Det er ikke ofte at det barkes sammen i Brottet, men dette skjedde i dag da vi fikk tilkjørt 10 kubikkmeter bark for områdene på to sider av Brottet. I disse områdene blir det nå plantet vintergrønne planter, noe vi håper både skal være både til forskjønning av området og glde for de mange som besøker Brottet.
I arbeidet med tårnene går det også nå mot slutten. Kun mindre arbeider gjenstår før de store dørene blir montert opp. Målsettingen er å avslutte dette viktige arbeidet før 1. juli. I dag ble det gjort arbeid på taket, i trappeoppgang og med oppmontering av tverrgående rør for lyskasterne.
Når arbeidet med tårnene om kort tid er avsluttet, starter arbeidet med en takterrasse over Amfigrotta der Steinar Pettersen og Jan Appelgren i dag fikk på plass døra i “underetasjen” på det nyrestaurerte lystårnet.
I arbeidet med båthuset arbeides det nå jevnt med de store svillene. I dag ble stillasen reist for å få svillene på plass og med det gi grunnlag for taket .
Dugnadene i Brottet foregår for tiden både bakkenært og i høyden. I forhold til det siste. der taket på to tårn i disse dager ferdigstilles, så er det å ivareta sikkerheten i fokus. På dugnader i Brottet skal ingen utsettes for fare. Derfor har vi også investert i sikkerhetsutstyr i form av seler, tau for å hindre fall og hjelmer. Mao HMS har et stort fokus når vi både skal ferdigstille tårnene og senere i år bygge tak på båthuset.
Asbjørn Svendsby og Kåre Næss med sikkerhetsseler og spesialtau på taket av ett av de nye tårnene.
Med god fremdrift på to tårn vil vi nå målsettingen om å få disse ferdig til sommeren. Nå går vi til innkjøp av tre dørsystemer til den nette pris av kr 70.000,- Dette er midler vi har fått gjennom tilskudd fra Sparebank1 stiftelsen og spillemidler.
På båthuset nådde vi i dag en liten milepæl da de siste bordlengdene på gulvet ble lagt ferdig. Med dette på plass, gir det gode arbeidsforhold når de store bærende elementene for vegg og tak nå snart skal innplasseres.
Med taktfaste hammerslag er gulvet i båthuset nå lagt. Byggeleder Andreas Pagander, er vel fornøyd med jobben som Johnny Gjerdsbakk, Bjørn Hoff, Kenneth Baarstad og Ragnar Holte gjør. I bakgrunnen Thor-Ivar Olsen i gang med en av flere taksviller.
Først av alt – takk til alle dere som har støttet oss gjennom å betale medlemskontingenten for 2020 med kr 300,- for enkeltmedlemmer og kr 400,- for familier . I tillegg har vi innført medlemskategorier som tilsier kr 500,- for foreninger under 1000 medlemmer og kr 1000,- for de over tusen medlemmer. Flere lokale foreninger og organisasjoner, herunder Hvaler Hytteforening og flere velforeninger av hytteeiere, støtter oss på denne måten. Dette viser at vi har meget god støtte både fra fastboende og eiere av hytter på Hvaler. Denne støtten er viktig av to grunner, den motiverer til arbeidet vi står i, og den er viktig som egenandel når vi søker om støtte fra ulike donorer. Til opplysning så mottar kulturvernforeningen ingen fast driftsstøtte. Dette er midler som vi skaffer tilveie selv.
Den betydelige frivillige innsatsen fortjener et stort korps av medlemmer i ryggen
I disse dager kan vi summere opp det som har kommet inn av medlemskontingent fra i utgangspunktet rundt 280 medlemmer. Men, vi savner etter postsendt påminnelse i april fortsatt tilbakemelding fra flere ti-talls registrerte medlemmer og ber derfor om at de som fortsatt ønsker å støtte oss, om å betale forfalt kontingent 17.3. (sendt ut til de aller fleste i mail).
