Gamle Brekke skole med egne sotengler

Da seilskutetiden var over og dampskip, eller steamship, overtok frakt av varer på verdenshavene, vokste det frem nye yrkeskategorier om bord. En av disse «yrkesgruppene» var fyrbøterne som foret kjelene med køl og som raskt fikk tilnavnet «sotengel», svette og fulle av sot som de fremsto etter lange dager med spade foran glohete og enorme fyrkjeler langt under dekk.

http://www.lardex.net/joomla/index.php?option=com_content&view=article&id=415:sotengler

Dagens «sotengler» har noe lettere arbeidsforhold og «yrket» har også endre karakter. De «moderne sotenglene» er nemlig  med oss på gamle Brekke skole der det eneste de har felles med sliterne over, er at de jobber med sot og rengjøring. De store forskjellene til tross, vi har tillatt oss å stjele litt fra skipshistoriens sjargong og titler.  Det handler som nevnt om sot, rust og fjerning  av annen smuss når Ragnhild Nordengen, Birgit Sandstrøm og Eivind Børresen  nå har gått løs på de gamle etasjeovnene, som vi har fått, og som  skal på plass  i det historiske bygget på Brekke.

Fra «brua» er det bare å si: «midship – steady so sotengler».

Paul Henriksen

 

Gutta i røyken

Dagens dugnad i Brottet hadde flere gjøremål. Et av disse var å få brent opp gamle restmaterialer, reklameplakater, møbler  etc. som har hopet seg opp over flere år. Mye er kjørt på Sandbakken, i dag gikk resten opp i røyk, i et aldeles flott høstvær som bestilt både for bålbrenning og andre gjøremål.

Hele dugnadsgjengen tro til da ekene ble tatt på land i dag; Thor-Ivar Olsen, Asbjørn Svendsby, Helge Olav Lilleheier (i «Lille Gule»), Tom Buskoven, Leif Hansen, Steinar Pettersen, Arild Johannessen , Jan Arntzen og Paul H.

Senhøstes arbeid  betyr også opptak av de to gamle ekene som stilles til rådighet for gjester på kystledhyttene, et tiltak mange av gjestene benytter seg av. For noen, både store og små, er dette første gang de er i en robåt, for andre betyr en tur med eka å ta opp igjen gammel kunnskap. Uansett er dette en type formidling av kulturarven vi har stor tro på – vern og læring gjennom bruk.

For øvrig går det raskt fremover med legging av et tredekke på taket av Amfigrotta. Vi er nå over halvveis på det rundt 130 m2 store taket. Om økonomi og været er på vår side i ukene som kommer, er målsettingen å ha lagt hele dekket før vinteren for alvor setter inn.

Paul Henriksen

 

«Vi gruer oss» med stor glede på Brekke skole

Da representanter for fylkeskonservatoren  i Østfold besøkte Gamle Brekke skole for første gang i 2014, uttalte  en av disse at kjøkkenet med grua og bakerovnen var selve hjertet, ja sjelen,  i den historiske bygningen. Med dette som bakteppe har vi derfor  planlagt nøye hvordan dette sentrale rommet, i det historiske bygget, skal bygges opp igjen.

Eivind Børresen orienterer Stefan Ädel hos fylkeskonservatoren om fremdriften med arbeidet med grue og bakerovn.

Dugnadsarbeidet både i Brottet og på Brekke har en rekke fagfolk på laget. I så måte er Asger Bentzen, som tidligere murer, en av disse. Asger gjør derfor en flott jobb for oss både gjennom å pusse brannmurene og nå ved å bygge opp igjen grua og bakerovnen. På bildet fra sist lørdag er Asger godt i gang med dette faglig utfordrende og viktige arbeidet.

Asger er mannen som nå skal bygge opp igjen grua med bakerovnen og dermed gjenskape husets «hjerte og sjel».

Paul Henriksen

Bli med på natur- og kulturhistorisk vandring til Botneveten i morgen kl 13:00

Fra Botneveten, Hvalers nest høyeste punkt (70 m.o.h.) er det flott utsikt både mot de indre delene av Kirkøy og mot hav og sund i øst og sør/sør-vest
På 1970-tallet sikret Oslofjordens Friluftsråd (OF) området på Botneveten, Kirkøys høyeste punkt (70 m.o.h.), for allmennheten. Det var flere som stusset den gangen over at OF også engasjerte seg for sikring av friarealer i Hvalers «innland». Mange er det nok nå som takker fremsynte folk i OF for nettopp å se kysten og fjorden i et større perspektiv.
Avstanden fra den nye parkeringsplassen og opp til «veten» er ca. 3 km. Fra utkikkspunktet på «veten» er det utsyn til store deler av Kirkøy og sjøområdene i øst  og sør/sør-vest.
I motsetning til tidligere, da området fremsto som ukjent og relativt ufremkommelig for de av oss som ikke er lokalkjent, så bidrar nå en merket sti å gjøre dette til et godt tilgjengelig og spennende turterreng. I morgen, søndag 5.11. kl 13:00,  inviterer Oslofjordens Friluftsråd, i samarbeid med Hvaler kommune,  til åpningen av en ny kyststitrasé til Botneveten. Parkere gjør du på den nye parkeringsplassen (Hyttekasbakken 25).
I dette området handler det imidlertid ikke bare om utsikt og en mangfoldig natur. I området var det også «industriell virksomhet», gjennom uttak av feltspat i en periode på 1800-tallet. På åpningen søndag, der undertegnede som styremedlem i OF står for den offisielle åpningen, vil Peter Parmer orientere om denne, for mange, ukjente industrihistoriske perioden der over 50 mann var engasjert. Det var m.a.o. ikke granitt som var grunnlaget for stenindustrien på Hvaler, men uttak av feltspat. Les mer om uttak av feltspat på Kråkerøy og Hvaler på følgende link: http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2007/5_Mineraler.pdf
Arbeidet med den nye kyststitraséen, er blitt til i et nært samarbeid mellom Hvaler kommune, Oslofjordens Friluftsråd og lokale grunneiere. Finansieringen av dette og flere lignende kyststiprosjekter på Hvaler, er for øvrig muliggjort gjennom midler fra Gjensidigestiftelsen og Østfold fylkeskommune.
Paul Henriksen

Den immaterielle kulturarven i fokus i 2018 – også på Hvaler?

