Torsdag 10. oktober inviteres du av Halden kommune og Østfold fylkeskommune til å bli kjent med funnet av Gjellestadskipet ved Halden. Hva er fremtiden for dette unike kulturhistoriske funnet.

Sted: Simultansenteret, Håkon Melbergs vei 16, Halden – 14:00 – 15:15

Påfølgende befaring på Gjellestad. – 15:45 – 17:00. Meld deg på via link under

Gjellestadskipets fremtid avgjøres nå: Deltaker (trippus.se)

• WordPress
• Lenke
• E-post

Gjellestad er et funn av enestående nasjonal og internasjonal betydning.
• Det er mindre godt bevart enn nasjonalklenodiene Oseberg og Gokstad, men er i
motsetning til disse ikke blitt utgravd i arkeologiens barndom. Det har derfor, med
moderne undersøkelsesmetoder, et veldig stort kunnskapspotensial om et tema som
opptar den norske befolkning i betydelig grad – vikingtidshistorien.
• Utgravningen av Gjellestadskipet omfatter kun en veldig liten, men den mest truede,
del av et mye større og svært spennende funnkompleks. Gjellestad, med sine
monumentale graver, hallbygninger og mulige handelsplass, ser ut til å ha spilt en
svært viktig rolle i Østlandets politiske historie gjennom flere århundrer.
• Det pågår nå et arbeid med å nominere kulturminner fra vikingtid i Norge til Unescos
tentative liste for verdensarv.
• Oppdraget utføres av en arbeidsgruppe ledet av Riksantikvaren på oppdrag fra KLD.
• Gjellestad spiller en svært sentral rolle i narrativet for tentativ liste-prosjektet «De
monumentale skipsgravhaugene». Gjellestad er den eneste konteksten som er
undersøkt i moderne tid med moderne og til dels helt nyutviklede metoder. Unescos
krav og kriterier for verdensarv lå til grunn for valg av metoder og en
utgravningsstrategi med vekt på bevaring av skipsavtrykket på stedet.
• Funnet er særdeles sårbart overfor menneskelige inngrep og klimaendringer, og det
er et etablert faktum at skipsfunnet er under aktiv nedbrytning.
• Det var avgjørende etter funnet at regjeringen sikret ekstraordinære bevilginger for å
få stanset nedbrytningen og sikret funnet samt dets kunnskapspotensiale så hurtig
som mulig.
• Det er imidlertid kun naglene, gjenstandsmaterialet og håndterbart treverk som er
reddet. Resterende ligger til bevaring på stedet.
• Resterende treverk i skipsavtrykket er konstant påvirket av soppråteangrep. Dette er
aggressive angrep der celleveggene i treet langsomt brytes ned og forsvinner.
En kort innføring i
Gjellestadfunnet
• Klimasituasjonen med årlig ekstremvær påvirker miljøet skipsresten ligger i negativt.
Ved høy varme og tørke ser vi at grunnvannstanden blir så lav at oksygen trenger ned
til trerestene og fremskynder næringsprosessene for soppen som i sin tur spiser opp
det gjenværende trevirket. Det er svært viktig for bevaring av organisk materiale i
grunnen at massene er vannmettet og at man har oversikt og kontroll på faktorene
som påvirker bevaringen. Dette vil kreve tiltak på Gjellestad.
• Den gjenværende levetiden for trevirket i skipsavtrykket er ukjent, men ble anslått til
10 år etter endt utgravning. Utgravingene ble avsluttet i 2021.
• Under utgravningene ble det stadfestet at utgravningen ikke bør være punktum for
undersøkelsene på Gjellestad. Den må heller være et startskudd for en rekke
aktiviteter og samarbeidsprosjekter som gjør at man kan ta vare på, utforske og
formidle dette usedvanlige og verdifulle kulturminnet til den brede offentlighet.
• Torsdag 10. oktober inviteres til det presentasjon av mulighetene på Gjellestad

Teksten over er hentet fra invitasjon fra Halden kommune og Østfold fylkeskommune.

Paul Henriksen

Som vanlig er på søndag ettermiddag sendes innkalling til mandagsdugnaden i verseform. Da hentes melodien fra gamle arbeidersanger, salmer, barnesanger eller viser i ulike former. En oase å øse av er Prøysens samlinger. I går med melodien til «Så seiler vi på Mjøsa». Bli gjerne med selv om du ikke er dugnadsarbeider

Nå er det atter søndag, og mandag følger på
Da vet hver mann på Hvaler, hva han skal gjøre så
I morgen alt jeg drar, for jeg er kjempeklar
Til dugnad jeg er motivert, til Brottet bort jeg drar

Da reiser vi av gårde bort til Dypedal
Her møtes dugnadsgutta, nei ingen er betutta
om leder’n har beslutta at vi må bære plank
Vi bygge skal et lager og møter dagen sterk og rank

På servicebygg med dasser, før vinter’n tak må få
Når høstens regn så kommer med vegger og skal på
Vi jobbe på vi må, om lønn i himmel’n nå
St. Peter han vil takke oss så snart vi banker på

Vi gleder oss til mandag, hver en ukes pluss
Vi drikker kaffe, sladrer - juger, tømmer dasser
om FFKs så taper, vi har de kloke svar
I vennskap vi forenes, dugnadsdag er dyrebar

Filurius
Rimsmed

Arbeidet på lossakøyta «Arnt Otto» er nå inne i sjarmøretappen der kun mindre arbeid gjenstår. Før båten skal sjøsettes lørdag 12. oktober kl 13:00, skal imidlertid båten ut av Båtbyggeriet denne uka for å bli snudd og deretter innsatt med linolje, for så igjen å bli satt på rett kjøl.

