bidrag i så måte.

Kveldens fokus var imidlertid ikke bare rettet mot grøfting og kabler. I kveld startet også arbeidet med utvendig vask for  senere å male kystledhyttene.

Kennet Baarstad, Leif Hansen og Erling Olsen startet i kveld arbeidet med å få bort “grønske” og salt på ytterveggene på kystledhyttene Klyven og Stenhoggerhytta. Så snart været er på vår side, starter arbeidet med å male hyttene som sårt trenger et strøk “Låverød”.

Paul Henriksen

Stinn brakke i Amfigrotta i kveld der sanggleden “løftet taket”.

To konserter i løpet av halvannet år kan knapt kalles en tradisjon. Med kveldens allsangkonsert i Amfigrotta med Smaalenenes Spellemannslag vel gjennomført, er det imidlertid  mye som tyder på at det nå er skapt et miljø og en interesse for å holde denne sangtradisjonen ved like gjennom oppfølgende  konserter.

Med Anne-Lill Adamsen Reff og Knut Sandmo som solister, ble et sangglad publikum på rundt 50 trukket med i kjente og kjære sanger hentet fra den nordiske sangtradisjonen “fra Prøysen til Taube”.

“Dette gjør vi gjerne igjen” var omkvedet både fra oss i Hvaler kulturvernforening og fra godt fornøyde musikere og sanger i Smaalenenes Spellemannslag. Selv om det var stinn brakke i kveld, skal vi nok klare å gjøre Grotta “enda stinnere” ved neste korsvei. Gled dere til neste gang!

 

Paul Henriksen

 

Frøkengården i Korshavn, for mange en godt bevart hemmelighet

Gården Søndre Korshavn på Hvaler kalles nå for Frøkengården. Eiendommen var i samme families eie fra 1786 til 1987 og viser hvordan en hvalerfamilie bodde for drøyt hundre år siden. Her er et rikholdig innbo og inventar som beskriver 1800-tallets kystkultur på Hvaler. Våningshuset er et godt eksempel på lokal byggeskikk med opprinnelse fra 1700-tallet og senere utvidelser. Huset står også som et eksempel på en gammel skipperstue. Christian Nielsen Barfod kjøpte gården i 1786. Han var bonde og fisker, men hadde nok også vært til sjøs. Han døde allerede i 1788. Hans sønn, Thomas Christiansen, overtok gården i 1810 etter sin mor og stefar. Han var sjøkaptein, og under Napoleonskrigene satt han to ganger i engelsk krigsfangenskap. Han døde i 1821. Sønnen Søren Thyge Christiansen overtok gården etter sin mor i 1848. Han var også sjøkaptein, i likhet med sin bror Christian Ditlef. Søren Thyges sønner, Thomas og Christian Ditlef, ble også sjøkapteiner, men den sistnevnte trivdes dårlig på sjøen og gikk i land og flyttet til Karlstad i Sverige. Deres fire søstre, Kaia, Charlotte, Therese og Lina, forble boende i Korshavn som ugifte frøkner, og etter dem har gården fått sitt folkelige navn. Sammen med dem bodde også hushjelpen Marie Andersen. Etter søstrenes bortgang, den siste i 1943, brukte etterkommerne i Sverige huset som sommersted fram til 1987. Marie bodde her til 1963. Kilde : Østfoldmuseene

I 1994 valgte daværende eier, Det Norske Videnskaps-Akademi, å overdra eiendommen vederlagsfritt til Stiftelsen Korshavn med et styre bestående av lokale myndigheter og kulturorganisasjoner. Disse var Hvaler kommune
Hvaler kulturvernforening
Fortidsminneforeningen i Østfold
Fredrikstad Museum.

Dette innebærer at Hvaler kulturvernforening, gjennom Stiftelsen Korshavn, er medeier i dette flotte kulturminnet, et eierskap som vi er stolt av, men som også innebærer forpliktelser.

Fra “Stiftelsen” ble etablert i 1994 fram til denne dag har en driftig venneforening stått for et omfattende dugnadsarbeid som nå er inne i sluttfasen, i alle fall når det gjelder de store utfordringene på selve huset.

