Brekke skole i dag – på terskelen til historien og avishistorien

 

Jeg har flere ganger tidligere sammenlignet restaureringsarbeid i et gammelt bygg som Brekke skole med arkeologien, i alle fall så langt som vi på begge «arenaer» fjerner «lag for lag» for å avdekke historien. På gamle Brekke skole dreier dette seg bl.a. om å  fjerne lag med tapet, murpuss, panel og gulvbord. Gjennom dette arbeidet er det avdekket både gjenstander, gamle bygningsformer, inskripsjoner i treverket og i dag nærmere 120 år gamle aviser, Norsk Kundgjørelsestidende (forløperen til Norsk lysningsblad) og Landsbladet fra 1898. Flere eksemplarer av disse avisene dukket frem da vi fjernet råtne gulvbord og en terskel på kjøkkenet. Legg merke til annonsen med overskriften «Flagget befriet» – om muligheten for å få fjernet unionsmerket i flagget!

Når det gjelder Landsbladets historie er det ikke mye å finne på nettet, men følgende forteller i alle fall noe (Wikipedia)

Fædrelandet, konservativt-religiøst blad, grunnlagt 1868 i Oslo, utkom ukentlig, senere to og tre ganger i uken. Redaktør fra 1876 var Vilhelm Aubert. Bladet begynte 1882 en sterk agitasjon for dannelsen av konservative foreninger.

I 1893 ble bladet slått sammen med avisen Almuevennen til dagsavisen Landsbladet, som utkom til 1911 med Aubert som redaktør.

Dagens dugnad besto som nevnt i å fjerne råteskader på kjøkkenet under den gamle utslagsvasken. På bildene under er Eivind Børresen og Knut Hjortland godt i gang.

Kjøkkenet var også Jan Berntzens arbeidsplass i dag der arbeidet bl.a. besto i å pusse jernramma som bærer murhetta over grua. Om kort tid rykker tidligere murer Asger Bentzen inn for å sette grua og bakerovnen i stand, det som fylkeskonservatoren kalte «husets sjel».

 

Kulturminnedagene på Hvaler : Ny plan for kulturminner – til glede og utvikling for Hvaler. Kronikk i Fredriksstad Blad

Akerøy fort og «Lokalet» på Herføl

Salteriet i Gravningssund, nå fritidsbolig, og kilen på Tisler

Pikesten fyr, Asmaløy

 

Les undertegnedes kronikk i FB nett nå og i papirutgaven , antatt på torsdag 14, om forslaget til ny plan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.

https://www.f-b.no/debatt/kulturminner/hvaler-kommune/ny-plan-for-kulturminner-til-glede-og-utvikling-for-hvaler/o/5-59-871259

NB. I kronikken har det dessverre sneket seg inn en feil; det er seks og ikke åtte som det står i teksten.

Planen presenteres av prosjektleder Anette Hansen førstkommende torsdag kl 18:30 i  rådhuset, Skjærhalden som del av Kulturminnedagene på Hvaler. Alle hjertelig velkommen

 

Paul Henriksen

Bygging gjennom prøving og feiling

Det er et gammelt og vel anerkjent pedagogisk prinsipp at en lærer og utvikler seg gjennom prøving og feiling. I så måte er dugnadsarbeidet  en «arena» hvor dette i høyeste grad er tilstede. I så måte gjelder dette også arbeidet som nå pågår med å rydde vekk sten som har blitt lagt på taket og mot veggen på Amfigrotta. Mange timers innsats i form av å hente og legge ut stenskåler blir nå reversert når vi etter mange rådslaginger  erstatter stenen med treverk. Dette arbeidet startet vi på i dag og etter alle solemerker vil den siste veggen (mot nord) bli dekket med panel neste mandag.

I gruppa sten og sten og atter sten; Thor Ivar Olsen, Steinar Pettersen, Jan Appelgren , Jan Arntzen og Paul H.