I dag ble det derfor gravd «snugrop» for å få vendt båten slik det fremgår av bildet. De fire bildene under er fra Jammerbugten på nordvestkysten av Jylland på 1920-tallet der en med håndkraft og staging snudde en enda større båt (Havbåde), en vanlig øvelse spesielt benyttet i Danmark, men også kjent fra Sverige og Norge. Nå skal dette skje i Brottet.

Ekstra spennende er det selvsagt med øvelsene som venter før sjøsetting i oktober. Spennende er det også å følge arbeidet med to nye bygg, servicebygget som skal bedre de sanitære forholdene for gjester på kystledhyttene og et etterlengtet materiallager knyttet til båtbyggeriet.

• 

• 

Ellers er vi godt i gang med å legge til rette for flere parkeringsplasser for bevegelseshemmede, et forhold som har vært etterlengtet. Dette siden vi har måttet låne et område av naboen, et område som er svært vanskelig å benytte så snart det regner. Den tilretteleggingen vi nå gjør vil både å sikre bedre grunnforhold, men også å gjøre det mulig å ta flere biler ned i Brottet spesielt ved forestillinger og andre arrangementer.

• 

• 

Paul Henriksen

Da Arekilen står delvis under vann grunnet beverens byggverk (deminger), må vandringen i Arekilen utgå, men erstattes med alternativet under

Kirkøy, onsdag 11. september kl 18
En vandring i middelalderen
Oppmøte: P-plassen overfor Hvaler kirke
Varer: To timer, ca 4 km
Pris: 50 kr for medlemmer av Hvaler Kulturvernforening, 100 kr for ikke-medlemmer Turen er en del av Hvalers kulturminnesti, der vi prøver å møte Hvaler slik det så ut i middelalderen. Inntil det motsatte er bevist sto Hvaler kirke ferdig ca 1150.
Hvordan så det øvrige landskapet ut på denne tiden? Hvem og hvor mange bodde på Hvaler da? Ikke minst, hvem bodde i de mystiske hvalertuftene?
Gunn Hedberg (turleder) er styremedlem i Hvaler kulturvernforening, historiker og turbokforfatter

Selv om mye av arbeidet på mandagsdugnadene dreier seg om vedlikeholdsarbeid, så er det også dager da vi gyver løs på «nye prosjekter». I dag gjennom arbeidet med å legge til rette for parkeringsplasser for bevegelseshemmede, samt arbeidet med en slipp for å kunne sette ut og trekke opp båter.

Når det gjelder HC-plasser, så er det ved forestillinger og arrangementer i Brottet behov for å ha plasser tilgjengelig for personer som har problemer med å gå fram og tilbake fra p-plassen. Fram til nå har vi disponert noen plasser på naboens tomt, men dette er et område som ikke er mulig å bruke på dager med regn. For å sikre oss, legger vi om og rydder et område nedenfor Brottet amfi der vi i dag har søppelconteinere.

• 

• 

• 

• 

Et materiallager har det også vært behov for lenge. Fram til nå har det ligget materialer utenfor Båtbyggeriet i tillegg til at plank og annet materiale har vært lagret inne. Dette har både skapt rot og gir liten oversikt over hva vi har og ikke har. Derfor ble det i dag lagt ned tre stenblokker som skal gi støtte til lageret som skal «henge» på veggen på Båtbyggeriet. På bildet under er Bente Eldjarn Johansen og Ragnar Holte i gang med dette grunnarbeidet.

• 

Selv om nye «prosjekter» har preget de siste årenes aktivitet i Brottet, ser vi nå at vedlikehold og opprydding kommer til å bli en stadig større del av virksomhet til dugnadsgjengen, som her gjennom nedrigging av utstillingen av bilder fra Roseslottet og i form av malerarbeid. Knut Hjortland og Erling Olsen tok i dag ned resten av bildene som nå blir lagret. Kåre «maler’n Næss, sørget for at den nye døra på Byssa fikk nok et strøk med hvitt.

• 

• 

To store sleder som sannsynlig ble trukket av hester, men hva ble de brukt til; frakt av stenblokker?, frakt av gjødsel til jordene ? Eller til flere formål?

Vi hentet i dag to lange og kraftige kjelker på kystmuseet da disse var tenkt kastet. Ved første øyekast antok vi at dette var kjelker brukt til å frakte sten på vinterstid fra områder i fjellet der det var vanskelig å bruke vogner. Fint om noen kan gi oss tips om bruksområde(r).

Paul Henriksen