Taresanking – et bidrag til kystfolkets kultivering av åker og eng.

På datoen for to måneder siden kunne vi fortelle om en befaring på Storesand der Olav Aaraas ga oss sin mormors historie om folkene på prestegården som hentet tang på Storesand for kultivering av landbruksarealet. For å kunne gjøre dette ble det anlagt en kjørevei belagt med stener for å gi hestene feste, stener mange av oss har «snublet over» uten å kjenne historien bak.

Stener i rekke på Storesand – hva er historien bak? Nå vet vi mer, både om taresanking på Hvaler og som en viktig del av ressursforvaltningen langs kysten for øvrig . På bildet Olav Aaraas sammen med Monika Olsen, Paul Henriksen og Eivind Børresen (foto)

Bli med oss inn i historien gjennom artikkelen forfattet av Inger Jensen og Olav Aaraas. Siden vi ikke har bilder fra Hvaler, er bildene fra tilsvarende sanking på Jæren en meget god erstatning siden dette arbeidet stort sett foregikk på samme måte langs hele kysten.

Tarekjøring på Jæren på 1920-tallet – Foto: Jærmuseet (Digitalt museum)

Transportveien for tang og tare på Storesand

Det var min mormor Lulla Holter som fortalte meg om denne kjerreveien som tidligere ble brukt av folkene på prestegården for å hente tang til åkrene. Hun hadde det nok fra sin mor som bodde på prestegården hos sin onkel, presten Randers i 1870- og 80-årene.

Å bruke tang og tare til gjødsel og jordforbedring ble gjort langs hele kysten, og det er kjent helt tilbake til jernalder. Det er en sentral del av norsk kystkultur. På Hvaler prestegård har det en egen historie. Den knytter seg til sogneprest Frederik Andreas Veidemann (1763-1847). Han var opprinnelig født på Hvaler, og kom selv tilbake som sogneprest i årene 1798 – 1805. Han var typisk for sin tid, en «potetprest» som var opptatt av å utvikle og forbedre jordbruket. Veidemann  var mannen som brakte poteten til Hvaler , og han prøvde seg fram med franske, hollandske, engelske og danske sorter. Han jobbet også intensivt med jordforbedring, ved rydding, gjødsling og ulike former for jordforbedring.

I dette arbeidet ble tangen viktig. Sammen med sin formann, Hr. Barnholdt, hadde han i 1802 tatt fatt på å forbedre jorden på «Vestre-Eng». Fra en befaring i 1802 leser vi:

Den vestre del av dette jordet, 5 tn. stor, var påført 1000 lass sand og 500 lass blåleire for å gjøre denne utmattede og sure myrjord brukbar og tjenlig til sæd. Dette året – 1802 – hadde han kjørt på 450 lass råtnet tang til gjødsel. Her var satt havre, som nå sto meget ypperlig. Låvejordet var helt tatt opp av Veidemann i hans tid og var av 10 tn. havre utsæd. Halvparten hadde vært under plogen i fordums dager, men var blitt forlatt på grunn av sandflukt, som var alminnelig på mange steder på prestegården. Her var de siste 2 år kjørt på 1.600 lass tang og 2000 lass myrjord….

Taresanking på Jæren på 1920-tallet

 Han hadde også utført tilsvarende jordforbedring på enkesetet Brekke som Veidemann også drev sammen med prestegården.

Ut fra disse opplysningene er det grunn til å anta at kjerreveien ble anlagt mellom 1798 og 1800, og at den har vært i bruk utover mot slutten av 1800-tallet, både av folket på prestegården og av andre av de nærmeste gårdene. Det var store kvanta tang og tare som ble høstet i denne store oppdyrkingsprosessen. Og selv om det sikkert ikke har vært så stor produksjon i vanlige år, har tang stadig vært benyttet på Hvalergårdene langt ut på 1900-tallet. Det har derfor vært behov for best mulig fremkommelighet til stranden, «Prestesanden» som den ble kalt tidligere.

Fra andre steder langs kysten har vi dokumentasjon fra slutten av 1800-tallet at de har hentet tang med hest og tohjuls kjerre med store hjul. Det er rimelig at det samme har vært tilfelle på prestegården. Kjerreveien har 2,5 – 3 meters bredde og skulle være godt tilpasset dette.

Denne kjerreveien er et viktig kulturminne. Først og fremst forteller det om det tradisjonelle kystjordbruket. Samtidig er den et monument over opplysningstiden og presten Veidemann som var med på å fornye og forbedre jordbruket på Hvaler og dermed bedret leveforholdene for Hvalers befolkning.

