«Veijerne vi deler» – svensk initiativ for utvidet samarbeid mellom historielag og hembygsförbund

Hvaler kulturvernforening har et omfattende aktivitetsgrunnlag bl.a. med fokus på stenindustrien, tradisjonsbåter og kvinnehistorien. Dette i tillegg til at vi legger stor vekt på formidling både gjennom forestillinger og aktivitetene i Brottet, samt guidede turer og foredrag i Amfigrotta.

Undertegnede har i lengre tid tenkt at tiden burde være moden for å organisere et historielag eller historisk utvalg under kulturvernforeningens «paraply». Dette for å engasjere medlemmer og andre med temaer som slektshistorie, intervjuer av personer, registrering av historier om bygninger, gårder og hus, dokumentasjon av gamle tradisjoner, håndverk og arbeidsliv, innsamling av bilder, brev og dokumenter – for å nevne noe.

Prosjektet «Veijene vi deler» kan nå gi støtet til et langt mer omfattende svensk/norsk samarbeid.

Hvaler kulturvernforening har siden oppstarten i 2024 vært med i det svensk/norske samarbeidsprosjektet «Veijene vi deler» – om fyktningeveiene under 2. verdenskrig. I forlengelsen av dette prosjektet kommer det nå et initiativ fra svensk side for å utvikle det grenseoverskridene samarbeidet langs flere temaer gjennom et utvidet samarbeid mellom historielag og hembygdsförbund. Under følger et sammendrag av det som ligger til grunn for det svenske initiativet,

Sammanfattning och avsiktsförklaring för ett långsiktigt svensk-norskt samarbete

Detta dokument sammanfattar inriktningen i Veijerne vi deler och formulerar en gemensam avsikt att använda projektet som grund för ett långsiktigt samarbete mellan norska historielag och svenska hembygds- och kulturarvsföreningar. Utgångspunkten är att vår gemensamma historia inte slutar vid nationsgränsen – och att den bäst kan förstås, bevaras och göras tillgänglig när kunskapen från båda sidor förs samman.

Sammanfattning

Veijerne vi deler tar sin utgångspunkt i de vägar och nätverk som under den tyska ockupationen av Norge 1940–1945 förband Norge med det neutrala Sverige. Människor flydde genom skogar och över fjäll, längs stigar, över gränsövergångar och över havet. På den svenska sidan fanns människor som visade vägen, ordnade mat och husrum, förmedlade kontakter och ibland utsatte sig själva för betydande risker för att hjälpa flyktingar undan ockupationsmakten.

I Norge är många av dessa berättelser väl dokumenterade genom lokal historieskrivning, böcker, museer och minnesmärken. På den svenska sidan är kunskapen ofta mer fragmentarisk. Därför finns ett tydligt historiskt behov av att sammanföra norska och svenska källor, lokala arkiv, fotografier, platser och muntliga berättelser. En berättelse som börjar i ett norskt lokalsamhälle kan ha sin fortsättning i en svensk gränsbygd – och omvänt.

Samarbetet bör samtidigt sträcka sig längre än till krigsåren. Sverige och Norge delar en lång gränshistoria präglad av handel, arbete, migration, sjöfart, familjeband och kulturutbyte. De lokala historielagen och hembygds- och kulturarvsföreningarna förvaltar en kunskap som ofta inte finns i de stora arkiven. Genom samarbete kan denna kunskap dokumenteras, jämföras och föras vidare till nya generationer.

Undertegnede vil legge dette svenske initiativet fram for styret i kulturvernforeningen på nyåret med videre oppfølging for et antatt positivt vedtak på årsmøtet.

Flott også om vi kan få tilbakemeldinger fra medlemmer og andre på om dette er interessant å være med på.

Paul Henriksen Styremedlem i Hvaler kulturvernforening

Åpen konkurranseutlysning: «Når’ti sover du a mor?» – Søknadsfrist 03.01.2027

Bildet viser Anne Sofie Jørgensen (1844 -1938) fra Lauer som rodde fisk og frukt til torget i Fredrikstad.

