Hvaler kulturvernforening kan, i sindrøyt 50-årige historie se tilbake på flere store prosjekter i arbeidet med å formidle Hvalers og kystens kultur og historie;

Det siste prosjektet, og kanskje ett av de største på dette kulturhistoriske byggverket, er byggingen av losskøyta «Arnt Otto», kopien av en losskøyte anno 1860. Dette er et håndverksmessig svært krevende prosjekt som gjøres i samarbeid med Maritime Center i Fredrikstad. Samtidig er dette et krevende prosjekt rent finansielt all den stund prosessen er helt avhengig av profesjonelle båtbyggere. Dette tilsier at hver arbeidsøkt på fjorten dager koster rundt kr 120.000, -. Dette gir oss igjen et budsjett på rundt 3, 4 mill fram mot sjøsetting i 2024.

Til dette prosjektet fikk vi i 2020  svært viktig økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB med 600.000,-,  senere også gode bidrag fra Hvaler kommune og Borg Havn samt at kulturvernforeningen legger inn flere hundre tusen i prosjektet.

I dag kom gladmeldingen om at arbeidet med å bygge losskøyta får ytterligere støtte på kr 480.000,- fra Sparebankstiftelsen under overskriften «Håndverksløftet», et prosjekt som har som mål å fremme statusen for håndverksfagene og bevisstgjøre folk på verdien av tradisjonshåndverk.

Stiftelsen DNB er opptatt av å videreføre kompetanse innen tradisjonshåndverk, og støtter med det prosjekter hvor det legges til rette for at erfarne tradisjonshåndverkere kan dele kunnskapen med nye talenter.

Gjennom Håndverksløftet skal flere barn og unge bli kjent med ulike håndverkstradisjoner og talenter får muligheten til å utvikle seg innen ulike fag. Gjennom prosjektet på Hvaler betyr det at vi både har hatt med speidere, ungdomsskoleelever og byggfaglinja ved Kalnes videregående skole. Dette i tillegg til at en lærling har vært med på deler av arbeidet

Håndverksløftets verdier og arbeidsgrunnlag passer som hånd i hanske for losskøyte-prosjektet kulturvernforeningen og Maritime Center jobber med. Vi gleder oss stort over den gaven vi har fått, og den tillitserklæring som ligger i dette, en tillitserklæring stiftelsen har vist også ved flere andre prosjekter.

Paul Henriksen

Noen vil kanskje si at det er å ta vel hardt i når jeg bruker ord som «skinner» om et teateranlegg og et område som til dels har vært preget av uferdige bygninger og oppsamlet «moro» de siste årene. I ly av pandemien har en fantastisk dugnadsgjeng stått på uke etter uke. Da vi i dag avsluttet dugnadsesongen med Ritas pizza-snurrer og rangerte disse som «verdens beste» og med det vel plassert som signalrett i Byssa i sommer, var det med en god følelse. Selvskryt på vegne av dugnadsgjengen skal du lytte til, da dette kommer fra hjertet!

Det var overmodent å få fornyet informasjonstavlen ved nedkjøringen til Brottet. Med nok en stor innsats av Ragnar Holte i vår «helt» gravemaskinen «Lille Gule», kom den nye tavla raskt på plass godt forankret og kan pt fortelle om «Byssa» som åpner på lørdag kl 12:.00, konserten med «Fingals» (irsk og skotsk musikk) på fredag i Amfigrotta og ikke minst en påminning om at det er på høy tid nå å kjøpe billetter til årets forestillinger i Brottet; først «Lysglimt i mørke» med premiere 8. juli, dernest «Drømmen om Amerika» med sin premiere 29. juli. Biletter til begge oppsettingen får du på Ticketmaster.

