I 2022 ble Hvaler kulturvernforening invitert med inn i et spennende reiselivssamarbeid i regi av Hvaler kommune og destinasjonsselskapet Visit Fredrikstad Hvaler. Hvaler desinsasjonsråd så dagens lys der følgende er deltagere; Hvaler kommune, Hvaler hytteforening, Nasjonalparken Ytre Hvaler, Hvaler næringsråd, Oslofjordens Friluftsråd og Hvaler kulturvernforening. Møtene i rådet ledes av Hvalers næringssjef Bjørn Winter Johansen reiselivssjef Maya Nielsen i Visit Fredrikstad Hvaler.
Mandatet for rådet er å skape et grunnlag for utvikling av reiselivet på Hvaler gjennom en felles verdiforståelse, men der det også er et sterkt fokus på å sette i verk konkrete tiltak bla. med en enhetlig skilting og utvidet informasjon bl.a. på definerte innfallsporter til Nasjonalparken Ytre Hvaler.
I kraft av dette nybrottsarbeidet er det også innledet samarbeid med Høgskolen i Østfold, på fagområdet “Innovasjon og prosjektledelse”, finansiert med EU-midler
I disse dager er en større gruppe studenter og høgskolelærere i gang på Hvaler, i går med en felles informasjon på besøkssenteret på Skjærhalden om samfunnet Hvaler og reiselivet i kommunen spesielt.
Sarah Ravndal og Sofie Guldberg Gretland besøkte i dag Brottet kystkultursenter for å intervjue undertegnede
I dag var det tid for studentene å jobbe i felten for å intervjue næringsdrivende og kulturvernforeningen som frivillig organisasjon, en organisasjon med flere aktiviteter som peker i retning av næring. På vegne av kulturvernforeningen var det undertegnede som hadde gleden av å ønske studentene Sarah og Sofie velkommen.
Det studentene fra høgskolen har som mandat er i følge skrivet fra skolen å undersøke øysamfunnets nåværende tilstand og utfordringer, samt identifisere mulige tiltak for å forbedre utviklingsevnen. Med utviklingsevnen menes her samspillet mellom de forskjellige aktørene om innovativ utvikling og bærekraftig vekst.
I august kommer studentene tilbake til Hvaler etter bl.a. også å ha besøkt Koster, et øysamfunn har mange av de samme utfordringene og mulighetene som Hvaler. Da blir det anledning til å høre nærmere hvilke erfaringer de kan komme med så langt i dette forskningsprosjektet. Det hører med i dette prosjektet at studentene etter hvert også skal besøke øysamfunn i land som Frankrike Nederland og Danmark.
En runde i området Brottet kystkultursenter hørte med da studentene Sarah og Sofie besøkte kulturvernforeningen i flott vårvær i dag.
Mange, i alle fall av dem som er vel voksene og kan huske tilbake til 60-, 70- og 80-tallets Hvaler, vil nikke gjenkjennende til navnet Arne Nilssen, hedersmann med bakgrunn som lensmann og grunnlegger av Kirkøy sangkor og Hvaler skole- og ungdomskorps. Her kan jeg legge til at han i denne tiden fikk vist sine musikalske ever både som dirigent, musiker, arrangør og komponist, bl.a. med Hvaler-sangen i samarbeid med læreren Knut Vadla som skrev teksten. Med sitt milde vesen og og sine musikalske evner, har Arne Nilssen skrevet seg inn i Hvalers kulturhistorie med gullskrift.
I dag (24.04.) hadde jeg gleden av å samtale med Arne Nilssen (97) i nærmere to timer både om hans år som betjent fra 1962, som lensmann fra 1975, fram til han gikk av 31.12. i 1993. Ikke minst fikk jeg et levende inntrykk av hans mangesidige engasjement i et øysamfunn, på mange vis likt det han kom fra på Nordmøre. Her ble han ble født i 1926 i en familie der flere av de nærmeste mannlige slektningene var knyttet til politi- og lensmannsetaten.
Arne Nilssen (97) viser stolt fram folderen med Hvalersangen som han og Knut Vadla sto sammen om, Arne Med melodi Vadla med tekst.