Sten handlet det også om i den andre  dugnadsgruppa som var i sving i dag. Rad for rad legger Leif Hansen, Kennet Baarstad og Erling Olsen svenskestenen sirlig på plass. I sommer var det mange hyggelige tilbakemeldinger på at det skjer mye i og rundt Brottet fra et år til et annet. Selv med mye prøving og feiling aner det meg at dette også vil bli reaksjonen når vi neste år åpner for ny sommersesong og innrykk av gjester og publikummere til området

Paul Henriksen

Kulturminnedagene på Hvaler – Bli med på presentasjonen av Hvalers nye kulturminneplan

I år 2000 ble det gjort et større arbeid med å registrere rundt 180 kulturminner på Hvaler, et arbeid som skulle danne grunnlag for Hvalers første kulturminneplan. Av ulike grunner førte i ikke dette arbeidet fram til et endelig plandokument. Det skulle gå 13 år før arbeidet ble tatt  opp igjen og i år kommer det endelige planutkastet til endelig godkjenning.

Planarbeidet har blitt ledet av Anette Hansen tidligere Hvaler kommune, nå Cowi, med bidrag bl.a. av flere  i Hvaler kulturvernforening. Det har blitt et meget omfattende og bildebelagt  dokument som vil være til stor nytte og kunnskap for de mange som er opptatt av Hvaler kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Ikke minst vil dette bli et viktig redskap for administrasjonen og politikere i deres forvaltning av eiendom og landskap. Forhåpentligvis vil dette også være en plan som stimulerer til utvikling av næring og friluftsliv på Hvaler. Planen har fem fokusområder:

  • Hvalertuftene
  • Maritim kulturarv
  • Strandsitter- og husmannsplasser og jordbrukets bygninger
  • Jordbrukets kulturlandskap og verneverdige kulturlandskaper
  • Stenindustrien
  • Hytte og fritidskommunen Hvaler

Hva er mer naturlig under kulturminnedagene i år enn da å presentere Hvalers første plan for kulturminner. Dette skjer i kommunestyresalen på rådhuset torsdag 14. september kl 18:30. Det er planansvarlig Anette Hansen som presenterer planen som nå har vært ute til høring.

Som nevnt er planen godt illustrert med bilder. Her et lite utvalg bilder som illustrerer bredden i planen.

Paul Henriksen

 

Hele Nordgårdsbrygga blir «vår»

Nordgårdsbrygga fotografert i 2012 og i 2017

Som vel kjent har Hvaler kulturvernforening fra 2015 og fram til i år bygget en større pålebrygge over den gamle stenfyllinga , Nordgårdsbrygga ved Brottet. Med dette har området fått en flott brygge som både gir plass til historiske fartøyer (Museumshavna) og en sterk oppgradering for de private båtene som tidligere lå ved en stenfylling. Det er Hvaler kommune som er grunneier i området.

Det som ikke er så godt kjent, er at Hvaler kulturvernforening har inngått en 50 år lang forvaltningsavtale med kommunen for hele området med Brottet og Museumshavna. Unntatt har vært området på nordsiden av Nordgårdsbrygga med fire «kommunale» båtplasser.

Flyfoto av hele det flotte området som eies av Hvaler kommune og forvaltes av Hvaler kulturvernforening

I august 2016 behandlet styret i kulturvernforeningen det fremtidige forvaltningsansvaret for  Nordgårdsbrygga, og besluttet i den sammenheng å gjøre en henvendelse til Hvaler kommune om å overta ansvaret for, og med det også inntektene fra, de fire kommunale plassene. «Dette under forutsetning av at de juridiske og økonomiske forholdene rundt disse plassene har funnet sin løsning».

Bakgrunnen for vårt ønske om å overta forvaltningsansvaret for hele brygga er følgende:

  • Vi er daglig tilstede i området og i så måte tilgjengelig for alle som har tilhørighet til havna
  • Den nye brygga, med de muligheter for aktivitet denne gir, har behov for en samlet forvaltning og utnyttelse.
  • Inntekten fra  båtplasser vi være et viktig tilskudd til foreningen i forbindelse med utvikling og vedlikehold av brygga

Nå er det klart at det er gitt fritak for betaling for to av fire «kommunale» plasser, dette med juristers gjennomgang av gamle avtaler om båtplassrettigheter for de aktuelle eiendommene. Så kan vi  mene mye om at noen skal slippe å betale for en båtplass på  en oppgradert brygge betalt av det offentlige og en frivillig forening, men når situasjonen en gang er slik, er det bare å ta dette til etterretning. Uansett er de uavklarte forholdene som vi viste til i fjor, nå avklart.

