Nå oppfordrer vi alle som måtte ha eldre hverdagsbilder av kvinner til å synliggjøre disse – se mer i teksten under
Under en overskrift, lånt fra historiker Inger Jensens magistergradsavhandling om kvinneliv på Hvaler, har det ad flere veier blitt reist tanker om en bauta over over et «kvinneliv»på Hvaler i tidligere tider der hverdagen besto av et stort ansvar med et stort spenn av arbeidsoppgaver. Dette for mange kvinner gjennom år da mennene var på sjøen, enten på fiske eller i utenriksfart. Dette innebar et ansvar for gården og jorda, ofte med en stor barneflokk, gamle foreldre å se til og for noen også tøffe roturer til Halden og Fredrikstad med epler, plommer og egg. Det fortelles også at en kvinne på Kirkøy rodde ved inn til Halden.
I sitt siste møte besluttet styret i Hvaler kulturvernforening å starte et prosjekt der disse kvinnene hedres gjennom en bauta. Et slikt prosjekt lar seg ikke løse alene, derfor har vi allerede invitert både Hvaler Sanitetsforening og musiker/artist Alexander Hermansen med i dette prosjektet som komitémedlemmer, og i går 20. mai, samlet vi oss i Amfigrotta i Brottet for et første møte.
Komitéens første møte. Rundt bordet var Gro Bengtson og Lisbeth Magnussen fra sanitetsforeningen, Alexander Hermansen og Gunn Hedberg og Paul Henriksen fra kulturvernforeningen
Her ble det bl.a. luftet tanken om ytterligere utvidelse med representant fra en forening vi tror vil kunne styrke komitéen. Mer om dette senere.
Det som i korthet kan sies om konklusjonene, eller aller helt føringene så langt, kan skisseres i følgende punkter
Vi har en foreløpig målsetting om å kunne foreta en avduking av en slik bauta om tre år, med andre ord i 2028
Det er en samstemmighet i komitéen om at vi ønsker oss en figurativ form som tydelig formidler kvinnenes historie. Vi ønsker ikke et prosjekt av typen «Den evige ventan» der kvinner speider ut over havet.
Bauten skal plasseres i et område der gjennomstrømningen er stor av personer som både går tur og der mange av disse er historisk interessert. Løkholmen ved Brottet/Kystmuseet er i så måte et aktuelt sted, med synlighet både fra sjø- og landsiden.
Vi ønsker nå å i første omgang gå ut med en sterk appell til alle på Hvaler som har bilder, enten i skuffen eller i et album, om å gi oss muligheten for å skanne disse. Dette som idebank til den kunstneren som skal stå for formgivingen av kunstverket, men også for en utstilling neste år der vi ønsker å vise glimt fra Hvaler-kvinnenes historiske innsats, de som var «sist i seng og først oppe» . Informer gjerne en av oss i komitéen om du eller noen i familien sitter på aktuelle bilder .
I høst, med nærmere tidfesting senere, ønsker vi å arrangere en konsert, antatt på samfunnshuset på Floren, med musikalske krefter fra Hvaler. Dette både for å skaffe midler til prosjektet, og som en fin anledning til å sette fokus på Hvalers «kvinnehistorie».
Da er startskuddet gått – nå setter vi vår lit til at dette skaper interesse og stort engasjement både rundt bilder og gjennom å støtte prosjektet økonomisk når vi snart får på plass både en prosjektkonto og et Vippsnummer.
For temmelig nøyaktig 20 år siden ble det gjennomført en større museumsreform i Norge. I Østfold bidro dette til at 7 museer, herunder kystmuseet på Hvaler, ble samlet under en overbygning i dag kjent som Østfoldmuseene. I tillegg til Kystmuseet var det Kanalmuseet i Ørje, Borgarsyssel Museum i Sarpsborg, Halden Historiske samlinger, Moss by- og industrimuseum, Folkenborg Museum i Mysen og Fredrikstad Museum som ble samlet under en felles museumsledelse. I 2023 brøt Østfoldmuseene avtalen med Folkenborg museum og Eidsberg kommune. Folkenborg, et flott lokalt museum, der ildsjeler bl.a. har skapt en unik samling av historiske vogner, er med det i dag ikke en del av Østfoldmuseene. Når det gjelder finansieringen av Østfoldmuseene, og lignende sammenslutninger andre steder, er den delt mellom staten, fylket og kommunene. For kystmuseets del bidrar Hvaler kommune med rundt kr 280.000,- i året til driften av museet.
