Ole fra Kirkeøy – en av mange norske i nordstatshæren 15. Wisconsin Regiment
Hvorfor dro de og hva ble deres skjebne ? Dette er hovedspørsmålene i den europeiske emigrasjonshistorien.
Irland var det eneste europeiske land som i forhold til folketallet sendte flere av sine landsmenn til USA enn hva Norge gjorde under den store emigrasjonsbølgen på 1800-tallet. Vi vet hvorfor de dro. Irland og Norge var den gang blant Europas aller fattigste land. Vi vet også etter hvert en god del om deres skjebner. De modige mennesker som forlot sitt hjemland til et kontinent som de kjente svært lite til, og hvor det eneste som trolig var klart for dem var at de sannsynligvis aldri ville vende tilbake til sitt hjemland.
Det var ikke så mange fra Fredrikstad-distriktet. Noe som trolig hadde sin bakgrunn i at distriktet den gang var kommet inn i den industrielle tidsalder, og at forholdene her ikke var så vanskelige som i mange andre deler av Norge.Noen var det imidlertid herfra som dro over Atlanterhavet og jeg har plukket fram to svært forskjelligartede skjebner med utspring i vårt distrikt.
På Gressvik finnes Waldemar Agers vei. Ikke mange i dag vet hvem han var og hvorfor en vei her er oppkalt etter ham. Waldemar Ager var fra Gressvik og gikk på det som den gang het Åle skole. Foreldrene drev en liten kolonialhandel og moren var medlem i Metodistkirken i Fredrikstad. Faren emigrerte til USA i 1883 og bosatte seg i Chicago. Moren og de tre barna fulgte etter i 1885. Waldemar fikk jobb som trykkerilærling i en norsk avis og han engasjerte seg sterkt i avholdsbevegelsen. Han ble senere redaktør og eier av en norsk ukeavis i byen Eau Clair. Hans engasjement for avholdssaken innebar foredrag, artikler og bøker. Han skrev også en bok «I Strømmen» som handlet om samfunnsforholdene i Fredrikstad og på Gressvik i hans oppvekst.
I tillegg til sin redaktør- og forfattervirksomhet var han sterkt opptatt av å opprettholde norsk kultur og språk i USA. Han ga ut en rekke bøker og fikk etter hvert anerkjennelse som forfatter og ble sammenlignet med den store norsk-amerikanske forfatter Ole E. Rølvaag. I 1923 fikk han St. Olavs medaljen og i 1929 ble han æresdoktor ved St. Olafs College. Han besøkte Norge tre ganger, om han også da var i Fredrikstad vites ikke. Flere nordmenn deltok som kjent i den amerikanske borgerkrigen 1861 – 1865. Flest på nordstatenes side, men også noen på sydstatssiden. En kjent avdeling i nordstatshæren var 15. Wisconsin Regiment. En avdeling på ca. 850 mann, de aller fleste nordmenn. Avdelingen var ledet av oberst Hans Christina Heg som falt i slaget ved Chickamauga i staten Georgia høsten 1863. Om denne avdelingen skrev Waldemar Ager en bok på norsk som kom ut i USA i 1916. I 2000 ble den utgitt på nytt av Norwegian-American Historical Association. Denne gang på engelsk. Det blir for langt i denne sammenheng å gi et sammendrag av boka. Imidlertid, en person med tilknytning til Fredrikstad-distriktet skal omtales.
Det 15. Wisconsin Regiment mistet langt bortimot halvparten av sin styrkeunder borgerkrigen. En av disse, som Ager omtaler i sin bok, var Ole Thorbjørnsen fra Urdal på Kirkeøy. Han omtales også som Oliver Thompson, noe som kan tyde på at han som svært mange innvandrere amerikaniserte sitt navn. Om Ole Thorbjørnsen er det imidlertid lite informasjon. Ikke noe om hans bakgrunn og hvorfor han dro til USA. Noe om hans liv i USA framkommer dog både i Agers bok og fra andre kilder.
Han avanserte etter hvert til løytnant i sitt regiment og ledet kompani A, også kalt St.Olaf’s rifles, og deltok i slaget ved Chickamauga. Dette var et slag som raste i flere dager og førte bl.a. til at oberst Heg ble drept etter en heroisk innsats.
Det er delte meninger om hvem som vant slaget, men mye tyder på at nordstatene hadde de største tapene. Om Ole Thorbjørnsen står det følgende i den engelske utgaven av Agers bok om 15. Wisconsin;» Lieutenant Oliver Thompson was killed by a bullet.» Det er noe usikkert på hvilken dag Ole Thorbjørnsen ble truffet av kulen som felte ham, men mye tyder på at det skjedde den 20. september 1863 etter at slaget ved Chickamauga hadde rast i 2 dager.
Et lite riss om to norske skjebner i innvandringens USA. Waldemar Ager som ble kjent som en av de store norskamerikanere. Ole Thorbjørnsen, en ukjent utvandrer fra Hvaler som ofret livet for sitt nye land.
Kanskje en oppgave for lokalhistorikere på Hvaler å forsøke å finne ut mer om Ole Thorbjørnsen fra Urdal, skriver Roar Julsen i sin artikkel – herved er utfordringen gitt.
– Roar Julsen