Bondens sjøavling – tar til tørking på Jæren

I dag er det bare små rester igjen av den gamle veien. De fleste legger ikke merke til de unnselige steinene som stikker opp av sanden på den store sletta. År for år går veien i oppløsning. Det haster derfor med å sette inn tiltak for å bevare den. En god skilting vil være ett slikt  tiltak. Dessuten må hele anlegget dokumenteres. Endelig må man ta stilling til hvorvidt man kan synliggjøre veien ved rydding av vegetasjon og eventuelt rekonstruksjon av deler av den for å stoppe forfallet og gi publikum et riktigere inntrykk av hvordan den har sett ut. Dette er spørsmål som må vurderes av vernemyndighetene. Blir dette gjort på en faglig forsvarlig måte, vil den gamle veien fremstå som et viktig kulturminne og styrke nasjonalparkens formidlingsarbeid.

Artikkel av Inger Jensen og Olav Aaraas tilrettelagt av Paul Henriksen

Ja, det blir forestillinger i Brottet i sommer, vi planlegger faktisk for to!

Det er mange som i disse dager stiller meg spørsmålet; «blir det noe i Brottet i år?», et ikke uventet spørsmål all den stund vi har vært igjennom en lang periode med nedstengning, en situasjon som ikke minst har rammet kulturlivet og med det også Brottet. Fortsatt med en viss usikkerhet, men vi tar i alle fall sjansen på å melde; «Ja, det blir forestillinger i Brottet amfi i år, ikke bare en, men to». Først ut er forestillingen «Lysglimt i mørke», et stykke om losens utfordrende liv og virke på slutten av 1800-tallet med premiere 9. juli. I hovedrollene ingen ringere enn Bjørn Skagestad, sammen med Renate Gjerløw Larsen og Morten Larsen. Stykket har premiere fredag 9. juli med påfølgende spilledager 14., 16., 18., 21., og 23. juli. Stykket var også på plakaten i fjor, men måtte da avlyses.

Familieforestillingen «Drømmen om Amerika» handler om noe av det som skjedde den gang  «slaveskipet Christiania», som er godt synlig på Sand på Spjærøy, gikk for fulle seil. Historien tar utgangspunkt i en del av skutas utrolig spennende historie, da den fraktet norske emigranter over Atlanterhavet til Québec i 1866 med Baltazar Lange som skipper. Selve fortellingen er en humoristisk fiksjon, men bygger på faktiske hendelser knyttet til utvandringen som startet i 1825 og varte til 1909.

Historien om slave- og emigrantskipet Christiania, i dag godt synlig som «vraket på Sand danner «bakteppet» for familieforestillingen «Drømmen om Amerika«

I «Drømmen om Amerika» er det Bjørnar Spydevold som har Hovedrollen i det som er hans tiende sesong i Brottet.  I årets oppsetting bl.a.- i samspill med Sunniva Berg og Morgan Lillehjem. Dag Solheim og musikeren Lars Kilevold står bak dette stykket der Kilevold har skrevet tekst og musikk. Stykket spilles på følgende dager: 30. og 31. juli samt 5., 6., og 7. august.

Selv om vi ser med glede fram til igjen å tilby forestillinger i Brottet, må vi inne at dette ikke helt blir som normalt. Et anlegg som har kapasitet for rundt 480, vil etter all sannsynligvis bli pålagt restriksjoner og kun åpne for maks 250 – 300 publikummere. Her blir det også snakk om å fordele folk mer bevisst etter kohorter. P.g.a. disse spesielle restriksjonene blir dette en sesong uten mulighet for plassbestilling, samtidig som vi håper og tror at dette skal gå greit uten at publikum må stå i kø. Billetter til begge forestillingene kan allerede nå kjøpes via ticketmaster

I tillegg til gleden over å kunne invitere til forestillinger, er det hyggelig å kunne invitere publikum til et område som har gjennomgått store endringer siden sommeren 2019. Dette både med det nye Båtbyggeriet, et utvidet serveringsområde og en renovert kiosk, som nå bærer navnet «Byssa». Ønsker du å ta med mat og drikke samtidig som du nyter utsikten over området med Skjelsbusundet, er du velkommen til Amfiterrassen, takterrassen over Amfigrotta.

Velkommen til det vi håper skal være en god smak av «normale dager» i Brottet

Paul Henriksen

Hvaler Kulturvernforening er 50 år i år. Vi feirer med bok om virksomheten!

I påsken 1971 ble det startet et kulturhistorisk arbeid av stor betydning for Hvalersamfunnet, et arbeid som har vokst til å bli det felleseie gründerne håpet på.

