Hvaler Kulturvernforening mot markering av de første 50 år!

I påsken i 1971, nærmere bestemt 10. april ble Hvaler bygdesamling stiftet hjemme hos familien Utgård på Vesterøy. Dette som forløperen til det som senere skulle hete kystmuseet og nå de siste 15 årene Hvaler Kulturvernforening.

Som del av markeringen av dette 50 års jubileet har styret i kulturvernforeningen satt i gang et bredt arbeid med å samle stoff til det som skal bli et festskrift med bidrag både fra personer som har vært med i dette viktige kulturhistoriske arbeidet, og som har samarbeidet med foreningen i kortere eller lengre perioder. Det er vårt styremedlem Kirsti Knudsen, med redaktørerfaring, som leder arbeidet som vi håper å kunne presentere i form av en bok på bygdedagen 22. mai.

Rand Utgård og Jan Arntzen, to av ildsjelene bak opprettelsen av Hvaler bygdesamling i 1971, her på bygdedagen i 1910
Overtagelsen av Nordgården (kystmuseet) på Spjærøy og opprettelsen av samlingen der hadde høy prioritet de første årene. Her Jan Arntzen og den tidligere eieren av gården Sverre Henriksen i samtale om enkelt gjenstander samlet på loftet. Demokraten 8. april 1978

Den rike historien fra 1971 kan i stor grad deles i to; Perioden fra 1971 og fram til begynnelsen av 2000-tallet, da bygdesamlingen og utviklingen av Nordgården sto i fokus. Den andre fra makeskiftet av området ved Skjelsbosundet med byggingen av Brottet og fram til i dag.

Disse 50 årene vil vi komme tilbake til i fullt monn. Men hva skjedde før 1971? Hadde Hvaler også et kulturhistorisk engasjement da, og hva besto dette i? Arbeidet med nevnte festskrift har også bidratt til å trekke noe av dette frem i lyset, selv om mye selvsagt er vel kjent slik som:

  • Ivar Bruus registreringer av gamle hus på Hvaler på 40- og 50-tallet
  • Arbeidet med å registrere Hvalers over 300 hustufter og båtopptrekk fra vikingtid/middelalder
  • Utgravning/restaurering av Hvaler kirke 1953/54 ledet bl.a. av Erling Johansen
  • Restaurering av festningsholmen på Akerøya med oppstart tidlig på 60-tallet med Aslak Jensen og Erling Johansen som to av drivkreftene

Historielag helt tilbake til 1928

Historien om foreninger som har lett etter protokoller som av ulike grunner har forsvunnet, har gjennom tiden frustrert mang en person, faghistorikere som amatører, når historien skulle “gjenfortelles”. I så måte kan jeg fortelle at så ikke gjelder Hvalers organiserte historiearbeid. Her har vi flere å takke, blant dem Ragnar Bjørck og Jan Arntzen som har visst ansvar og tatt vare på bl.a. stiftelsesprotokollen fra Hvaler Historielag fra 1928

Protokollen fra stiftelsesmøtet i Hvaler Historielag bekrefter at dette laget hadde sitt første møte i kaffestua på menighetshuset på Kirkøy 9. mars 1928.

I Innledningen på protokollen sies det følgende: “Rasmus Halvorsen ønsket forsamlingen velkommen og overlot ordet til sogneprest Bastiansen som holdt foredrag om folkeskolen på Hvaler i første del av det forrige århundre. Etter Bastiansens foredrag fortalte Rasmus Halvorsen om gården Storøs tidligere eiere. Efter oppfordring fra Rasmus Halvorsen ble de som ville være med i et bygdehistorielag igjen, mens de andre tilhørerne forlot møtet. Det tegnet seg 35 medlemmer“. Til styre ble følgende valgt: Formann Rasmus Halvorsen med medlemmer sogneprest Bastiansen, Andreas Madsen, Gerda Andersen, Camillo Højh, Olaves Helgesen og Hjalmar Lycke

Det er selvsagt mye som vil bli fortalt om denne foreningens videre arbeid. Men for oss som de siste årene har vært med å restaurere gamle Brekke skole, Hvalers første faste skole (1849), så går det en rød tråd fra pionerene i Hvaler bygdehistorielag til vårt arbeid i dag. Det var nemlig etter initiativ fra nettopp bygdehistorielaget at herredstyret i 1937 overførte skolen til historielaget, imidlertid med det “klare forbehold at historielaget for ettertiden holder bygningen vedlike“.

Det er godt, nærmere 90 år senere, å kunne si at nå er jobben gjort.

Paul Henriksen

Aktivitet også i en korona-tid

I en tid da det meste av sosial omgang og kulturelle aktiviteter er stengt ned, så rammer det også den store dugnadsaktiviteten både på kystmuseet og i Brottet Kystkultursenter. Når det gjelder aktiviteten i Brottet så håper vi å starte opp igjen mandag 1. februar.

At dugnadsaktiviteten har tatt en “time-out” betyr imidlertid ikke at alt er satt på vent. I arbeidet med Arkimedesskruen, ble den kjærkomne kuldeperioden brukt til å montere opp en tverrgående bjelke som skruen skal ligge på for å unngå å bli ødelagt av fuktighet. På bildet under er Petter Wistner, Ragnar Holte og Eivind Børresen i gang med arbeidet på trygg is.

På den andre siden av Hvaler, er det også aktivitet i form av ferdigstilling av informasjonstavlene som skal guide turfolket fra Kuvauen på Vesterøy og over til Stolen der fregatten Lossen forliste julaften i 1717. Det er laget tre informasjonstavler som skal stå henholdsvis på parkeringsplassen, ved grunnmuren av den gamle smia i Kuvauen og ute ved Stolen. Dette er et samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og velforeningen i Papperhavn ved leder Gunn Hedberg. Prosjektet er i hovedsak finansiert med kommunale midler.

En litt dårlig gjengivelse, men forhåpentligvis bra nok til å vise hva turfolket kan vente seg av informasjon på veien fra Kuvauen og over til Stolen

Det er mulig også å møtes i en koronatid når plassen er stor som her i Amfigrotta. Rundt styrebordene Ellen Enger, Anne Lill Adamsen Reff, Kjell Brobakken, Gunn Hedberg og Paul H med Anne-Lise Eriksen bak kamera. Det var tre forfall til møtet.

Styret i kulturvernforeningen har også fått gjennomført et “normalt møte”. Dette ble avholdt i går med bl.a. følgende saker på dagsorden:

  • Videre arbeid med å få på plass en bedre tilrettelagt trasé mellom Kystmuseet og Brottet Kystkultursenter
  • Klargjøring av saker for årsmøtet 23. mars, herunder en fyldig årsmelding for 2020
  • Arbeidet med et festskrift (bok) som skal fortelle om kulturvernforeningens rike 50-årige historie. Festskriftet skal presenteres på bygdedagen i mai
  • Økonomisak status for en forening med et et stort prosjektengasjement, men samtidig også en solid økonomi knyttet til driften ikke minst takket være inntekter fra kystleden.
  • Orientering om fremdriften i seks prosjekter over hele Hvaler

Paul Henriksen