Administrasjonen i Hvaler kommune har etter dette gitt klare signaler om at Hvaler kulturvernforening kan overta det hele og fulle forvaltningsansvaret for Nordgårdsbrygga fra 1.1.2018, m.a.o. samme dato som Borg Havn overtar forvaltningen av havnene på Hvaler. Dette betyr i klartekst at kulturvernforeningens brygge «Norgårdsbrygga» holdes utenfor denne omorganiseringen, og at vi kan overta inntektene for ytterligere to båtplasser. Totalt vil det innebære at vi kan leie ut 7 – 8 plasser ( litt avhengig av størrelse) i den nye Norgårdsbrygga. Plassene vil i tråd med reguleringsplanen bli forbeholdt tradisjonelle/historiske fartøyer og da først og fremst fartøyer bygget i tre.

Paul Henriksen

Folk og hus skinte med sola på Brekke-dagen

Gamle Brekke skole 2013 – Hva skal skje med den gamle skolen – rive eller restaurere?                                            Gamle Brekke skole 2017 – skolen skinner etter to og et halvt års traust dugnadsarbeid. Forvandlingen viste vi fram på Brekke-dagen

Vi fikk den Brekke-dagen vi hadde håpet på i dag da 50 – 60 personer møtte fram for ved selvsyn å se den store forvandlingen bygget har vært igjennom siden 2015. Da vi åpnet den nyrestaurerte døra kl 12:00,  strømmet folk inn og sola viste seg for første gang på flere dager. De som imidlertid glimret med sitt fravær var representanter for de politiske partiene, men de hadde vel mer enn nok med sitt der de sto på stand på torg og streder. Spørsmålet som må være legitimt å stille er hvorfor slike arrangementer som Brekke-dagen ikke vekker interesse hos lokale politikere? Ikke for å dele ut valgmateriell, men for å «markere» at det dere driver med er av verdi for bygda og folk som bor der.

Nok om det – de som viste sin interesse, og det var gledelig mange, kjøpte sin kaffe og kake, tok lodd, kjøpte plansjer og kart til inntekt for arbeidet, stilte spørsmål om husets historie og fremtid, og kom med innspill til restaureringen. På denne måten ga alle som møtte fram på Brekke-dagen inspirasjon til det store og spennende arbeidet som ligger foran oss. Vi lar bildene under fortelle sitt tydelige språk om oppmøtet.

 Om du vil vite mer om Gamle Brekke skole, stikk innom på onsdagene når vi jobber dugnad. Du treffer oss også på Eplefestivalen søndag 24. september. Her har vi med gamle undervisningsplansjer for salg til inntekt for restaureringsarbeidet i tillegg til å gi informasjon både om husets historie og fremdriften i arbeidet.

Hvaler kulturvernforeningen og venneforeningen for Gamle Brekke skole takker alle som bidro, og alle som møtte opp, for en strålende dag, en dag som inngår i kulturminnedagene på Hvaler høsten 2017.

Paul Henriksen

Dugnad med fokus på Brekke-dagen, en åpen dør til historien.

Ragnhild Nordengen viser fram en av de mange Korsmo-plansjene som vi har til salgs på Brekke-dagen. Vel verdt et besøk er også de innvendige historiske kontrastene. Veggen på bildet til høyre, en gang i tiden en yttervegg, som Jan Berntzen, Frode Lund og Paul H skraper for murpuss, representerer noe av det mest interessante i huset. Veggen vil, etter fjerning av murpuss og gammel maling, bli bevart som den er fra 1700-tallet.