Hvaler kulturvernforening eier gård og grunn på Nordgården (Kystmuseet Hvaler), men området forvaltes av Østfoldmusene gjennom en avtale som skal revideres innen utløpet av 2025. Erfaringene så lang, og signaler om en strammere regi fra Østfoldmuseene, reiser vanskelige vurderinger og naturlig debatt ved de lokale museene i Østfold.
Gjennomføringen av museumsreformen i Trond Giskes tid som kulturminister, skjedde imidlertid ikke uten en lengre debatt og vanskelige vurderinger rundt om i en rekke lokalsamfunn både i og utenfor Østfold. Myndighetenes trussel om å holde tilbake statsstøtte gjorde imidlertid sitt til at samtlige museer ble med i ordningen, samtidig som eierne (Kystmuseet Hvaler eies av Hvaler kulturvernforening) konkluderte med et stille håp om at den nye ordningen ville gi faglig styrke og større engasjement over tid. Styret for kulturvernforeningen bakte fire punkter inn i sitt håp for fremtiden da de anbefalte å gå inn i ordningen i 2004. Håp og forventinger var knyttet til:
Gjennomgående bedre formidling og tilgjengelighet
Bedre vern og oversikt over samtlige bygninger og anlegg
Tilrettelegging av kildemateriale som basis for økt kunnskap
Stimulering til engasjement , kreativitet og nyskapning
Etter at den første forvaltningsavtalen ble inngått i 2009, er avtalene blitt justert to ganger. Nå står vi igjen overfor en ny revisjon som har forsterket en frustrasjon og debatt ikke bare på Hvaler, men ved flere av museene både i og utenfor Østfold.
Tar vi utgangspunkt i de fire punktene over, er det en opplevelse av at det for Hvalers del kun er på forvaltning av gjenstander i det nye magasinet Trollull på Mysen, at Østfoldmuseene har levert etter intensjonen. Ser vi på forhold som formidling, tilgjengelighet og lokalt engasjement, så bør det være hevet over tvil at det i dag er Hvaler kulturvernforening som står for hoveddelen av dette arbeidet. Dette gjelder både med tanke på formidling året rundt (kystmuseet har kun åpent to dager i uka i sommerukenesamt ved bygdedag og julemarked), ivaretagelse av kulturminner knyttet til stenindustrien og båtbyggertradisjon, og til å tenke nytt i koblingene mellom natur- og friluftsliv, kunst og arbeid med kulturarven. Det siste bl.a. med forestillingene i Brottet basert på lokalhistoriske hendelser og temaer.
Ansvaret for det historiske anlegget som stenindustrien etterlot seg var opprinnelig Østfoldmuseenes ansvar, men ble aldri fulgt opp. Kulturvernforeningen måtte derfor overta av dette ansvaret.
Hva skyldes så denne til dels frustrerende situasjonen som Telemarksforskning har beskrevet på vegne av andre museer i Sør-Norge, og der noe av konkusjonen er at museene har mistet det lokale engasjementet, ja gjennom museumsreformen nærmest klart å «avlive» det lokale engasjementet?
Det vil føre for langt å gå inn på hele denne problemstillingen, men ett av svarene ligger selvsagt i underfinansiering av norske museer. Men, det handler også om noe langt mer. Det handler om kultur og strukturelle og organisatoriske forhold i denne museumsstrukturen som hindrer nytenkning og evne til å engasjere lokalsamfunnet. Stolthet og identifikasjon skapes ikke gjennom administrasjon av folk som står fjernt fra lokalt kulturvern, lokalhistorisk kunnskap og kulturminner, men gjennom engasjement fra lokalsamfunnet. De som bor, lever og har lokalkunnskap må med andre ord være med å ta beslutninger ut over det å å bedrive løpende nødvendig vedlikehold. Dette slik dugnadsgruppa på kystmuseet gjør på en prisverdig god måte. Hadde det ikke vært for denne gruppa, hadde det vært et betydelig forfall på bygningsmassen og hagen på Nordgården.