I nyhetsbrev fra Norsk kulturvernforbund, som årlig setter fokus på kulturminnevernet i norske kommuner gjennom «kulturminnedagene i september», blir det nå kunngjort at EU har besluttet å sette vår felles kulturarv i fokus i 2018. Dette vedtaket vil nå nedfelles i et nasjonalt program der også norske kommuner og organisasjoner, som Hvaler kulturvernforening,  kan delta.

På Hvaler blir de materielle kulturminnene godt ivaretatt gjennom kulturminneplanen som snart legges frem til politisk behandling.

Det som nå leges frem som grunnlag for  Kulturarvåret 2018, innebærer  at temaet  immateriell kulturarv settes i fokus, noe som tilsier at språklige tradisjoner, klesdrakter, tradisjonelt håndverk, mattradisjoner, myter, sagn og eventyr nå skal løftes fram. Dette er den delen av kulturarven som hver og en av oss i større eller mindre grad er påvirket av, og opptatt av, men som for eksempel kommunale kulturminneplaner i mindre grad fanger opp.

Håndverkstradisjoner og klesdrakter med elementer fra områdets natur, kultur og karakter, her Hvalerdrakta, er eksempler på den immaterielle kulturarven.

Les mer om den immaterielle kulturarven her: http://www.kulturradet.no/immateriell-kulturarv

Styret i Hvaler kulturvernforening  har allerede besluttet å følge opp årets deltagelse i Kulturminnedagene, med et ny deltagelse neste år, forhåpentligvis også da i samarbeid med Hvaler kommune. Det kulturvernforeningen  også har besluttet, er  å fortsette arbeidet med  historiske kart for de øyene der det har vært fast bosetting.  I så måte passer de beslutninger foreningen har gjort som hånd i hanske med Kulturarvårets føringer.

Pr i dag er det laget kart med historiske navn for følgende øyer på Hvaler: Vesterøy, Spjærøy (bildet over), Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy. I disse dager jobbes det med å samle lokale historiske navn på Herføl og Nordre Sandøy for tilsvarende kart. Det skulle igjen tilsi at også disse kartene vil bli å få kjøpt kommende år.

Men vi ønsker å gå linjen helt ut. Målsettingen er å følge opp med kart over Lauer, Akerøy, Tisler, Singløya og Kjerringholmen. Klarer vi å komme ordentlig i gang med dette arbeidet i 2018, har Hvaler gitt et vesentlig bidrag til Kulturarvåret 2018.

Jeg minner om at pr i dag har Hvaler kulturvernforening kart over Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy til salgs for kr 250,-  pr kart ( kr 150,- i tillegg om dette må sendes). Bestille kan du gjøre enten på mail til: paulh@online.no eller til Paul H:  414 63 771 eller Arnt Otto: 404 07 367.

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

 

Anvendt matematikk = lyse grå tak på gamle Brekke skole

Å brekke farger på Brekke er en blødme vi ofte tyr til i arbeidet på gamle Brekke skole. I dag var det imidlertid nødvendig med anvendt matematikk da tre farger skulle brekkes til lysegrått som takfarge, en godt valg vår «fargekomite» har kommet fram til. På bildet under er Eivind Børresen og Kjell Brobakken i gang, med måleskjeer utlånt av vår gode nabo Brekke barnehage,  dette for å beregne forholdet av hvit, svart og gul for å skape den rette fargeblandingen for samtlige tak i huset. Etter at «matematisk komite for brekking av maling» hadde gjort seg ferdig med arbeidet, var det klart for den mer håndverksmessige delen av arbeidet som Knut Hjortland og Paul H tok seg av.

Kanskje ikke lett å se av bildene her, men malerne kan stolt slå fast at lyse grått blir en fin «kontrast» til  fargene som etter hvert kommer på vegger og gulv.

Hyggelig og nyttig besøk fra Oslofjordens Friluftsråd.

 

Eivind Børresen guidet Rune Svensson rundt i det som kan bli et viktig tilskudd til kystleden på Hvaler fra 2020.

Direktør Rune Svensson i Oslofjordens Friluftsråd var i dag med på et møte på rådhuset og det ga oss anledning til å invitere han til gamle Brekke skole. Bakgrunnen er at vi nå arbeider med planer om å legge til rette 1. etasje  i den gamle skolen som «kystledhytte». Hvaler kulturvernforening har meldt dette til OF, styret er blitt orientert og i løpet av kommende år håper vi på et formelt vedtak der OF  gir sin tilslutning til  at Brekke blir et nytt tilbud i kystleden fra våren 2020. Godt er det da å ha med seg Rune Svenssons positive holdning til det som nå skjer, kun 2 kilometer fra Storesand der OF i løpet av de neste to årene skal reise et nytt og spennende friluftshus. En «kystledhytte» på Brekke, kan med det bli et fint supplement til det nye senteret på Østfold største badestrand og en verdifull inntektskilde når driftskostnadene på den ferdig restaurerte skolen løper på.

Paul Henriksen