Kulturleden på Spjærøy, en «løype» for kunnskap og opplevelser

I over et år nå har Hvaler Kulturvernforening,  i samarbeid med flere andre organisasjoner,  jobbet for å etablere «Kulturleden» som inngår i kyststisystemet på Hvaler.  Noe av kjernen i Kulturleden  er den informasjon du vil få gjennom informasjonstavler som i nærmeste framtid settes opp ved Brottet, Kystmuseet, Tredalen ( Speiderforbundets leirsted), Folkets Hus (Norges eldste) og Spjærøy kirke. Med kulturleden på plass i løpet av mai, vil Hvaler få et tilskudd til kyststien på nye 7,5 km .

Her kan du lese teksten på de fem informasjonstavlene som i løpet av mai vil komme opp.

Brottet

Brottet juli 2005 FBKulturleden, Brottet

Kystmuseet

kulturleden-nordgc3a5rdenKulturleden, Kystmuseet

Tredalen

Kulturleden - TredalenKulturleden, Tredalen

Folkets Hus

Kulturleden Folkets HusKulturleden, Folkets Hus

Spjærøy kirke

Kulturleden Spjærøy kirkeKultureden, Spjærøy kirke

Om de midlene vi har fått fra Gjensidigestiftelsen og Østfold fylkeskommune gir rom for et «avvik», vil vi også merke stien ut til «Torvmyra sør for Lindalen, et område der det ble tatt torv til brensel fra rundt første verdenskrig og ut i de neste ti-årene. Fortsatt er det tydelige spor i landskapet etter denne aktiviteten, samtidig som det også står igjen rester av det maskinelle utstyret som ble benyttet.

Den gamle torvmaskin i myra ved Sand, Spjærøy ble først brukt rundt første verdenskrig, men var i drift så sent som under 2. verdenskrig for å skaffe brensel til en befolkning som frøs. Et viktig kulturminne som dessverre forfaller.
Den gamle torvmaskin i myra sør for Lindalen på Spjærøy ble først brukt rundt første verdenskrig, men var i drift så sent som under 2. verdenskrig for å skaffe brensel til en befolkning som frøs. Et viktig kulturminne som dessverre forfaller.

Paul Henriksen                                                                                                                                 Koordinator for arbeidet med Kulturleden

Norsk kulturminnefond med gladmelding til Brekke skole!

Arbeidet med Brekke gamle skole vi få økt oppmerksomhet i månedene som kommer
Kulturminnefondet bevilget kr 200.000,- (det vi søkte om) til restaurering av tak og grunnmur på Brekke skole. Flott å vite at den første og viktige fasen er sikret  økonomisk.

I går kveld ( 7.4.) var over 40 personer samlet på Brekke skole for å bli informert om husets historie tilbake til 1770 og planene for oppstart av arbeidet med å restaurere bygget. I dag tikket følgende beskjed inn fra Norsk Kulturminnefond;

Kulturminnefondet har i dag bevilget kr 200.000,- til tiltak på Brekke skole. Vi synes dette er et veldig interessant prosjekt med stort lokalt engasjement. Vi imøteser gjerne en invitasjon til en befaring.

Med hilsen                                                                                                                                            Simen Bjørgen                                                                                                                                      Direktør i Norsk Kulturminnefond

Hvilken gladnyhet vi har fått her. Nå er det bare å brette opp armene for et langsiktig , men spennende og viktig kulturhistorisk arbeid der bygdas engasjement vil bli bærebjelken i prosjektet.

Paul Henriksen                                                                                                                                       Leder i Hvaler Kulturvernforening

 

Historisk vedtak i Hvaler kommunestyre

hvalerkommune[1]

Med stort flertall ( kun en H-representant stemt mot) vedtok Hvaler kommunestyre i kveld (26.3.)  å si ja til en 5-årig samarbeidsavtale mellom Hvaler kommune og Brottet kultur AS. Dette er et historisk meget gledelig vedtak fordi dette sikrer selskapet kr 75.000,- for inneværende sesong og «garanterer» en økonomisk oppfølging. Men, det som ikke minst også gleder , er at vedtaket understreker den rolle kulturområdet Brottet med Museumshavna nå har både lokalt på Hvaler og i regionen. I saksframlegget til kommunestyret understrekes dette bl.a. på følgende måte:

Brottet Amfi med tilhørende området avsatt til Museumshavn, anses å ha opparbeidet seg status som lokal og regional kulturarena, dette med bakgrunn i både kommune- og fylkesplanen. Nylig tildelt nærmiljøpris (Berg Sparebank) understreker dette.

img078

Gjennom sitt saksframlegg legger rådmannen vekt på at denne avtalen betyr at  Hvaler kommune vil legge til rette for at Brottet Amfi med tilhørende bygninger/anlegg skal være en kulturarena for hele Hvaler hvor:

    • Målet er å skape gode og forutsigbare rammer for kulturlivet i kommunen gjennom å stimulere til aktivitet og tilgjengelighet for lag og foreninger.
    • Brottet Amfi utvikles til en kulturarena med mål om å formidle et variert og mangfoldig kunst- og kulturtilbud.
    • Avtalen skal bidra til forutsigbarhet i driften og utviklingen av arenaen.
    • Brottet Kultur AS har som mål å bygge opp en nødvendig organisasjon for å drifte kulturarenaen forsvarlig og profesjonelt for utleie til ulike typer arrangementer og kulturaktiviteter.
    • I samarbeid med Hvaler Kulturvernforening og Brottet Kultur, virkeliggjøre vedtatte kommunale planer om å utvikle Brottet Amfi med tilliggende Museumshavn til et satsningsområde kultur og kulturhistorisk arbeid.

