Dugnad på Brekke med fullt trøkk fra kjeller til loft

Det ble jobbet på mange «plan» på gamle Brekke skole i kveld, der en av årets siste dugnader ble gjennomført. På loftet startet arbeidet med å legge gulv over allerede tilført isolasjonsmateriale (Eivind Børresen og Frode Lund). Hva vi skal bruke denne flotte loftsetasjen til i fremtiden gjenstår å se, men det nærmeste året vil dette bli lagringsplass både for materialer og for et fortsatt rikholdig utvalg av plansjer og kart. Dette er tatt vare på både for salg, men også som interiør i huset når det står ferdig, antatt i 2019.

I kjelleren ble det også jobbet i dag der Frode Lund og Ragnar Holte boret åpning for vann og avløpsledninger til kjøkken og våtrom.

I kammerset i 1. etasje, der taket har fått sitt første strøk med lys grå maling, gjøres det nå klart for maling av veggene der «komiteen for farge- og tapetvalg» har konkludert med grønnfarge tett opp mot den som var i rommet de siste årene huset fungerte som skole. Her må vi imidlertid få på plass noe mer varme før arbeidet kan starte der  Knut Hjortland gjør den siste finpussen.

Klargjøring for kommende kulde og fuktighet tok Frode Lund og Paul H seg av. Foran vinduene e ble det trukket byggplast mens nyinnkjøpte panelovner ble montert. Selv om det elektriske anlegget fortsatt er på minimumsnivå, må vi sørge for en viss varme både på vegne av selve huset og for de som skal jobbe her.

Finpuss som forberedelse til senere overflatebehandling var også jobben til Jan Berntzen, her med kvistlakk som påføres innfelte gulvbord. Dette store rommet i 2. etasje, som i fremtiden skal være arena for ulike kulturaktiviteter, ble helt fram til 60-tallet benyttet som gymsal der vinduene var sikret med hønsenetting.

Paul Henriksen

 

Max uttelling i max vær på høstens dugnader

En ting er rimelig sikkert; værgudene spiller på lag med dugnadsgjengen i Brottet. Med stort sett strålende vær på mandagsdugnadene de siste to månedene og godt fremmøte er vi nå kommet så langt at hele det 130 m2 store taket har fått tredekke. Nå er det kun inndekking av sidene på det terrasserte taket samt noe tilrettelegging av mer estetisk karakter som gjenstår. Om ikke værgudene viser oss en annen side i de neste to tre ukene, vil det arbeidet som vi så for oss også etter jul, være ferdig i god tid før klokkene ringer for jula.

Ole-Christian Bernholth, Paul H, Arild Johannesen, Leif Hansen, Asbjørn Svendsby, Erling Olsen, Kennet Baarstad og Thor-Ivar Olsen i ferd med å sluttføre arbeidet på selve taket.

Jan Appeløgren og Thor-Ivar Olsen har jobben med å kle inn sideveggene på det terrasserte taket.

Jan Vassdal i gang med å grave grøft for trekkrør for fiber som skal på plass i Amfigrotta før neste sesong

Mellom Dypedalsåsen eldresenter og Brottet går det en koselig skogsvei som delvis har vært ufremkommelig det siste året p.g.a. byggearbeider og graving av grøft for fiber som legges i området. Nå er den øverste delen av veien igjen på plass slik utbygger NIPAS lovte. Vårt håp er at veien skal ytterligere utbedres slik at ikke minst beboere og ansatte på eldresenteret skal kunne gå turer ned til Brottet og Museumshavna. Her håper vi nå på hjelp fra Hvaler kommune både med maskinkraft og et topplag med jord/subus.

Paul Henriksen

 

 

 

Kulturvernforeningen og Hvaler kommune viderefører samarbeidet i 2018

Det er Petter Wistner som frem til sommeren skal lage nye kanonlavetter på festningsholmen, mens Arnt Otto Arntsen utarbeider en forvaltningsplan.

