Samarbeidet mellom Hvaler kommune og kulturvernforeningen har gitt et mangfold av resultater og erfaringer.

Tårnet i Arekilen med trappesystemet er nå tilnærmet ferdig

I en artikkel i Fredriksstad Blad i går ( 07.12.) er det nevnt at Hvaler Kulturvernforening «fikk» en million av Hvaler kommune i 2017. Totalbeløpet er korrekt, men det ble gitt med henholdsvis kr 500.000,- i forbindelse med budsjettvedtaket for 2017 og tilsvarende kr 550.000,- i 2018. Dette etter initiativ fra tidligere varaordfører Kim-Erik Ballovarre. Bakgrunnen var at kulturvernforeningens folk deltok i arbeidet med kommunens kulturminneplan, en plan vi ønsket å følge opp gjennom konkrete prosjekter. Med disse midlene ble dette mulig i påfølgende år der de siste kronene ble brukt på arbeidet med tårnet i Arekilen. Denne oversikten viser noen av de prosjektene det har blitt jobbet med.

Hva var det så dette fireårige samarbeidet for øvrig resulterte i? Noen av de første resultatene vises på bildene over der tre nye informasjonstavler og nye kanonlavetter ble utplassert på Festningsholmen. Samtidig med dette arbeidet pågikk det et restaureringsarbeid på Brekke skole der dugnadsgjengen også påtok seg å restaurere kommunens eiendom, det gamle stabburet eller «stolpehuset» som hadde omfattende råte og soppskader.

Det var imidlertid ikke slik at kulturvernforeningen og kommunens eiendommer alene fikk glede av disse midlene. Dette var penger som også kom andre organisasjoner til nytte. Dette gjelder både Hvaler Hagelag, Hvaler Menighet, Hvaler Kunstforening og venneforeningen for arbeidet med Frøkengården. Midlene ble brukt både til nye brosjyrer, en ny utstilling om Hvaler som eplekommune og gjennom å arrangere kulturminnedager i september tre år på rad bl.a. med foredrag og samling av skoleelever på gamle Brekke skole.

Nevnte midler har også blitt brukt på nye kyststitraseer og og en informasjonstavle om Johans Borgens liv og forfatterskap på Akerøya på 50- og 60-tallet. Stiene som har blitt oppgradert er traséen fra Kuvauen til Stolen på Vesterøy samt i Arekilen der det også har blitt bygget en utkikksplattform inne i kilen.

I bildekavalkaden over tiltak som har nytt godt av støtten fra Hvaler kommune tar jeg med to bilder som viser de kanskje mest avanserte og viktigste tiltakene, nemlig arbeidet med Hvalerskøyta «Arnt Otto» og byggingen av Arkimedesskruen.

Avslutningsvis hører det også med at millionen som vi ble vist tillit til å forvalte ga oss mulighet for å søke og hente inn eksterne midler bl.a. fra Sparebank 1-stiftelsen, næringsliv, privatpersoner og organisasjoner som Lions, Østfold ornitologiske forening og Hvaler Hytteforening. I sum overstiger det summen som kommunen stilte til rådighet i 2017 og 2018. Det må vi kunne si er en betydelig forrentning av kommunens midler.

Hva er så kort fortalt erfaringene fra samarbeidet mellom HK og Hkvf i årene 2017 – 2021?
– Tildelingen av midler fra HK har skapt grunnlag for gjennomføring av en rekke natur- og kulturhistoriske tiltak.
– Bevilgningene har motivert et stort korps av frivillige og virker i så måte som et betydelig folkehelseprosjekt
– Samarbeidet mellom lag og foreninger i kommunen er styrket
– Prosjektene har gitt Hkvf utvidet kompetanse på økonomistyring og prosjektledelse.
– De kommunale midlene, og den store frivillige innsatsen, har gitt grunnlag for til dels betydelige bevilgninger både fra private stiftelser og offentlige myndigheter, i tillegg til gode rabatter fra næringsdrivende i kommunen.
– Hkvf har utviklet et meget godt samarbeidsforhold med både administrasjon og politikere i HK.
– De mange prosjektene har vært krevende å lede fram til et vellykket resultat all den stund ledelse og administrasjon også er basert på frivillighet. Dette har så langt gått rimelig bra, men en slik «organisering» fremstår som sårbar og må for en mulig videreføring av samarbeidet styrkes både økonomisk og personalmessig.

Så helt til slutt – takk for den tillitt som har blitt vist oss. Kulturvernforeningen har vokst som organisasjon og føler nå at vi er en organisasjon som favner hele Hvaler. De mange hyggelige tilbakemeldingene tyder så avgjort på det.

Paul Henriksen


God bør ut året for Hvalerskøyta Arnt Otto

Arbeidet på Hvalerskøyta «Arnt Otto» har pågått for fullt i hele høst i den forstand at det er jobbet i økter av fjorten dager på full tid (08:00 – 16:00), med tilsvarende pauser på fjorten dager. Dette både av praktiske og økonomiske grunner.

Status per i dag da båtbyggerne Gunnar Eldjarn, Andreas Pagander og Thor Ivar Olsen, med dugnadshjelp av Rolf Hohmann, startet på den siste økta før jul, er at det er god fremdrift i arbeidet selv om det i starten var mye arbeid for å kvalitetssikre både historiske tegninger, arbeidsmåter og målsetting av tilsvarende båter som nå ligger på land..

Det som pågår nå, er innplassering av den tredje bordlengden. Ved avslutning av arbeidet den 17. desember er forhåpentligvis den fjerde også på plass. Alt i alt skal det inn 11 bordlengder.

Nevnes skal også at vi nå utvikler et nært samarbeid med Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen der der seilmaker Marius Borg-Heggedal skal knytte sitt stipendiatarbeid til «Arnt Otto» og vår andre skøyte «Skarven».

Dette ser vi på som meget positivt både økonomisk og ikke minst fordi et grundig og skjellsettende forskningsarbeid på gamle seilmaker tradisjoner knyttes til vårt prosjekt.

Paul Henriksen