Minnesmerke over Hvaler-kvinnenes mangesidige arbeid gjennom historien – et samarbeidsprosjekt mellom Hvaler kulturvernforening, Sanitetskvinnene på Hvaler, Hvaler kunstforening og musiker/artist Alexander Hermansen

Det var kvinnene på Hvaler som drev gården mens mennene var til sjøs. De rodde fisk, frukt og bær til torget i Fredrikstad og Halden og tok seg av store barneflokker og gamle foreldre, lenge før øyene var kobla sammen med bruer. Disse kvinnene, som knapt er nevnt i historiebøkene, skal nå hedres med et minnesmerke/skulptur.

Arbeidsgruppa som har arbeidet for å realisere et slik minnesmerke, består av Paul Henriksen og Gunn Hedberg fra Hvaler Kulturvernforening, Lisbeth Magnussen og Gro Bengtson fra Hvaler Sanitetskvinner, Peter Dean fra Hvaler Kunstforening, samt lokal artist og skuespiller Alexander Hermansen.

Kunstnere inviteres nå til å sende inn forslag til et minnesmerke/skulptur. Tiltenkt plassering av skulptur/minnesmerket er på Løkholmen i Skjeldsbusundet mellom Spjærøy og Vesterøy. Plasseringen ligger ved Kystmuseet og Brottet Kystkultursenter og er tilgjengelig året rundt til fots, med bil og med båt.

Foreslått plassering:
https://maps.app.goo.gl/YuBfqyzGedJWf5Cx6

Odden på Løkholmen – tenkt plassering av statuen. Bildene under viser stien gjennom det sivbelate området ut til Løkholmen

Utforming

Minnesmerke kan ha ulike utforminger, men bør kunne oppleves både på nært hold og ses på avstand, gjerne fra land og fra båt. Skulpturen/minnesmerke kan utføres i lokal granitt, som det finnes mye av tilgjengelig, men arbeidsgruppa er også åpen for andre utforminger. Krav til utformingen er at den er bestandig, siden den vil bli utsatt for vind og salt fra sjøen. Den tiltenkte plasseringen er på et svaberg og må derfor forankres forsvarlig.

Arbeidsgruppa ønsker at minnesmerket trekker frem én eller flere navngitte kvinner fra Hvaler, som kan formidle historien og de strevsomme hverdagene for kvinnene på Hvaler-øyene.

Èn av kvinnene som kan trekkes frem var Amunda Johansen (f. 1863-1950), eller bare  «Munda» som hun ble kalt på folkemunne.  I tillegg til en stor familie med fem barn og en rekke barnebarn, skulle Munda i en alder av 61 år starte en yrkeskarriere som fergekone da mannen ble syk med parkinson.. Hun rodde skolebarn, kirkefolk, legen, presten og alle dem som ville besøke slektninger og venner over sundet. Strekningen hun rodde, sommer som vinter i hele 12 år, var fra Skjelsbu brygge til Nordgårdsbrygga, like forbi den tiltenkte plasseringen av på Løkholmen.

Robåt (eke) i Sskjelsbusundet der Munda rodde ferge. Hvem som er i båten er ikke kjent

Krav til søknaden:

  • Kort beskrivelse av forslaget (maks én A4-side)
  • Konseptskisse med illustrasjoner
  • Kort presentasjon av kunstnerskapet og dokumentasjon av tidligere arbeider
  • CV

Runde 2:
Arbeidsgruppa vil av de innsendte forslagene velge ut 2-4 kunstnerne til en runde to, hvor det vil bli bedt om detaljerte skisser, redegjørelse for utforming, materialvalg og gjennomføring, tidsplan og budsjett.

Det er ikke endelig av satt et budsjett for minnesmerke/skulpturen. Kunstnere som blir invitert til runde to vil blir honorert á kr 15 000 kr som de mottar uavhengig om forslaget velges av arbeidsgruppa. Det endelige forslaget som til slutt vil bli valgt vil danne grunnlaget for søknader om midler. Det er derfor ikke satt noe øvrig grense for prosjektets totalramme, og det er heller ingen garanti om at projektet faktisk blir realisert, om midler for det foreslått prosjektet ikke oppnås.

