Arbeidet med kulturaven har mange sider

For de av oss som er aktive i arbeidet både i innsamling og formidling av Hvalers- og kystens kulturarv, så er dagene fylt med spennende gjøremål, noen dager mer spennende enn de andre. Denne uka har Hvaler kulturvernforeningen overtatt rundt 75 kassetter fra lokalhistorikeren Ulf Hjardar som på 70- og tidlig 80-tallet intervjuet menn og kvinner som på ulikt vis var involvert i stenindustrien på Hvaler eller på annet vis har vært med å prege Hvalersamfunnet. Her må understrekes det svært viktige arbeidet som Ulf har gjort for å sikre disse personenes stemmer og hverdagsopplevelser. Viktig er det også å legge til at dette også er en språklig skatt all den stund mye av den gamle dialekten på Hvaler er «vasket» ut. Kassettene representerer derfor også at vi gjennom Ulfs omfattende arbeid sikrer den immaterielle kulturarven.

Det er gjennom støtte fra Viken fylkeskommune at kulturvernforeningen har kunnet sikre seg kassettene. Det som nå må gjøres, og det blir en omfattende oppgave, er å gjøre dette materialet tilgjengelig. Her søker vi nå støtte for å få dette digitalisert. Hvordan og på hvilken måte vil vi komme tilbake til.

Viktige kapitler i båtbyggeriet både på eke- og losbåtprosjektet

Vi har fortalt løpende om arbeidet med losskøyta «Arnt Otto», et arbeid som nå er inne i sin siste uke nå i høst med begge båtbyggerne tilstede. Neste økt starter antatt i februar. Det som imidlertid er hyggelig å fortelle er at når båten i disse dager «kles» med dekksbjelker, så ligger vi foran skjemaet. Dette er godt nytt med tanke på å få skøyta på vannet i 2024 slik målsettingen har vært hele veien.

I løpet av uke 43 vil de fleste av dekksbjelkene være på plass. Her Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander i arbeid

På det nye «Ekeloftet» i båtbyggeriet gjøres det også et viktig arbeid der lærling Henrik Magnus Vagstein er i gang med å bygge den første av tre eker. Det er Andreas Paagander som veileder Henrik i arbeidet med ekene som skal benyttes av gjester på kystledhyttene og forhåpentligvis også andre besøkende til området. Dette prosjektet er støttet både av Sparebankstiftelsen DNB og Viken fylkeskommune.

«Dykdalb» eller «Vrævle», er nok for de aller fleste temmelig ukjente begreper. Det begge disse begrepene knyttes an til er en slik fortøyningsanordning som i går ble plassert ut for å forlenge fortøyningsmulighetene ved Nordgårdsbrygga. Det er spesielt med tanke på at MS Hvaler i perioder vil ligge ved denne brygga at dette nå ble etablert. Båtens lenge tilsier imidlertid at det var nødvendig å sikre fortøyningen med en slik «Dykdalb» eller om du vil «Vrævle». Arbeidet for å få på plass et slikt feste er støttet av Borg Havn, Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening.

Paul Henriksen

Dugnad i fantastisk høstvær

Sola skinner på lystårna i Brottet, nok til å varme opp veggene som nå er malt ferdig. Kanskje ikke så lett å se Trond Valen Engblad på bildet, men sammen med Kåre Næss ble nordre tårn i dag malt ferdig. Det betyr at samtlige lystårn har blitt malt to ganger.

Når vi nå skriver midten av oktober og fortsatt kan male, og få gjort utvendig arbeid også ellers fordi været er på vår side, er det bare å glede seg. Det gjorde da også gjengen som nok en gang stilte opp på dugnaden etter innkalling som i dag hentet tonen fra «visen om været» (Tobias i tårnet i Kardemomme by). Du er alltid velkommen til å synge med!

Når det lakker imot høst 
og du hakke videre løst
til å jobbe fri-vi-li’
selv om det er tri-vi-li’
Da er melding klar og go
Nesten ikke til å tro
Vi kan male hytter 
der hvor folk vil bo

Blir din fristelse for stor
og drar dit hvor hummer’n bor
håper vi på Dypedal, 
ja i Brottets store sal
at din drøm blir vel besvart
men på minstemål bevart
og at du tilbake vender ganske snart

Når nå været blir som best
sier vi som  folk der flest
Dette her er dugnadsvær
bare vi har gode klær
Og om vært blir litt vrangt
går vi inn i bu så trangt
der har Kennet fyrt
så her er trope varmt.