• 

• 

Det å klargjøre Brottet amfi for en ny sesong handler ikke minst om å rydde vekk «gjenglemte» gjenstander, sikre at el-anlegget fungerer, fjerne ugress og løv og har i år også bestått i å merke anlegget med ny nummerering. På bildene under Jan Vassdal og Kåre Næss som har bidratt til at «Brottet skinner»

• 

• 

T/S Billetten, eller om en vil «Teaterskipet» Biletten» vårt styrehus som fungerer som billettkiosk har de siste ukene vært gjenstand for en skikkelig renovering. Mye råte uflidde vegger er blitt nedkjempet med grønnsåpe-vask, nye kledning på taket og i dag maling av Billetten innvendig. Håpet er å kunne beholde dette symbolet på kystens kultur som billettkiosk noen år enda. På bildene under er Trond Valen Engblad, Kåre Næss og Asbjørn Svendsby i full gang med arbeidet.

• 

• 

En arena som er viktig for kulturvernforeningen er «kystlekeplassen» der vi har fått det noe underlige pålegget om å kjøre på med ytterligere mengder med såkalt «støtsand». Må vi, så må vi og i dag ble en god del av denne lasset til kr 8000,- kjørt på rundt «lekebåten» Takaka for at «ingen skal skade seg». Ved inngangspartiet til toalettene ble det utført et annet reparasjonsarbeid, dette ved Tom Buskoven og Steinar Pettersen

• 

• 

Paul Henriksen

I disse dager kan vi notere oss for både at et viktig prosjekt er sluttført, et annet i sin startfase samt at vi for første gang i foreningens historie har hatt besøk av saksbehandlere i Sparebankstiftelsen DNB. Når det gjelder det siste, er det nemlig heller unntaket enn regelen at saksbehandlerne i denne viktige finansieringskilden besøker sine gavemottakere. Når det gjelder kulturvernforeningens kontakt med DNB-stiftelsen går den tilbake til Brottets første år da vi mottok kr 200000 til bygging av teateranlegget. Senere har vi mottatt støtte både til Amfigrotta, Brekke skole og nå sist til losskøyteprosjektet da vi i 2020 fikk kr 600.000,- . Hvorvidt vi får en ny bevilgning i år, får vi imidlertid først vite i slutten av måneden.

Vi noterer imidlertid med stor tilfredshet at saksbehandlerne Ane Marte Ringstad og Tuva Løkse, den siste som prosjektleder for Håndverksløftet, et prosjekt med målsetting å gjøre ungdom interessert i arbeid med tradisjonshåndverk var imponert over det de så, og det engasjementet vi har ikke minst inn mot barn og unge. Det var besøket til båtbyggeriet og arbeidet med losskøyta det ble lagt størst vekt på i dag

• 

• 

Et annet prosjekt der historien står i sentrum, er kalt «Fra en skole til en skole» i samarbeid med Hvaler barne- og ungdomsskole. Dette er et prosjekt som har vokst fram siden kulturvernforeningen avsluttet arbeidet med gamle Brekke skole, og det ble klart at det gikk mot en felles skole på Hvaler. Nå er den over 170 år lange skolehistorien festet på veggen i en av skolens korridorer. Med bilder og tidslinjer illustreres den skolehistoriske reisen via rundt 25 skoler, og med det blir et speil på øysamfunnets utvikling. I tillegg til at denne historien nå er festet på en 7 meter lang vegg, skal alle skolens elever få denne historien med seg i form av et hefte vi har laget med støtte fra Lions og Hvaler kommune. På skoleavslutningen i morgen 15.06. skal den historiske veggen avdukes for foreldre og elever.

Det som også skal markeres i morgen 15.06. er oppstart på et digitalt stiprosjekt som Hvaler kulturvernforening deltar i sammen med fem andre historielag i Østfold. Prosjektet er initiert av Riksantikvaren i samarbeid med spillselskapet Wittario i Moss. Kulturvernforeningens bidrag, som Gunn Hedberg har vært arkitekt for, innebærer at elever skal gå i grupper på det som i utgangspunktet er en rundt 7 km lang sti fra Grønne Bakke ved Rødshuet (mot Løperen) til Hvaler kirke/retur. Dette er den strekningen som kirkefolket fra de vestre øyene måtte gå når de skulle til kirken før Spjærøy kirke ble bygget i 1891. Med kirkeplikt, og ved andre nødvendige besøk til kirken, måtte mao folk fra de vestre øyene bruke båt/gå eller blifraktet med hest og vogn over lange strekninger. Det er via en egen app at 40 skoleungdommer fra Hvaler barne- og ungdomsskole skal ta seg fram i morgen som del av testen på denne digitale stivandringen. Læring om kulturhistorien er mao sentralt i denne vandringen