Fremdriftsplan:

03.01.27         Frist for innsendelse av skisseutkast (runde 1)
15.02.27         2-4 kunstnere mottar invitasjon til runde 2
15.04.27         Frist for innsendelse til runde 2
15.05.27         Vinnerforslaget blir presentert
Mai-okt. 27    Arbeidsgruppa søker midler til realisering av vinnerforslaget

Målet er å ha minnesmerket/skulpturen klar til juni 2028.

Innsendelse av forslag

Skisseutkastet sendes til Peter Dean post@peterdean.no innen utgangen av 03.01.2027.

Ved spørsmål om utlysning og søknad, kontakt Peter Dean post@peterdean.no.
Ved praktiske spørsmål og ønske om befaring, kontakt Paul Henriksen 41 46 37 71 / paulh@online.no.

Rolf Utgårds kommentar til situasjonen som i dag preger forholdet mellom Kystmuseet og Kulturvernforeningen

Takk til Paul Henriksen som forsøker å klargjøre hva som er hva i et innlegg på foreningens facebookside. Jeg vil følge opp med noen tanker om det samme.

Det var framsynt og dristig å starte opp bygdesamlingen / bygdetunet i 1971, som senere ble til Kystmuseet og Kulturvernforeningen, og som i dag er blitt en stor virksomhet og en suksess, takket være kloke hoder, ildsjeler og et omfattende dugnadsarbeid.

Ikke noe av dette hadde vært mulig uten pionerene og den enorme innsatsen som er lagt ned i åra etterpå, med stadig nye prosjekter og utvidelser for å ta vare på og formidle Hvalers unike historie til nye generasjoner, fastboende ’’urbefolkning’’ og innflyttere, så vel som hyttefolk og tilreisende.

Det er spesielt flott å se hvordan mange nye innbyggere deltar i alle deler av virksomheten, fra ledelse og organisering til praktisk dugnadsarbeide.

Paul Henriksen påpeker betydningen av den lokale identiteten som er bygd opp gjennom Hvaler kulturvernforening og det følelsesmessige eierskapet til samlinger og bygninger, og jeg vil legge til den skrevne og fortalte historien, som man så ypperlig har klart å levendegjøre i de historiske skuespillene i Brottet.

Vi er stolt av bygda vår og historien, litt i motsetning til fortellingen om hvaleræne som noe tuslete småskårne og gjerrige.

Vi har stor oppslutning i alle deler av virksomheten, og to store dugnadsgrupper, en i Brottet og Museumshavna, og en på Kystmuseet på Nordgården, som begge stiller opp ukentlig til innsats, og en prat over kaffekoppen. Det er store oppgaver med vedlikehold, drift og forvaltning, som utføres på dugnad, i et samarbeid med profesjonelle håndverkere og museumsfolk. Museet og Kulturvernforeningen kan ikke klare seg uten det frivillige dugnadsarbeidet, og dugnadsarbeidet kan ikke erstatte det museumsfaglige. De må samarbeide.

Uten dette samarbeidet og en makeløs evne til å skaffe finansiering, ville vi ikke hatt hverken Kystmuseet eller Kulturvernforeningen.

Den enorme frivillige innsatsen, som skiller seg ut i museumsverdenen, og suksessen, har kanskje gjort at noen tror dette kan drives med dugnad alene? Politikere på alle nivåer må skjønne at denne svært viktige kultur- og historie-virksomheten må ha et minimum av offentlig grunnfinansiering. Kontinuitet og forutsigbarhet er avgjørende. Her har Kulturvernforeningen, som eier området, og Kystmuseet som forvalter Nordgården og mueseumsgjenstandene, litt ulike oppgaver og betingelser, slik Paul redegjør for.

Kystmuseet finansieres av kommunen, fylke og stat, og kan ikke gå ut og søke ekstern finansiering i samme grad, og på samme måte som kulturvernforeningen kan, og som de gjør på en ypperlig måte.