Med dette bildet som bakgrunn, tok styret i Hvaler kulturvernforening i fjor initiativ for å få gjennomført en evalueringen av museumsreformen. Dette ble møtt med betydelig støtte fra flere av museene. Samtidig ble vi oppfordret av fylkeskommunen til å «ligge litt på været» da Kulturdirektoratet i fjor høst skulle gjennomføre det vi ble fortalt var en evaluering (noe vi tok til etterretning) , men som viste seg kun å være et pilotprosjekt innad i Østfoldmuseene for å berede grunnen for en ny runde med strammere forvaltningsavtaler.
Med dette som erkjennelse har Hvaler kulturvernforening invitert til et bredt anlagt møte i Amfigrotta kommende uke med eierne av de andre museene i Østfold (kommuner, stiftelser og frivillige foreninger) . Til dette møtet har både politisk og administrativ ledelse innenfor områdene kultur/kulturarv i fylkeskommunen meldt sin ankomst, noe vi ser på som svært positivt. Møtet er først og fremst tenkt som en erfaringsutveksling, men forhåpentligvis vil denne samlingen også kunne gi oss en nødvendig felles plattform og argumentasjonsrekke som et bidrag til igjen å bringe entusiasme og kreativitet tilbake til de lokale museene.
Skulle vi ikke nå fram med en erkjennelse både lokalt og ikke minst i Kulturdirektoratet av at det må en kulturrevolusjon til i museumssystemet, er jeg redd vi lokalt må inn i en mer grunnleggende diskusjon hvor det å tre ut av avtalen er ett av flere alternativer. Å tre ut av dagens forvaltningsavtale er selvsagt forbundet med en betydelig utfordring da det vil medføre tap av statlig støtte. Spørsmålet kan imidlertid komme til å bli om dette må bli prisen om gløden, initiativet og engasjementet igjen skal kunne gjenskapes på en arena som står og faller med lokalt initiativ og kunnskap.
Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler Kulturvernforening
Er du i tvil om hva du skal ta familien med på i førjulstiden? Allerede fra i dag 1. mai kl 10:00 kan du kjøpe billetter til forestillingen
Noen synes det kanskje er vel tidlig å snakke om juleforestillinger når vi nå gleder oss over våren, men i siden den spenstige gjengen med barn og voksene (17 på scenen) bak forestillingen Beitonissene allerede i dag 1. mai legger ut billetter til det som blir en ny Brottet-opplevelse, lanserer vi forestillingen allerede nå. I forestillingen er en rekke barn fra Hvaler med!
Under følger en presentasjon av forestillingen som etter planen skal spilles 18., 19., og 20. desember!
Beitonissene er en helt ny familieforestilling for alle generasjoner, fra de minste barna til de aller eldste. Helt ytterst på Spjærøy finnes det en liten dam, kalt Herregårdammen. Det sies at hvis man vandrer hit før juletider kan det høres rop, glede og sang fra Beitonissene. I forestillingen om Beitonissene møter vi de trivelige, litt klønete -men veldig morsomme gårdsnissene fra gården Beito, som ligger øst, litt oppover og litt bortover for Herregårdsdammen. På Beito bor Nissemamma, Nissepappa, nissegutten Vester og den vesle nissejenta Sølje, som strever med å få alt klart før den store nissefesten 23. desember. Heldigvis har Beitonissene gode venner, og får hjelp av Herregårdsnissene fra vestsiden av Herregårdsdammen. På Herregården bor den vakre nissejenta Leonora sammen med selveste Herregårdsnissen og Herregårds-nissemamma. Men vær på vakt! Det er noen som lusker mellom trærne, og det er selvfølgelig de rampete lurenissene som alltid finner på noe tull og tøys, og ødelegger for Beitonissene. Men hvorfor gjør de det bestandig? Og hvorfor akkurat nå som så mye må ordnes før den store feiringen ved Herregårdsdammen lille julaften? Blant menneskene er det nesten ingen som vet om Beitonissene, fordi de har blitt så travle og opptatte at de helt har glemt nissene på Beito gård. Men det finnes en magisk rull, nemlig Eventyrrullen. Den er gjemt et sted på Spjærøy, og den som finner den vil kunne se både Beito gård og Beitonissene, men bare hvis man ønsker det sterkt nok. Kom og bli med oss inn i et stort juleeventyr for hele familien! Forestillingen «Beitonissene» spilles for første gang i Brottet Amfi på Hvaler i desember 2025. Forestillingen spilles utendørs, og vi anbefaler alle barn og voksne, å kle seg godt. Dere vil få tildelt sitteunderlag før forestillingsstart.