I budsjettet for inneværende år vedtok flertallet i kommunestyret på Hvaler, Høyre og Fremskrittspartiet, å avsette kr 500.000,- til et samarbeidsprosjekt med Hvaler kulturvernforening der hoveddelen av beløpet skulle brukes til å sette i stand kanonlavettene på Akerøy fort, samt utarbeide en forvaltningsplan, herunder en skjøtselsplan for festningsholmen. Dette er et omfattende arbeid, og det ble tidlig klart at det var nødvendig å forlenge prosjektet  inn i 2018. I går  ble det så signert  en utvidet avtale knyttet til det gjenstående beløpet på kr 350.000. Avtalen som ble undertegnet fredag har fokus på følgende oppgaver:

  • Sluttføring av arbeidet med forvaltningsplan; handlingsplan og skjøtselsplan.
  • Ferdigstille arbeidet med å restaurere/fornye kanonlavettene. Inkludert materialer og transport fra/til Festningsholmen.
  • Informasjonstavler. Innkjøp, produksjon og oppsett i samarbeid, med HK og nasjonalparkforvaltningen.
  • Handlingsplan for festningen – utrede fremtidige mulig tiltak, herunder tekniske løsninger i samråd med HK og nasjonalparkforvaltningen
  • Annet kulturhistorisk arbeid knyttet til kulturminneplanens handlingsdel skal avtales spesielt etter godkjenning av planen.
  • Arbeid og tilrettelegging for kulturhistoriske stier som for eksempel Middelalderleden* og stien ut til Stolen på Vesterøy.

*Middelalderleden er navnet på kystsstien som er planlagt fra Skjærhalden, over Gilbergodden og Skårsnes med hustuftene, til  Helleskilen, via gamle Brekke skole, Arekilen med Arkimedesskruen, via Hvaler kirke, gjennom Prestegårdsskogen, Storesand, Sjursholmen og tilbake til Skjærhalden.

Går det slik vi håper, vil vi i løpet av de neste to årene ha et sammenhengende kyststisysten, Middelalderleden, der hustuftene, på Sjursholmen og Gilbergodden/Sårsnes knyttes opp mot gamle Brekke skole, Arekilen med Arkimedesskruen og Hvaler kirke

Dette er et relativt omfattende stisystem som skal planlegges, grunneieravtales og merkes. Målsettingen er å ha dette ferdigstilt innen utløpet av 2019. Det Hvaler kulturvernforening kan få gjort i 2018 er å inngå avtaler med grunneiere der det skal merkes og plasseres ut informasjonstavler. Håpet er å få deler av dette arbeidet finansiert via fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen, slik tilfellet var da vi merket stiene både på Vesterøy via Skjelsbuveten og på Spjærøy.

Vi skal selvsagt ha et realistisk forhold til hva vi klarer å merke i løpet av de kommende to årene, men nevner like vel at ambisjonen også  er å komme i gang med en  kyststitrase over til Stolen på Vesterøy der Lossen gikk ned i 1717.

Fregatten Lossens forlis ved Stolen på Vesterøy, julaften i 1717 interesserer mange. Å få en merket turløype hit ut med en  informasjonstavle på stedet er et prioritert mål for Hvaler kulturvernforening

Paul Henriksen

 

 

 

 

Elektrisk stemning på Brekke i dag

På årets nest siste dugnadsdag var det bokstavelig talt «elektrisk stemning» på gamle Brekke skole. Nettpartner har vært på plass og koblet på strøm inn; alt kontrollert og i orden. M.a.o. et historisk kapittel også dette. Det er lenge siden det var «lys i pærene» her. Dette betyr at vi kan få en viss varme i huset i vinter noe som både er bra for de som skal jobbe her og ikke minst for husets «trivsel». De nye stikkontaktene som er avbildet over, skal imidlertid etter hvert skiftes ut. Det er nemlig mulig å få kopier av gamle kontakter etc. som tilfredsstiller dagens krav til standard. Vi satser på at dette kommer på plass i det historiske bygget.