Mens KVF kan sette i gang hva de vil på den måten de vil, er Kystmuseet og Østfoldmuseene som de er en del av, bundet av en rekke begrensninger i lover og avtaler.

Kystmuseet er en del av Østfoldmuseene og får gjennom dette tildelt fylkeskommunale og statlige midler – på lik linje med  de store museene ellers i fylket. Lokal medfinansiering gjennom kommunen er en forutsetning for at  fylke og stat følger opp. Hvis kommunen svikter, kompenserer ikke fylke eller stat,  og da kan heller ikke Østfoldmuseene kanalisere de nødvendige midlene til det lille Kystmuseet.

Kystmuseet er ikke lenger et bygdetun med en passiv samling gjenstander, slik det er mange av rundt om på bygdene i Østfold og ellers i landet. Kystmuseet har tatt mål av seg til å forvalte og formidle den unike kystkulturen på en museumsfaglig profesjonell måte. Det krever mange typer fagfolk, bygninger og utstyr. Østfoldmuseene har mange fast ansatte og andre tilknytta, som jobber med dette. Mye er ikke synlig for utenforstående. Sist uke var styret i Østfoldmuseene på befaring i museenes nye sentrallager i Halden, hvor flere hyllekilometer med dokumenter skal oppbevares i et klima som ikke ødelegger papirene, men først etter at alle dokumentene har vært behandla ett døgn i en varmekonteiner for å drepe innsekter.

Et profft museum må bla. ha eksperter på bygninger og gjenstandsbevaring. For noen uker siden var ØM eksperter på Kystmuseet og henta tregjenstander som skulle til behandlig mot billeangrep.

Et museum må også drive forskning og følge andres forskning, som må publiseres og formidles. Bare formidlinga er synlig, gjennom publikasjoner og foredrag.

På kystmuseet forskes det bla. på fiskeredskap og stenhogging.

Som Paul påpeker er det andre museer både under Østfoldparaplyen ØM og utenfor, som har ansvaret for industri, herregårder, jordbruk, forsvarsverker, skog og fløting mm. I tillegg kommer ’’oldsakssamlingene’’, alt som har med den eldre historien å gjøre, fra stenalder til vikingtid. Alt dette er Østfold blant de fremste på. Østfold er selve inngangsporten til Norge, på godt og vondt, og  trolig har ingen andre en så rik historie som oss.

Norge er et kystsamfunn, men kystkulturen er ikke tatt vare på i samme grad som bonde-og innlandskulturen. Kystkultur er mer enn sjøfarten, ja egentlig noe annet.

Ingen andre museer eller bygdetun eller historielag kan erstatte kystmuseet på Hvaler. Vi har en avgjørende rolle å spille ikke bare i museumsverden, men som kultur-og identitetsbygger i et lokalsamfunn i sterk endring, og et verdenssamfunn som ikke har vært mer usikkert og omskiftende siden krigen.

Bevilgninger til Kystmuseet må ikke bli en tilfeldig salderingspost på et kommunebudsjett. Museet trenger stødige og betydelige bevilgninger, og klare signaler om satsing fra kommune, fylke og stat. En god forvaltning av historien, bygger framtida. Vi er helt avhengig av dette. Jeg tror de fleste som jobber med å promotere Hvaler og sikre arbeidsplasser, bosetting og inntekter for lengst har sett at kultur er en bærebjelke i dette arbeidet. Kultur og historie er ikke en utgift, men et middel til inntekt!

ØM har ikke klart å møte alle forventningene Hvaler KVF har hatt til aktivitet på Kystmuseet, eller ønsket å utvide og ta ansvar for større deler av Kulturvernforeningens mangfoldige virksomhet. For ØM er det viktig å la det frivillige miljøet beholde sin egenart og sitt viktige engasjement innenfor sine vide rammer. ØM må konsentrere sin virksomhet til Kystmuseet og løse oppgavene der i tråd med sitt faglige ansvar og det mandat deres regionale og nasjonale driftstilskudd gir et konsolidert museum.  

