I et kystsamfunn som Hvaler, der båten har vært kommunikasjonsmiddelet og havet leveveien, har det gjennom generasjoner blitt utviklet spesielle båttyper. Det er nok å nevne Hvaler-skøyta, eka og Spjærøykrysseren, den siste utviklet på båtbyggerier bl.a. i Kjelvika ytterst i Skjelsbusundet.

For et par år siden ble det stiftet en egen forening for personer med spesiell interesse for denne båttypen  og historien rundt.Onsdag 29.03. kl 18:00 inviterer Spjærøykrysser-klubben til åpent medlemsmøte på Folkets Hus på Spjærøy.Les invitasjonen til møtet her. A?pent medlemsmøte

På vegne av styreleder Trond Andersen

Paul Henriksen

Selv om en mengde med gammelt inventar og utstyr i form av  bøker, plansjer, kart, ovner og møbler er tatt ut av den gamle skolen på Brekke, noe for å bli kastet, annet for et “liv” i nye omgivelser, dukker det stadig opp nye “klenodier” som i ettermiddag i form av bokstavlapper. I arbeidet med å  dra av gammel malingsflass fra  veggene, i det som kan ha vært et spesialrom, fant Ragnhild Nordengen en stor bunke lapper med bokstaver “gjemt” bak husets historiske rørsystem. Igjen fikk dugnadsgruppa, her ved Eivind Børresen og Kjell Brobakken boltre seg i mer eller mindre fantasifulle innspill på hva disse bokstavene ble brukt til. Kanskje var det så enkelt at dette rett og slett var skolens alfabet?

Arbeidet med bygg som gamle Brekke skole betyr at det å forholde seg til maling på vegger og tak må gjøres med respekt for de historiske valgene som er gjort.

I dette ligger også at vi må ha profesjonell hjelp til å tolke de valg som er gjort både i form av farger og tapet. Med fylkeskonservatorens hjelp er vi nå i kontakt med firmaet Historiske hus, som har spesialkompetanse på området, og som etter alle solemerker skal lage en egen rapport på den rikdom av malingtyper, fargevalg og tapet som vi avdekker i dette bygget. Før dette analysearbeidet starter er bl.a. Kari Gjerding, Paul H og Eivind Børresen i gang med å dra ned malingflass fra brannmurer og tak. En møkkajobb, men sikkert bra for nakke og skulder når de verste krampene er borte!

I første etasje jobber Ragnar Holte og Frode Lund med det som engang var storstua i huset. Den gamle skilleveggen, som mulig kom opp under en annen bruksperiode ( i perioden da det også Hvaler Sparebank holdt til her) er nå igjen på plass og vil ble dekket med tidsriktig tapetArbeidet med gamle Brekke skole har  i snart tre år nå hatt en meget god fremdrift der vi stadig har idemyldringer om fremtidig bruk og  innredning av huset som noen forvillede sjeler ville rive. Takket være kulturvernforeningens engasjement, enkeltpersoners initiativ og flott støtte fra fylkeskonservatoren, kan vi nå slå fast at gamle Brekke skole med sin mangesidige Hvalerhistorie  definitivt er reddet.

Paul Henriksen

I  sitt møte onsdag 15. mars, får utvalget for samfundsutvikling i Hvaler kommune (UFS) seg forelagt en sak som bygger en ny gren på det mangfoldige treet Hvaler kulturvernforening etter hvert består av. Saken har sin bakgrunn i et budsjettvedtak for 2017 gjort av  Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet de grønne. Ved å avsette kr 500.000,- til et samarbeidsprosjekt, ønsker nevnte partier  både å få på plass en forvaltnings- og skjøtselsavtale for Festningsholmen (Akerøya) samt bidra til å styrke kulturvernforeningen rolle som samfunnsaktør innenfor områdene kultur- og kulturminnevern og næringsutvikling. I avtaleutkastet settes det i den anledning av  av kr 100.000,- til kulturvernforeningens administrative arbeid.

Den nye samarbeidsavtalen som etter alle solemerker vil bli inngått mellom Hvaler kommune og Hvaler kulturvernforening vil gi spennende erfaringer for hva som kan utvikles i samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten . Den nye avtalen vil selvsagt gi foreningens nye utfordringer både praktisk og organisatorisk. Samtidig vil et slikt taktskifte i kulturvernforeningens samarbeid med kommunen, kunne bidra til å utvikle foreningen administrativt og herigjennom  styrke foreningen både på kort og lang sikt. Ikke minst vil dette samarbeidet bygge opp under det som er hovedkjernen i foreningens arbeid, det kulturhistoriske arbeidet nedfelt i den ny kulturminneplanen som kommer til behandling senere i 2017.

