Nasjonen Norge gjennomlever for tiden utfordringer som først og fremst preger og utfordrer medmenneskers helse, men også nasjonens totale økonomi og tilsvarende for næringsliv, det brede kulturlivet, enkeltpersoner, og oss som driver frivillig arbeid. Vi skal selvsagt ikke ta sorgene på forskudd og vi er ikke av de verst stilte, men for kulturvernforeningen der utleie av fire kystledhytter utgjør en vesentlig del av inntektsgrunnlaget sammen med medlemskontingenten, er bl.a. nedstenging av kystledhyttene på ubestemt tid, en alvorlig trussel bl.a. mot vår evne til å dekke faste kostnader (strøm, kommunale avgifter, regnskapshonorarer, renter og avdrag på lån etc) . Men ikke bare svekkes vår likviditet, svekket blir også vår evne til å ha en egenandel til rådighet når vi søker prosjektfinansiering til Brottet, Hvalerskøyta, utvikling av Nordgårdsbrygga og restaurering av den gamle bygningsmassen fra stenhoggertiden.
Midt i en tid da situasjonen er aldri så utfordrende både økonomisk og menneskelig, så dukket det opp en hyggelig melding fra Viken fylkeskommune, avdeling bygningsvern. Kulturvernforeningens søknad om midler til istandsetting av det gamle maskinhuset (huset med kompressorene til stendriften), var innvilget med kr 25.675,- . Dette må vi si oss meget fornøyd med all den stund vi konkurrerte med 38 andre søkere om drøye kr 900.000,-
Dagens gladnyhet fra avdeling Kulturarv i Viken fylkeskommune, tidligere fylkeskonservatoren, en viktig støttespiller i arbeidet med gamle Brekke skole, er igjen på banen og støtter kulturvernforeningens arbeid. Dagens bevilgning vil ikke lette vår pressede driftsøkonomi, men det motiverer å få prosjektstøtte til igjen å sette i stand bygningsmasse av betydelig historisk verdi for Hvaler-samfunnet. I sin begrunnelse skriver nemlig saksbehandler Stefan Ädel følgende: “Det gamle maskinhuset ved Brottet er av høyeste verneverdi som enkeltobjekt og som del av et kulturmiljø ved det tidligere stenbruddet på Spjærøy. Det er viktig at vi tar vare på de få bygninger som står igjen etter steinhoggerindustrien under perioden slutten av 1800 og en god del inn i 1900.
Vi ser fram til å få koronaspøkelset bak oss, slik at vi sammen med dugnadsgruppa på Kystmuseet kan benytte oss av dagens gledelig tildeling.
Paul Henriksen