Mens det er skrevet en rekke bindsterke bøker om bl.a. båttypene Oselver, Åfjordbåten og Nordlandsbåten, er den østnorske båtradisjonen stemoderlig behandlet både av museer, historielag, kulturhistoriske foreninger og forfattere.
Gjennom arbeidet med losskøyta «Arnt Otto» har Isegran Fartøyvern, i samarbeid med Hvaler kulturvernforening, tatt tak i denne mangelen på dokumentasjon. Målsettingen med dette har vært klar; å videreføre kunnskap om gamle byggeteknikker som grunnlag for bygging av tradisjonelle bruksbåter fra vår del av kysten. Med erfaringene fra arbeidet med losskøya «Arnt Otto» har dette samarbeidet gitt grunnlag for to nye prosjekter
Dette knyttet både til bygging av tre eker i inneværende år, samt for å legge kjølen til en seilsnekke (seilsjekte) anno 1890 som etter planen skal sjøsettes høsten 2025. Den siste med støtte fra Forbundet kysten.
Eker, som den lærling Henrik lager (bildet til venstre) og seilsnekke (sjekte) som den til høyre fra 1891, som nå skal gjenskapes i kopi, er viktige bidrag til nytt og forsterket fokus på den østnorske bruksbåten
Samarbeidet mellom Isegran og kulturvernforeningen vil nå bli ytterligere utvidet og styrket gjennom et initiativ tatt av Akershus museum som inviterer til nettverksbygging, informasjonsdeling og bygging av østnorske bruksbåter. I den sammenheng søker museet om støtte for sentrale kulturmyndigheter.
Kulturvernforeningen ser det som svært gledelig og som en stor tillitserklæring at samarbeidet med Isegran Fartøyvern tas til nye høyder gjennom en ytterligere utvidelse av det faglig-historiske samarbeidet med et engasjert museumsmiljø og andre miljøer med fokus på kysthistorien.
Far og sønn; Sigurd og Thor Ivar Olsen med en tradisjonell eke. Sigurd med års erfaring fra båtbyggeriet i Kjellvika, en viktig bedrift når historien om de østnorske bruksbåtene skal fortelles. Thor Ivar som «minnebank» som utfyller far og bestefars kunnskap.
Vår klare målsetting har hele tiden vært å samle dokumentert kunnskap om dagliglivet ved kysten der båten brukt både til sosiale treff, til næringsvirksomhet og losing har stått sentralt. Vi har derfor store forventinger til å bidra inn i et forsterket fokus på nettopp de østnorske bruksbåtene, et på mange vis glemt kapitel i historien om kystens kulturhistorie.
Skøyta «Takaka», har også tidligere hatt mast, men den måtte vi fjerne. I dag kom en ny mast på plass på skøyta som har blitt en viktig del av den populære lekeplassen. Her er Eivind Børresen, Knut Hjortland og Roy Heimann i gang med arbeidet
Siden dagens dugnad ligger tett opp til vår nasjonaldag, var det naturlig for Filurius rimsmed å «stjele» noe tekst og melodi fra herrene Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak. Syng gjerne med på hyllesten til mandagsdugnadene!
Ja vi elsker dugnadsmandag
Når den stiger frem
Furet værbitt møter kara
lykk’li drar de hjem
For i morgen vi skal bygge,
service-hus så flott
andre skal til Brottet vandre
svinge kost med sort og grått
andre skal til Brottet vandre
svinge kost med sort og grått
Dugnadsmenn i hus og hytte
takk for innsats stor
Overalt i Brottet slottet
ser vi at det gror
Aldri så vi kvinner gråte
De oss heier fram
Der vi drar med ladde driller
og med kost og spann i hand
Der vi drar med ladde driller
og med kost og spann i hand
Ja vi elsker mandags dugnad
når den stiger frem
Furet værbitt møter kara
Fra de mange hjem,
Når Filurius deg kaller
med sitt skaldekvad
Jeg av sted til Brottet iler
Jeg er med, ja for et lag
Jeg av sted til Brottet iler
Jeg er med, ja for et lag
Vedlikehold er en stadig større del av arbeidet i Brottet kystkultursenter. Her fra amfiet der Asbjørn Svendsby og Kåre Næss maler, men Trond Valen Engblad lager ryggstøtte på en av publikumskrakkene.
Vedlikehold er det også på plattingen foran Byssa strandkafé der de store renovasjonsbilene har kommet bort i treverket og revet dette i stykker. Jan Appelgren, Åsmund Vågslid, Tom Buskoven og Steinar Pettersen i full gang med å fjerne ødelagte bord.
På servicebygget går også arbeidet sin gode gang nå med forberedelser til å legge varmekabler før neste etappe er påfyll av betong.