Sin første 17. mai hadde Arne Nilssen, kona Edel og tre barn på Hvaler i 1963 da far Arne var tilsatt som betjent under lensmann Bækken. Det som imidlertid slo han allerede da, var at her på Hvaler manglet det noe, nemlig et korps. I dette ønsket og engasjementet som fulgte, fikk han med seg en rekke musikkinteresserte på Skjærhalden. Han nevner flere, men en kommer han flere ganger tilbake til nemlig Richard Lunde. Basarer og andre aktiviteter ble satt i gang for innkjøp av instrumenter og allerede i 1964 var Hvaler skole- og ungdomskorps, med musikanter fra Kirkøy og Søndre Sandøy, på gata i front på 17. mai-toget med jakker “arvet” fra Guttemusikken i Fredrikstad.
1964 Korpsets første 17. mai , her med sin dirigent Arne Nilssen og biskop Johannes Smemo. Sogneprest Einar Martinsen hadde aller nådigst gitt tillatelse til at korpset kunne spille utenfor kirken, men den langt mer liberale Smemo ville ha korpset med inn, noe det da ble åpnet for.
Veien fra å starte korps, til også å starte kor var ikke lang for kulturpersonen Arne Nilssen. Det hadde også tidligere vært kor på Kirkøy under ledelse av Richard Lunde, men dette var lagt ned. Under den planlagte julekonserten foreslo derfor dirigent Arne, at i en del av konserten skulle korpsmedlemmene legge instrumentene ned og medlemmene synge et sett av sanger. Dette ble en tradisjonen, og av denne tradisjonen vokste Kirkøy sangkor fram, et kor som hadde sine øvelser på Botne bedehus. Dette var et kor som jeg selv og Rita fikk gleden av å delta i, men som ble lagt ned på slutten av 90-tallet, men som igjen skapte grunnlaget for det som i dag er Hvaler Trivselskor.
Arne Nilssens samfunnsengasjement stoppet imidlertid ikke der. Uten partitilknytning satt han seks år i skolestyret, og flere år i forliksrådet, samtidig som han i perioder fungerte som skolstyreformann. Han deltok også aktivt i utforming av lensmannsetaten først som leder av sammenslutningen av lennsmannsbetjenter i Østfold og senere som nestleder i Østfold lennsmannslag.
Arne Nilssen beskriver årene han og familien har hatt på Hvaler som svært gode selv om tapet av kona Edel i 1987 naturlig nok var smertefullt, et sår som på mange vis ble leget i møte med Sigrid Brekke i 1995, en dame han kjente fra ungdomsårene. Med henne fikk han et godt samliv fram til hun døde i 2021.
Øysamfunnet Hvaler tok som nevnt godt imot Arne og familien da de kom tidlig på 60-tallet , og han opplevde raskt å få et bredt nett av kjente over hele Hvaler både gjennom jobben som lensmann og som tilrettelegger og inspirator i kulturlivet. At dette arbeidet også ga gjenklang hos de mange som etter hvert bygget hytte på Hvaler var helt tydelig. I et brev til Arne Nilssen skriver et ektepar fra Lillehammer
Herr lensmannsfullmektig Arne Nilssen
Selv om vi er født i Oslo og i mange år har bodd på Lillehammer, har vi i de senere år hver 17. mai reist til Hvaler. 17. mai-stemningen der synes vi er langt mer til å ta og føle på enn på de stedene vi egentlig hører hjemme. Ikke minst medvirkende til dette er skolemusikken på Skjærhalden. Denne er det alltid en opplevelse å høre.
Også fra en som hadde sin læretid under Arne Nilssen har vi bevis på stor respekt for lensmannens lederskap og menneskesyn. Thor-Erik Johansen som etter hvert skulle bli landskjent som LO-advokat, politimester i Finnmark og statssekretær under Andreas Cappelen, hadde sin læretid under lensmann Nilssen. I et brev skriver han følgende:
Kjære Arne
Jeg vil gjerne fortelle deg at av alle sjefer jeg har hatt gjennom åra, har jeg lært mest av deg. Det gjelder spesielt at godt politiarbeid ikke minst betyr utøvelse av konduite og vennlighet. Din væremåte, (fra mine erfaringer) 74-76 har preget mitt syn på hvordan folk (medmennesker) blir behandlet, selv om livet har gitt dem en kilevink.