Les sakframlegget her:Samarbeidsavtale HK – Hkvf

Paul Henriksen

Styret i Hvaler kulturvernforening minner om årsmøtet 2017 som avholdes i Amfigrotta ved Brottet torsdag 16. mars kl 19:00. Om du ikke er medlem, men likevel interessert i foreningens arbeid og virksomhetsområder, er du velkommen med som observatør.

Les styrets årsmelding for 2016 her Årsmelding for 2016 styrebehandlet og justert

Paul Henriksen

Kystledhytta Klyven snart klar for å hilse bevegelseshemmede velkommen

Med støtte fra Lions, har Hvaler kulturvernforening  som ambisjon at kystledhytta Klyven skal være et foretrukket alternativ for personer med bevegelseshemning evt. avhengig av rullestol. Vi nærmer oss nå med stormskritt målsettingens forutsetning, nemlig å få på plass ny tilpasset dør, rampe og en bredere og skjermet uteplass. Med ny dør på plass, plomberes den gamle (bildet til høyre) som kun blir en “kulisse” for å fremstå lik de to andre hyttene.

Vinkel til besvær

For å få på plass en frostfri plass for kompressoren som skal holde det isfritt rundt den nye Nordgårdsbrygga, bygde dugnadsgjengen i sene høstuker en sjøbu på 15 kvadratmeter. Nå skulle det vise seg at denne fremsto med en takvinkel på 26 grader, mens reguleringsbestemmelsene for området foreskriver 33 – 38 grader. OK, er det så, så skal vi gjøre vårt for å rette feilen selv om dette er aldri så surt og medfører ekstra arbeid. Vi startet i kveld med å rive, førstkommende lørdag er gjengen på plass for å jekke opp taket og endre dette til foreskreven vinkel. Innen 1. april skal bua ha en takvinkel i tråd med bestemmelsene.

Vi gjør en takvinkel til besvær til en lærdom det knytter seg mange tanker rundt.

Paul Henriksen

Dette sitatet, hentet fra Hvalers bygdebok “Gårder og slekter”, refererer seg til en besiktigelse av det enetasjes huset på Brekke som på slutten av 1700-tallet var bolig for en presteenke . Huset ble etter befaringen beskrevet som så dårlig at det ikke var egnet som bolig for en presteenke, men “kunne henge sammen noen år til og var beboelig for en bonde om det ble klint” (med kumøkk – min tilføyelse).

Hvor mye som er igjen av det lille enetasjes huset som ble beskrevet over , vet vi jo ikke. Det vi vet , er at noen av vinduene, 2 – 3 dører, taksperrer, grue og muligens deler av veggene har vært med på den lange historiske reisen.  Hvor gamle tømmerveggene, som i kveld ble avdekket bak den gamle panelen er, vet vi ikke helt sikkert, men vi antar at disse skriver seg fra de første tiårene på 1800-tallet da det ble foretatt ombygging og påbygning på Brekke.

Parallelt med at gammel panel ble fjernet for å gi plass til ny  ( med samme profilering) er det tid for en viss grad av rengjøring (Kjell Ole Brobakken) etter flere dugnadsdager med skraping og børsting av tak og vegger. Et tredje lag,  Frode Lund og Ragnar Holte isolerer, legger ny veggkledning og gjør klart for et spennende prosjekt der gammel tapet skal tilbake i det som en gang var storstua på Brekke. Med fagkyndig hjelp skal nå restene av tapet “analyseres” som grunnlag for valg av  1800-tallstapeten som skal pryde denne delen av huset.

Tapetrester fra flere ti-år er sikret. Et spennende , men vanskelig valg skal gjøres, før vi faller ned på det mønsteret som skal prege storstua på Brekke.

Det er ikke søppel på vei til Sandbakken Jan Borger Berntsen legger på lasteplanet, men en samling deler fra opptil flere gamle etasjeovner. Disse skal foreløpig til trygg lagringsplass før vi forhåpentligvis,  med erfaring fra å legge puslespill,  kan få minst en av disse ovnene på plass igjen på Brekke.