I forbindelse med årsmøtet i dag (1. april) var det også avsatt tid til dugnad  på rommet som i sin tid var butikk/kammers.

Gammel tapet ble revet og hundrevis av stifter og spiker trukket ut. På bildet: Geir Anker, Trine Ditlev-Simonsen og Mona Friberg i ferd med å sluttføre arbeidet . I tillegg deltok Tove Thøgersen, Inger Jensen og Morten Skadsem i arbeidet.

Årsmeldingen for Stiftelsen Korshavn forteller for øvrig at i 2016 ble brannmuren både i første og annen etasje reparert, i tillegg til at ovnene ble pusset opp. I forbindelse med at det ble avdekket råteskader i gulvet, ble byggmester Egil Norli AS engasjert for istandsetting, i tillegg til at  inngangsdøra er reparert.

Om du ikke har besøkt Frøkengården i Korshavn, følg med på kulturvernforenings hjemmeside der vi i løpet av våren kunngjør programmet for når den driftige venneforeningen åpner dørene.

Paul Henriksen

 

En dugnadsøkt med kitt og pepper som “våpen”.

Fronten på  gamle Brekke skole fremstår nymalt både på selve veggen, døra og vinduene. Det som imidlertid har  vært  gjenstand for vurderinger og spørsmål til fylkeskonservatoren har vært; hva gjør vi med de nærmere tre hundre hullene i veggen som er resultat av at gamle spikere erstattet med nye? Svaret var klart og greit å forholde seg til: ” det beste er å fylle hullene med linoljekitt, helst litt halvtørt kitt”. Rådet som i tillegg kommer fra en annen fagperson var; bland pepper i kittet for å holde fuglene unna det appetittvekkende kittet. Rådene ble selvsagt tatt til følge og samtlige hull tettet av Kjell Ole Brobakken, Eivind Børresen, Paul H og Knut Hjortland. Karin Olsen i Brekke barnehage kom på hyggelig besøk for å følgen med på det mangesidige arbeidet.

Dagens dugnad ga også rom for rydding i området rundt skolen, et arbeid Frode Lund og Ragnar Holte sto for. Den gamle eka, eiendommens tuntre, ble profesjonelt frisert, mens bukser, kratt og mindre trær fjernet. Dette for å skape luft rundt skolen og bringe frem i “lyset” det gamle stengjerdet som omkranser deler av eiendommen på Brekke. Skjøtsel av området er m.a.o. også en viktig ingrediens i arbeidet.

Restaureringsarbeidet på Brekke , er en miks av profesjonalitet og dugnadsinnsats. I år er byggmester Harald Solvang engasjert for deler av de innvendige arbeidet. I første omgang gjelder det istandsetting av taket i annen etasje og trappa opp til loftsetasjen.

Neste onsdag ettermiddag kommer journalist Geir Løvli i Fredriksstad Blad på besøk for å lage en reportasje om restaureringsarbeidet. Vi ser  fram til å fortelle et større publikum om det spennende historiske arbeidet som pågår på Brekke.

 

Paul Henriksen

 

Syng deg glad i Amfigrotta søndag 2. april

Bli med oss på konsert i Amfigrotta ved Brottet søndag 2. april kl 17:00.

Konserten er et samarbeid mellom Smaalenenes Spellemannslag og Hvaler kulturvernforening. Bildene over er fra en tidligere konsert med Smaalenenes Spellemannslag i Amfigrotta. Den gang som nå inviteres publikum med på allsang.

Bli med på en hyggekveld av godt gammelt merke. Salg av kaffe, mineralvann, øl og vin.

Inngang kr 100,-

 

Paul Henriksen

Hyggelig hilsen motiverer til videre dugnadsinnsats

Sist helg åpnet to av kystledhyttene (Stenhoggerhytta og Mundastua) dørene for nye gjester. Været kunnet ikke vært bedre og de som hadde tatt sjansen på å leie seg inn en helg i slutten av mars, hadde tydeligvis et minnerikt opphold, noe gjesteboka bærer bud om.

7. april åpner den tredje kystledhytta, “Klyven”, for årets gjester. Det gjenstår noe arbeid innvendig, men for øvrig er hytta nå klargjort også for de av våre gjester som er avhengig av rullestol. Se bilder under.