Beste hilsen
Thor-Erik
Avslutningsvis er det kun en ting å si: timene i dag sammen med samfunnsmennesket, medmennesket og kulturpersonligheten Arne Nilssen lære meg mye både om det mangfoldige lensmannsarbeidet han sto i. Samtidig lærte jeg mye om pionerarbeidet med korps og kor, aktiviteter som vi også i dag kan glede oss over..
Så ble det endelig varme i lufta, nærme det vi kan kalle sommer eller i alle fall en varm vårdag. Nå er alltid arbeidsviljen stor i dugnadsgjengen, men det er ikke i tvil at sola gir energi og ekstra arbeidslyst. I dag skulle denne energien tas ut på scenen i Brottet, rydding av det som skal bli en gangvei til ny badeplass på Løkholmen, maling av uteplassen på Stenhoggerhytta, klargjøring av kystledeka med bunnstoff og lakk og nødvendig vedlikehold og forsterkning av brygga.
I dag ble den nye scenefronten i Brottet klar. Denne terrasseringen vil gi skuespillerne lettere tilgang til scenen og spillet flere variasjonsmuligheter. Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Valen Engblad har levert en flott innsats.
Ikke den morsomste jobben Erling Olsen, Kennet Baarstad og Kent Børge Johannessen har gitt seg i kast med på Løkholmen. Imidlertid når kampen mot trær, tonekratt og enerbusker er unnagjort, og terrenget er ryddet og planert, vil dette garantert bli en spennende vei gjennom kløfta som nærmest deler holmen i to. Når dette nødvendige arbeidet er gjort, vil dette åpne for en ny badeplass på den frem til nå nærmest utilgjengelige øya i Skjelsbusundet. Det er mange da som bør sende en stor takk til Erling, Kennet og Kent!
Jan Appelgren kan se tilbake på mange år som dugnadsarbeider. Her med malerkosten på den nye uteplassen på Stenhoggerhytta. Også med malerkost, en ny og hyggelig tilvekst til dugnadsgjengen. Johan Spørck Thoresen, pensjonert ambulansesjåfør, flyttet til Dypedal for et par år siden og meldte seg på til innsats i dugnadsgjengen i dag. Det setter vi stor pris på.Å jobbe under Nordgårdsbrygga er heller ikke av de mest attraktive jobbstedene, like fullt er det å foreta vedlikehold og forsterkende tiltak nødvendig. På en dag med ekstremt lavvann var det tross alt tørt og fint her på den gamle utskipningsbrygga, på folkemunne kalt “Stenhoggerbrygga”. Eivind Børresen og Ragnar Holte med krumme rygger og stort engasjement.
Som til de fleste dugnadsdagene i Brottet så sender undertegnede ut en sang til innkalling søndag kveld, dette med et tips om morgendagens gjøremål, i dag også med beskjed at det vanket hjembakt pizza fra Rita Wiborg i lunsjen. Dette ble satt til livs i solveggen på Båtbyggeriet.
Melodi: Fulgevårvise av Thorbjørn EgnerRita serverer pizza til Ragnar Holte, Asbjørn Svendsby, Helge Olav Lilleheier, Erling Olsen Kent Bjørge Johannesen, Trond Valen Engblad Kåre Næss, Ole Christian Bärnholt, Tom Buskoven, Kennet Baarstad, Åsmund Nilsen, Eivind Børresen, Steinar Pettersen, Jan Appelgren, Jan Vassdal og Paul H.
“Gutta som trapper ned“
I arbeidet med scenen i brottet nærmer arbeidet seg slutten der Kåre Næss, Trond Valen Engblad og Asbjørn Svendsby har gjort en kjempejobb med den terraserte fronten både skuespillere og evt. kor og orkestre kan glede seg til å ta i bruk
“Vi er nær til land – det må være Løkholmen!!”
“Det må være Løkholmen!!”
Fornøyd trio; Ragnar Holte, Ellen Enger (idegiver) og Paul H
Fritt etter Leiv Eriksson i kunne byggeleder på den nye sivstien i dag peke mot land og fortelle gode medseilere Åsmund Nilsen og Helge Olav Lilleheier at de var nær til land ved Løkholmen. Det betyr at allerede i påsken er det mulig å gå tørrskodd gjennom sivet og ut til holmen som så langt har vært nærmest utilgjengelig. Etter hvert skal det lages benker og trapper for å gjøre området mer brukervennlig.
