Kulturvernforeningen blir eier av en gammel Hvaler-skøyte!

Som tidligere fortalt, så er Hvaler Kulturvernforening i gang med å forberede et nytt større prosjekt som innebærer bygging og drift av en replika (modell i full størrelse) av en Hvaler-skøyta anno 1880. Dette fordi det pt finnes få slike skøyter i drift, samt for å løfte fram historien om losens liv og virke.

Den siste tiden har det kommet et nytt element inn i dette prosjektet, da Knut Sørensen hentet en mindre Hvaler-skøyte fra antatt den samme tidsperioden (1880) til Hvaler. Skøyta med navnet Fri, tidligere Skarven, er pt. ikke i seilbar stand, og nå vinterlagret ved Brottet. Samtidig er båten i så vidt god stand at den bør kunne komme på vannet til kulturvernforeningens 50-årsjubileum i 2021.

Knut Sørensen – bildet over, har nå tilbudt foreningen denne skøyta. I kveld behandlet  styret i kulturvernforeningen saken og gikk enstemmig inn for å innlemme 25»-ingen i prosjekt «Hvalerskøyta» med den klare målsetting at skøyta skal på vannet, og ikke gå inn i rekken av båter «under presenning». For å nå dette målet ber vi nå de som måtte være interessert i å bli med på restaureringsarbeidet fra kommende vår, om å melde seg til tjeneste. Her skal legges til at vi også er i god dialog med sjøspeiderne som vil være en mulig brukergruppa av skøyta som vil få sin faste plass ved Nordgårdsbrygga.

Som første ledd i dette prosjektet, søker vi nå Hvaler kommune om oppføring av et båtskur på 15 x 8,5m i området ved Nordgårdsbrygga ved Brottet. Dette båtskuret skal gi rom både for vår nyervervelse, som jeg velger å kalle  «Skarven», samt for skøyta som etter hvert skal bygges og som vi nå søker flere kilder for finansiering på.

At vi nå går til det skritt å innlemme en eksisterende båt i arbeidet det opprinnelige prosjektet, skyldes ikke minst at vi gjennom å få «Skarven» seilbar, både kan bygge kompetanse for arbeidet på den nye skøyta og for å skape interesse for Hvalerskøyta generelt og prosjektet spesielt.  I den forbindelse ønsker vi at det nye båtskuret, ut over å gi rom for selve arbeidet, også skal være et informasjonssenter. Her er målsettingen å gi publikum informasjon om båttypen og det brede «virkefelt» som Hvaler-skøyta hadde både som losbåt, fiskebåt, fritidsbåt og som modell bl.a. for skøytene  Colin Archer skulle konstruere for Redningsselskapet.

Paul Henriksen

 

«Arkeologisk utgravning» på dagens dugnad i Brottet

Straks i etterkant av 2. verdenskrig så ble smia i stenbrottet på Dypedal, som til da hadde vært etablert opptil flere steder, endelig plassert på området som skulle komme til å avslutte stenhoggerperioden på Hvaler. Ved siden av at stenbrottene ved Skjelsbusundet fikk en «fast» smie, ble det bygget et hus for maskinene som skulle drive kompressorene. I 2006 restaurerte så  kulturvernforeningen smia

I perioden 2006 – 2008 restaurerte kulturvernforeningen den gamle smia ved Brottet. Ikke bare ble taket byttet ut, også den gamle essa og belgen ble satt i stand.

I dag startet vi så det som skal bli neste etappe i restaureringsarbeidet , nemlig å få satt i stand det gamle maskinhuset med flere generasjoner maskiner og rester etter stenhoggerperioden. Først måtte vi tømme bygget for det som lett kan kalles for søppel og annet som enten ble brent eller nå skal kjøres på Sandbakken. Allerede har det meldt seg interesserte for også å kunne se om det er mulig å få liv i de gamle maskinene.

Det var i utgangspunktet Kystmuseet Hvaler som skulle sette i stand den historiske bygningsmassen, men manglende ressurser har gjort sitt til at kulturvernforeningen har overtatt ansvaret. Vi søker derfor nå midler til å få reetablert de gamle byggene slik at de kan stå som vitnesbyrd om den eneste industrihistoriske perioden i Hvalers historie. Med det «historiske» brottet like ved Brottet amfi, den gamle skinnegangen, smia, spisebrakka og maskinhuset samt transportredskap og utstyr for selve hogstarbeidet, håper vi i løpet av et par års tid å ha et «stenhoggermuseum» på plass.

Først etter at søppel og skrot var båret ut kunne vi få et overblikk over hva som skuler seg i dette gamle huset av stenhoggerutstyr, maskiner, ruller for transport av sten, redskapskasser pluss en hel rekke andre gjenstander

Også noen mer personlige effekter som den gamle hatten og de totalt utslitte støvlene ble gravd fram. Dette vil forhåpentligvis få sin plass i lokalene når disse etter hvert er satt i stand.