Dernest var det endelig klart for dagens gode kaffeprat med et mangesidig repertoar av samtaleemner fra ski-VM i Lathi, tapet-alternativer og  restaurerings-økonomi. I ettermiddag stilte følgende til innsats på det historiske bygget  på Brekke: Eivind Børresen, Ragnhild Nordengen, Knut Hjortland, Ragnar Holte, Jan Borger Berntsen, Kjell Ole Brobakken, Frode Lund og Paul Henriksen

Paul Henriksen

Kulturvernforeningen har fornyet seg med ny nettside. I den forbindelse  er det nå lett å finne ut både når og hva som er på “plakaten” ved å gå inn på “Brottet og Amfigrotta” i menylinjen. Søker du opplysninger om forestillinger etc. klikker du deg inn på “Arrangementer og forestillinger” der du finner kalenderen.

Er du interessert i å leie for et privat arrangement og vil vite når det er ledig i Amfigrotta, da er stedet å søke; “ønsker du å leie“. Her finner du også bl.a. priser og kontaktadresser.

Paul Henriksen

Etter å ha vært velsignet med “godt vær” på dugnadene i ukevis, slo høljregnet til i ettermiddag da ti mann “mønstret på” for den faste manndagsdugnaden. I dag var “menyen” å få taksten tilbake på kystledhytta Klyven, og komme videre med rampen som skal gjøre det lettere for rullestolbrukere å ha en god ferie ved Skjelsbusundet. I løpet av en ukes tid kommer ny dør og rekkverk på plass, slik at vi med sikkerhet kan ønske de første gjestene velkommen  til en oppgradert hytte den 24. mars da sesongen starter. Vi har fortalt det før, og forteller det gjerne i igjen: å bygge om kystledhytta Klyven på denne måten er muliggjort gjennom støtte fra Hvaler Lions og Østfold fylkeskommune. Vi lar for øvrig bildene fra ettermiddagens dugnad tale for seg.

Tåke og tungt regn “tvang” etter hvert dugnadsgjengen inn i spisebrakka der stenhoggerne også fant hvile og rom for en god prat på 50- og 60-tallet. På dugnaden i kveld: Arild Johannessen, Thor-Ivar Olsen, Jonas Jonassen, Erling Olsen, Per Christiansen, Asbjørn Svendsby, Carsten Henriksen, Helge Olav Lilleheier, Jan Vassdal og Paul Henriksen.

Paul Henriksen

Bildene over er hentet fra fiskerihavna i Utgårdskilen (1957), Moloen på Brattestø (vernet av riksantikvaren og private båtplasser fjernet), innløpet til fiskerihavna i Vikerhavn, Torbjørnskjær fyr (1954), Såta på Linnekleppen, Herføl og Losskøyta i Skjelsbusundet på slutten av 1800-tallet.

Det disse bildene har til felles, er at de representerer områder der Kystverket http://www.kystverket.no/  har lagt til rette for utvikling i Hvalersamfunnet i en periode på langt mer enn hundre år. Stikkord for denne utviklingen er “havnehistorie”, “loshistorie”, “fyrhistorie” og historien om merking av farleder.  Skal vi forstå Hvalers historie og utvikling fra rundt 1850 og fram til i dag, er det derfor viktig å bla i Kystverket rike og mangesidige historie.  Den serveres her med link til Kystverkets egen hjemmeside:

http://www.kystverket.no/Kystkultur/Hvordan-Kystverket-ble-Kystverket/

Paul Henriksen

Torsdag 16. mars er det på nytt klart for årsmøte i Hvaler kulturvernforening. Foreningen som ble stiftet under navnet Hvaler bygdesamling i 1972 har de siste årene hatt en markant vekst både i antallet prosjekter, i dugnadsinnsats og i “omsetning”. Dette er en vekst som bringer mye positivt med seg, men som samtidig også tydeliggjør en sårbarhet som betinger at vi må bygge en mer robust organisasjon i årene som kommer om vi skal være i stand til å holde samme aktivitet og nivå. Disse perspektivene berøres også i årsmeldingen som styret legger fram for medlemmene på årsmøtet, men som vi også  gjerne deler med alle dere andre som støtter opp om Hvaler kulturvernforening. Les årsmelding for 2016 her:Årsmelding for 2016 styrebehandlet og justert

————————————————-

Paul Henriksen