Klare for jobb på brygga – men hva er nå dette med snø som laver ned? Det ble med en kort hilsen fra Kong vinter
«The show must go on» heter det jo, i alle fall dugnadene i Brottet, nesten uansett vær. I dag hadde vi som vanlig er mye på jobbmenyen derfor ville været på bildet skapt problemer ikke minst for dem som skulle legge ferdig taksten på sjøbuene. Det ble med trusselen om at vinteren er i anmarsj og før dagen var omme var taket ferdig lagt også med vindskier . Flott jobba!
Snøbyggene forsvant, sten ble lagt helt ut og gjengen med Eivind Børresen, og Åsmund Nilsen i spissen kunne stolt konstatere at dette ble virkelig bra.
Arbeidet med fyrtårnet på kystlekeplassen gjorde også et stort synlig fremskritt i dag da rammeverket og deler av kledningen på den øverste delen av tårnet kom på plass. På plass kom også døra med slåe. Tilgangen til toppen av fyret vil bli via en innvendig trapp.
I arbeidet på fyret; Kirkøytrioen Kåre Næss, Asbjørn Svendsby og Trond Valen Engblad
Forskjønning både i form av å brenne kvist, kvast og kapp fra byggevirksomheten, gjøre ferdig forstøtningsmuren mot veien forbi Brottet samt å starte arbeidet med en tilsvarende granittmur i området ved Byssa strandkafé sto også på menyen. Vår lille , men svært viktige maskinpark bestående av gravemaskin og beltevogn gjør susen sammen med en flott gjeng som planerer. Her ved Ragnar Holte, Ole Christian Bernholdt, Knut Hjortland, Erling Olsen og Kent Johannessen.
Adjø rusk og rask – Kennet Baarstad er bålansvarlig
Museumsbruddet er i reguleringsplanen «vernet» for ødeleggelse – settes nå i stand som det tilnærmet var fra til 1960-årene
I 2021 og fram til tidlig i høst har dugnadsgjengen i Brottet arbeidet med å restaurere de to gjenværende bygningene fra stenhoggerperioden 1890 til rundt 1970, det vi kaller smia og maskinhuset tett ved Brottet amfi. Dette med støtte fra Viken fylkeskommune, Norsk kulturminnefond og Uni-stiftelsen.
I høst har vi startet på fase to i dette arbeidet nemlig å restaurere stenbruddet like ved, der det fortsatt finnes deler av jernbanen og vognene som fraktet stenblokkene til havna, og med fester for de gamle kranene.
For å få gjennomført dette arbeidet er et nødvendig med teknisk bistand og bistand for transport/kranløft. Gode naboer med hver sin yrkesbakgrunn fra disse fagområdene stiller opp gjennom sine firmaer og hjelper oss. Dette er imidlertid også et arbeid som krever økonomi og i dag kom gladmeldingen fra Norsk kulturminnefond om at kr 30.000,- er stilt til rådighet for arbeidet. I sin begrunnelse skriver kulturminnefondet følgende:
Hvaler kulturvernforening har tidligere restaurert to bygninger på stedet med støtte fra Kulturminnefondet. Foreningen har laget en kulturarena på stedet, med form som et amfiteater, og foreningen har lagt ned et betydelig arbeid for å holde stedet i hevd med en høy grad av dugnadsinnsats. I vurderingen av søknaden har vi lagt vekt på at det gamle steinbruddet er gjort tilgjengelig for et bredt publikum, blant annet gjennom «Brottet Amfi» med teater- og konsertaktiviteter. Videre har vi også lagt vekt på at området er regulert til bevaring. Når det gjelder rekonstruksjon av et steinhuggerskur, faller dette utenfor vår tilskuddsordning da vi ønsker å prioritere tiltak som primært er rettet mot bevaring av eksisterende bygninger og andre kulturminner. Etter en helhetlig vurdering har vi gleden av å støtte prosjektet med reparasjon av kraner, reparasjon av jernbanespor samt informasjonstavle om steinindustrien i bruddet.
Vi takker så mye for støtten og krysser fingrene for at også Viken fylkeskommune skal stille opp for prosjektet slik de også gjorde i fase en.