De mange vikige detaljer
Ole Christian klargjør ny betalingsautomat i dusjen
Tom og Jan får på plass nye fliser på veggen i dametoalettet
Også i prosjektet kalt “Stenhoggerminner” jobbes det jevnt. Den første krana er som tidligere meldt reist og står støtt. Nå jobbes det med skinnegangen og de to vognene som i sin tid fraktet stener til fra brottet til utskipningskaia. På bildet under ser vi et bilde av en vogn i god fart på vei Nordgårdsbrygga for bearbeiding og lasting på skip ved brygga
Som tradisjonen er på søndags ettermiddag, så kommer det en “innkalling” til dugnad fra undertegnede. Denne gangen må vi hente melodien fra Geir Lystrups “Eg veit ei lita jente..”
Dagens dugnad har også det til felles med mange dugnadsdager, at vi kan markere at milepæler blir nådd. Jeg har i flere omganger fortalt om prosjekt “Stenhoggerminner” der vi jobber med å gjenreise tre kraner og en skinnegang med vogner fra stenhoggerperioden. I dette arbeidet har to personer stått sentralt, Åsmund Vågslid og Ragnar Holte. I dag kom kranarmen også på plass og med wire sneller og krok, er den første krana nå komplett. Applaus til dere som har fått dette på plass.
“Påskestien” også på Hvaler?
Om ikke dette blir det permanente navnet, så er det med dagens fremdrift på stien over til Løkholmen lov å krysse fingrene for at vi i påskeuka kan gå tørrskodd over til den hittil “utilgjengelige” Løkholmen. I dag klarte gjengen med Eivind Børresen, Helge Olav Lilleheier og Åsmund Nilsen å få to nye elementer ferdig. Med kun to igjen å ferdigstille, ser det lyst ut for en “Påskesti”. I tillegg kom “Den gule stake” på plass, bøyestaken som Skjærgårdstjenesten for noen år tilbake fant i en bukt på Søndre Sandøy, og som hadde drevet med strømmen fra Tyskland, langs kysten av Danmark til Norge. Med sitt blinkede lys drevet av solsceller, har den nå fått en ny oppgave, nemlig å markere nedgangen til stien
Kan vi se for oss “påskevandring” på den nye stien?
Jan Vassdal og Ragnar Holte får stakebøyen på plass
Fremdrift er det så absolutt også på det nye sceneanlegget, der trinnene nå får dekke. Her er Trond Valen Engblad, Asbjørn Svendsby og Kåre Næss i aksjon.
Oslofjordens Friluftsråd med kr 75.000,- til nytt servicebygg
I perioder er det stort press på toaletter og dusj i området ved Brottet og spesielt kan det være vanskelig for gjester på kystledhyttene å få dekket sine behov. Derfor har det blitt klart at vi bør bedre dette tilbudet. Det var derfor en gladmelding som tikket inn i dag med beskjed om at kr 75.000,- er bevilget til et slikt bygg. Dette er midler fra en større bevilgning som Sparebankstiftelsen DNB har stilt til rådighet for vedlikehold av OFs kystledhytter. En slik gladmelding gjør at vi nå kan starte søkeprosessen og samarbeidet med Rune Svennes i Hvaler rørleggerbedrift. Går det som vi håper, vil bygget bli ferdigstilt i løpet av 2024.
Området på Nordgårdsbrygga hvor det nye servicebygget blir reist.
Det er mange som heier på dugnadsgjengene, noe vi setter stor pris på. I går kom det et “heia-rop” litt uten om det vanlige. Et medlem, Amy Cristine…., skriver bl.a. følgende til meg i mail:
Jeg har i dag betalt medlemsavgiften. Jeg har også betalt inn 4000 kroner til samme konto. Det er for å gi den alltid så flinke dugnadsgjengen en påskjønnelse. Dere kan kanskje kjøpe inn litt god pausemat, eller noe annet godt. Eller om dere har en sommeravslutning eller annet sosialt arrangement………….