Vi er heldige som har Hvaler KVF som lokale eiere, og en drivende kraft, som har sikra større deler av historien, med Brekke skole, stenhogging, båter, motorer og det som har med museumshavna å gjøre, men KVF vil aldri kunne erstatte eller overta kystmuseets rolle, og Kystmuseet vil ikke makte eller ønske å overta alle aktivitetene til KVF, men noen saker hører naturlig hjemme der, etter min mening.

Noe må løses i samarbeid med andre museer og andre institusjoner, men jeg mener et kystmuseum bør kunne forvalte og formidle mangfoldet og det unike i Hvalerhistorien, og det er nettopp kombinasjonsbruk, nøysomhet ( ikke gjerrighet ), mangesyssel og de stadige endringene hvor ulike næringer veksler om å ta stafettpinnen i utviklinga av Hvaler. Selv om KVF og Kystmuseet allerede er en suksess, og har, etter folketall og ressurser, en svært omfattende virksomhet, ligger store oppgaver foran oss. Frivilligheten stiller opp, og ØM ønsker videre samarbeid. Da må ikke de bevilgende myndigheter svikte

Rolf Utgård

Styremedlem i Østfoldmuseene og dugnadsarbeider på kystmuseet

Kystmuseet Hvaler – Østfoldmuseene – Hvaler kulturvernforening. Hva er hva i dette bildet?

Ganske ofte hører jeg, det være seg fra «menigmann og kvinne», fra politikere og saksbehandlere i Hvaler kommune at Kystmuseet Hvaler og Hvaler kulturvernforening blandes sammen. Ja enkelt sagt så tror svært mange at Kystmuseet og Hvaler kulturvernforening er ett og samme. Svaret på dette er; ja, vi jobber med mange av de samme temaene, og samarbeider også om noe av dette, men det store potensialet for samarbeid ligger uforløst grunnet statlig definerte rammer og akademiske barrierer. Derfor prøver jeg meg på en liten folkeopplysning for å rydde i det som for mange oppleves som uklart.

Hva er så hva? Kort fortalt så ble Hvaler bygdesamling stiftet tidlig på 70-tallet og de første historiske gjenstandene etter hvert samlet på idylliske Nordgården da bygdesamlingen med Jan Arntzen og Randi Utgård i spissen overtok det gamle gårdsbruket på 80-tallet. Slik var situasjonen i hovedsak fram til inn på 2000-tallet da Hvaler kommune makeskiftet området på 13 mål ved Skjelsbusundet med arvingene etter Fredrikstad Stenindustri AS. Dette området er i dag kjent som Brottet Kystkultursenter.

I samme periode ble det gjennomført en statlig museumsreform under Trond Giske (AP) som kulturminister. Reformen hadde de beste intensjoner om å styrke museenes økonomi og faglige standard, men der ettertiden neppe vil se til denne reformen som av de mest suksessfulle i norske statsforvaltning, snarer tvert imot.

Resultatet av museumsreformen av 2009 var at de lokale museene i Østfold ble samlet under navnet Østfoldmuseene der vi i dag finner Industrimuseet i Moss, Fredrikstad Museum , Kanalmuseet i Ørje, Halden historiske samlinger og Kystmuseet Hvaler. Folkenborg Museum på Mysen har etter flere år under overbygningen valgt å bli stående utenfor. Østfoldmuseene finansieres gjennom tre «kilder» ; staten, fylket og kommunene. Det betyr at Kystmuseet på Hvaler mottar godt over kr 100.000,- i året fra Hvaler kommune. Til sammenligning må Hvaler kulturvernforening (selvfølgelig) sørge for å dekke inn sine driftskostnader på rundt en million gjennom egen virksomhet der dugnadsinnsatsen og utleie av fire kystledhytter er vår viktigste kapital.

