Tirsdag førstkommende skal styret i Hvaler Kulturvernforening behandle spørsmålet om foreningen skal arbeide for å få på plass en «bauta» over de historiske Hvaler-kvinnenes innsats. Dette en innsats som både kom til uttrykk gjennom å ha ansvar for barn, dyr og gårdens mange gjøremål, samtidig som mange av dem rodde frukt og fisk til byen. Dette alt mens mennene var på fiske eller årevis i utenriksfart.
Flere er det som har satt ord på denne formidable innsatsen, blant dem Inger Jensen som i sin masteravhandling kalte sitt arbeid; «Når’ti sover du a mor», en beskrivelse av det mangfoldige arbeidet; sist i seng – først opp.
Ikke i samme form og omfang, men likevel. Til Spjærøyrevyen i 1987 skrev Alf Preus, far til den musikeren Anne Grete Preus en sang på melodien til «Lillebrors vise». Anne Grete Preus foreldre Alf og Gudlaug var nemlig i flere år bosatt på Hvaler, Alf jobbet som logoped, Gunlaug som lærer på Lunde skole på Kråkerøy. Begge to var også aktive i samfunnslivet på Hvaler.
I 2016 da kulturverforeningen bygget en ny kystledhytte og kalte denne for Mundastua, en hyllest til Amunda Johansen som i mange år rodde ferja mellom Skjelsbu og Nordgårdsbrygga (Brottet) fikk, jeg tilsendt fra Frøydis Iversen sangen som Alf Preus skrev til revyen
Ferjekvinnen Tilegnet kvinnfolka på Hvaler Melodi: Lillebrors vise Den gang da Hvaler var uten bru og folk måtte ro, et sund eller to, hvem var det da som i eka satt og måtte ta årene fatt? Hvem måtte ro over alle dem som etter festen kom sjanglende hjem? Det var sundets ferjemann og bare, bare han. Da var det sundets ferjemann som skyssa folk i land Men arbeid deltes i gamle dar på kvinnfolk og kar. Den gang da var kjønnskvoteringa alt blitt sak og kvinnfolka fikk ta et tak. Hvem rodde eka med kraft og stil, jo Munda og Gunborg og flere til. Ho var sundets ferjemann og bare, bare ho den gang da folk måtte fra strand til strand og ikke hadde bro. Tidlig på morran og sent på kveld måtte ho tell arbeidets trell. Isen på sundet den satte ei stopp når andre dro farkosten opp. Ho måtte skysse i storm og kav når sjøen var grov og eka drev av. Det var kvinnfolka i båt som bare måtte det. Men spør om de klaga eller låt når de sku’dra av sted Til barsel, og dåp og til bryllupsfest jordmor og prest en påseila gjest alle måtte i eka med, ho skyssa til og med fe Hvem skyssa skolebarn til og fra og skrønte og lo og var alltid glad? Jo det var ferjemadammen som alltid måtte ro og binde folk sammen da vi var uten bro. Istedenfor ferjemann har vi nå bro Ingen mo ro i fjære og flo Men Hvalers kvinnfolk er enda med når noe her ute skal skje. Hvem bestemmer hvor skapet skal stå og ordner så livet kan videre gå? Det er bare kvinnfolka og bare bare vi. Det er vårs Hvalerkvinnfolka. Slik skal det alltid bli.
Paul Henriksen