En slik hilsen med penger til et godt måltid varmer, og tilbakemeldingen fra gjengen som var samlet i dag (torsdag 16.03.) til en utsatt dugnad, jublet og hilser tilbake. Bildet under taler sitt tydelige språk om en takknemlig forsamling, her i det gamle spiserommet til stenhoggerne:
På bilset fra venstre mot høyre: Åsmund Vågslid, Erling Olsen, Ole Christian Bärnholt, Kåre Næss, Åsmund Nilsen, Kennet Baarstad, Ragnar HolteTrond Valen Engblad, Jan Appelgren og Eivind Børresen. “Bak” kamera Paul Henriksen
Ute i felten har ellers prosjektene god fremdrift. På bildene under fra arbeidet med stien ut til Løkholmen. Med Ragnars restaurerte vinsj, har fremdriften gått over all forventning og traseen er allerede lagt halvveis over, mao er rundt 30 meter platting lagt ut og forankret i tømmerstokker.
Erling og Ragnar får wiren på plass i vinsjen
Eivind og Åsmund er nå halvveis til målet
Kennet og Erling, et viktig team som bakkemannskap for gutta i sivet
Et annet både utfordrende og spennende prosjekt er “stenhoggerminner” der vi bl.a. gjenreiser kraner og skinnegang fra tiden med stenindustri i området. Her er det Åsmund Vågslid som har regien og fagkunnskapen godt hjulpet bl.a. av Ragnar Holte, trollmannen med “lille gule”, vår sliter av en gravemaskin.
Fra venstre: Åsmund i gang med å sveise det andre staget for krana. Midtre bilde: Åsmund og Ole-Christian monterer drivsystemet med tannhjulet for wiren som ble brukt for kranas tunge løft. Til høyre. Åsmund, Ole-Christian og Ragnar i gang med å montere kranarmen.Et prosjekt som også gjør gode fremskritt, er arbeidet med å bygge om scenen i Brottet amfi. Her tre i “stå-på-gjengen”, Kåre Næss, Trond Valgen Engblad og Jan Appelgren.
Med inspirasjon fra Evert Taubes “Rosa på Ball”, eller som sangen egentlig heter: “Fritjof och lilla jag”, ble det en innkallingssang i svorsk språkform denne søndagen
Tenk å bli innkalt til dugnad nu lille jag, store du, ja til dugnad nu. Tenk å få jobba i Brottet stort rop det ut i kor. Tenk vilket underbart liv her vi før, jobbe med alt og i stadig vigør. Snickare, veggare, schauffør og sjonglør. Alltid i herlig humør !
Nei aldri trist kjære venner er mann nu blitt dugnadsmann. Kommer vi glade på måndag, aldri førglemmar jeg det. Vers i mobilen jag gildar det så. Jag vet i morgon dit jag måste gå. Filurius helsar, du helsar tilbaks. Brottet vi elskar dig.
Filurius Rimsmed
Dette var en dugnadsdag ikke minst med tunge løft og spennende utvikling i flere av prosjektene. Bildene under er fra arbeidet med å reise den første av tre kraner i det vi har kalt museumsbrottet. Her ble det først boret et hull i fjellet. Med hjelp av gravemaskinen “Lille gule” ble “piggen” på kranstammen tredd ned i hullet. For å hindre velt, ble stammen så sikret med stropper og deretter sikret ytterligere med et stillas. Med dette rigget opp kunne Åsmund Vågsli sveise fast det første av to stag. På bildene under ser vi i tillegg til Åsmund, Ragnar Holte, Erling Olsen og Kennet Baarstad.
På den fjerde dagen med arbeid på stien ble det også gjort synlige fremskritt da den andre av to elementer på 4,5 meter ble lagt ut. Dette i tillegg til at alle stokkene som skal bære stien nå er trukket på plass med televerkets gamle vinsj restaurert av Ragnar Holte som også står for arbeidet med stokkene – se bildet under. De andre som jobbet på stien i dag var Helge Olav Lilleheier, Åsmund Nilsen og Eivind Børresen.
Rund en fjerdepart av stien er allerede på plass
Også på den nye scenen ble det gjort gode fremskritt i dag der Kåre Næss, Asbjørn Svendsby og Steinar Pettersen jobber iherdig for å få på plass der terraserte fronten på scenen
Steinar Pettersen reparerer hullet i scenen der den gamle krana sto. Kåre Næss og Asbjørn Svendsby bygger nytt.