Hvaler Kulturvernforening i samarbeid med Vraktangen Fyr SA som produserer Beitonissene.
Tirsdag førstkommende skal styret i Hvaler Kulturvernforening behandle spørsmålet om foreningen skal arbeide for å få på plass en «bauta» over de historiske Hvaler-kvinnenes innsats. Dette en innsats som både kom til uttrykk gjennom å ha ansvar for barn, dyr og gårdens mange gjøremål, samtidig som mange av dem rodde frukt og fisk til byen. Dette alt mens mennene var på fiske eller årevis i utenriksfart.
Flere er det som har satt ord på denne formidable innsatsen, blant dem Inger Jensen som i sin masteravhandling kalte sitt arbeid; «Når’ti sover du a mor», en beskrivelse av det mangfoldige arbeidet; sist i seng – først opp.
Ikke i samme form og omfang, men likevel. Til Spjærøyrevyen i 1987 skrev Alf Preus, far til den musikeren Anne Grete Preus en sang på melodien til «Lillebrors vise». Anne Grete Preus foreldre Alf og Gudlaug var nemlig i flere år bosatt på Hvaler, Alf jobbet som logoped, Gunlaug som lærer på Lunde skole på Kråkerøy. Begge to var også aktive i samfunnslivet på Hvaler.
Mundastua
I 2016 da kulturverforeningen bygget en ny kystledhytte og kalte denne for Mundastua, en hyllest til Amunda Johansen som i mange år rodde ferja mellom Skjelsbu og Nordgårdsbrygga (Brottet) fikk, jeg tilsendt fra Frøydis Iversen sangen som Alf Preus skrev til revyen
Ferjekvinnen
Tilegnet kvinnfolka på Hvaler
Melodi: Lillebrors vise
Den gang da Hvaler var uten bru og folk måtte ro, et sund eller to, hvem var det da som i eka satt og måtte ta årene fatt? Hvem måtte ro over alle dem som etter festen kom sjanglende hjem? Det var sundets ferjemann og bare, bare han. Da var det sundets ferjemann som skyssa folk i land
Men arbeid deltes i gamle dar på kvinnfolk og kar. Den gang da var kjønnskvoteringa alt blitt sak og kvinnfolka fikk ta et tak. Hvem rodde eka med kraft og stil, jo Munda og Gunborg og flere til. Ho var sundets ferjemann og bare, bare ho den gang da folk måtte fra strand til strand og ikke hadde bro.
Tidlig på morran og sent på kveld måtte ho tell arbeidets trell. Isen på sundet den satte ei stopp når andre dro farkosten opp. Ho måtte skysse i storm og kav når sjøen var grov og eka drev av. Det var kvinnfolka i båt som bare måtte det. Men spør om de klaga eller låt når de sku’dra av sted
Til barsel, og dåp og til bryllupsfest jordmor og prest en påseila gjest alle måtte i eka med, ho skyssa til og med fe Hvem skyssa skolebarn til og fra og skrønte og lo og var alltid glad? Jo det var ferjemadammen som alltid måtte ro og binde folk sammen da vi var uten bro.
Istedenfor ferjemann har vi nå bro Ingen mo ro i fjære og flo Men Hvalers kvinnfolk er enda med når noe her ute skal skje. Hvem bestemmer hvor skapet skal stå og ordner så livet kan videre gå? Det er bare kvinnfolka og bare bare vi. Det er vårs Hvalerkvinnfolka. Slik skal det alltid bli.