Kommunestyrets gledelige vedtak i kveld, der representanter for samtlige partier stemte for samarbeidsavtalen med Brottet kultur, oppleves som en stor tillitserklæring og motivasjon til videre utvikling av denne kulturarenaen i et kulturhistorisk viktig område.

På vegne av de mange som står  på årets rundt for å utvikle kulturarenaen Brottet – hjertelig takk til kommunestyrets representanter som i kveld åpnet et nytt kapittel i Brottet historie.

Paul Henriksen                                                                                                                                 Leder i Hvaler kulturvernforening og styremedlem i Brottet kultur AS

De flislegger seg inn i hjørnet av Hvalers nye storstue

Vinterens siste økt or flisleggerne i Amfigrotta
Vinterens siste økt for flisleggerne i Amfigrotta

I vinter har det blitt jobbet jevnt og trutt for å flislegge det 100m2 store allbruksrommet i tilknytning til Brottet amfi. Kennet Baarstad, Jan Arntzen, Jan Appelgren, Steinar Pettersen, Leif Hansen og Tom Buskoven, har stått på i ukevis for å ferdigstille den stilige grå gulvflaten i Hvalers nye storstue «Amfigrotta». I løpet av kommende uke vil den siste fuga i gulvet ha fått sin nødvendige masse og gulvet vil være på plass.

Når «Grotta» innvies i juni, kan Hvaler Kulturvernforening ønske velkommen til et «kulturhus»  i tilknytning til Brottet som både fremstår som  konsert- og foredragssal, i tillegg til å være et tilbud til lag og foreninger. Sist , men ikke minst vil dette anlegget fungere som et avansert garderobeanlegg (med kjøkken, kontor og toaletter) for aktører og de med prosjektansvar ved arrangementer i Brottet.

Paul Henriksen

Hustuftene i Sildevika fram i lyset allerede i 2015?

I flere oppslag det siste halve året har vi  fortalt om arbeidet som finner sted gjennom «Middelalderprosjektet», et prosjekt i regi av Østfold fylkeskommune. Så langt har Hvaler kommune fått betydelig økonomisk støtte til  skjøtsel av de gamle hustuftene fra middelalderen,  i tillegg til at nye informasjonstavler er satt opp ved tufter og båtopptrekk på Gilbergodden, Skårsnes (Kjærlighetsstien) og på Sjursholmen ved Storesand.

Gjennom flotte illustrasjoner og enkel tekst får vi en spennende innføring i middelalderhistorien på Hvaler
Gjennom flotte illustrasjoner og enkel tekst får vi en spennende innføring i middelalderhistorien på Hvaler gjennom nye informasjonstavler på hustufter og båtopptrekk

Den kanskje aller mest interessante og best bevarte lokaliteten på Hvaler finner vi imidlertid i nasjonalparken, nærmere bestemt i Sildevika på Sjursholmen. Langs en sør/nordgående bergvegg ligger det 13 – 16 godt bevarte hustufter  der vegger med 3 -5 høyder med sten er bevart. Dette «boområdet» vest for Homlungen fyr ligger som en godt bevart hemmelighet under et dekke av slåpetorn, lyng og ener.

 Anne-Sophie Hygen orienterer om de best bevarte hustuftene i Sildevika på Sjursholmen. Hustuftene i dette området ligger imidlertid godt tildekket av ener, slåpetorn og lyng. En skjøtselsplan i dette området må minst ha en ramme på tre år for å avdekke dette feltet av viktige kulturminner.
Anne-Sophie Hygen orienterer om de godt bevarte hustuftene i Sildevika på Sjursholmen. Tuftene i dette området ligger imidlertid dekket av ener, slåpetorn og lyng. Om politikerne sier ja, vil skjøtselsarbeidet kunne starte i dette området allerede kommende høst, langt tidligere enn først antatt.

Nå kommer det signaler fra prosjektleder Anne-Sophie Hygen om at det kan gå mot en åpning i form av skjøtsel i dette området allerede høsten 2015. Forutsetningen er imidlertid at fylkespolitikerne sier ja til å bruke allerede avsatte midler til dette prosjektet, noe de vil ta stilling til i juni. I tillegg vil styret for nasjonalparken  behandle form og omfang av den skjøtselen som er nødvendig.