Det museumsreformen i stor grad har undervurdert, ja i stort monn sett bort i fra, er betydningen av dimensjonen i den lokale identiteten som over mange ti-år er etablert ved lokale museer og bygdesamlinger. Et historisk interessert miljø, som det vi har bygget opp gjennom Hvaler kulturvernforening, og som har reelt og følelsesmessig eierskap til samlinger og bygninger, krever innflytelse og medbestemmelse, nettopp fordi det handler om vår identitet som lokalsamfunn og organisasjon. Denne mismatchen lider reformen av den dag i dag når Hvaler Kulturvernforening nå står foran reforhandling om ny avtale med Østfoldmuseene.

Etableringenav Brottet amfi i 2005 skulle bli motoren i etableringen av Brottet Kystkultursenter
Den kapital som frivilligheten representerer både gjennom historisk kunnskap og praktisk innsats, har museumsreformen så langt ikke klart å utnytte. Dette må være et stort tankekors for dem som i dag ikke ønsker reformer i lokalt arbeid med kulturarven. Her hviler det et stort ansvar først og fremst på Kulturdirektoratet, men også på en passiv Østfold fylkeskommune som i langt større grad burde stilt opp på vegne av de lokale miljøene.

Paul Henriksen Styremedlem i Hvaler kulturvernforening

«Takk skipper Erik» – en konsert til inntekt for skulptur til heder for Hvaler-kvinnene

Som mange vil være kjent med så ble det i fjor tatt et initiativ for å skaffe midler for å kunne reise en statue til ære for Hvaler-kvinnenes mangesidige innsats i kystsamfunnet. Dette er et samarbeid mellom Hvaler kulturvernforening, Hvaler Sanitetsforening, Hvaler kunstforening og Alexander Hermansen bl.a. dirigent for sangkoret Molo. Starten ble tatt gjennom en konsert i fjor høst som ga oss en svært viktig startkapital. Mandag 28. september kl 18:00 håper vi å kunne gjenta suksessen med en konsert i Floren Kulturhus der Erik Byes sanger og liv blir presentert. Billetter kr 250,- kan kjøpes på «døra» eller via www.fredrikstadkino.no

Medvirkende i denne konserten er sangkoret Molo og Alexander Hermansen, Cathrine Iversen og Christin Malmberg. Konserten blir bundet sammen av Paul Henriksen gjennom minner fra et mangeårig samarbeid med Erik Bye.

Da håper vi at du blir med oss på konserten for å høre god musikk og gode historier, ikke minst også for å bidra til å realisere en statue til heder og ære for Hvaler-kvinnene.

Paul Henriksen Hvaler Kulturvernforening

Hvalers filmskaper Hege Dehli om Eva Joly

På vegne av Utgårdskilen og Papperhavn velforeninger ønsker vi å bekjentgjøre at det blir en svært spennende og interessant filmfremvisning onsdag 23. september kl 19:00 i Åttekanten aktivitetshus. Her Her kan du bli kjent med Vesterøys filmskaper Hege Dehli og hennes film om korrupsjonsjeger Eva Joly

Utgårdskilen og Papperhavn velforeninger ved Ellen Arntzen.

Program Frøkengården sommeren 2026

 5. juli   kl. 12-15 Åpent hus m/salg av kaffe og vafler 

kl 15.00 Klassisk gitarkonsert    

v/Ole Martin Huser-Olsen 

Billetter kr 200,- ved inngang kontant og VIPPS 

   12 juli  kl. 12-15 Åpent hus m/salg av kaffe og vafler 

kl 14.00 Tradisjonsbåter i Østfold  

 v/Morten Skadsem 

19. juli kl. 12-15 Åpent hus m/salg av kaffe og vafler 

kl 14.00 Slaget ved Holmengrå år 1139  

v/Stein Schinstad   

26. juli kl. 12-15 Åpent hus m/salg av kaffe og vafler 

Kl 14.00 Hvaler kirke – hvor gammel er den?  

v/Ingerid Dean (Åpen kirke etter foredraget) 

Det selges lodd på Frøkengårdkofter til inntekt for restaureringsarbeidet.  

Gratis inngang. 