27. mars avholdt Hvaler Kulturvernforening sitt årsmøte og vedtak bl.a. nedenforstående årsmelding for 2024. Om du ikke ennå er medlem og ønsker å se hva vi jobbet med i fjoråret, har du muligheten her.
Mandagsdugnadene i Brottet er som regel mangfoldige. I dag ble dagen ekstra innholdsrik for enkelte av oss da Hans Petter Thøgersen (Thøger) og undertegnede hadde en slags kickoff for et prosjekt sammen med 8. klasse på Hvaler barne- og ungdomsskole. Dette er i utgangspunktet knyttet til utvandrer- og innvandrerjubileet i år. I forbindelse med at vi skal sette opp «Stenhoggern» i Brottet i sommer, utvides denne historiske tematikken til også å trekke inn spørsmål som hva er et «hjem» og hva er vi kan knyttet an til «identitet» osv. Dette skal elevene i gang med i ukene som kommer. Deretter blir det en dag i Brottet med besøk i smia og samtale med «stenhoggere». I løpet av forsommeren skal så arbeidet presenteres for foreldrene. For dem som er hjemme blir det anledning til å se forestillingen i Brottet 10. juli.
Spennende dag med elever i 8. klasse på Hvaler barne- og ungdomsskole. Her med Thøger som introduserer prosjektet elevene skal jobbe medInnvandring – utvandring, sentrale temaer i årets samarbeid med elevene på Hvaler barne- og ungdomsskole.
Dugnaden i Brottet kunne i dag med at utearbeidene på sanitærbygget nå er sluttført. Nå er det bare restarbeidet inne igjen der Kåre Næss i dag gjorde ferdig gulvet i vaskerommet slik at gulvbelegget kommer på plass neste mandag.
Vi ser lyset i tunellen med tanke på at bygget er ferdig utvendig, mens det er noe som gjenstår inne. Med dette styrer vi mot at de som leier kystledhyttene i alle fall fra mai vil kunne benytte sanitærbygget.På bildet til venstre Trond Oskar Velen Engblad og Denys Khoroshyi. Til Høyre Kåre Næss
I dag kom også den siste av takstolene på plass på garasjen. Under med arbeidslaget bestående av Jan Appelgren, Tom Buskoven og Steinar Pettersen. Øystein Heie er stadig innom og heier på dugnadsgjengen. Ikke minst venter han på å unne være med å sette første «spadestikk» for det nye Motorhuset der hans egen foreningen Hvalerøene Motorværenforening er samarbeidspartner.
Klargjøring av den ene eka som er i bruk av gjester på kystledhyttene pågikk også i dag, mens under brygga har Knut Sørensen og Ragnar Holte startet arbeidet for å legge til rette for å jekke opp brygga som har gitt seg flere centimeter. Her får vi verdifull hjelp både praktisk og økonomisk fra Borg Havn
To eker skal være til rådighet for gjester på kystledhyttene i løpet av juni. Den ene som Knut Hjortland startet på i dag ( her sammen med Åsmund Nilsen), håper vi skal være på vannet til påske.
Kulturvernforeningens 53. årsmøte ble i går stødig ledet av Øyvind Fjeldberg
Drøyt 20 medlemmer var i går samlet til årsmøte i Amfigrotta, et årsmøte som var preget av god stemning både når det gjelder dugnadsinnsatsen, spennende prosjekter og sikker økonomi. Dette selv i et år der økonomien har vært satt på prøve grunnet utsatt behandling i fylkeskommunen av en søknad vi hadde forventinger vedr. sanitærbygget.
Et årsmøte innebærer ofte å takke av styremedlemmer som av ulike årsaker går ut. I så måte var dette anledningen for å takke både Olav Aaraas og Kirsti Knudsen for innsatsen gjennom flere år. Med noen ut skal andre inn. Her fikk valgkomitéen rask og god uttelling for sitt arbeid både med tanke på å utvide styret med ett ekstra medlem, to varamedlemmer samt å erstatte et styremedlem som av personlige grunner trakk seg i høst..