Her vil jeg legge til at om det også er andre, voksene som barn, som ønsker å være med oss, møt fram ved Hvaler kirke kl 09:30

• 

Paul Henriksen

I samarbeid med Østfoldmuseene arrangerer Hvaler kulturvernforening den tradisjonelle bygdedagen lørdag 4. juni (pinseaften), i år med et større program enn tidligere. Les mer om dette under plakaten.

Gjennom årets arrangement, der vi markerer Frivilligheten år, åpner vi også et nytt kapittel i bygdedagens historie gjennom å ta i bruk både det flotte området på Nordgården (kystmuseet) og området vi kaller Brottet kystkultursenter Den nye gangstien mellom kystmuseet og Brottet legger til rette for et slikt omfattende arrangement der det både blir mulig å besøke de gamle bygningene på Nordgården med låven og Emilstua, møte frivillige lag og foreninger, oppleve utdrag fra «Lysglimt i mørke » i Brottet, se de nyrestaurerte bygningene fra stenhoggertiden, besøke Båtbyggeriet med losskøyta «Arnt Otto» ,se stolte skuter ved Nordgårdsbrygga og seilas i Skjelsbusundet i regi av Maritime Center. Hvaler musikkforening er som alltid med oss og vi håper å få til salg av mat og drikke både på kystmuseet og i Brottet. Med oss er også ordfører Mona Vauger som vil foreta den offisielle åpningen av den nye gangstien.

Er du medlem av en frivillig forening som ennå ikke har meldt seg på, kontakt undertegnede eller Gunn Hedberg så finner vi en plass for dere.

Paul Henriksen

Ja, dette har de siste dagene vært en oppfordring med glimt i øye fra dugnadsgjengen til bileiere som har tatt seg forbi smia og maskinhuset i Brottet. Godværet har nemlig sine sider. Flott at det er opphold og sol når vi skal vaske og male. Støvet er imidlertid en stor «fiende, ikke bare fra biler, men også fra vind som pisker opp støvet, støv som igjen legger seg på de nymalte bygningene.

• 

• 

• 

Dagens dugnad har for øvrig vært fylt med en rekke gjøremål som vedlikehold og reparasjon i dusjrommet i servicebygget, maling av sjøbu på Nordgårdsbrygga, reparasjon av Takaka, båten vi har på kystlekeplassen og fundamentering av stolper der vi skal montere opp en informasjonstavle om stenhoggerdriften.

• 

• 

• 

På begynnelsen av 80-tallet sto den en enslig stenhogger igjen i Brottet. Mannen var Otto Franzen som lagde valser til Borregaards papirproduksjon. For noen år siden fikk vi en slik valse. Denne kolossen på rundt 5 tonn skal nå få en ny funksjon som et gedigent «bord» plassert mellom Byssa Strandkafé og Båtbyggeriet. For å få denne på plass må vi ha løftekraft , noe en nyinnflyttet nabo, Vidar, skal hjelp oss med. I dag fundamentet for valsen på plass.

• 

• 

Gutta med 480 nummer som skal plasseres ut i arenaen før sesongstart jobber ufortrødent videre. De gamle nummerskiltene tas av, renses for gammelt lim og festes på nytt mer synlig og med det mer publikumsvennlig enn tidligere. Dette er et meget tidkrevende og svært viktig arbeid.