Området tett opp til kystlekeplassen blir også nå ryddet og tilrettelagt for allmenheten. På et av tårnene ble det også gjort malerarbeid. Selv i en sen høstuke lot det seg gjøre å legge på et lag dekkbeis.

Med 11 mann på jobb, ble det imidlertid også tid til annet arbeid der både et av tårnene fikk et strøk beis, kystlekeplassområdet ble dekket med du og subus og inngangspartiet til Brottet ble klargjort for innplassering av en ny granittmus. Alt i alt en svært effektiv dag i vakkert høstvær.

 

Paul Henriksen

 

Petter Wistner og de gode hjelperne har åpnet et nytt kapittel i arbeidet med Arkimedesskruen.

Som kjent har Hvaler kulturvernforening i samarbeid bl.a. med Hvaler kommune startet arbeidet med å lage en ny modell av Arkimedesskruen i Arekilen. Det er Petter Wistner som har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet som etter planen skal være ferdig i 2020. På laget har Petter med seg Frode Lund og Ragnar Holte. Tidligere i år ble «skruen» fraktet fra Arekilen og til Petters verksted på Viker der arbeidet fram til nå har bestått i demontere den gamle skruen, ta vare på selve akslingen og forberede arbeidet med å gjenoppbygge «skruen».

Petter og de gode hjelperne er nå i gang med neste kapittel som består i å få på plass de første høvlede plankene som utgjør kjernen i skruen. Når alle disse er på plass, skal de rundt 900! «bladene» (se bildet over) sette på plass. Imponerende dugnadsarbeid som gjøres her.

Paul Henriksen

 

 

Med Mona Vauger, Hvalers første kvinnelige ordfører, åpnes et nytt, spennende og utfordrende kapittel i Hvalers historie

Du skal lete lenge i Hvalers politiske historie for å finne de helt store poengene der kvinner har stått i sentrum. I så måte ble det skrevet lokalhistorie og kvinnehistorie da Mona Vauger (A) 17.10. ble valgt som ordfører for perioden fram til 2023. Ja vi skal hele 106 år tilbake i tid for å finne en kvinne som ble historisk. Det var ved valget i 1913 at lærerinne Nilsine «Torine» Madsen, ble valgt inn i Hvaler herredsstyre som representant for Venstre. Det var kun to kvinner ved dette valget som kom inn på fast plass i et herredstyre i Smaalenenes Amt, nemlig i Rygge og  på Hvaler.

Her skal for øvrig nevnes at Mona Vauger med sitt ordførerkjede, er en av 121 kvinnelige ordførere i Norge . Dette utgjør rundt 35% av samtlige ordførere.

Mona Vauger og Torine Madsen er hvert på sitt vis kvinnelige pionerer på Hvaler

Vi skal imidlertid ikke slippe de historiske poengene knyttet til kvinner allerede her. Ved årets valg til kommunestyre på Hvaler ble Merete Pedersen (A) gjenvalgt og fikk ved dette valget også med seg sin datter Vilde Pedersen Schøne (18år), antatt den yngste  representanten noen gang i Hvaler kommunestyre og med det historisk (bildet under).

Nå er det ikke noe spesielt at foreldre og barn sitter sammen i et norsk kommunestyre. Det som imidlertid gjør Vilde og Meretes situasjon noe spesiell , er at de går inn i en familie- og partitradisjon (A) der også Vildes bestemor Ragnhild Pedersen og oldemor Alfhild Torgersen har tatt sitt samfunnsansvar, Ragnhild bl.a. som medlem av kommunestyret, oldemor Alfhild Torgersen som leder gjennom flere perioder bl.a. av  Helse- og sosialutvalget og styret for Kirkøy aldershjem. Her kan jeg  føye til at  også Ragnhilds søster Else Marie Svanekil har hatt fast plass i kommunestyret. I så måte har familien med røtter til Pedersen/Torgersen  gitt et svært viktig bidrag til Hvalers politiske liv og kvinnenes deltagelse i dette spesielt.

Selv om dette valget gir oss et historisk skifte i form av kvinnelig ordfører, så er kvinneandelen i Hvaler kommunestyre fortsatt godt under målsettingen om 40% . Ja faktisk så gir dette valget en tilbakegang. I 2015 ble 9 kvinner valgt inn , ved årets valg kun 7. Det var bare Arbeiderpartiet med sine fire kvinner som holdt stillingen. På landsplan ble det valgt inn 39% kvinner ved årets kommunevalg.