Det nye styret består nå av følgende:
Arnt Martin Brynildsen – styreleder
Kjell Brobakken – styremedlem
Gunn Hedberg – styremedlem
Lisbeth Magnussen – styremedlem
Ellen Enger – styremedlem
Anne-Lill Adamsen Reff – styremedlem
Åsmund Vågslid -styremedlem
Johan Spørck Thoresen – styremedlem
Bjørn Pettersen – vara
Knut Harald Johansen – vara
Det vil alltid være slik at de som går ut også tar med seg kompetanse, så også i år. Imidlertid får vi nå gjennom fire nye styrekolleger tilført ny kompetanse både på styring av prosjekter, organisasjonskunnskap og erfaring fra større kulturarrangementeter samtidig som alle deler interessen for Hvalers kulturhistoriske arv. Dette er et lovende bilde for videre god bør for Hvaler kulturvernforening. I øvre bilde rad: Åsmund Vågslid, Johan Spørck Thoresen, Bjørn Pettersen. Under Knut Harald Johansen (Foto: Fredriksstad Blad)
Den brede aktiviteten Hvaler kulturvernforening kan fremvise hviler på flere ben;
En stor, stabil og høyt kompetent dugnadsgruppe
Et sikkert økonomisk driftsgrunnlag gjennom inntekter fra fire kystledhytter
Viktigheten av fokus på markedsføring gjennom flere kanaler
Nødvendigheten av å bygge samarbeid med andre organisasjoner og grupper.
Når det gjelder samarbeidspartnere som over tid tilfører oss kompetanse og sikkerhet for driften vil jeg først og fremst nevne:
Hvaler kommune gjennom en 50 år lang forvaltningsavtale knyttet til Brottet Kystkultursenter samt deltagelse i kommunens destinasjonsråd
Kulturværste AS, dette samarbeidet om forestillingene i Brottet har vært motoren i utviklingen siden 2004.
Stiftelsen DS Hvaler der den først intensjonsavtalen om samarbeid ble inngått allerede i 2016.
Oslofjordens Friluftsråd gjennom avtalene om drift av fire kystledhytter, samtidig som OF har bidratt med midler til vedlikeholdsprosjekter, sist nå til sanitærbygget. Avtale inngått i 2012.
Isegran Fartøyvern AS har de siste årene tilført kulturvernforeningen helt ny kompetanse som igjen har bidratt til at foreningen har knyttet nye kontakter på området fartøyvern og Østnorske bruksbåter. Flere avtaler fra 2019.
Av disse samarbeidspartnerne vil jeg i denne omgang spesielt fremheve samarbeidet med Stiftelsen D/S Hvaler som nå tar det store skrittet fra å være en frivillig forening, med prosjektmidler knyttet til å ferdigstille veteranbåten MS Hvaler, til å gå over i en posisjon som driftsselskap, der utfordringen er knyttet til selv å skape inntekter. Langt på vei den samme posisjonen som Hvaler kulturvernforening befinner seg i.
Drømmen som ble til virkelighet. På bildet til venstre Arnt Otto Arntsen sammen med Knut Alnæs og Per-Arild Andersen på et manipulert bilde i 2017 og debuten ved Nordgårdsbrygga sommeren 2024.
Når det gjelder stiftelsen DS Hvaler så er nå seilingsplanen for den virkelig store driftssesongen og med det ildprøven klar for turer med M/S Hvaler. Med nærmere 10 personer fast ombord som mannskap, er det klart for en fullbooket sesong med over 30 turer der i alt 17 av disse blir med ankomst til Nordgårdsbrygga ved Brottet. Her har båten en egen sjøbu som depot for turene der mange av disse er inkludert med bespisning i området.
Hva slags bestillinger er det så Stiftelsen D/S Hvaler har for kommende sesong. Noen eksempler viser bredden i interesse for å reise med den flott restaurerte sliteren som i nærmere 100 år trafikkerte farvannet mellom Fredrikstad og en rekke steder på Hvalerøyene. Et utvalg av dager der båten vil anløpe Nordgårdsbrygga.
Deltagere på konferansen til Friluftsrådenes landsforening i Fredrikstad 7.5.
