Året vi har startet på blir utvilsomt et innholdsrikt år med en rekke tilbud både når det gjelder konserter, Hvalerrevy, forestillingen «Stenhoggern» og litteraturfestival (del av «Litt Hvaler»). I så måte går vi mot en en av de bredeste sesongene i Brottets historie med tanke på program.
Det som imidlertid også opptar oss som styrer Hvaler Kulturvernforening er de klare signaler som kom fra Kulturdirektoratet via Østfoldmuseene i fjor om å reforhandle forvaltningsavtalen vedtatt i 2009. Kort fortalt så ble det for rundt 20 år siden gjennomført en større museumsreform i Norge som innebar at lokale museer landet rundt ble lagt under en felles regional ledelse. I Østfold innebar det at lokale museer som Kystmuseet Hvaler, Fredrikstad Museum, Kanalmuseet i Ørje osv. ble langt under det vi nå kjenner som Østfoldmuseene. Argumentene for statens engasjement bak denne ordningen var både begrunnet faglig og økonomisk, mao intensjonen var god, men så var det erfaringene…..
For oss på Hvaler innebar dette at Kystmuseet på Nordgården (som eies av Hvaler kulturvernforening) ble lagt inn i ordningen med en avtale der Østfoldmuseene (ØM) overtok forvaltningen av stedet og de aktiviteter som er knyttet til denne. I fjor ble det så startet en prosess fra kulturdirketoratets side som skulle ende med en reforhandlet avtale innen 31.12. Dette ble imidlertid ikke gjennomført grunnet til dels stor motstand fra de lokale museene i Østfold. Motstanden er i kortform knyttet til misnøye med driften gjennom flere år. Her snakker vi om manglende vekt på formidling, forvaltningen av gjenstander der det lokalt er ønske om større grad av medvirkning, manglende vedlikehold av bygningsmassen og generelt fravær med tanke på å utnytte lokale ressurser som det bl.a. Hvaler kulturvernforening representerer.
Her skal legges til at den misnøyen, med ulikt innhold, som er signalisert fra de lokale musene i Østfold, også går igjen ved museer i andre deler av landet. Her snakker vi med andre ord om et strukturelt problem . Dette godt dokumentert i rapporter fra Telemarksforskning.
Når så forhandlingene om en ny avtale kommer i gang (eller i ytterste konsekvens oppsigelse av avtalen) , er pr i dag ukjent, noe vi opplever som frustrerende. Imidlertid er det nå valgt et nytt styre i ØM og i den forbindelse er det et berettiget håp om at det nå er valgt inn personer her som ser utfordringene, og med det har evne til å tenke alternativer i drift og formidling. Her skal det sies at en viktig side ved dagens situasjon er knyttet til statens underfinansiering av norske muséer, men ikke bare det. Her handler det OGSÅ om opplevelse av fravær av interesse i deler av museumsledelsen til å ta i bruk de ressurser som «bor» i frivilligheten lokalt.
Året 2026 blir et viktig år både når det gjelder noe omleggingen av persongalleriet i administrasjonen av Hvaler kulturvernforening, med tanke på det store ansvaret vi har for programtilbudet, i utviklingen av en rekke etablerte samarbeidsrelasjoner og sist, men ikke minst i forhold til å lande en forbedret utgave av forvaltningsavtalen med Østfoldmuseene. Resultatet av denne vil uansett få betydelig innvirkning ikke bare på året vi er inne i, men også for kommende år. Til syvende og sist er det styret i Hvaler kulturvernforening som skal godkjenne et videre avtaleforhold med Østfoldmuseene
Paul Henriksen, Daglig leder i Hvaler Kulturvernforening