Vi har selvsagt respekt for at enkelte ønsker å melde seg ut etter flere år med slik støtte, men antar av flere av dere som står med “rød skrift” i faktureringsprogrammet, fortsatt vil være med oss. KIDnummer er viktig å få med dessuten kontonummer som er : 5010.06.92187.
ØNSKE OM MEDLEMSKAP?
Er du av de som ikke er medlem, men som ønsker å bidra gjennom et slik støttemedlemskap, ta gjerne kontakt på mail til: paulh@online.no og oppgi kategori (privat, familie, forening), postadresse og gjerne mobil.
I 2017 inngikk Hvaler Kulturvernforening i et samarbeid med Hvaler kommune, ornitologisk forening, og en rekke interesserte enkeltpersoner for å bedre adkomst, informasjon og etablering av en ny modell av Arkimedesskruen.
I tilknytning til den nye modellen av Arkimedesskruen, skal det etableres et fugletårn i Arkeilen
Modellen av Arkimedesskruen, som er under bygging hos Petter Wistner på Viker, er planlagt ferdig i løpet av inneværende år. I forbindelse med utplasseringen av denne, skal det settes opp et utkikstårn for fugleinteresserte og andre som ønsker å få et overblikk over dette meget spesielle våtmarksområdet. Ikke minst håper og tror vi at skoler og barnehager vil bruke de tilbudene som dette prosjektet representerer både med tanke på kulturhistorien og spesielt i forhold til et spennende vernet miljø. Tre informasjonstavler blir en del av dette tiltaket.
På vegne av samarbeidsprosjektet søkte Hvaler Kulturvernforening Lions om støtte spesielt til fugletårnet ved “skruen”. I dag kom gladmeldingen fra Helle Soos, leder av Lions julelotteri, om at prosjektet har fått kr 30.000,- til fugletårnet.
Vi er svært takknemlig for denne gaven ikke minst fordi vi vet at dette vil være et tiltak som når alle aldersgrupper, og som vil gi verdifull informasjon om det mangfoldige dyre- og fuglelivet i dette vakre våtmarksområdet på Kirkøy.
Dagens dugnad i Brottet med strålende sol, men en litt sur vind fra nord, var nok et bevis på at dugnad inspirerer til deltagelse. Det er ikke hver dag damer melder seg til tjeneste. Ekstra hyggelig var det derfor i dag å ønske Bente Eldjarn Johansen velkommen som den første damen som har vært med oss. Bente er bosatt i Tromsø, men har sammen med sin mann Gunnar hytte på Kirkøy. Den samme Gunnar vil også være en ressursperson for oss i arbeidet med Hvaler-skøyta når dette arbeidet starter for fullt til høsten. Enn så lenge er det arbeidet med det store båthuset som pågår. Gulvet er snart på plass og i dag kom den første hjørnestolpen opp ,mens arbeidet med en av taksvillene pågår.
Banneret som er festet på kiosken, forteller besøkende til området om prosjekt Hvaler-skøyta
“Gruppebilde med dame”
Den første hjørnestolpen er nå på plass
Dugnadene i Brottet er som kjent fordelt på flere områder, i dag på fire. I tillegg til båthuset betyr det arbeid med stensetting, rydding av løv og kvister i amfiet og videre arbeid med tårnene der vi nå med hjelp av gode stilasjer, for alvor kan starte arbeidet med taket.
Dugnad høyt oppe og langt der nede. Det siste med å fjerne løv, kvist og materialrester fra amfiet som etter dugnaden i dag nesten som i “finpussen”. Stenlegging er en gjenganger aktivitet i Brottet. Her ved hovedinngang, “Arntzensvingen, der det nå også skal legges bark og beplantes innenfor den nyestenmuren.
Sommerens forestilling og bruk av Brottet og Amfigrotta er avlyst. Vil det gi muligheter for alternativ bruk?