Dagens dugnad på Brekke var som alle andre dugnader, en jobbedag, men dagens innsats hadde også fokus på kommende lørdag da vi kl 12:00 åpner den flotte inngangsdøra for alle dere som ønsker informasjon om hva dette bygget rommer av utfordringer og muligheter. Om du ønsker kan vi vise deg små og store historiske detaljer som veggen på bildet over  eller det «forbudte» innrisset av Kong Håkons monogram gjort under krigen

 

Kong Håkons monogram risset inn i veggen

Eller hva med denne målestaven med svensk innskripsjon og angivelse av forskjellige fiskeslag. Vi fant denne under en opprydding i det gamle stabburet. Er den brukt på gamle Brekke skole?, neppe. Eller var dette en målestav brukt av en fisker eller fiskeoppkjøper? Vi undrer og venter på svar.

Kanskje du kun er nyfiken på det vi selger til inntekt for restaureringsarbeidet? Fortsatt har vi nemlig mange gamle kart og plansjer igjen å selge, bl.a. original-trykk fra Korsmos verdenskjente ugressillustrasjoner fra 1930-tallet. Les her hva Naturhistorisk museum skriver om disse plansjene : http://www.nhm.uio.no/besok-oss/utstillinger/skiftende/ugress/plansjesalg.html

I andre etasje, bl.a. brukt som gymsal for elever på Floren helt fram til slutten av 60-tallet, kan du i tillegg til å bla i gamle kart, plansjer og bøker, se eksempler på det innvendige restaureringsarbeidet. Ragnar Holte, Frode Lund, Kjell Brobakken og Ragnhild Nordengen er av de mange som kan fortelle om det mangesidige arbeidet som er på gang på gamle Brekke skole.

Uansett vær – hjertelig velkommen til å besøke gamle Brekke skole førstkommende lørdag der du, i tillegg til historiefortellingen, kan hygge deg med en kaffekopp og et stykke kake.

Brekke-dagen inngår i «Kulturminnedagene på Hvaler» som arrangeres i tidsrommet 9.september til 24. september, et samarbeid mellom Hvaler kommune og Hvaler kulturvernforening

Paul Henriksen

Dugnad med de små, men viktige skritt på dagen da høsten kom til Hvaler

Høstvær med regn i lufta  og fall i temperaturen stopper ikke dugnadsgjengen i Brottet for å gå løs oppgavene som venter. I dag var mannskapet av forskjellige årsaker noe redusert, men like fullt fikk vi stålbørstet og skrapt flere av bordene som skal beises foran neste sesong. Fem nye bord er også bestilt fra NAVs snekkerverksted slik at publikum skal møte et oppgradert havneområde der enda flere skal kunne slå seg ned for en hyggelig prat og gjerne en kopp kaffe. Dette både ved forestillingene i Brottet og som del av turen i området.

Dagens dugnad innebar også avslutning av arbeidet med  panel på sør-vestveggen. Kun en vegg (mot veien) står igjen før Amfigrotta kan presenteres med panel over det hele. Taket derimot er en større utfordring. Her er vi nå i dialog med Hvaler kommune om en endring av dekket. Går det slik vi ønsker – og planlegger, så fjerner vi alle stenskålene på det 130 kvm store taket og erstatter  dette med et tredekke. Stenskålene som skal fjernes vil bli brukt som utfyllingsmasse på stranda. Kanskje vi også kan se for oss en avgrenset del av dette store taket som en «takterrasse». Vi får se hvor langt penger og tillatelser rekker.

Med godkjennelsen av brygga på plass, kan vi også planlegge og jobbe videre her. I dag ble bua på brygga ryddet, bua som først og fremst ble bygget for å huse kompressoren for boblesystemet rundt brygga. Siden det er godt med plass for øvrig i denne bua, vil vi etter hvert innrede med boder for kystledhyttene. Her skal kystledfolket finne redningsvester, årer og annet relevant utstyr for et godt opphold ved Skjelsbusundet. I planene for brygga ligger nå også lyssetting med minimum seks lyspunkter.

På bildene: Bjørn Hoff, Tom Buskoven, Steinar Pettersen og Per Christiansen

Paul Henriksen