«Strøm inn» innebærer imidlertid ikke et fullstendig anlegg. Nå starter derfor arbeidet med å søke økonomiske midler, slik at vi får lagt kabler og øvrige installasjoner rundt om i huset. Dette er et område der de antikvariske myndighetene ikke gir  støtte, slik at her må vi «lete» lange andre veier. Denne problemstillingen har vi også når det gjelder vann- og avløp. Men, vi er optimister som alltid og er fornøyd med fremdriften. Den «elektriske stemningen» fra i dag, tar vi med når vi snart går i gang med forberedelsene til et nytt dugnadsår der vi også inviterer deg med bl.a. til å det omfattende arbeidet med å male tak og vegger.

Paul Henriksen

 

«Tak-fast» fremdrift i novembersol

Værgudene har vært svært generøse med penværet i høst og gitt oss fine muligheter for god fremdrift på taket av Amfigrotta der vi nå ser muligheten til å bli tilnærmet ferdig til jul. Til tross for sykdom og annet fravær i dugnadsgruppa stiller 8 – 10 mann opp og jobber i fire timerpå mandager. Det gir resultater. Med dagens innsats er vi kommet fram til de siste 35 kvadratmeterne som Ole Christian Bernholth klargjør – se bildet under. Om ikke vinteren legger sin hånd over området i uka som kommer, kan vi komme langt også på denne delen neste mandag . På bildene er  følgende i aksjon: Leif Hansen, Tom Buskoven, Thor-Ivar Olsen, Jan Appelgren, Arild Johannesen, Asbjørn Svendsby og Jan Vassdal.

Men ikke bare var det aktivitet på taket i dag. Vi sikrer nå strømtilførselen til kystledhyttene med kabel lagt i bakken. Dette arbeidet har dugnadsgjengen tidligere stått for. I dag var det klart for vår gode samarbeidspartner Al Elektriske v/Jarle Larsen og hans folk som sto for tilkobling og oppsett av nye sikringsskap. Se bildet under

Historiske kart på stålplater monteres opp i området ved Brottet

Som tidligere nevnt har det gjennom flere år blitt arbeidet med historiske kart over de bebodde øyene på Hvaler. Disse kartene i størrelse 70 x 100 kan bestilles fra Hvaler kulturvernforening til en pris av kr 250,- pr stk. ( + kr 150 ved forsendelse). For å kunne markedsføre disse flotte kartene er de nå overført til stålplater og blir etter hvert mulig å se utendørs i området ved Brottet. Pr. i dag er kart over Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy klare. Det jobbes videre med å få på plass tilsvarende for Herføl og Nordre Sandøy, senere hen også andre øyer som Singløy, Kjerringholmen, Lauer, Tisler og Akerøy.

Paul Henriksen

 

«Der mange ikke ville trudd at nokon hadde budd»

På den svenske vestkysten bor det en hyggelig kar som heter Anders Källgård som jobber med et større bokprosjekt om «Norges Öar». I mail til undertegnede forteller Anders at det stilles følgende krav til de øyene som skal med i boka:

1) Idag ingen bro, tunnel eller annan fast landförbindelse                                                                                                           2) Fast bosättning (året runt) någon gång efter år 1900

I arbeidet med boka blir også Hvalers gjennomgått. I dag vet vi at det er fast bosetting på følgende øyer: Vesterøy,  Spjærøy,  Asmaløy,  Kirkøy, Søndre Sandøy, Nordre Sandøy, Herføl og Singløy.

Det Anders Källgård kan fortelle er at » Hvaler har 17 övergivna/”frånflyttade” öar som haft fast bosättning efter år 1900, men inte har det i dag. Disse er: Tisler, Torbjørnskjær, Nordre Lauer, Homlungen, Børholmen, Tareholmen, Hollungholmen, Skuteholmen, Rom, Røsholmen, Saltholmen, Skjellholmen, Granholmen, Akerøya, Tjeldholmen/Ingerholmen, Møren og Seilø.