I en artikkel etter valget skrev journalist Tore Tindlund i FB at Hvaler tradisjonelt er et konservativt samfunn og at Høyre hadde vært det dominerende partiet på Hvaler. At Hvaler-samfunnet kan beskrives som et konservativt samfunn kan det føres gode argumenter for, helt klart. Ser vi imidlertid på fordelingen av ordførere i perioden 1945 – 2019, så er det nærmest dødt løp mellom H og AP. Det er kun et kort «intermesso» på 80- tallet,  med ordfører fra Krf (Torleif Kristiansen) og Frps 12 år med Eivind Norman Borge, som bryter H og APs dominans.

 

La oss så ta et raskt og stikkordsmessig tilbakeblikk på enkeltpersoner og saker nettopp i perioden 1945 – 2019. Sakene fordelt på 20-årsperioder:

PERIODEN 50- OG 60-TALLET

Anker Olsen (AP) er den lengst sittende ordfører på Hvaler med sine 13 år. Det Anker Olsen og hans samtidige sto overfor var bl.a. følgende:

  •  sterk fraflytting,
  • sentralskoler bygges, grendeskoler legges ned
  • eksplosjon i antallet hytter. Fra 350 i 1945 til over 4000 i 1970
  • Samferdselsspørsmål. Ferge til Tangen (1959) og bru over Skjelsbusundet (1964)
  • Ny renovasjonsordning innføres.
  • Ny plan og bygningslov i 1965 gir utfordringer og behov for et utvidet saksbehandler-apparat
  • Lønn-saken (Asmaløysaken), skolestreik der foreldre ikke ville sende barna på skolen grunnet lærer Lønn. Saken splittet både lokalsamfunn og familier og preget store deler av kommunen i to ti-år.

PERIODEN 70- OG 80-TALLET

Bildet over av kommunestyret 1964 – 1967 er temmelig unik i den forstand at det har med ikke mindre enn fem personer som både var, hadde vært og skulle komme til å bli ordførere på Hvaler. I bakre rekke nr 4 fra venstre: Lars Flesjø (H). I andre rekke nr 4 fra venstre Otto Reff (A), i første rekke nr 3 Alf Hultmann (A), nr 4 Johan Olsen (H) og nr 6 Ola B Vauger (H). Mannen lengst til høyre i første rekke er Andreas Madsen, en meget sentral person både som formannskapssekretær og lokalhistoriker. Kun en kvinne var innvalgt i denne perioden, Thora Henriksen (H).

Hvilke saksområder og utfordringer preget så 70-og 80- tallet da mange av politikerne på bildet over fortsatt var engasjert:

  • Byggestopp på hytter i 1976
  • Hyttebefolkningen organiserer seg
  • Bruer blir bygget og det kommer ny vekst i innbyggertallet
  • Fastlandsveien skal føres helt ut til Kirkøy, men skal det være i form av tunell eller bru og hvor skal bomstasjonen stå?
  • Rødfeltet bygges ut og med det ny barneskole
  •  Aldershjemmet på Kirkøy legges ned og nytt skal bygges, men øst eller vest? Det blir på vest med Dypedalsåsen eldresenter

Vi blar om til en ny 20 års periode:

PERIODEN 90- OG 20-TALLET

 

Når Eivind Borge nå er takket av som en positiv ordfører på Hvaler gjennom tre perioder fra 2007 – 2019, så er det også med et stort historisk utropstegn. Vel har Anker Olsen (A) , ett år mer på sin politiske CV, men ingen andre enn Eivind har holdt fortet i tre perioder på rad. Hva har så preget det lokalpolitiske bildet i de siste rundt tretti årene der både Ole Kristian Kjølholt (H), Rolf Klerud (H), undertegnede og ikke minst Eivind Borge har hatt det privilegium å lede Hvaler kommune:

  • Utbygging av vann og avløp med oppstart i 1994
  • Nye runder med skoledebatt – splittelse i  flere partier
  • Debatt og vedtak om opprettelsen av Ytre Hvaler Nasjonalpark
  •  Harde fronter om utbygging av Utgårdskilen som regional fiskerihavn
  •  Innføring av eiendomsskatt
  •  Skal, skal ikke inn i en sammensluttet kommune med Fredrikstad?
  • Boplikten til debatt, men står sterkt på Hvaler
  • Arealplanen – åpning for nye hytter.
  •  Debatt og forslag til prosjekter for å øke næringsaktiviteten i kommunen.

 

Paul Henriksen

 

 

 

Mangesidig dugnadsinnsats med fokus på ny sesong

For å dra nytte av dagslyset har mandagsdugnaden som tidligere startet kl 17:00, de siste ukene kommet i gang  kl 16:00. Nå  holder selv ikke dette for arbeid som i stort monn krever godt lys. Fra kommende mandag (14.10) legger vi om til formiddagsskift med start kl 10:00, i tillegg til at vi «sper på» med en lørdag i måneden. Med en slik «modell» håper vi på god fremdrift, samtidig som vi ønsker å ha med dem som også har et fast arbeidsforhold å ivareta.