Filurius
Rimsmed 


Arbeidet med den andre krana går også sin gode gang, i dag med montering av to stag. Kommende mandag skal de få sine fester i fjellet slik at den midlertidige forankringen i form av stropper kan fjernes. Deretter skal den tredje krana reises i prosjektet som er kalt «Stenhoggerminner». På bildet under til venstre skrus staget fast i toppen på krana (Åsmund Vågslid og Ragnar Holte) mens Kent Bjørge Johannessen styrer staget på plass i riktig posisjon for feste i fjellet. Den tredje krana skal på plass på høyden bak krana som nå er reist. I løpet av november skal etter planen alle tre kranene være reist.

Dugnadsgjengen har et stort fokus på å ha det rydding i Brottet kystkultursenter. Dette gjelder også jevnlig fjerning av ugress og vekster der publikum skal ferdes. Her Bente Eldjarn Johansen i gang med å fjerne ugress i området rundt bildene av stenhoggerne og den informasjonen som følger bi

På «Ekeloftet» går også arbeidet sin gode gang der Steinar Pettersen, Åsmund Nilsen og Røy Heitmann i dag var i aksjon. Dette «loftet» blir også et flott galleri med utsyn til arbeidet med losskøyta «Arnt Otto». På bildet fra «galleriet»; Ragnar Holte, Kent Bjørge Johannessen, Paul Henriksen, Åsmund Vågslid, Steinar Pettersen og Ole-Christian Bärnholt.

Det de ser på og beundrer er den fantastiske jobben som Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander står for nå med å legge dollbord som på denne båten skal bære dekket.

Gunnar Eldjarn i arbeid med dollbord

Paul Henriksen

Minneord ved Vidar Pedersens bortgang

Vidar i oljebukse foredrar om fiske med vad på bygdedagen i 2017.

Vidar Pedersen 1958 – 2023

Mange av oss har vært kjent med at Vidar Pedersen til tider slet med alvorlige helseproblemer, noe han var åpen om. Like fullt kom det som en stor og svært trist nyhet at Vidar døde 30.09. i en alder av 65 år.

Vidar ble født 21.06.58 på Herføl som den yngste av åtte søsken. Det var også på Herføl han hadde sin barndom og oppvekst. Siden skolen på Herføl var lagt ned, skulle det første skoleåret bli tilbragt på  Løkkeberg skole på Søndre Sandøy sammen med Birgit Sandstrøm. De to fra Herføl utgjorde hele klassen det første skoleåret på Løkkeberg, før de året etter ble overført til Floren skole på Skjærhalden. Og nettopp det å fortelle om skolegangen og skoleveien, blant annet over islagte sund, var noe av det den engasjerte Vidar ga frodige bilder fra, noe som Hvaler kulturvernforening nøt godt av da vi for noen år siden jobbet med øysamfunnets skolehistorie.

Av venner fra barndom og voksenliv beskrives Vidar som en blid, sosial og omsorgsfull person, noe som også kom til uttrykk gjennom yrkeslivet både som håndverker og i årene som pleiemedhjelper både på aldershjemmet på Kirkøy og senere på Dypdalsåsen. Barndomsvennen Birgit Sandstrøm forteller at spesielt de gamle damene var opptatt av om Vidar kom på jobb. Da visste de at her ble det liv og munterhet.

For de av oss som har blitt kjent med Vidar Pedersen i senere år gjennom arbeidet med kultur og historie på Hvaler, er det stikkordene kunnskapsrik, inspirator og god formidler som står igjen. Jeg har allerede nevnt hans bidrag til skolehistorien og spesielt på de østre øyene.

Gjennom interessen for arbeidet på Kystmuseet Hvaler (Nordgården på Spjærøy), tok han i 2017, sammen med sine venner Gunn Karin Karlsen og Arnt Otto Arntsen, initiativ til dannelsen av det som har blitt en svært aktiv dugnadsgruppe på kystmuseet lik den vi har i Brottet.

Fiskerihistorien fanget også Vidars interesse, og i 2016 startet han sammen med Dagfinn Trømborg, Odd Ragnar Nordal og Roy Friberg Hvaler Vad-lag (vad et fiske som foregikk fra land med støtte fra en eller flere båter). I dette arbeidet ble Vidar en viktig formidler som gjerne krydret sine «foredrag» med sanne historier og de som gjerne «vandrer» i kystmiljøer. Ledelsen av vad-laget videreføres i dag av Knut Egil Knudsen.

Med Vidar Pedersens bortgang har mange mistet en god venn, Hvaler-samfunnet en inspirator og god historieforteller.