Et automatisert fyr, fraflytting og «hyttifisering er historien bak bildeeksemplene under.

Hollungen, Kirkøy og Ingerholmen, Spjærøy

Lauer og Romsøy, Kirkøy

Røsholmen, Kirkøy og Torbjørnskjær fyr

Vi ser med forventning fram til lanseringen av boka «Norges Öar» der også Hvaler gir sitt betydelig bidrag.

Paul Henriksen                                                                                                                                                                                                                                                                                                

 

Får i kål til tusen – dugnadsfolket satte seg vel fortjent til bords i kveld.

Dugnadsgruppene på gamle Brekke skole og i Brottet har fått mye og hyggelig oppmerksomhet for sin årelange innsats for å ta vare på det historiske skolebygget, og for utviklingen av Brottet og Museumshavna.  Vi som sitter i styret for Hvaler kulturvernforening er bevisste på at uten denne dugnadsinnsatsen hadde det ikke vært mulig verken å restaurere det gamle skolebygget ei heller bygge Brottet og området rundt. Hva er da mer naturlig enn å vise sin respekt og stolthet over dette arbeidet gjennom å innby til fest med mat skapt, ja nettopp på dugnad.

Rundt 30 personer i dugnadsgruppene i Brottet og på Brekke skole var i kveld samlet til sin tradisjonelle fest med hjemmelaget får i kål på menyen. Festen ble selvsagt holdt på «hjemmebanen» – Amfigrotta.
Derfor og vel fortjent har vi i kveld hatt vår tradisjonelle middag for dugnadskorpset som totalt teller rundt 40 personer og der nærmere 30 hadde mulighet for å være tilstede i kveld. Totalt har disse dugnadsarbeiderne stått for rundt regnet 6000 dugnadstimer i 2017. Med en timesats på kr 250,-, som er den satsen det offentlige bruker for å verdisette frivillig arbeid, snakker vi om en verdi på arbeidet på rundt 1,5 mill kroner.

Med de oppgavene som ligger foran oss, kan vi trygt slå fast at vi også i årene som kommer kan se fram til mer får i kål og godt i glassene når vi nærmer oss jul. Allerede for 2018 ser vi at bl.a. følgende står på dagsorden :

  • Ferdigstille taket på Amfigrotta
  • Videre arbeid med istandsetting av Gamle Brekke skole
  • Ferdigstille Kystlekeplassen
  • Fornye lavettene på Festningsholmen på Akerøy samt følge opp annet kulturhistorisk arbeid i samarbeid med Hvaler kommune
  • Drive informasjonsarbeid om Hvaler kultur og historie

Vi har m.a.o. mye på programmet og tar gjerne imot nye dugnadsarbeidere. I kveld var det imidlertid tid for god mat, godt drikke og den gode praten med gamle kjent og nye «fjes» som har kommet til siden i fjor.

Ønsker du, eller kjenner du noen som gjerne kunne tenkt seg å være med på dette flotte, interessante og humørfylte arbeidet enten på Brekke eller i Brottet? Ta kontakt med oss. Her er det arbeid og plass for alle.

Og sist til dem som hevder at den «gamle» og gode dugnadsholdningen er død, så vil jeg bare si: Det gjelder IKKE i Hvaler kulturvernforening.