For de av oss som er opptatt av å bringe Hvalers middelalderhistorie frem i lyset, er dette meget gode signaler. Sier politikerne ja til å følge opp det arbeidet fylkeskommunen allerede er godt i gang med på Hvaler, får vi løftet fram nok et viktig kulturminne fra middelalderen, og med det et nytt spennende turmål. Vi krysser fingrene for Sildevika som nytt turmål i Friluftslivets år 2015!

Paul Henriksen

Brottet amfi – se den utrolige endringen fra januar 2005 til juli samme år

Brottet 200512-STEINHUGGER-I-570x378[1]

Det er seks måneder mellom disse to bildene fra 2005. Det første tatt i januar, det andre på premieren 14. juli samme år. En flott dugnadsinnsats lå bak den store forvandlingen fra nedlagt stenbrudd til «gresk amfi».

I Fredriksstad Blads bildebelagte 10-års kavalkade i dag (23.01.) dukker to bilder opp(foto: Geir A Carlsson) fra byggingen av Brottet. Bildene viser henholdsvis Jan Arntzen med modellen av det kommende amfiet i subushaugen hjemme på Spjærøy, det andre dugnadsgjengen i gang med å bygge amfiet. Det tredje bildet er fra premieren.

Ja Arntzen, med modellen av Brottet Amfi.
Ja Arntzen, med modellen av Brottet Amfi bygget i isopor i subushaugen bak huset på Spjærøy

Det skulle gå nøyaktig seks måneder fra FB fotograferte gravemaskin og dugnadsfolk på «jobb» til 500 mennesker, med statsminister Jens Stoltenberg  spissen, kunne ønskes velkommen til den første premieren i Brottet; musikkspillet «Stenhogger’n». Siden den gang har rundt 50.000 mennesker vært på ulike arrangementer  Brottet amfi.

Paul Henriksen

 

 

 

Siljeholmens historie – et eksempel å følge

Siljeholmens historie i ord og bilder
Siljeholmens historie i ord og bilder. Boka på nesten 70 sider er utgitt av velforeningen på Siljeholmen

At hyttegjestene er opptatt av Hvaler både i nåtid og fortid er ingen nyhet, til det er eksemplene mange både på interesse for kulturminner, slektshistorie, restaurering av gamle bygg, dugnadsvirksomhet og Hytteforeninges støtte til arbeidet i Brottet – for å nevne noe.

Utgitt av Siljeholmen Vel. Forfatter og historiesamler: Lillian Bekkerud. Ide og initiativtaker: Jan Oscar Svae
Forfatter og historiesamler: Lillian Bekkerud. Ide og initiativtaker: Jan Oscar Svae

På Siljeholmen, en av de tettest befolkede hytteområdene på Hvaler med rundt 95 hytter, har den driftige velforeningen gitt et verdifullt bidrag gjennom å fortelle Siljeholmens historie fra tiden før hyttefolket «slo rot», til dagens velorganiserte hyttemiljø. I boka, på godt over 60 sider,  får vi en spennende innføring i historien til dette tette hyttesamfunnet både i form av tekst og bilder.  Ikke minst er det artig å lese om etableringen av de første hyttene satt opp etter en hyggelig prat med en bekjent, hytta «Ruffen» oppkalt nettopp etter ruffen på seilskuta Gustav, først brukt som skur for stenhuggere, dernest som hytte, telefonkiosken som ble bygget og det sosiale livet  som har betydd mye for mennesker i generasjoner.

For oss som er interessert i Hvalers historie og kultur, er en slik bok og et slikt engasjement som velforeningen her har utvist av meget stor verdi, nettopp fordi hyttefolkets historie er en viktig side ved Hvalers totale historie og utvikling. Det kan godt være at også andre velforeninger og feriehjem skapt av fagforeninger og faglige sammenslutninger har tilsvarende materiale. I så fall vil vi i Hvaler Kulturvernforening gjerne ha tips om dette som viktige bidrag til vår kulturhistorie.

Så langt takk til Siljeholmen vel for det historiske skrift de har bidratt med – et eksempel å følge.

Paul Henriksen                                                                                                                                   Leder i Hvaler Kulturvernforening

 

Møt ildsjelene bak Hvaler bygdesamling i en NRK-dokumentar fra 1990

Som en godbit i førjulstiden kan vi nå presentere en NRK-dokumentar fra arbeidet med Hvaler bygdesamling, i dag kjent som Kystmuseet Hvaler. Møt bl.a. ildsjelene Arne Martin Klausen, Jan Arntzen, Aslak Jensen og Tor-Ivar Olsen.

En stor takk til Tom Hansen som har gitt oss dette dokumentet, og Tor Martinsen som, med sin fagkunnskap,  har gitt oss mulighet for å legge filmen ut på nettet.

https://www.youtube.com/watch?v=fplHsFwcvIc&feature=youtu.be&list=UUUKwfWBnf9uaC1extXiG8hw