Fra kystledhyttene er det kort vei til bade- og fiskeplass. Baderampe er lagt ut, og fra det nye bryggeanlegget er det mulig å få både småtorsk og ørret.

Kveldens dugnad kunne også presentere en av våre to eker i restaurert utgave, et arbeid  Thor-Ivar Olsen har stått for. Hvaler kulturvernforening har klippefast tro på at kunnskap om kulturgjenstander og bruken av disse, lettest blir overført ved selv å ta disse i bruk . I så måte er det å ro en tradisjonell eke (pram), en viktig del av vårt formidlingsarbeid. Denne tanken ligger også til grunn når vi i disse dager sluttfører arbeidet på den nye Nordgårdsbrygga.

Også på “dagskiftet” ble det gjort viktig arbeid i dag. Ikke uten humor, skarpe replikker  og profesjonell innsats fra Morten Norheim ble trapper lagt på plass ved Amfigrotta/Brottet. Emnene til trappa har Jan Arntzen fått fra Rezas eiendom i Storgata i Fredrikstad. I dag ble disse tilpasset og lagt til rette som del av utviklingen og forskjønningen av Brottet.

Paul Henriksen

Hytta på Hvaler, fra privilegium for de få til mulighet for de mange.

I forbindelse med at Hvaler hytteforening kan feire 40 års jubileum i år, er undertegnede engasjert for å skrive fire artikler til foreningens blad HvalerNytt i 2017.  Artikkelserien skal ta for seg hyttehistorien på Hvaler og hytteforeningens rolle i denne fram til vår tid . Den første artikkelen som tar for seg perioden fra 1880-tallet og fram til foreningen ble stiftet i 1977, er nå publisert i HvalerNytt og kan leses på link under.

Hytta på Hvaler

Paul Henriksen

Hvor går Hvaler kulturvernforening?

Ja dette er spørsmålet som styret i kulturvernforeningen får seg forelagt på møtet førstkommende tirsdag. Et så vidt omfattende spørsmål skal selvsagt ikke besvares der og da. Poenget er å starte en prosess fram mot årsmøtet i 2018 som skal munne ut i en strategisk plan for perioden fram til 2023.

Hva er så bakgrunnen for at vi nå ser nødvendigheten av en slik gjennomgang og  behovet for en strategisk plan? La meg illustrere dette i form av bilder og tekst i en noe forenklet fremstilling.

Hvaler kulturvernforening i perioden 1972 – 2003

 

I foreningens første 30 år var aktivitetene knyttet til  Nordgården bestående av hovedbygget, Emilstua den gamle stenhoggerboligen, og  låven med samlingen av gjenstander. Et styre på syv personer styrer denne virksomheten

Hvaler kulturvernforening i perioden 2004 – 2017

                                   Med makeskiftet i 2004,  og byggingen av av Brottet, startet et nytt kapittel i historien om Hvaler kulturvernforening med etablering av ny parkeringsplass og restaurering av den gamle smia og maskinhuset.

Bygging av flere støttefunksjoner som kiosk, orkesterhus, lystårn og verksted, etablering av 12 km kyststi (Kulturleden)  og  bygging av den optiske telegrafen på Skjelsbuveten. (2014)

Fra 2012 drifting av to kystledhytter, fra 2016 bygging og drift av den tredje. Fra 2015 restaurering av gamle Brekke skole. Fra 2012 – pt arbeid med å etablere kystlekeplassen med to avdelinger.

Bygging av de nye Nordgårdsbrygga (2016), drifting av Amfigrotta som selskapslokale og samarbeid med Hvaler kommune bl.a. om forvaltning av Akerøy fort (2017).

Denne lista over aktiviteter og prosjekter er ikke utfyllende. Et styre på syv personer styrer denne virksomheten.

Om vi skal oppsummere foreningens styrke og sårbarhet etter denne sterke veksten fra 2004 og fram til i dag, kan den sammenfattes i følgende punkter:

Styrke:

  • stor og kompetent frivillighet gjennom hele perioden
  • mangesidig og positiv tilbakemelding på formidling av Hvalers historie og kultur
  • betydelig støtte fra næringsliv og offentlige instanser
  • bred dekning i media
  • bevissthet om nødvendigheten av å bygge nettverk
  • bevissthet om nødvendigheten av aktiv markedsføring
  • opplever å være en merkevare/renomé-bygger i Hvaler-samfunnet
  • Økende medlemsmasse 2010 , 125. – 2017, 290.