Dette var også dagen da båtbyggerne Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander igjen var på plass, i første omgang for å sette de siste trenaglene i bordgang ni, dernest for å legge de to siste bordgangene. I dag fikk de en ny leveranse av trenagler fra Thor Ivar Olsen som også er en viktig kilde til kunnskap om de gamle hvalerskøytene.
I disse dager dager sendes årets faktura for medlemskap i Hvaler kulturvernforening ut til våre rundt 250 medlemmer, mange av disse trofaste støttespillere gjennom år.
Kulturvernforeningen har ellers mange gode støttespillere bl.a. i Hvaler kommune, Viken fylkeskommune, i næringslivet, Sparebankstiftelsen DNB, Norsk kulturminnefond og gjennom lokale foreninger. I tillegg til at vi har en flott dugnadsgjeng som legger ned flere tusen timer hvert år for fellesskapet.
Drift og vedlikehold i området Brottet kystkultursenter er bl.a. av de mange oppgavene vi ikke får støtte til
Når det gjelder midlene som kommer inn fra dem som støtter oss økonomisk, er imidlertid det beløp som går til ulike prosjekter. Dette er mao midler vi IKKE kan bruke til å dekke driftskostnader i størrelsesorden kr 500.000. Dette er kostander knyttet til strøm, forsikringer, renhold, vedlikehold, regnskapsfører ++++ I tillegg kommer det forhold at vi for hver søknad vi sender inn må ha med en større egenandel.
Driftskostander og egenandel må vi dekke dette selv. Det er her medlemskontingenten, inntekten fra våre kystledhytter og en viss utleievirksomhet kommer godt med for å opprettholde et høyt og viktig arbeid for å ta vare på Hvalers- og kystens kulturarv og historie.
Oppfordringen til dere som heier på oss, men som fortsatt ikke er medlemmer er kort og godt: Meld dere inn, enten i form av et enkeltmedlemskap kr 300,- eller som familie til kr 400,-. Send en mail til: hvalerkulturvernforening@gmail.com . Det vi også gjerne vil ha av opplysninger er postadresse og mobilnummer.
Med melodien fra “Kom mai du skjønne milde” ble det som vanlig søndag ettermiddag sendt innkalling til mandagens dugnad. Om du er med kommer to av tre vers her:
Kom mandag skjønne milde
Til Brottet lystig vi drar
Og la oss stien bygge
med stropper stokker vi drar
Hvor ville jeg så gjerne
i Brottet igjen deg se
Akk, kjære mann du gilde
Gre håret og kom deg av sted
I Brottet scene bygges for
krig og moldstemt sang
Om klangen synes dyster
folk kommer gang på gang
Når vi med strev og smerte
i knær og hofter vi drar
til Brottet for å jobbe
til glede for mange det har
Arbeidet med stien fra området ved Byssa strandkafé og over til Løkholmen går sin gode gang. Med vinsj fra Televerkets glanstid på Hvaler i 50-årene, og Ragnar Holte bak spakene, ble to store tømmerstokker i dag dratt gjennom sivet for å danne underlag for ilandstiningsplattformen på Løkholmen. En gammel krankrok og et eldgammelt feste for båt, gjorde dette wirestrekket mulig! Her snakker vi om praktisk og teknisk kompetanse som imponerer.
For de av oss som ikke har praktisk og teknisk innsikt og erfaring som det fremste varemerket, er det imidlertid nok av arbeidsoppgaver på en dugnadsdag. Her ved undertegnede som kapper vekk skruer, slik at verdifulle materialer kan gjenbrukes og ikke havne på bålet som passes av Kennet Baarstad og Kent Bjørge Johannessen.
I arbeidet med å bygge om scenen i Brottet er det også god fremdrift her ved Kåre Næss og Asbjørn Svendsby. Underlaget for det øverste “trappetrinnet” i en bredde av 1,5 m kom i dag på plass. Disse trinnene blir ikke like brede, men likevel store nok til at det skal kunne spille på disse (neste blir 80 cm bredt). Her snakker vi også om gjenbruk da scenegulvet som er fjernet nå skal fremstå i form av “trappetrinn”.