Når vi i år kan feire 50-årsjubieum, ønsker vi å gjøre dette skikkelig gjennom å utgi denne historien i bokform. Styret i foreningen besluttet dette tidlig i januar med målsetting å ha boka klar til bygdedagen i mai, et arrangement som dessverre er avlyst og utsatt til høsten.

Omslaget på boka som er på rundt 115 sider

Boka tar imidlertid ikke kun for seg historien fra 1971 og fram til i dag, men ser bl.a. også på det kulturhistoriske arbeidet helt tilbake til 1928 da Hvaler bygdehistorielag ble dannet. Viktig har det også vært å få fram de endringer som både Hvaler og Norge har vært gjenstand for, og som igjen har gitt støtet til økende interesse for lokalt historisk arbeid

Det mangeårige arbeidet har helt og fullt vært basert på frivillighet. Dette er derfor viet stor oppmerksomhet bl.a. gjennom de mange bildene du finner i boka (rundt 220 bilder). Siden dette er en jubileumsbok, har også en rekke samarbeidspartnere, både lokalt og for øvrig, skrevet hilsninger til kulturvernforeningen.

Redaksjonskomiteen fra venstre: Gunn Hedberg, Kirsti Knudsen (red.) Paul Henriksen, Kjell Brobakken og Heidi Opsahl Olsen.

Arbeidet med boka er gjennomført i regi av en egen redaksjonskomite med medlemmer fra foreningens styre. Kirsti Knudsen, med tidligere erfaring som redaktør, har ledet arbeidet. Det grafiske arbeidet har Anne Vines stått for.

Boka er ikke først og fremst tenkt som et salgsobjekt, men skal være en gave til dugnadsarbeidere, støttespillere og medlemmer, eller personer som ønsker å melde seg inn. Om det også er andre som ønsker boka, som er et godt supplement til bygdebøkene, kan den kjøpes for kr 100,-.

Boka , som vi har valgt å kalle «Fra bygdesamling til kystkultursenter», vil bli lansert i begynnelsen av juni.

Paul Henriksen

Kulturvernforeningen og Oslofjordens Friluftsråd med tilbud til kajakkpadlere

To stativer med til sammen 16 plasser for plassering av kajakker, er nå klar for montering i området ved Nordgårdsbrygga i Brottet Kystkultursenter.

Det er en kjent sak at Hvaler Kulturvernforening samarbeider med Oslofjordens Friluftsråd om fire kystledhytter. Som de første på Hvaler utvider vi dette samarbeidet til også å gjelde kajakkstativer der padlere, gjennom en årlig avgift, kan leie plass for kajakken i et sjø nært område. Prosjektet vi nå inngår i, springer ut av «Rett ut» et samarbeid mellom Oslofjordens Friluftsråd og Padlerforbundet om utplassering av slike stativer i hele Oslofjord-området. I Indre fjord er det nå lange ventelister for plass i disse stativene

Foreløpig er ikke lagringsplassene oppmontert, men vi vil i løpet av denne måneden ha på plass to stativer med 16 plasser for utleie i området ved Brottet på Spjærøy. 6 av disse plassene vil disponeres av kulturvernforeningen, de øvrige av Oslofjordens Friluftsråd, men på samme vilkår. Når det gjelder reglene for bruk av dette systemet, er de som følger:

  • Kajakken oppbevares på eget ansvar
  • Årsleie for medlemmer av OF, evt. medlemmer av kulturvernforeningen, kr 500,- pr år (en plass) Plassleie for ikke-medlemmer kr 1010,-
  • Leieavtalen fornyes automatisk, 3 mndr. gjensidig oppsigelse
  • Betaling: Leien betales forskuddsvis
  • Merke: OF-årsmerke med plassnummer tilsendes. Dette skal festes på kajakkens styrbord baug
  • Sikring av kajakken: Stativplassene har påmonterte øyer der du kan sikre kajakken med kjetting og hengelås.

Utfyllende opplysninger om dette tilbudet finner du på OFs hjemmeside under fanen «friluftsliv». Friluftsliv – Oslofjordens Friluftsråd

Det er i praksis det samme om du leier av OF eller Kulturvernforeningen, men om du ønsker en av våre seks plasser, ta da kontakt med undertegnede – 41463771, eller epost paulh@online.no. Ønsker du å bestille dette via OF, må du hevnede deg dit.

VIKTIG – I perioden 15. mai til skolestart har vi begrenset med parkeringsplasser i området Brottet. Du kan selvsagt kjøre kajakk og utstyr ned til stativet, men spesielt i nevnte periode er det viktig at du bruker annen p-plass. I perioden 1. juni til 1. september er nærmeste p-plass tre hundre meter unna, ovenfor kystmuseet.

Paul Henriksen