Se Facebook gruppen ”Vi som liker Frøkengården” for mer informasjon 

http://www.hvalerkulturvernforening.no eller 

http://korshavnvel.wordpress.com eller www.hvaler.kommune.no og på skjermene i dagligvareforretningene og Visit Hvaler 

For privat omvisning ta kontakt på mobiltelefon 95 02 13 35 

Frøkengården finner du ved veikrysset i Korshavn på Kirkeøy 

Hjertelig velkommen! 

Billedkunst som del av vår historie og kulturarv

For de av oss som er over snittet interessert i Hvalers- og kystens kulturarv og historie er det mange kilder å øse av. Bare i vår egen kommune er det over år blitt gitt ut et stort antall, bøker og hefter om lokalhistoriske temaer, samtidig som det, med et mer akademisk utgangspunkt, har blitt produsert masteroppgaver og gjort forskningsarbeid både på kvinnehistorie, stenindustrien og religiøse forhold.

Det som imidlertid slår meg, er at vi i liten grad har sett til de kildene som billedkunsten og andre kunstutrykk, f.eks. i granitt, representer. Området «Udden» i Hunnebostrand i Bohuslän (bildet under) kan i så måte stå som et lysende eksempel. Her har de nettopp utviklet en utstillingsarena for granittkunst i et gammelt stenbrudd og gjort dette til et besøksmål og refleksjon over fortidens industrieventyr.

Kvinnen på «Udden» i Hunnebostrand som skuer etter mann og sønner på havet – «Den evige ventan»

Som ordfører på Hvaler fram til 2007, og samtidig medlem i Hvaler kunstforening, senere leder av foreningen, hadde jeg i 2006 gleden av å være med i komitéen for det det som skulle bli utstillingen «Gryning», holdt i Kunstgata på rådhuset.

«Gryning» ble navnet knyttet til de personene som var pionerer som kunstnere med Hvalertilhørighet. I så måte hadde utstillingen både et lokalhistorisk og et kunsthistorisk perspektiv. Hvalerkunstnerne som ble presentert var Ludvig Næss, Alfild Børsum Johnsen, Sverre Johnsen og Thordis Barth. Dette var personer som levde og virket i mellomkrigstiden.

Det som er spennende er selvsagt å betrakte slike bilder ut fra et rent kunstnerisk perspektiv. Samtidig gir kunstnerne oss bilder av personer i fritid og arbeid, i tillegg til at vi får opplevelser av natur og fugleliv, båtliv, båttyper og referanser til sagn og overtro. Med andre ord kunsten gir oss tidsbilder fra periodene disse kunstnerne levde og virket. For dem som er nevnt ovenfor, i perioden fra slutten av 1800-tallet og inn på 30-tallet.

Så er det en rekke navn som dukker opp i etterkrigstid og nåtid, navn som; Øivind og Vebjørn Sand, Eva Lange, Lisa Aisato, Turid Eidnes Johansen og Axel Thorenfeldt – for å nevne noen.

Axel Thorenfeldt med sine eminente bilder av kystlandskap og fugler er det siste skuddet på en fantastisk samling av det vi kan kalle «Hvaler-kunstnere
Lisa Aisato – glade badende barn i øsende regn, også hun som en kunstnerisk berikelse for Hvalersamfunnet – og internasjonalt.
Turid Eidnes Johansen med sine bilder som speiler Hvalerlandskapet. Foto: Hvaler budstikke

Men det er ikke bare Hvaler-bosatte kunstnere som skal nevnes her.  Hans Gude, en av våre største nasjonalromantiske kunstnere, malte en rekke motiver som kan relateres til Oslofjord-området, men ikke direkte til Hvaler. En av hans studenter, Amaldus Nielsen (1838-1932), også kalt «Kystens maler», har imidlertid malt flere bilder både fra Hvaler og Arisholmen på Kråkerøy. Flotte tidsbilder både med fokus på båttyper og kystlandskap.

Eli Hassels maleri av det gamle pensjonatet på Skjærhalden. Bildene under, høyst sannsynlig fra Gravningsundet er malt av Amaldus Nielsen.