Sommeren 2020 var planlagt med nyskrevet stykke som oppfølger av musikkteateret “Fyret” i 2019. Forestillingen “Lysglimt i mørke” skulle ta oss videre til markering av losens liv og virke i et år da vi kan markere 300 år med statlig losvirksomhet i Norge. Slik skulle det ikke gå. Koronasituasjonen, og med det smittevernbestemmelser som ikke gjør det mulig å ha nærmere 500 personer i Brottet, tilsa avlysning av årets oppsetting. Dette beklager vi selvsagt sterk, samtidig som vi har full respekt og forståelse for myndighetenes avgjørelse.
Når denne avgjørelsen er tatt, så betyr ikke dette nødvendigvis at Brottet og Amfigrotta er stengt ned. Dette betyr for eksempel at Amfigrotta kan benyttes til avgrensede samlinger, herunder private arrangementer på inntil 50 personer. Skal du mao ha ønske om å feire et jubileum, ha sommeravslutning på jobben eller på annet grunnlag ønske å ha en fest, så har vi Amfigrotta til disposisjon det meste av juni, juli og august.
Når det gjelder Brottet, som under normale forhold, kan ta imot rundt 480 publikummere, så vil det være mulig innenfor bestemmelsen om avstand på en meter, å ha mindre kulturarrangementer med maks 150 personer tilstede.
Er du av dem som ser muligheten for å benytte dette flotte anlegget til et avgrenset kultur- eller et privat arrangement , så ta kontakt med undertegnede enten på mail: paulh@online.no eller på mobil: 41463771.
De gamle bygningene ved Brottet fra stenindustriperioden skal nå restaureres
Det er gledelig på 1. mai å kunne presentere en gladmelding om at bygninger som sto sentralt i den eneste industrihistoriske perioden på Hvaler, nå får støtte. Det betyr at den gamle smia og maskinhuset ved Brottet til sammen får kr 90.000,- til restaurering av spesielt tak og vegger, men også til nødvendig drenering av området rundt. I tillegg får vi noe midler til informasjon. Det er avdeling Kulturarv i Viken fylkeskommune og Norsk Kulturminnefond, som har bevilget henholdsvis kr 25.000,- og kr 65.000,- til et arbeid vi håper kan starte kommende høst. I tillegg venter vi på svar fra organisasjonen “Norsk Kulturarv” om mulig støtte spesielt fra prosjektet “Ta et tak”. At vi også med noe egne har til disposisjon i overkant av kr 100.000,- betyr at vi har et meget godt grunnlag for å gå i gang. Det er dugnadsfolk både fra kystmuseet og kulturvernforeningens som vil stå for arbeidet. At tildelingen av midler gis med spesiell referanse til det meget vellykkede arbeidet med gamle Brekke skole, tar vi med oss som en inspirasjon.
Hvert på sitt vis bærer Folkets Hus på Spjærøy og Spjærøy kirke med seg minner fra den rundt 90 år lange stenhoggerperioden fra ca 1890 til den siste stenhoggeren ga seg i 1982
I området ved Dypedal, har vi allerede to viktige bygg som forteller om stenindustriperioden, Folkets Hus, Norges eldste (1898) og Spjærøy kirke (1891). Det vi ikke har fullverdige eksempler på, er bygninger som var en viktig del av den daglige driften. Gjennom istandsetting av smia, spiserommet, kullageret og maskinhuset som rommet maskiner vil vi nettopp kunne gjenskape også denne delen av historien.
Det er hyggelig på arbeiderbevegelsens kampdag 1. mai og kunne fortelle at nå skal industriarbeiderhistorien på Hvaler ytterligere settes i fokus. Dette ikke minst fordi denne industriperioden brakte med seg en sterk bevegelse for organisering av stenhoggerne, i tillegg til at kvinnene ble en viktig del av denne bevegelsen. Dette er også aspekter vi tar med oss når vi skal restaurere de gamle byggene , men også gis muligheter til å formidle denne historien byggene bærer med seg.