Paul Henriksen

Thorbjørn Egners «Malevise» fra tidlig 50-tallet kunne godt vært oppsang til gårsdagens dugnad der de aller fleste var engasjert i å male de gamle bygningene fra stenhoggerperioden. Med engelsk rød linoljemaling skinner nå smia og maskinhuset tett ved Brottet. På bildet under er Kennet Baarstad, Ragnar Holte, Erling Olsen, Knut Hjortland og Eivind Børresen godt i gang med frontveggene på smia.

• 

• 

Inne i Brottet var det imidlertid opprydding etter arbeid med tårnene og oppstart med nytt «salkart» (nummerering av publikumsplassene) som tok dugnadstiden til Trond Engblad, Asbjørn Svendsby og Kåre Næss. Bakgrunnen for at det nå gjøres en ny jobb med dette, skyldes ombygginger, nummerskilt som har løsnet og behov for mer synlig nummerering av plassene. Dette er et omstendelig arbeid som må gjøres før sesongen setter inn. På bildet under er Asbjørn og Kåre i gang med de første av de rundt 480 plassene som skal merkes på nytt

På gårsdagens dugnad fikk vi også besøk av en av kulturvernforeningens viktigste samarbeidspartnere, nemlig Maritime Center på Isegran. Samarbeid har vi hatt i flere år, et samarbeid som imidlertid er blitt ytterligere styrket gjennom arbeidet med losskøyta «Arnt Otto». I tillegg til at alle ansatte ved MC, var de fem elevene og lærer ved Plus-skolens båtbyggerlinje med, totalt rundt 20 personer . I båtbyggeriet fikk de båtinteresserte orientering av Andreas Pagander, mens Gunnar Eldjarn, den andre av våre tre båtbyggere, tok forsamlingen med inn i arbeidet med den dokumentasjon som er en viktig del av arbeidet, og som Riksantikvaren har gitt prosjektet støtte til.

• 

• 

Paul Henriksen

Ja, Thorbjørn Egners fuglevårvise kan godt brukes lett omskrevet om dugnaden på en vårdag som denne. Godt er det å komme sammen for «vettugt arbeid». Ikke minst er dette viktig i en tid da vi alle er preget av det som skjer i vårt europeiske naboskap. Hvor heldige er vi ikke som kan leve som vi lever på Hvaler, og hvorfor skal mennesker i Ukraina, som også ønsker et fredelig liv, måtte lide på grunn av andres volds- og maktbegjær? Praten over kaffen tar også med seg dette dype alvoret – alle er vi preget og stiller de nødvendige, men du verden så vanskelige spørsmål; hvorfor, hvorfor……?

Historien om smia og maskinhuset har preget og preger denne «spalten» siden dette handler om å ta vare på de to eldste bygningene fra stenhoggerperioden, et ansvar Østfoldmuseene sa seg villig til å ta gjennom forvaltningsavtalen, men som ikke ble fulgt opp. I dag fikk smia et flott tillegg gjennom gammeldagse takrenner i tre godt mettet med linolje. Det er Eivind Børresen og Ragnar Holte som spesielt har jobbet med dette.

• 

• 

1. april, er alvorets dag for de av oss som har ansvaret for å ønske kystledgjester velkommen, velkommen til hytter som er rengjort og tilrettelagt både ute og inne. I dag var Rita og Paul i sving på Mundastua med rengjøring og klipp av busker og kratt i området rundt. På Stenhoggerhytta jobbet Erling Olsen, Ole Christian Bärnholdt og Kennet Baarstad med å legge til rette for den nye og skjermede uteplassen. Mao, når sesongens mange gjester pakker ut for hyggelige dager på kystledhyttene, skal de vite at det ligger mange hundre dugnadstimer bak vel tilrettelagte hytter både i Brottet og på Brekke skole der det er dugnad på lørdag. Noe vi vet mange gjester setter stor pris på, er tilgangen på båt. Her har vi to klassiske robåter (eker) å tilby. Disse trenger også å bli ivaretatt og i år er det Knut Hjortland som får «æren for» å male og «stoffe» disse. Når de første gjestene kommer skal det ligge i alle fall en av våre to eker klar på vannet

• 

• 

• 

• 

I Brottet og Amfigrotta er det også full aktivitet. Det siste av fem lystårn får nå hevet taket og bidrar med det til at amfiet virkelig skal skinne når vi ønsker velkommen til årets oppsetting «Lysglimt i mørke». «Tårnsvalene» Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Valen Engblad har gjort en formidabel jobb gjennom to års jobbing på tårn som både lysteknikere og publikum garantert vil sette stor pris på.