Sårbarhet:

  • Nær 100% av all administrasjon, drift og utvikling er basert på frivillighet
  • Organisasjonen, gjennom et styre på 7 medlemmer og 3 – 4 undergrupper, er ikke tilpasset dagens aktivitetsnivå.
  • Utviklingen fra  investeringsperiode til driftsperiode setter press på økonomien
  • Sterkt økende driftskostnader.

Det som er presentert ovenfor må leses som en kortfattet og skjematisk beskrivelse av Hvaler kulturvernforening. Forhåpentligvis bidrar dette imidlertid til å få fram nødvendigheten av å starte en prosess der vi kan utvikle de mange sterke sidene organisasjonen i dag har opparbeidet, men som samtidig tar den åpenbare sårbarheten på alvor. For å gå inn  i denne tematikken, og forhåpentligvis komme ut med en styrket organisasjon,  trenger vi styrets grundige gjennomgang. Det vi  ikke minst håper å hente inn er  synspunkter fra medlemmer og andre støttespillere.

Styret i kulturvernforeningen  skal som nevnt  behandle denne saken førstkommende tirsdag og vil da forhåpentligvis  legge opp til en prosess der vi kan hente inn flest mulige innspill.

Årsmøtet i 2018 vil gi svar på om vi er i stand til å løfte Hvaler kulturvernforening videre som en mangesidig samfunnsaktør og formidler av Hvalers og kystens historie og kultur.

 

Paul Henriksen

 

Dugnad i vårlig ramme på Brekke skole i dag

Etter at dugnadsgjengen på gamle Brekke skole i flere uker har jobbet innendørs, var tiden nå inne til også å fokusere på utearbeid i form av brenning av kvist, kvast og tørt gress i det som vil bli en viktig hage for aktiviteter knyttet til huset. I tillegg ble det reist stillas på sørveggen som nå vil bli vasket og malt. Våren ble ikke minst understreket av at påskeliljene Frode lund satte i høst, nå spirer under en nymalt vegg der også nymalt vindu og ytterdør vitner om stor fremdrift i dugnadsarbeidet.

Stilas er på nytt reist på sørveggen. Nå skal veggen vaskes og deretter males  i ukene fram mot sommer og ferie.

Stabburet (stolpehuset) en utfordring for Hvaler kommune, en mulighet for oss

Knut Hjortland, Eivind Børresen, Ragnar Holte, Frode Lund og Paul H hadde befaring på stabburet i dag, og ser muligheten til både å sikre et viktig kulturminne og samtidig sikre skolebygget viktige funksjoner

Like i nærheten av den gamle skolen ligger stabburet fra 1700-tallet, en gang et viktig bygg i storgården og kommunesenteret på Brekke. Med byggets historie og plassering er dette et viktig kulturminne som den nye kulturminneplanen (vedtas senere i år)  utvilsomt vil sette et utropstegn ved. I mange ti-år har imidlertid stabburet vært uten vedlikehold fra eieren Hvaler kommune, med det til følge at det har vært langvarige lekkasje i taket og råteangrep i deler av den massive tømmerveggen.

Nå er tanken reist om muligheten for å flytte stabburet nærmere skolen og dermed bidra til å løse noen av de utfordringer vi ser at skolebygget vil ha både i forhold til lagerplass, men også i forhold til våtrom/dusj. Om styret i kulturvernforeningen sier ja til å gå i forhandlinger med kommunen om en avtale knyttet til stabburet, slik dugnadsgjengen applauderer, vil dette kunne bety sikring av et viktig kulturminne, samtidig som viktige funksjoner med tanke på fremtidig drift sikres. Uansett  – det haster med å “ta et nytt tak på Brekke” . Denne gangen handler det om taket på stabburet. Vi kjenner til støtteordninger for denne type sikring. Spørsmålet er så om eieren gir grønt lys for å ta et grep også her.

Paul Henriksen