Krana som har gjort jobben flere steder i området ved Brottet, og som de siste årene har stått på scenen i amfiet, skal nå flyttes til Musemus-Brottet. Det krevet løftekraft og spesialkompetanse på jern. Her er dugnadsgjengen i gang med å demontere krana for flytting.
Det er skrevet mangt og mye om Hvalers kultur og historie. Nå ønsker kulturvernforeningen og museet å samle det som er skrevet.
Det er mange som har bidratt til å belyse Hvalers kultur og historie. I tillegg til bygdebøkene skrevet av Gudrun Høibo, Inger Jensen og Åsmund Svendsen har lokalhistorikere som Ulf Hjardar, Andreas Madsen, Aslak Jensen, Otto Reff og Rolf Utgård gitt sine betydelige bidrag både gjennom bøker og i form av hefter. Noen av oss samler på dette materialet og kan glede seg over å ha mangfoldet i hylla.
Som leder av kulturvernforeningen har jeg møtt mange som søker kunnskap om øysamfunnets både gode og utfordrende historie. Der vi kan hjelpe, så gjør vi selvsagt det. I tillegg kan også lokalhistorisk avdeling på biblioteket bidra til å hjelpe dem som søker dette stoffet. Nå ønsker imidlertid kulturvernforeningen, i samarbeid med kystmuseet Hvaler, uansett å samle det mangesidige materialet. på kystmuseet Et tidligere kontor på Nordgården er frigitt for en slik samling og allerede er noe kommet på plass, men mye mangler forsatt.
Derfor er oppfordringen; Sitter du på lokalhistoriske bøker, hefter, bilder, eventuelt også protokoller fra bedehus og andre forsamlingslokaler som bør tas vare på; ta kontakt med undertegnede eller Carl Erik Madsen som leder dugnadsgruppa på Nordgården. Håpet er etter hvert å ha en komplett samling for utlån eller kopiering til dem som søker kunnskap om øysamfunnets historie og kultur
Fra forfatter Roger Prang har jeg fått nedenforstående mail. Som det vil fremgå av denne ønsker han å skrive om drosjenes historie i Østfold, et arbeid der han også ønsker bidrag fra Hvaler. Selv har jeg svært lite å fare med her, men er overbevist om at noen av dere «der ute» kan bidra både med tekst evt. bilder og muligens også gjennom å bli intervjuet. Har søkt etter bilder fra Hvaler på nettet, men det nærmeste jeg kom geografisk var et bilde av den legendariske drosjeeieren/sjåføren Huken som kjørte drosje og rutebil ( som det het den gang) på Kråkerøy på 50- og 60-tallet
Mailadresse og mobilnummer til Roger Prang finner dere nederst i henvendelsen under. Sett gjerne meg i kopifeltet om dere sender mail – paulh@online.no
Paul Henriksen
Hei.
For dere som ikke kjenner meg, er jeg lokalhistoriker i Halden og har stått bak mange bokutgivelser de seneste 35 årene. Blant mine seneste utgivelser er historien om Halden-drosjene i 2017 samt Norges Taxiforbunds 100-årshistorie som kom ut i 2019.
Nå har Norges Taxiforbund, avd. Østfold bestemt seg for å samle fylkets drosjehistorie mellom to permer. Målet er å få med så mye som mulig om drosjer og drosjefolk både i by- og landkommuner. Og da trenger jeg all den bistand jeg kan få.
I første omgang tilskriver jeg historielaget og etterspør informasjon, oppslag om drosjer i bygdebøker og årsskrifter, slektninger til kjente drosjefolk i by og land osv. Kort sagt: Send meg så mye som mulig som etter hvert kan gi opphav til intervjuer og omtaler i Østfolds drosjehistorie.
Det hadde vært fint om jeg fikk en kontaktperson rundt om i lagene som er enkel å kommunisere med, men jeg tar imot all hjelp jeg kan få.
Bilder er et særdeles viktig poeng i en drosjehistorie. Et godt bilde sier mer enn mange ord, og bilder av drosjebiler, drosjeeiere, drosjesjåfører, holdeplasser, drosjebuer etc. setter vi stor pris på å få inn. Disse kan enten sendes i original til meg slik at jeg får skannet dem, eller enda bedre som høyoppløselige JPG-filer. Jo høyere oppløsning det er på bildene vi får, desto gladere blir jeg.