Vi lyser fred over Vidar Pedersens gode minne

Paul Henriksen

Daglig leder i Hvaler kulturvernforening

Vidar var sammen med Arnt Otto Arntsen og Gunn Karin Karlsen initiativtakere til dugnadsgruppa på Kystmuseet. Her sammen med Paul Henriksen

Dugnad i en hummertid

De siste dugnadsdagene har vi fokusert på ryddig etter en lang sesong der mye er kjørt til Sandbakken. I dag ble det gode forhold slik at vi kunne brenne kapp og annet etter mangt et prosjekt. Her er bålpasser Kent Bjørge Johannessen i aksjon.
  1. oktober betyr mye for mange på Hvaler, så også for flere av gutta i dugnadsgjengen som i disse dager håper å få hummer i den riktige størrelsen og uten rogn i tena. Denne er som kjent fredet hele året. De av vår gode venner som i disse dager er på hummerfiske i stedet for i Brottet, er imidlertid ikke helt fredet for et lite «stikk». Derfor måtte innkallingen til dagens dugnad komme i denne formen. Dette til melodien av Thorbjørn Egners «vårfuglevise».
Det er fangsttid på Hvaler og hummer’n er her
Den gjemmer seg rundt om blant holmer og skjær
Nå er krykkene kastet og gåstol parkert
Vi andre tar turen til Kiwi for rek
Trallala tvildeli didi, hva tenker de på
De tenker den er heldig som en hummer kan få

Men mens fiskerne håper en hummer å få
Vi andre vi vet det er arbeid å nå
For til Brottet vi reiser i morgen før ti
Vi slipper å hale i kuling til ni
Trallala tviddelididi, hva tenker vi på 
Vi tenker slippe unna i sørvesten å stå 

For den vinden som blåser på bøljan den blå
Det er samme vinden vi nå håper på
Når vi nå maler tårna og hytter der med
Se vinden  den tørker vår vegg her i le
Trallala tviddelididi hva tenker vi på
Vi tenker vi er heldig som på land her kan stå

Men til venner på jakt hummer så stor
Vi ønsker skit fiske hvor hen der du ror
Mens vi venter på gjensyn i Brottet vårt slott
Vi maler og bygger og har det helt rått
Trallala tviddeldidi hva tenker jeg på
Jeg tenker hvilken frihet, hvor hen vi skal gå

Filurius
Rimsmed

Å forbedre området rundt de tre kystledhyttene er et stadig pågående arbeid. Bak hytta «Klyven» samler det seg mye løv og kvist, noe som kan gi grunnlag for råte i veggen. Med Ragnar Holte som en stødig fører i gravemaskinen «Lille gule» sammen med medhjelperne Ole-Christian Bãrnholt, er det nå ryddet vekk sten og røtter for letter å kunne holde det rent bak en hytte som er mye brukt, i år rundt 100 døgn.

Også på andre arenaer gjøres det vedlikeholdsarbeid . På bildene under med å male det fjerde lystårnet, et arbeid som «tårnsvalene» Trond Valen Engblad, Asbjørn Svendsby og Kåre Næss står for.

Det å drifte et anlegg som det i Brottet krever at vi har et konstant fokus både på kostnader og inntekter. På bildet i midten gjelder det bl.a. å montere opp nye dispensere for tørkepapir. Vi ønsker å kunne holde toalettene åpne hele året, men det koster dyrt i form av innkjøpt papir. Derfor bytter vi nå ut dispenserne med nye som forhåpentligvis skal redusere papirforbruket og dermed kostnadene. Her Steinar Pettersen som monterer fire nye dispensere.

Gulvet i «Ekeloftet» i Båtbyggeriet ble også lagt ferdig i dag. Kennet Baarstad og Helge Olav Lilleheier kunne sluttføre arbeidet. Neste etappe er å lage et gjerne med port for å kunne fire ned ekene som etter hvert skal lages her oppe .

Til kamp mot ødeleggelser

Brottet kystkultursenter har i liten grad vært plaget med hærverk. Vi har riktignok opplevd å få vinduene på billettkiosken knust og planter revet opp med rota, men først i år har det «tatt av» med hærverk på lekeplassen, tagging og knusing av blomsterpotter på kaféen. Selv om det koster oss rundt kr 25.000,- så tar vi nå grep og investerer i tre overvåkningskameraer. Det innebærer at store deler av det rundt 15 mål store området vil bli filmet. Dette håper vi vil stoppe den type ødeleggelser vi har sett, og som slett ikke er utført av barn, men av personer i en alder som bør være ferdig med «guttestreker». Dette kan vi si fordi noe av hærverket har bestått i å bryte opp luka på båten på lekeplassen. Denne er festet med lange skruer for å hindre barn i å fall ned i båten. På bildet Ole Christian Bãrnholt med kabler til kameraene som vi bli montert opp

Paul Henriksen