I Grotta har «Garderobemennene» Steinar Pettersen, Tom Buskoven og Jan Appelgren kun en dugnadsdag igjen før hyllesystemet i den omarbeidede garderoben/lageret er på plass

• 

• 

Paul Henriksen

I morgen tirsdag 08.03. blir det montert sjalusi («rulledør») i det fjerde av fem lystårn i Brottet. I dag gikk så Asbjørn Svendsby, Trond Valen Engblad og Kåre Næss løs på det femte og siste tårnet som skal heves halvannen meter og få montert tilsvarende sjalusier som allerede er på plass i de andre lystårnene.

• 

• 

Også på Stenhoggerhytta, der det bygges platting med skjermvegg og planeres ut, er det god fremdrift. Når de første gjestene kommer 1. april skal dette står ferdig til bruk også med nye bålpanne/grill som er på bestilling til kystledhyttene.

• 

• 

I båtbyggeriet er den andre uka i den første fjortendagers økta i gang der Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander i dag startet arbeidet med den femte bordgangen av elleve. På bildet under varmes eikebordene for å lette tilpasningen. Knut Sørensen stikker titt og ofte innom.

Paul Henriksen

Etter anbefaling fra Østfold Historielag er Hvaler Kulturvernforening, sammen med fire andre historielag, invitert med i et svært spennende prosjekt som etter alle solemerker (bekreftes skriftlig kommende uke) vil bli fullfinansiert av Riksantikvaren. Prosjektet som er designet av firmaet Wittario i Moss, bygger på en spillplattform for ulike formål, men som i historielagssammenheng kan utvikles til digitale historie vandringsspill ala Pokémon Go og stolpejakten. Det som imidlertid vil skille nevnte systemer fra det vi nå blir invitert med i, er at at dette systemet i tillegg til å skape aktivitet vil gi læring om Hvalers kulturminner.

• 

• 

Riksantikvarens bakgrunn for å støtte prosjektet med nærmere en halv million er bl.a.

• Publikum har behov for sterkere faglig læring gjennom besøk til kulturminner, kulturmiljøer og kulturhistoriske landskap
• Publikum ønsker å se og lære på en mer morsom og inspirerende måte
• Dette blir en mulighet til å besøke kulturminner uten nødvendigvis å være avhengig av guide
• For historielag med en godt voksen medlemsmasse, er dette et system som vil kunne rekruttere litt yngre personer
• Kulturmiljømeldingen viser til et ønske om økt engasjement
• Regjeringen ønsker å bruke slike prosjekter for å styrke folkehelsen gjennom økt aktivitet

Dette læringsspillet kan for øvrig spille på to forskjellige måter:

• Rutebasert og QRkode basert læringsspill der publikum går rundt for å se på kulturminner, kulturmiljøer og kulturhistoriske landskap, konsumere læringsinnhold og løse oppgaver relatert til dette.
• Distansebasert læringsspill som kan gjennomføres hvor som helst, mao også fra sofakroken.

Hvaler kulturvernforening tar det som en stor tillitserklæring å bli invitert inn i et slikt pilotprosjekt som åpner et nytt kapittel i kulturminneformidlingen der vi ikke minst ser muligheten til å trekke med yngre mennesker og der skolen også kan bli bruker.

Nå skal noen av oss i styret på et mindre kurs for å lære å registrere kulturminner i dette systemet. Det ser vi fram til som et nytt kapittel i foreningens mangesidige arbeid.

Paul Henriksen