Dugnadsgjengen har gjennom flere år holdt det gående selv i kaldt og vekslende vintervær. I år måtte vi ta en pause på halvannen måned, ikke først og fremst pga kaldt være, men på grunna av de begrensninger som pandemien la på slike fellesskap som det en dugnad er. Fortsatt så hviler dette spøkelset over oss, men med visse lettelser og grynende vår i lufta var det en glad gjeng som også i dag tro til på fire poster. Jeg lar bildene fortelle med hva:
Paul Henriksen
Det har blitt en hyggelig “tradisjon i Hvaler kulturvernforening når en port eller dør er på plass at dette feires med en liten “Port” i glasset. På Brekke skole ble denne markeringen foretatt da en ny smijernsport kom på plass. I dag var det den nye store porten i formidlingssenteret som ga mulighet for Portvin i glasset.
Nå som selve formidlingsbygget (båthuset) er lukket, er det mulig å fortsette arbeidet inne. Her bygges det verktøyrom, der Svein Gretland er “sjefen”.
Også på andre poster var det fin fremdrift i dag. I kiosken, det som fra sommeren av skal bli et oppgradert serveringssted, og på de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden ble det jobbet. På det siste der Steinar Pettersen gjenskaper den gamle kølabua vegg i vegg med smia, i “kiosken” der Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Engblad “tar et tak”.
Paul Henriksen
“Levende kulturarv” er et valgfag enkelte ungdomsskoler har på tilbudslisten for sine elever. Kråkerøy ungdomsskole er en av skolene i vårt distrikt som har dette tilbudet for elever på 8. og 10 trinn. I målsettingen for faget er det bl.a. slått fast at” elevene skal tilegne seg ferdigheter og teknikker ut fra kunnskap om kultur og tradisjoner.”
Gjennom kulturvernforeningens prosjekt “Hvalerskøyta”, er det veldig hyggelig og inspirerende at elevene, sju jenter og en gutt, er trukket med. Dette betyr at deler av skoletiden tilbringes på Hvaler både for å lære om, og delta i, arbeidet med nettopp Hvalerskøyta som skal bygges i området ved Brottet. Når det gjelder det siste så betyr dette i førsteomgang at elevene skal spikke trenagler det skal lages flere hundre av.
Dagen i dag var også oppstart (forhåpentligvis) på en ny dugnadssesong som så langt har vært preget av corona-restriksjoner. Dette preger fortsatt omstendighetene rundt arbeidet, men i dag var vi ni mann fordelt på tre lag som tro til både i kiosken, i båthuset og med flere andre mindre gjøremål.
Paul Henriksen
I påsken i 1971, nærmere bestemt 10. april ble Hvaler bygdesamling stiftet hjemme hos familien Utgård på Vesterøy. Dette som forløperen til det som senere skulle hete kystmuseet og nå de siste 15 årene Hvaler Kulturvernforening.
Som del av markeringen av dette 50 års jubileet har styret i kulturvernforeningen satt i gang et bredt arbeid med å samle stoff til det som skal bli et festskrift med bidrag både fra personer som har vært med i dette viktige kulturhistoriske arbeidet, og som har samarbeidet med foreningen i kortere eller lengre perioder. Det er vårt styremedlem Kirsti Knudsen, med redaktørerfaring, som leder arbeidet som vi håper å kunne presentere i form av en bok på bygdedagen 22. mai.
Den rike historien fra 1971 kan i stor grad deles i to; Perioden fra 1971 og fram til begynnelsen av 2000-tallet, da bygdesamlingen og utviklingen av Nordgården sto i fokus. Den andre fra makeskiftet av området ved Skjelsbosundet med byggingen av Brottet og fram til i dag.
Disse 50 årene vil vi komme tilbake til i fullt monn. Men hva skjedde før 1971? Hadde Hvaler også et kulturhistorisk engasjement da, og hva besto dette i? Arbeidet med nevnte festskrift har også bidratt til å trekke noe av dette frem i lyset, selv om mye selvsagt er vel kjent slik som:
Historielag helt tilbake til 1928
Historien om foreninger som har lett etter protokoller som av ulike grunner har forsvunnet, har gjennom tiden frustrert mang en person, faghistorikere som amatører, når historien skulle “gjenfortelles”. I så måte kan jeg fortelle at så ikke gjelder Hvalers organiserte historiearbeid. Her har vi flere å takke, blant dem Ragnar Bjørck og Jan Arntzen som har visst ansvar og tatt vare på bl.a. stiftelsesprotokollen fra Hvaler Historielag fra 1928
I Innledningen på protokollen sies det følgende: “Rasmus Halvorsen ønsket forsamlingen velkommen og overlot ordet til sogneprest Bastiansen som holdt foredrag om folkeskolen på Hvaler i første del av det forrige århundre. Etter Bastiansens foredrag fortalte Rasmus Halvorsen om gården Storøs tidligere eiere. Efter oppfordring fra Rasmus Halvorsen ble de som ville være med i et bygdehistorielag igjen, mens de andre tilhørerne forlot møtet. Det tegnet seg 35 medlemmer“. Til styre ble følgende valgt: Formann Rasmus Halvorsen med medlemmer sogneprest Bastiansen, Andreas Madsen, Gerda Andersen, Camillo Højh, Olaves Helgesen og Hjalmar Lycke
Det er selvsagt mye som vil bli fortalt om denne foreningens videre arbeid. Men for oss som de siste årene har vært med å restaurere gamle Brekke skole, Hvalers første faste skole (1849), så går det en rød tråd fra pionerene i Hvaler bygdehistorielag til vårt arbeid i dag. Det var nemlig etter initiativ fra nettopp bygdehistorielaget at herredstyret i 1937 overførte skolen til historielaget, imidlertid med det “klare forbehold at historielaget for ettertiden holder bygningen vedlike“.
Det er godt, nærmere 90 år senere, å kunne si at nå er jobben gjort.
Paul Henriksen
I en tid da det meste av sosial omgang og kulturelle aktiviteter er stengt ned, så rammer det også den store dugnadsaktiviteten både på kystmuseet og i Brottet Kystkultursenter. Når det gjelder aktiviteten i Brottet så håper vi å starte opp igjen mandag 1. februar.
At dugnadsaktiviteten har tatt en “time-out” betyr imidlertid ikke at alt er satt på vent. I arbeidet med Arkimedesskruen, ble den kjærkomne kuldeperioden brukt til å montere opp en tverrgående bjelke som skruen skal ligge på for å unngå å bli ødelagt av fuktighet. På bildet under er Petter Wistner, Ragnar Holte og Eivind Børresen i gang med arbeidet på trygg is.
På den andre siden av Hvaler, er det også aktivitet i form av ferdigstilling av informasjonstavlene som skal guide turfolket fra Kuvauen på Vesterøy og over til Stolen der fregatten Lossen forliste julaften i 1717. Det er laget tre informasjonstavler som skal stå henholdsvis på parkeringsplassen, ved grunnmuren av den gamle smia i Kuvauen og ute ved Stolen. Dette er et samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og velforeningen i Papperhavn ved leder Gunn Hedberg. Prosjektet er i hovedsak finansiert med kommunale midler.
Styret i kulturvernforeningen har også fått gjennomført et “normalt møte”. Dette ble avholdt i går med bl.a. følgende saker på dagsorden:
Paul Henriksen