Dette var også dagen da båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn var tilbake igjen for å fortsette på for en på «sjarmøretappen» i form av å legge dekket på båten. I sluttfasen er også Henrik, vår lærling, som jobber med den første av tre eker. I dag var han i gang med et utfordrende arbeid med å lage og tilpasse akterstevnen på denne klassiske robåten.
Våren 2004 startet et spesielt arbeid i ett av de mange nedlagte stenbrudddene på Hvaler, nærmere betemt på Dypedal, Spjærøy der det i nærmere 100 år var uttak og bearbeiding av sten for et stort internasjonalt marked. Arbeidet i det nedlagte bruddet skulle få store og positive følger for kulturlivet og historisk formidling både på Hvaler, men også i regionen for øvrig.
Kystmuseet på Nordgården, et flott anlegg, men uten den nødvendige beliggenheten til sjøen for å fortelle hele historien
I flere år hadde det nemlig vært et engasjement fra dem som på 90-tallet var aktive i arbeidet på kystmuseet om å knytte museumsområdet til sjøen. Kystmuseet på Nordgården kunne fortelle historien om småbrukeren, fruktdyrkeren og stenhoggerfamilien, men i begrenset grad utvide fortellingen til også å gjelde kystbefolkningens behov for båt både i næring, for sosialt liv og i kommunikasjonen mellom øyene. Sjøen og båten hører med andre ord med i fortellingen om kystens folk.
Jan Arntzen og undertegnede felles de første trærne i Brottet i april 2004. Foto Demokraten
Straks etter årtusenskiftet åpnet det seg imidlertid en mulighet til å realisere drømmen om å knytte kystmuseet på Nordgården nærmere til sjøen. Bakgrunnen for dette var at Hvaler kommune, godt hjulpet av bl.a. pioneren Jan Arntzen, startet forhandlinger med arvingene etter dem som tidligere drev Fredrikstad Stenhuggeri AS om å gjennomføre et makeskifte. Dette innebar at Hvaler kommune bidro med erstatningstomter mot at arvingene overførte sitt eierskap til kommunen. I 2003 ble så avtalen om et slikt skifte inngått og planene for utviklingen av det rundt 13 mål sjønære området ved Skjelsbusundet gjennomført. I første fase besto dette i rydding av trær, busker, gamle kranrester, skinneganger og søppel. Dernest gjennom å rydde området for stenmasser der amfiet skulle vokse fram gjennom et omfattende dugnadsarbeid.
Jan Arntzen, mannen og stenmassene
Våren 2005 var arbeidet med selve amfiet fortsatt i gang. Det som også var i gang var forberedelsene til den første oppsettingen i Brottet, musikkteateret «Stenhogger’n». Dette var et teaterstykke som forteller historien om stenindustriens første år på Hvaler preget av svenske stenhoggere. Dette var folk som fra begynnelsen av 1880-tallet innvandret både med stor kunnskap om granitt, men som også bar med seg en svært radikal ideologi som på mange vis bidro til å splitte øysamfunnet.
Hele vinteren og helt fram til dager før premieren 14. juli 2005 pågikk det et stort dugnadsarbeid. Bildet til høyre er tatt bare få uker før premieren. Ikke rart Jan Arntzen ser på klokka.
Helt fram til den første forestillingen hadde sin premiere 14. juli i 2005 var det det full dugnadsinnsats i Brottet (fra det svenske «Bröttet»), ja så intenst var arbeidet at det gikk på sikkerheten løs og der sikkerhetsansvarlig, Reidar Juul Reinertsen, truet med å måtte stenge anlegget og avlyse premieren. Det ble heldigvis avverget og premieren kunne gjennomføres med rundt 500 på tribunen der prominente gjester med Jens Stoltenberg i spissen raust delte ut det som ble de første takkfaste trampeklapp i en rekke av mange i Brottet amfi.
Bildet til venstre fra premieren 2005, Foto Fredriksstad Blad. Bildet til høyre bl.a. med Arne Berg, daværende leder av AOF, Partisekretær i AP, Martin Kolberg med kone, Rolf Person (sønn av Ernst P som var smed i Brottet), påtroppende statsminister Jens Stoltenberg, Anne-Lise Person og ukjent.
Dette betyr at vi i 2025 kan feire 20-års jubileum for den første forestillingen i Brottet amfi, et anlegg som skulle bli motoren i det som i dag er Brottet kystkultursenter. Kanskje får vi da et gjensyn med stenhoggerne og deres familier, vi kan jo håpe…….. Visshet om dette får nok imidlertid først i løpet av høsten da samarbeidet i Brottet kultur vil ta sin beslutning
