I 1943 skrev den svenske nasjonalskalden Evert Taube sin vakre vise med tittelen «Inbjudan til Bohuslän». I denne tretten vers lange visa maler Taube et flott portrett av kystlinjen fra Strømstad til Lysekil «av bördig jord och gammalt bondeland». Her snakker vi med andre ord om et nærområde vi har stor og sammenfallende historie og slektskap med.
Dette som innledning på en kort «anmeldelse» av en anbefalelsesverdig bok for alle dere som er interessert i å sette Hvalers kultur og historie inn i en større sammenheng. For her handler det om, som i stedshistorie for øvrig, at det alltid er viktig å se sitt eget samfunn i sammenheng med de områder «vårt område» grenser opp til og er influert av, ja som mange også har slektsrøtter til.
Boka jeg henviser til er «Bohusläns historia – från 1658 til nutid» skrevet av Grebestadforfatter og historiker Tomas Andersson. Boka kom ut på forlaget Historiske media i 2023 og er en oppfølger av Anderssons bok fra 2021 «Bohusläns historia från jernålder til 1658».
Når Andersson starter sin historiske beretning i 1658 så henger dette selvsagt sammen med at ved freden i Roskilde dette året så blir Bohuslän (som tidligere var en del av Norge) svensk. Vanskelige tider venter og det er fortsatt i mange år store stridigheter i området, dette i tillegg til at bl.a. et nytt språk skal tilegnes og ny skattelegging ble introdusert.
Det som gir området et stort oppsving og på mange vis skaper de stedene vi kjenner vel til i dag er innsig av sild på slutten av 1700-tallet. Nå blomstrer kystsamfunnene og ny industri vokser fram. På 1800-tallet følger så et oppsving både for sjøfarten og badelivet og gryende turisme med badehoteller, lik det vi kjenner til fra Hvaler, blir etablert. Dampbåter trafikkerte kystbyene som vokste fram, papirindustrien i Munkedal blir etablert og mekaniske verksteder i Lysekil og Uddevalla bidrar til økonomisk vekst.
Det som kanskje for mange av oss som er opptatt av Hvalers historie interesserer aller mest, er etableringen av stenindustrien på en rekke steder på denne kystlinjen, først på Orust Malmöen på 1830-tallet, senere hen på en rekke steder bl.a. tett opp til grenseområdet mot Norge. Store arbeidskonflikter i denne industrien bl.a. med storstreiken i 1908 fikk også følger for Hvaler med innslag av radikale svenske stenhoggere. Innvandringen ga også grunnlag for betydelig vekst i folketallet. Ved folketellingen på Hvaler i 1910 var 11 % av de registrerte født i Sverige.
I boka fremtrer også en rekke betydningsfulle personer som bl.a. Carl von Linné og hans assistent Pehr Kam som reiser gjennom et utarmet Bohuslän på 1700-tallet. Deres nedtegnelser og anbefalinger skal etter hvert ligge til grunn for ny utvikling i området. Disse pionerene i folkeregistrering trekker også fram en rekke foregangskvinner som feministpionæren Mary Wollen Stonecraft og adelskvinnen Margaretha Huitfeldt som fikk den svenske eliten til å interessere seg for østers og hummer.
I denne lesverdige boka gir ellers Andersson ordet til en rekke enkeltpersoner som forteller om barndom og et liv og slekter knyttet til næringsutøvelse og kulturell aktivitet.
Underveis i denne mangesidige boka har det slått meg hvor viktig kunnskapen om Bohuslän er for forståelsen også av vår historie og der mange av oss har slektninger som trådte sine barnesko lenger sør på den svenske kystlinjen, men som har gitt liv og vekst til samfunnet Hvaler. Med gir jeg boka «Bohusläns historia» den beste anbefaling. Pris i Sverige kr 379,-
Om du vil bestille boka viser jeg til følgende epostadresse: info@historiskamedia.se . Den kan også kjøpes på Strømstad Museum.
Paul Henriksen