Gode hjelpere både i og utenfor Brottet har kulturvernforeningen mange av. Her er det vår sveiser og jernarbeider Åsmund Vågslid som har hentet to stag som skal støtte en av kranene som nå skal gjenreises i brottet innenfor. Den som har sørget for for stagene er Reidar Snipsøyr, en god nabo som jobber ved Torp mek. verksted. Gull verdt å ha slike ressurser med oss. Neste mandag håper Ragnar Holte, Jan Vassdal og Åsmund Vågslid å kunne reise den første krana i et prosjekt som støttes av Viken fylkeskommune og Norsk kulturminnefond over midler på statsbudsjettet kalt “tekniske og industrielle kulturminner”.
Med inspirasjon av hyldningssangen “Den norske sjømann”, kan to vers av fire fra ukens sang til innkalling åpne denne dagens referat fra en svært effektiv og innholdsrik dugnadsdag. Bli gjerne med… “Filurius” er pseudonymet for rimsmeden.
Den norske dugnadsmannen er av barka folkeferd /: Der arbeid gjøres må, der er han straks der på:/ På mandag alltid her, i guttas dugnadshær /: Han har Filurius i sinn og setter spiker’n inn :/
I morgen skal den akk så glade gjeng i gang igjen /: Å lage vei av rang, vi feirer den med sang :/ Med den vi glede vil de som her kommer til. /: Vi bærer stokk for stokk i samlet lystig flokk :/
Med tømmerstokker felt i skogen til familien Sjulsen på Brimnes, startet arbeidet i dag for fullt med å bygge det som skal bli en spektakulær sti gjennom sivet ut til Løkholmen ved Brottet. Den rundt 50 meter lange stien vil “flyte” på tømmerstokkene som legges i en bredde på 1,5, meter med et dekke av impregnerte bord. Ragnar Holte “Trollmannen” i “Lille gule” traktert både maskin og tømmerstokker som om det var et daglig fjøremål Her godt assistert av Eivind Børresen og Åsmund Nilsen. Mens dette arbeidet gikk sin gode gang gikk saga “varm” der Erlig Olsen og Kennet Baarstad kappet bord til dekket på stien. Et imponerende arbeid var det gjengen sto for her.
Spennende avtale med Roseslottet i boks i dag – 20 bilder skal monteres opp i sommer.
Hyggelig og spennende møte og befaring i dag med Birgitte Espeland og Tone Helene Hansen fra Roseslottet. Her sammen med undertegnede og “Thøger”, manusforfatter for stykket som skal på scenen i Brottet i sommer
Dette var også dagen da vi “signerte” en spennende avtale med Roseslottet, prosjektet til brødrene Eimund og Vebjørn Sand på Frognerseteren med bilder som har sitt grunnlag i 2.verdens krigs hendelser i Norge og som tar opp tematikken knyttet til trusselen mot demokratiske verdier. Et høyaktuelt tema både med tanke på krigen i Ukraina og forestillingen “Elleve for elleve”, om 2. verdenskrig på Hvaler med premiere 7. juli.
Det som nå er avtalen, er at vi skal ha på plass rundt 20 av bildene som inngår i utstillingen “Roseslottet”. Denne skal monteres opp i området bak kvartetten på bildet. Avtalen gir oss mulighet for gratis å låne bildefilene, men der produksjonssamarbeidet “Brottet kultur”, (samarbeidet mellom Kulturværste AS, kulturvernforeningen og Barne og ungdomsteateret Brottungær) står for kostandene for å få disse over på aluminiumsplater. Arbeid med å søke midler til delfinansiering er allerede godt i gang. All grunn til å dele ut blomster også her og gjerne roser: Takk til Roseslottet for stor velvilje til utlån og bistand. Dette blir en “høydare” kommende sommer. Utstillingen skal stå hele juli.
Om ikke dette var nok, så ble denne dagen også den da fyrtårnet på kystlekeplassen fikk sitt første maling strøk med rød “overdel” og hvitt i underkant av plattformen. På bildet over er det Ragnar Holte som står for påfyll av støtsand med vår Gråtass anno 1948 og der Trond Valen Engblad sto for jobben med å male.
Stolte var vi; Hermod, Viljar, Kyrre og undertegnede da vi fikk audiens til å gå opp i det nymalte fyrtårnet.
Inne i Brottet, der deler av scenen er tatt ned, startet Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Ole Christian Bärnholt i dag arbeidet med å bygge det som skal bli den nye terrasserte fronten på scenen som både kan fungere som trapp, men som også blir utstyrt med så stor bredde på “trinnene” at det kan spilles også her.