Paul Henriksen                                                                                                                                                                          Stolt leder av Hvaler kulturvernforening

 

 

 

 

 

 

Velkommen til verdens første knaggespikkekveld – onsdag 6.12. kl. 17.30

I arbeidet med gamle Brekke skole er målsettingen; å sette bygget i stand, fortelle husets historie, samt gjøre bygget funksjonelt for en ny tid. Når det gjelder å ta vare på husets historie fra tiden som skole (1849), så tar vi bl.a. vare på et utvalg kart, plansjer, bilder, et par pulter, bord, et orgel og barnas inskripsjoner på veggene. I tillegg vil valg av farger og tapet fortelle historien der også knaggene i svalgangen hører med. . Derfor har Eivind Børresen tatt initiativet til verdens første «knaggspikkekveld» onsdag 6.12. kl 17:30. Dette er en førjulssamling med «glimt i øyet», men samtidig med det alvor i bunnen at de som kommer innom  gamle Brekke skole denne kvelden skal gi sitt bidrag ved å spikke knagger for å fullstendiggjøre knaggrekka som er forringet gjennom mange  års bruk. Målsettingen er å  få på plass 30 knagger. Det er imidlertid  ingen EU-standardisering som gjelder. Her er det det funksjonelle og frodige mangfold av knagger som skal på plass.

Beskjeden fra Eivind er som følger: Knivsliper og bryner vil bli utplassert. Kniver medtas!

Velkommen til å bli med på verdens første knaggespikkekveld der vi samtidig ønsker hverandre god jul og et godt nytt dugnadsår med gløgg i koppen.

Paul Henriksen

 

 

Gamle Brekke skole med egne sotengler

Da seilskutetiden var over og dampskip, eller steamship, overtok frakt av varer på verdenshavene, vokste det frem nye yrkeskategorier om bord. En av disse «yrkesgruppene» var fyrbøterne som foret kjelene med køl og som raskt fikk tilnavnet «sotengel», svette og fulle av sot som de fremsto etter lange dager med spade foran glohete og enorme fyrkjeler langt under dekk.

http://www.lardex.net/joomla/index.php?option=com_content&view=article&id=415:sotengler

Dagens «sotengler» har noe lettere arbeidsforhold og «yrket» har også endre karakter. De «moderne sotenglene» er nemlig  med oss på gamle Brekke skole der det eneste de har felles med sliterne over, er at de jobber med sot og rengjøring. De store forskjellene til tross, vi har tillatt oss å stjele litt fra skipshistoriens sjargong og titler.  Det handler som nevnt om sot, rust og fjerning  av annen smuss når Ragnhild Nordengen, Birgit Sandstrøm og Eivind Børresen  nå har gått løs på de gamle etasjeovnene, som vi har fått, og som  skal på plass  i det historiske bygget på Brekke.

Fra «brua» er det bare å si: «midship – steady so sotengler».

Paul Henriksen

 

Gutta i røyken

Dagens dugnad i Brottet hadde flere gjøremål. Et av disse var å få brent opp gamle restmaterialer, reklameplakater, møbler  etc. som har hopet seg opp over flere år. Mye er kjørt på Sandbakken, i dag gikk resten opp i røyk, i et aldeles flott høstvær som bestilt både for bålbrenning og andre gjøremål.

Hele dugnadsgjengen tro til da ekene ble tatt på land i dag; Thor-Ivar Olsen, Asbjørn Svendsby, Helge Olav Lilleheier (i «Lille Gule»), Tom Buskoven, Leif Hansen, Steinar Pettersen, Arild Johannessen , Jan Arntzen og Paul H.

Senhøstes arbeid  betyr også opptak av de to gamle ekene som stilles til rådighet for gjester på kystledhyttene, et tiltak mange av gjestene benytter seg av. For noen, både store og små, er dette første gang de er i en robåt, for andre betyr en tur med eka å ta opp igjen gammel kunnskap. Uansett er dette en type formidling av kulturarven vi har stor tro på – vern og læring gjennom bruk.

For øvrig går det raskt fremover med legging av et tredekke på taket av Amfigrotta. Vi er nå over halvveis på det rundt 130 m2 store taket. Om økonomi og været er på vår side i ukene som kommer, er målsettingen å ha lagt hele dekket før vinteren for alvor setter inn.

Paul Henriksen