Tur med ansatte på Kongsberg Våpenfabrikk 22.05.
Tur med ansatte i ASKO 04.06.
Bygdedagen i Brottet/Kystmuseet Hvaler 07.06.
I periode 13 – 26. juni vil båten ligge ved Nordgårdsbrygga
Tur med Hvaler pensjonistforening 20.06
Tur med ansatte i Al elektr/Hvaler rør 27.06
Tur med ansatte på SØF 29.06.
Tur med publikum til forestilling i Brottet 16.07
Jubileumsmarkering med tur for ansatte på Trara skole 20.08.
MS Hvaler ved Nordgårdsbrygga
Her er det bare å ønske vår gode samarbeidspartner «god bør» i sesongen som ligger foran. Vi skal med tilrettelegging i Brottet og guideing både ombord og i land bidra til at samarbeidet løftes til et nytt nivå.
I fjor søke Brottet kultur, et trepartssamarbeid mellom Brottungær, Kulturværste AS og Hvaler kulturvernforening om kr 60.000,- fra Landslaget for lokalhistorie. Dette under prosjektnavnet «Til ungdommen», et prosjekt der mottakerne av støtten skulle bruke midlene der demokratiet og det som kan true dette var tema. For oss var det naturlig å bruke disse midlene til en skoleforestilling der elever fra Fredrikstad og Hvaler fikk se forestillingen «Elleve for elleve» – om 2. verdenskrig på Hvaler, og med det bli introdusert for de mange dilemmaer en krigssituasjon bringer mennesker inn i.
530 elever fra Fredrikstad og Hvaler fikk se den sterke forestillingen «Elleve for elleve» i 2024.
I år har vi igjen søkt slike midler under den samme overskriften «Til ungdommen», og fått innvilget et tilsvarende beløp som i fjor – kr 60.000,- I år er ikke tematikken demokratiet og det som truer denne samfunnsformen, men derimot innvandring/utvandring (knyttet til 200års markeringen for den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika), herunder det å måtte flykte til nytt land og etablere et «hjem». Hva gjør dette med enkeltmennesker og familier?
For å fylle dette med innhold i samarbeid med elever på ungdomsskolen, har vi innledet et samarbeid med 8. klasse på Hvaler Barne- og ungdomsskole (36 elever) og deres lærer Cathrine Flodin Mikkelsen. Foreløpig har Hans Petter Thøgersen (Thøger) og undertegnede kun hatt ett samarbeidsmøte, men også i år vil vi ta utgangspunkt i forestillingen i Brottet – «Stenhogger’n». I tillegg vil vi være sammen med elevene i flere sammenhenger for samtaler og innslag for å fokusere på dette temaet. Nå var det ikke så mange som utvandret til Amerika fra Hvaler. Dette fordi næringsgrunnlaget var rimelig godt knyttet til landbruk, fiske og det å kunne holde husdyr.
Noen var det imidlertid som dro og ble der livet gjennom, andre ble borte 3 – 4 år for så å komme tilbake til Norge. Dette var tilfelle med en gruppe stenhoggere fra Hvaler som med den kompetansen de hadde fått som stenhuggere på Hvaler og Kråkerøy dro til Canada og USA . I store granittbrudd var de med og tok ut sten til gater og bulevarder, men også sten til større bygninger og havneanlegg. Dette blir også elementer i de samtalene vi skal ha med elevene i tillegg til å se på den innvandringen vi rundt 1900 fikk fra Sverige. Hva gjorde dette med vårt samfunn, og hva med de menneske som kom for kortere og lengre tid?
På disse bildene fra store stenbrudd i grenseområdene mellom Canada og USA på 1920-tallet er det flere nordmenn, hvor mange vet vi ikke. Det vi vet er at de hadde med seg mye kompetanse fra bruddene de forlot. Eventyrlyst, mulig arbeidsledighet her og håp om en bedre materiell hverdag var nok drivkrefter.
Spennende blir det å følge ungdommene i deres refleksjoner over dette med innvandring/utvandring, identitet og nye rammer for livet som skal leves i et nytt «hjem»..