På kveldens dugnad var vi åtte mann som stilte. Bildene under forteller om gjøremål som på ulikt vis vil glede  alle dem som besøker Brottet og kystledhyttene når vi kan åpne for ny sesong rundt påske:

Mye av arbeidet pågår nå i høstukene på og ved kystledhyttene. Her legges ny strømkabel og vannledning fra området ved kystledhyttene ut til Nordgårdsbrygga.  I tillegg gjorde vi oss i kveld ferdig med ny veranda på Mundastua. Kun maling gjenstår på det som blir en fin og skjermet uteplass på nordsiden av kystledhytta. Ragnar Holte og svigersønn Kent Bjørge Johansen fyller igjen grøfta som skal forsyne Nordgårdsbrygga med vann og strøm.

Kystlekeplassen, og de to tradisjonelle ekene, er på hvert sitt vis fine tilbud både til barn og voksene som velger å tilbringe  fridager på kystledhyttene- Den gamle fyrlykta fra Bæljen på Kjøkøy  får nå nye pleksiglass og en innvendig plattform for å kunne skue ut over skjønne Skjelsbusundet. Steinar Pettersen og Thor-Ivar Olsen oppgraderer fyrlykta , mens Carsten Henriksen, Thor-Ivar Olsen og Ragnar Holte tar på land de to ekene som også mang en gjest på kystledhyttene kan glede seg over.

Også i Brottet er fokus rettet mot kommende sesong der vi nå søker kommunen om å heve fire av tårnene, i tillegg til å bygge nytt «teknisk tårn». I påvente av den kommunale behandlingen, startet vi i kveld arbeidet med å «kle av» ett av tårnene bølgeblikkplatene som vi lenge har ønsket å skifte ut med treverk.  Bølgeblikkplatene skal for øvrig gjenbrukes på Kystmuseet som takplater på et renovert båthus. Her er Knut Hjortland og Asbjørn Svendsby i gang med å fjerne platene.

Paul Henriksen

Tunge løft og høye tak i Brottet

Som tidligere nevnt så har Hvaler Kulturvernforening fått den gamle grunnmuren som i sin tid bar Folkets Hus på Kirkøy og som i senere år har ligget som en skjerm mot fylkesveien ved Hvaler Resort. Stenene skal bort grunnet anlegg av gang- og sykkelvei og det er derfor svært gledelig at Johan Svendsen, som eier av Hvaler Resort, har tenkt på Brottet som mottaker.

I går ble så hovedtyngden av stenene, rundt 180 stk, fraktet med kommunens bil og foreløpig deponert i havneområdet ved Brottet. Det var Petter Wistner og Frode Lund som sto for transporten i tre etapper. granittblokkene skal etter hvert brukes i utbygging/forskjønning av Brottet og området rundt.

Dugnadsarbeidet går for øvrig sin gode gang i Brottet der skuta i lekeplassen blir ytterligere oppgradert både med rekkverk, dollbord og gjennom å bli skrapt og malt. Det er m.a.o. en oppgradert båt som vil møte barn og unge når en ny sesong åpner seg i Brottet rundt påsketider.

På bildet Jan Vassdal, Steinar Pettersen, Thor-Ivar Olsen,  Ragnar Holte og Kent Johannessen i arbeid på Takaka, en meget populær del av kystlekeplassen.

Også på kystledhyttene pågår det vedlikehold og oppgradering både i form av malearbeid og utvidelse av uteplassen på Mundastua. På bildet under er Ole-Christian Bärnholdt, Asbjørn Svendsby og Knut Hjortland i gang med det som vil en skjermet og fin uteplass. Paul H bidro med malerkosten.

En av våre nye sambygdinger Nuguse Zerom fra Eritrea, var også ned oss i går og malte uteplassen på to av hyttene. På bildet til venstre i samtale med Jan Arntzen. Nuguse er for øvrig vår faste renholder i Amfigrotta og gjør en flott jobb her, på samme måte som han har deltatt både på Eplefestivalen og i andre jobber han har tatt på seg.

For øvrig så forbereder vi oss nå både praktisk og gjennom byggesøknad for det store tårnløftet i Brottet. Dette består i å rive og bygge nytt teknisk tårn for lyd og lys samt heving av taket på de fire faste lystårnene. I første omgang betyr det ar vi snart starter arbeidet på teknisk tårn og endrer taket på ett av de fire lystårnene. Nevnte tårn skal også utstyres med motoriserte sjalusier (rulledører) for å øke sikkerheten med tanke på de verdier som tidvis finnes i disse tårnene.  Se tening under av det nye tekniske tårnet – tegnet av Ragnar Windahl.

 

Paul Henriksen