Hvaler kulturvernforening ble stiftet i 1972 og etablerte fra begynnelsen av 80-tallet sin base på Nordgården på Spjærøy, senere kjent som Kystmuseet Hvaler. Etter hvert som museet utviklet sin aktivitet, vokste også behovet for tilgang til sjøen, et forhold som ble realisert gjennom Hvaler kommunes makeskifte med arvingene etter Fredrikstad stenindustri AS på begynnelsen av 2000-tallet, et område som i dag er gitt navnet «Brottet kystkultursenter».
En av flere prosjektideer som vokste fram med denne etableringen, var å forsterke fokuset på Hvalerskøyta og den båtbyggertradisjon denne båttypen sto i. Spørsmålet som meldte seg, var: skal vi gå i gang med å restaurere en av de gamle hvalerskøytene som var tilgjengelig eller bygge en skøyte fra bunnen av? Valget falt på det siste både ut fra at det fåtall alternative skøyter var i dårlig forfatning, samt at det å bygge en skøyte fra bunnen av ville gi oss en større mulighet for en samlet dokumentasjon av byggeteknikk. Ikke siden 1930-årene har det vært bygget en slik båt.
For å bygge losskøyta, ble det i 2020/21 oppført et båtbyggeri i området Brottet kystkultursenter på Spjærøy. Bygget ble oppført på dugnad under byggeledelse av Andreas Pagander ved Maritime Center på Isegran, senere Isegran Fartøyvern. Forutsetningen for prosjektet var at vi for flere år siden inngikk en intensjonsavtale med Isegran om samarbeid. Ved prosjektets oppstart ga dette støtet til et besøk til Marinemuseet i Horten der vi inngikk en avtale om lån av en modell av en losskøyte anno 1860. Med denne som grunnlag ble det høsten 2020 gjennomført et seminar der nevnte modell (bildet over) ble målsatt som grunnlag for prosjektet som startet for fullt i september 2021 ved båtbyggerne Gunnar Eldjarn, Andreas Pagander og Thor-Ivar Olsen
Ved oppstart av arbeidet i 2021uttalte båtbygger Gunnar Eldjarn: «om vi lykkes med dette prosjektet, vil vi ha tettet et viktig hull i vår kunnskap om båtbyggertradisjonene langs kysten vår».
Dette prosjektet, som har utviklet seg til å bli et forskningsprosjekt tungt støttet bl.a. av Riksantikvaren, Norsk Håndverksinstitutt og Sparebankstiftelsen DNB, har mao fått en målsetting langt ut over det «å bygge en båt». Arbeidet med båten følges i stor grad opp med dokumentasjon av tekst og fotos og formidling både til allmennheten, til fagmiljøer og ikke minst til representanter for den yngre generasjon. Flere lærlinger har derfor vært engasjert i prosjektet.
Ved oppstart av arbeidet i 2021uttalte båtbygger Gunnar Eldjarn: «om vi lykkes med dette prosjektet, vil vi ha tettet et viktig hull i vår kunnskap om båtbyggertradisjonene langs kysten vår».
Dette prosjektet, som har utviklet seg til å bli et forskningsprosjekt tungt støttet bl.a. av Riksantikvaren, Norsk Håndverksinstitutt og Sparebankstiftelsen DNB, har mao fått en målsetting langt ut over det «å bygge en båt». Arbeidet med båten følges derfor i stor grad med dokumentasjon av tekst og fotos og formidling både til allmennheten, til fagmiljøer og ikke minst til representanter for den yngre generasjon. Flere lærlinger har derfor vært engasjert i prosjektet.
Prosjektgruppa
Prosjektets organisering
Det er Hvaler kulturvernforening som er eier av prosjektet. I prosjektgruppa er følgende representert:
Paul Henriksen – Daglig leder av Hvaler kulturvernforening
Erlend Arntzen Dahle – Daglig leder ved Isegran Fartøyvern
Andreas Pagander – Isegran Fartøyvern, båtbygger i prosjektet
Thor Ivar Olsen – (tidligere båtbygger) Hvaler kulturvernforening
Knut Sørensen – Isegran Fartøyvern/Borg Havn
Gunnar Eldjarn – båtbygger i prosjektet (Tromsø) møter så langt det er praktisk mulig
Prosjektgruppa har også løpende kontakt med seilmaker Marius Borg-Heggedal, stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt og Morten Skadsem, tidligere leder av Kystmuseet Hvaler.
Finansiering
Finansiering av prosjektet
Prosjektet som har et budsjett på ca 4 millioner er så langt finansiert av
Sparebankstiftelsen DNB, gjennom prosjektet «Håndverksløftet», med kr 1,6 mill (2023)
Hvaler kommune kr 200.000, –
Hvaler kulturvernforening – egenandel ca. kr 250.000, –
Borg Havn kr 50.000, –
Til dokumentasjon av arbeidsprosessen har Riksantikvaren bevilget rundt 1 mill – via Isegran Fartøyvern
En rekke privatpersoner har gitt mindre beløp til finansieringen
Ferdigstillelse og målgruppe for bruk
For losskøyta som er kalt «Arnt Otto», etter en av initiativtakerne til prosjektet som døde i 2020, er målsettingen sjøsetting i 2024 eller tidlig i 2025. Skal denne målsettingen nås, er vi imidlertid avhengig av tilsvarende god støtte som prosjektet så langt har blitt tilgodesett med.
Når det gjelder bruken av skøyta den dagen den ligger på vannet ved Nordgårdsbrygga, foreningens egen brygge, vil den være flersidig bl.a. knyttet til:
- Som mal for det som forhåpentligvis kommer til av nye skøyter
- Som grunnlag for undervisning/kurs om klinkbygde båter og Hvalerskøyta spesielt
- Til bruk av barn og unge f.eks. innenfor rammen av sjøspeidernes virksomhet.
- Som inspirasjon til å også å bygge og lære byggeteknikker for andre tradisjonsbåter
Paul Henriksen, Daglig leder i Hvaler kulturvernforening