Med dette spennende kulturhistoriske «bildet» som bakgrunn var det at ideen dukket opp om, å kunne lage en fast utstilling (gjerne i Brottet) med bilder og beskrivelse både av kunstnerne og deres grunnlag for kunsten. Dette ikke bare i form av bilder fra pionerenes dager, men der vi også fanger opp billedkunst fra nyere tid. Poenget må imidlertid være at bildene har noe å fortelle om kystsamfunnet Hvaler.

En slik idé skal modnes og den blir garantert ikke realisert i år, kanskje heller ikke neste år – men den bør virkeliggjøres da det i kunsten ligger mye glede og informasjon

Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler kulturvernforening

Kulturhistorisk vandring til Pulservik : Sten, frukt og brennevin

Onsdag 13. mai kl 18:00
Hvor: Oppmøte kaia (p-plassen) i Korshavn
Avstand: 4 km, to timer
Etter at tunnelen erstattet ferja i 1989, har Korshamn blitt utkant på Kirkøy. Men for 60 år siden var det liv og aktivitet i Pulservik. I havna lå fiskefartøy, oppover liene blomstret frukttrærne. Hvaler var faktisk Østfolds største leverandør av frukt på den tiden.
Går vi enda lenger tilbake, kunne vi høre stenhoggernes meisel i fjellet, og skramlingen av kjerrene som fraktet stenen til vannkanten og videre ut i verden.
Fra 1919 til 1926 hadde Norge forbud mot import av vin og brennevin. Dermed eksploderte smuglingen, og Hvaler var med!

Turleder er Gunn Hedberg. Hun har historie som fag, har jobbet som journalist og skrevet flere kombinerte historie- og turbøker for Hvaler.

Merk deg datoen for årets bygdedag – 6. juni!

Dagen starter på vakre Nordgården - fota: Frode Vågdal

I over 50 år har bydedagen vært arrangert på pinseaften. Fra i år av har vi valgt å legge denne merkedagen med et mangesidig program til første lørdag i juni, i år lørdag 6. Dette begrunner vi med at vi før 1. juni mangler parkeringsplasser til så vidt mange mennesker. Pinseaften er som alle vet en bevegelig dag og derfor velger vi i år og kommende år første lørdag i juni. Vi har også erfart en utvikling der mange reiser bort i pinsen.

Det nye Motorhuset midt i bildet skal offisielt åpnes og gutta i foreningen skal fyre opp en eller flere av motorene

Uansett ønsker vi deg og familien velkommen til åpningen av dagen som finner sted på kystmuseet der det i år vil være en utstilling på låven, en utstilling som tar utgangspunkt i stedsnavn på Hvaler. Jeg viser for øvrig til det foreløpige programmet som pr i dag har følgende programposter:

  • 11:00 – Korpset marsjerer inn og holder en kort konsert
  • Styreleder i Hvaler kulturvernforening ønsker velkommen og presenterer programmet for dagen som både inneholder aktiviteter på kystmuseet og i Brottet.
  • Varaordfører Hans Herman Utgård presenterer utstillingen på låven
  • Rolf Utgård forteller om utstillingen i låvens underetasje
  • I Finstua forteller Odd Mange Undrum om Nordgårdens historie
  • 13;00 – Innslag fra forestillingen Stenhoggern i Brottet amfi
  • 14:00 – Åpning av det nye Motorhuset
  • Åpning av utstillingen om kystkvinnene
  • Byssa er åpen for salg av is, brus og kaffe
  • Vi ønsker også å bruke dagen til å markere at kulturvern foreningen er sertifisert som Miljøfyrtårn
  • Alexander Hermansen kjører mindre turer med publikum i Skjelsbusundet – kr 100,-

Dette så langt og du er hjertelig velkommen. Er du del av en forening som ønsker å markere seg , så er du/dere hjertelig velkommen til å melde dette til Anne-Lill Adamsen Reff – 416 64 416

Paul Henriksen